Hva er galt med min søster - langt..

[Anonym bruker]

Jeg har en søster som er litt spesiell...og jeg kjenner at jeg snart ikke makter å ha kontakt med henne da dette gir meg mange bekymringer her i livet. Nå har hun rotet til økonomien, og har flere lønnstrekk, samt mye inkassogjeld jeg må prøve å ordne opp i. Problemene har hun fått fordi hun ikke betaler i tide - selv om hun har penger. Gikk igjennom nettbanken, og ser at hun ikke greier å få betalt en eneste regning her i livet uten at den har gått til inkasso. En uskyldig regning på 200kr blir på minst 1200 før hun greier å betale denne. Det er helt sykt. I tillegg har hun ved flere anledninger ikke levert inn timelister der hun har jobbet, og har hittil 5!! måneder hvor hun har jobbet gratis (nærmere full stilling), de senere år. I stedet har hun finansiert livet sitt ved hjelp av kredittkort og lån. I tillegg har hun i perioder gitt mye penger til veldedighet, i stedet for å betale egne regninger. Studielånet er permanent overtatt av Statens innkrevingssentral og har vokst fra 250 tusen de siste årene til 300 000. Hun har lønnstrekk, men tjener så lite at de bare kan trekke 400kr mnd - så gjelden vokser. Hun åpner ingen post..

 

I tilleg til dette over, er hun:

 

- ikke i stand til å bo for seg seg, roter og griser noe voldsomt og betaler ikke husleie. Foreldrene min her flere ganger måttet ordne opp etter henne, hun har og misligholdt husleie. Hun bor derfor hjemme hos foreldrene våre, betaler ikke husleie. Dette er best da vi alle bare blir bekymret om hun bor for seg selv.

 

- hun har veldig høye tanker om seg selv, og tror hun kunne blitt både astronaut og hjernekirurg..om hun bare hadde giddet. Sannhet er at hun ikke har greid å gjennomføre noen utdannelse. Hun er nesten ferdig barnevernspedagog, har tatt alle eksamener men mangler bachelor (hvilket jeg har tilbudt meg å skrive for henne, uten at hun har greid å gjøre noe med dette. Nå er det så lenge siden at hun sikkert måttet ta det neste på ny om hun skulle fullført). Hun tror også hun har svært mange gode talenter og uutviklet potensiale på andre ting uten om jobb. Hun tror hun vet og kan alt her i livet

 

- hun har nesten ingen venner, slik har det alltid vært. I perioder har hun hatt det, men det er liksom ingenting som varer..om man kan si det sånn

 

- hun mangler filter. Sier alt hun mener rett ut (og hun har selvsagt rett), uten å tenke at andre kan ta det ille opp. På mange områder kan hun faktisk har rett, men mangler måten å formidle dette på en empatisk måte.

 

- hun har et sterkt engasjement for dyrevelferd, som i og for seg er bra, men om noen skulle komme til å tråkke på en maur så nåde dem.. Hun mater fugler i unormalt, store mengder, tar seg av hjemløse katter og holder på

 

- i perioder er hun veldig opptatt av enkelte ting, nærmest sykelig. For så 6 måneder senere aldri nevne mer om dette. Det er mange temaer og saker hun har vært opptatt av gjennom tiden, uten at jeg hører mer om det etter en perioder

 

- i perioder drikker hun alt for mye alkohol, alene hjemme på kveldstid, og er deprimert med selvmordstanker

 

Hun har fått diagnosen ADHD, men jeg tenker det må være noe mer. Problemene begynte for alvor å gjøre seg gjeldende i slutten av 20-årene. Dama er godt voksen nå.

 

Huff, jeg blir helt utslitt av dette og har egentlig mest lyst å bare kutte henne ut av livet mitt. Hun har aldri vært særlig snill mot meg, hverken i oppveksten eller senere. Jeg gruer meg til hvordan det blir den dagen foreldrene våre ikke lever mer, og jeg må ta meg av dette kaoset selv.

 

Hilsen sliten

 

 

 

Anonymous poster hash: abb9b...01d

[klg,2 boys now:)]

Høres litt bipolar ut.

Skjønner godt at dere er slitene

[Hjertefru]

Hvordan i alle dager kan hun fungere i jobb da?

[Anonym bruker]

Det jeg henger meg opp i er at du sier du kan skrive bacheloroppgaven for henne??? Så du synes det er greit at er menneske som ikke klarer å ta vare på seg selv skal kunne få en grad og jobb der man har et stort ansvar for andre mennesker?

 

Anonymous poster hash: bfc06...370

[Anonym bruker]

Jeg kjenner to sånne, begge er bipolare...

 

Anonymous poster hash: 8d9ee...1de

[Anonym bruker]

Sett grenser for deg selv og vis heller omsorg for foreldrene dine eller andre som står nær deg du. Høres ut som om hun omtrent burde vært umyndiggjort, da kunne noen styrt økonomien for henne.

 

Anonymous poster hash: 9ac9f...b8b

[Anonym bruker]

Med én gang jeg begynte å lese tenkte jeg bipolar. Minner om en kompis med denne diagnosen.

 

Forøvrig høres det ut som dere i familien håndterer det helt feil. Dere er jo med på å opprettholde fasaden og livet hennes (bla ved å gjøre noe så forkastelig som å tilby å skrive hennes skoleoppgave, men også ved å rydde opp etter henne), og da slipper hun jo å ta tak i problemene selv. Så dette er dere medskyldige i.

