Hva er galt med min søster - langt..

[Anonym bruker]

Mange med Asperger syndrom sliter med maniske perioder. Symptomene du ramser opp er som å lese bachelor oppgaven min på nytt. For å være helt ærlig, så hadde jeg kuttet dem ut. Jeg har kuttet ut begge mine foreldre etter jeg fikk barn. Begge er narkomane, mens min Mor i tillegg er bipolar. Med dem i livet mitt mistet jeg fokus på alt som var viktig for meg. Når jeg fikk barn viste jeg at jeg aldri skulle la han oppleve det som jeg har opplevd med dem, det hadde nok ikke blitt det samme eller like mye for han, men det hadde blitt en ustabilitet som jeg ikke vil ha i livet til mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 3c018...33c

[Anonym bruker]

Min pappa er bipolar, og vi har ingen kontakt. Så lenge han nekter behandling, nekter å innse at han er syk, så kan ikke jeg ta belastningen det er å ha han i livet mitt.

 

Jeg må skjerme meg selv og barna mine, jeg kan ikke bruke så mye negativ energi på en voksen mann som totalt mangler selvinnsikt og er til de grader selvsentrert. Han spiser seg opp med hud og hår, jeg makter det ikke, selv om det jo er synd på han....

 

Anonymous poster hash: 8d9ee...1de

[MammantilNurket]

Jeg har en søster som er litt spesiell...og jeg kjenner at jeg snart ikke makter å ha kontakt med henne da dette gir meg mange bekymringer her i livet. Nå har hun rotet til økonomien, og har flere lønnstrekk, samt mye inkassogjeld jeg må prøve å ordne opp i. Problemene har hun fått fordi hun ikke betaler i tide - selv om hun har penger. Gikk igjennom nettbanken, og ser at hun ikke greier å få betalt en eneste regning her i livet uten at den har gått til inkasso. En uskyldig regning på 200kr blir på minst 1200 før hun greier å betale denne. Det er helt sykt. I tillegg har hun ved flere anledninger ikke levert inn timelister der hun har jobbet, og har hittil 5!! måneder hvor hun har jobbet gratis (nærmere full stilling), de senere år. I stedet har hun finansiert livet sitt ved hjelp av kredittkort og lån. I tillegg har hun i perioder gitt mye penger til veldedighet, i stedet for å betale egne regninger. Studielånet er permanent overtatt av Statens innkrevingssentral og har vokst fra 250 tusen de siste årene til 300 000. Hun har lønnstrekk, men tjener så lite at de bare kan trekke 400kr mnd - så gjelden vokser. Hun åpner ingen post..

 

I tilleg til dette over, er hun:

 

- ikke i stand til å bo for seg seg, roter og griser noe voldsomt og betaler ikke husleie. Foreldrene min her flere ganger måttet ordne opp etter henne, hun har og misligholdt husleie. Hun bor derfor hjemme hos foreldrene våre, betaler ikke husleie. Dette er best da vi alle bare blir bekymret om hun bor for seg selv.

 

- hun har veldig høye tanker om seg selv, og tror hun kunne blitt både astronaut og hjernekirurg..om hun bare hadde giddet. Sannhet er at hun ikke har greid å gjennomføre noen utdannelse. Hun er nesten ferdig barnevernspedagog, har tatt alle eksamener men mangler bachelor (hvilket jeg har tilbudt meg å skrive for henne, uten at hun har greid å gjøre noe med dette. Nå er det så lenge siden at hun sikkert måttet ta det neste på ny om hun skulle fullført). Hun tror også hun har svært mange gode talenter og uutviklet potensiale på andre ting uten om jobb. Hun tror hun vet og kan alt her i livet

 

- hun har nesten ingen venner, slik har det alltid vært. I perioder har hun hatt det, men det er liksom ingenting som varer..om man kan si det sånn

 

- hun mangler filter. Sier alt hun mener rett ut (og hun har selvsagt rett), uten å tenke at andre kan ta det ille opp. På mange områder kan hun faktisk har rett, men mangler måten å formidle dette på en empatisk måte.

 

- hun har et sterkt engasjement for dyrevelferd, som i og for seg er bra, men om noen skulle komme til å tråkke på en maur så nåde dem.. Hun mater fugler i unormalt, store mengder, tar seg av hjemløse katter og holder på

 

- i perioder er hun veldig opptatt av enkelte ting, nærmest sykelig. For så 6 måneder senere aldri nevne mer om dette. Det er mange temaer og saker hun har vært opptatt av gjennom tiden, uten at jeg hører mer om det etter en perioder

 

- i perioder drikker hun alt for mye alkohol, alene hjemme på kveldstid, og er deprimert med selvmordstanker

 

Hun har fått diagnosen ADHD, men jeg tenker det må være noe mer. Problemene begynte for alvor å gjøre seg gjeldende i slutten av 20-årene. Dama er godt voksen nå.

 

Huff, jeg blir helt utslitt av dette og har egentlig mest lyst å bare kutte henne ut av livet mitt. Hun har aldri vært særlig snill mot meg, hverken i oppveksten eller senere. Jeg gruer meg til hvordan det blir den dagen foreldrene våre ikke lever mer, og jeg må ta meg av dette kaoset selv.

 

Hilsen sliten

 

 

 

Anonymous poster hash: abb9b...01d

Det er ikke så godt å fastslå eksakt hva som feiler din søster, men jeg har godt grunner til å tro ar det er noe veldig, veldig galt og at dette ikke vil gå over.

Mitt beste råd til deg er å holde deg unna. Ikke Involver deg, skjerm deg selv og familien din. Kutt henne ut! Vanskene du beskriver er omfattende og sannsynligvis bare toppen av isfjellet.

Du kan ikke gjøre noe her.

 

Jeg forstår at det er vanskelig og at du føler et ansvar for din søster, men dersom du slipper henne inn i livet ditt vil hun være svært ødeleggende og dra med deg i dragsuget.