Er jeg streng? Synes bhg bagatelliserer

[Anonym bruker]

 

Hva hadde det forandret om den ansatte hadde svart det. Er det mindre bagatelliserende altså

 

Anonymous poster hash: 82e61...5d6

 

Det er sympatiserende med "offeret" blant annet, det er en nøytral kommentar. Jeg skrev tidligere at den ansatte ikke sa det jeg skrev, jeg brukte et annet eksempel som også kan oppfattes som bagatelliserende.

 

Anonymous poster hash: b0070...6ad

[Anonym bruker]

Jeg later ofte som jeg ikke legger merke til ungenes krangling, fram til de involverer meg på et vis eller det eskalerer. For om jeg vet, må jeg handle. De må lære å finne ut av ting selv.

 

Anonymous poster hash: 84070...601

[Anonym bruker]

Sosial kompetanse er noe av det viktigeste barn skal lære seg. Om det kommer noen, foreldre eller barnehageansatte, og løser situasjonen for de hele tiden, og krever at de skal si et tomt ord og så skal liksom situasjonen være løst, kommer de aldri til å lære seg å løse konflikter. Foreldre som hadde sett meg på jobb hadde sikkert trodd jeg var forferdelig lat eller noe, for jeg står og ser på mange krangler i løpet av dagen. Jeg har også løst mange krangler, eller veiledet barna til å løse de selv, ved å gi et tips til hva de kan gjøre. Gleden min er enorm når jeg ser barnet bruke de verktøyene i neste konflikt, og barna får en enorm mestringsfølelse som gir de motivasjon til å løse konflikten på en OK måte selv neste gang.

 

Det er ikke så lett som det høres ut her, noen ganger går det år før barna klarer dette selv, men de trenger trening, erfaringer og de rette verktøyene.

 

Anonymous poster hash: 0e0b8...fc1

[Anonym bruker]

Jeg later ofte som jeg ikke legger merke til ungenes krangling, fram til de involverer meg på et vis eller det eskalerer. For om jeg vet, må jeg handle. De må lære å finne ut av ting selv.

 

Anonymous poster hash: 84070...601

Selv om en gråter? Jeg klarer ikke å bare se på et barn som gråter, mulig jeg er unormal, da. 

Det var ikke akkurat krangling heller, mer avvisning. Nå vet ikke jeg om det andre barnet er "sårt" eller ikke, men jeg likte ikke det jeg så av oppførsel og slo ned på det, snakket rolig og forklarte og sa at du gjorde at XX ble lei seg og gråter. Så at barnet mitt skjønte alvoret da, og fikk dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: b0070...6ad

[Anonym bruker]

Sosial kompetanse er noe av det viktigeste barn skal lære seg. Om det kommer noen, foreldre eller barnehageansatte, og løser situasjonen for de hele tiden, og krever at de skal si et tomt ord og så skal liksom situasjonen være løst, kommer de aldri til å lære seg å løse konflikter. Foreldre som hadde sett meg på jobb hadde sikkert trodd jeg var forferdelig lat eller noe, for jeg står og ser på mange krangler i løpet av dagen. Jeg har også løst mange krangler, eller veiledet barna til å løse de selv, ved å gi et tips til hva de kan gjøre. Gleden min er enorm når jeg ser barnet bruke de verktøyene i neste konflikt, og barna får en enorm mestringsfølelse som gir de motivasjon til å løse konflikten på en OK måte selv neste gang.

 

Det er ikke så lett som det høres ut her, noen ganger går det år før barna klarer dette selv, men de trenger trening, erfaringer og de rette verktøyene.

 

Anonymous poster hash: 0e0b8...fc1

Det er jo ikke snakk om hele tiden, jeg er jo ikke i barnehagen annet enn ved levering og henting. Men jeg er enig i at de må lære seg å løse konflikter etter hvert. Men det er ikke snakk om 5-åringer, da, som har lært seg litt mer. 

 

Så neste gang, hvis mitt barn får et annet barn til å gråte, så skal jeg bare stå og se på og ikke si et knyst?

 

Anonymous poster hash: b0070...6ad

[Anonym bruker]

Sosial kompetanse er noe av det viktigeste barn skal lære seg. Om det kommer noen, foreldre eller barnehageansatte, og løser situasjonen for de hele tiden, og krever at de skal si et tomt ord og så skal liksom situasjonen være løst, kommer de aldri til å lære seg å løse konflikter. Foreldre som hadde sett meg på jobb hadde sikkert trodd jeg var forferdelig lat eller noe, for jeg står og ser på mange krangler i løpet av dagen. Jeg har også løst mange krangler, eller veiledet barna til å løse de selv, ved å gi et tips til hva de kan gjøre. Gleden min er enorm når jeg ser barnet bruke de verktøyene i neste konflikt, og barna får en enorm mestringsfølelse som gir de motivasjon til å løse konflikten på en OK måte selv neste gang.

 

Det er ikke så lett som det høres ut her, noen ganger går det år før barna klarer dette selv, men de trenger trening, erfaringer og de rette verktøyene.

 

Anonymous poster hash: 0e0b8...fc1

Og min mening om ordet "unnskyld" kommer vel tydelig frem her. Når barna blir tvunget til å si unnskyld vet de ikke hva det betyr. Det blir helt meningsløst. Dette må komme av seg selv. Er vi voksne gode rollemodeller, sier selv unnskyld når det er naturlig, kommer ungene til å si det selv, og mene det.

 

Anonymous poster hash: 0e0b8...fc1

[Anonym bruker]

 

Det er jo ikke snakk om hele tiden, jeg er jo ikke i barnehagen annet enn ved levering og henting. Men jeg er enig i at de må lære seg å løse konflikter etter hvert. Men det er ikke snakk om 5-åringer, da, som har lært seg litt mer.

 

Så neste gang, hvis mitt barn får et annet barn til å gråte, så skal jeg bare stå og se på og ikke si et knyst?

 

Anonymous poster hash: b0070...6ad

Poenget mitt er at det ikke er bagatellisering frå barnehagens side.

 

Anonymous poster hash: 0e0b8...fc1

[Anonym bruker]

Og min mening om ordet "unnskyld" kommer vel tydelig frem her. Når barna blir tvunget til å si unnskyld vet de ikke hva det betyr. Det blir helt meningsløst. Dette må komme av seg selv. Er vi voksne gode rollemodeller, sier selv unnskyld når det er naturlig, kommer ungene til å si det selv, og mene det.

 

Anonymous poster hash: 0e0b8...fc1

Man er ikke en god rollemodell om man trenger å si unnskyld. Voksne skal jo ikke krangle foran barna, eller være urimelige mot barna. Så klart er det menneskelig å gjøre feil og dumme ting, men om det blir så ofte (at man må si unnskyld så ofte) at barna lærer av det, så bør man kanskje revurdere seg selv litt og gå inn i seg selv og finne ut hvorfor man gjør såpass mange feil hele tiden. Det holder jo ikke at barna ser det en rollemodell gjør én gang nødvendigvis, før de lærer av det. De glemmer fort også. 

 

Anonymous poster hash: b0070...6ad

[Anonym bruker]

Poenget mitt er at det ikke er bagatellisering frå barnehagens side.

 

Anonymous poster hash: 0e0b8...fc1

Og svaret ditt på spørsmålet mitt er?

 

Anonymous poster hash: b0070...6ad

[Anonym bruker]

Det holder at en sier i fra til ungen. Hvis en ansatt i barnehagen har snakket med barna holder det, og du aksepterer det og holder munn. Og din mann snakker heller ikke med barnet når de møtes, sånn at barnet blir irettesatt tre ganger for en ugjerning.

 

Anonymous poster hash: 51d0f...84c

[Anonym bruker]

Du tok tak i situasjonen øg gjorde det du mener var riktig. Men jeg forstår fremdeles ikke hva du mener den ansatte skulle sagt eller gjort når du fortalte om situasjonen?

Anonymous poster hash: 82e61...5d6

[Mostly Harmless]

Jeg er litt delt. Barnehagen her er veldig ivrige på at barna skal si unnskyld, men det fungerer bare som en avlat som gjør en fri til å bølle mer for å si unnskyld igjen.

 

Jeg ville absolutt tak tak i en situasjon der min gutt fikk en annen til å gråte, men jeg har ikke pleid å legge vekt på selve det å si unnskyld. Jeg kan si at jeg synes han skal prate med den som gråter, men noe automatisk generert "unnskyld", føler jeg er bortimot verdiløst. I stedet trøster jeg den som gråter og forklarer min gutt hvordan det han gjorde føles for den andre. Jeg tar ikke fem flate øre for å irettesette ham foran den han har vært stygg med. Det ubehaget kan han godt få kjenne på.

 

Selv om jeg ikke er så glad i å avkreve et "unnskyld", skjønner jeg at barnehagen må kjøre en del kjappe løsninger i hverdagens mange konflikter. Når det er større problemer, griper de det an på en grundigere måte.

[Anonym bruker]

I de fleste barnehager lærer de ikke en dritt om å oppføre seg 😡 De skal få gjøre som de vil og blir aldri snakket til. Derfor det blir så mye mobbing og frekke unger. De gidder ikke ta kampen

 

Anonymous poster hash: 433a3...45d

[Anonym bruker]

I de fleste barnehager lærer de ikke en dritt om å oppføre seg De skal få gjøre som de vil og blir aldri snakket til. Derfor det blir så mye mobbing og frekke unger. De gidder ikke ta kampen

 

Anonymous poster hash: 433a3...45d

Og i hvor mange barnehager har du jobbet?

 

Anonymous poster hash: 82e61...5d6

[Gjest Antarctica]

Når det ER ute av verden og du har sagt til gutten at du ikke var fornøyd med hans oppførsel, så skjønner jeg ikke hvorfor du sier det til de ansatte. Skal de liksom kjefte enda mer? Eller nekte barna å krangle senere på dagen?

 

Det er mye sosial trening i konflikt.

[Anonym bruker]

Hvertfall ikke vanskelig å skjønne hvem som har lært gutten å krangle....

 

Anonymous poster hash: f68fb...7de

[Gjest Antarctica]

 

Og svaret ditt på spørsmålet mitt er?

 

Anonymous poster hash: b0070...6ad

At du er rimelig fattsvak hvis du ikke fikk med deg uttrykket "eskalerer" i innlegget hennes, kanskje? For om det IKKE eskalerte, tenkte hun ikke å gjøre noe. Men når noen begynner å gråte, så HAR det eskalert allerede.

 

"Så du ville bare la det gå hvis (fyll inn hårreisende historie ute av proporsjon)" er ikke en helt presis oppsummering av hennes innlegg. Men du vil sikkert helst ha bekreftelse i denne tråden, ikke sant?

 

(Og jo, det er faktisk fint mulig å lære unger å bruke et oppriktig unnskyld KUN ved selv å bruke det en sjelden gang. Forutsatt at ditt eget unnskyld er oppriktig, da. De emosjonelle situasjonene er de som setter størst spor. Jeg kan godt huske stemningen de gangene mamma ble nødt til å si unnskyld til en av oss barna. Det var ikke en likegyldighet.)

[<3 mine søte små<3]

Av og til er det bra at barna lærer å løse sine egne konflikter,men skulle det gå over til fysisk ( slag, spark osv) må den voksne gripe inn.