 

Anonymous poster hash: 7f58a...ceb

[Anonym bruker]

Merkelig nok, så fungerer hun bra i jobbsammenheng og er godt likt. Hun er veldig nøye med det hun gjør og opptatt av at det skal bli riktig og være rettferdig. Hun jobber innenfor noe annet enn det hun er utdannet til, men har ikke noe fast da hun ikke vil binde seg, som hun sier, og vil ikke at andre skal diktere når HiN skal jobbe osv. Med det resultatet at hun i perioder jobber svært lite da det ikke er behov, som igjen fører til at hun tjener for lite. Hun har blitt oppfordret til å søke fast jobb dere hun er, men nei..

 

Ang det å skrive oppgaven, jeg ordla meg kanskje litt feil, men har tilbudt meg å hjelpe henne igjennom det, som i hovedsak ville si at jeg ville pusher henne til å skrive og fullføre. Grunnen til dette er at jeg synes det er kjipt at hun har tatt alle eksamener med godt resultat (merkelig nok), men får lønn som ufaglært pga manglende bachelor.

 

Jeg har også tenkt bipolar, men hun nekter selvsagt å få noe hjelp.

 

 

Jeg har 3 små barn i barnehagealder (et tvillingpar), krevende jobb og jobber fullt både mannen min og meg, så kjenner at dette begynner å ta på nå.

 

Foreldrene våre har nok ikke gitt oss den beste oppvekst (mye krangling, kjeft, vi barna ble fysisk avstraffet og lite oppmuntring og ros - noe som kan spille inn). Har egentlig lyst å bare kutte ut hele familien fra fra livet mitt og konsentrere meg om min egen..

 

 

 

 

Anonymous poster hash: abb9b...01d

[Anonym bruker]

Hvordan er hun i jobb og hvordan klarte hun å (nesten) få en utdannelse?

 

På alt du nevner er hun lik min bror som har diagnosen lettere psykisk utviklingshemming. Diagnosen ble satt i voksen alder.

Han klarer ikke fullføre noe utdanning. Han har ADHD og lese og skrivevansker i tillegg da som gjør det vanskelig, men han ville aldri klart noe på universitetsnivå. Han klarer seg forsåvidt i jobb og er utrolig flink til å snakke for seg så han klarer fint å skaffe seg jobb selv også. Men av diverse grunner klarer han aldri å beholde jobben over lengre tid.

 

Er hun medisinert for ADHD?

 

Anonymous poster hash: ec81b...b4c

[Anonym bruker]

Høres lurt ut å bruke kreftene dine på din egen familie. De er sikkert langt bedre anvendt der uansett

 

Anonymous poster hash: 9ac9f...b8b

[Anonym bruker]

Det du skriver minner meg veldig om en jeg kjenner. Hun har Asperger og fikk diagnosen som 17 åring.

Nå sier jeg ikke at hun må ha det, det er en lang utredning og jeg vet altfor lite ut fra det du skriver og jeg er ikke noen ekspert på diagnoser i autisme-spekteret.

Men det du skriver kunne like gjerne vært hun jeg kjenner.

Hun fikk ett mye bedre liv etter diagnosen. Først og fremst i forhold til hjelp til å gjennomføre oppgaver i dagliglivet, men også fordi hun har fått hjelp til å forstå at hun kan missforstå innimellom, hun er flinkere til å spøre om det er noe hun ikke forstår (som ironi, metaforer osv. Hun kunne bli sint eller tro at andre var sinte før, når hun ikke forsto at hun ikke forstår, nå spør hun.) og det er lettere for oss å veilede litt i forhold til hva hun sier innimellom. Hun har også null filter og kan gjerne såre noen uten å ha den minste hensikt til å gjøre det. Hun påpeker jo bare fakta. 😜😄😄

Flere venner har hun vel igrunn ikke fått, men det er lettere for de få som er der. De bekjente som hun treffer i perioder fordi de er snille og føler det som plikt, fordi de har gått på skole sammen. De har fått vite om diagnosen og nå velger de å treffe henne på en helt annen måte. Så nå vil jeg vel kalle de venner. De vet hva de har å forholde seg til, så de prøver ikke å ha ett normalt vennskap, for å kalle det det, de takler mer fra henne, kan si ifra og hjelpe, de blir ikke såret og baksnakker etterpå.

Mye mer enn dette også da. Men poenget er at mye ble bedre og lettere etter diagnosen.

Du kan jo snakke med henne og foreldrene dine om en ny utredning? Det er som du sier, det kan lett være noe mer.

 

Anonymous poster hash: 64d0d...7cc

[Anonym bruker]

Hvordan er hun i jobb og hvordan klarte hun å (nesten) få en utdannelse?

 

På alt du nevner er hun lik min bror som har diagnosen lettere psykisk utviklingshemming. Diagnosen ble satt i voksen alder.

Han klarer ikke fullføre noe utdanning. Han har ADHD og lese og skrivevansker i tillegg da som gjør det vanskelig, men han ville aldri klart noe på universitetsnivå. Han klarer seg forsåvidt i jobb og er utrolig flink til å snakke for seg så han klarer fint å skaffe seg jobb selv også. Men av diverse grunner klarer han aldri å beholde jobben over lengre tid.

 

Er hun medisinert for ADHD?

 

Anonymous poster hash: ec81b...b4c

Min kompis som er bipolar (og ganske lik i oppførsel) er sivilingeniør, så ikke noe problem å få seg utdannelse.

 

Anonymous poster hash: 7f58a...ceb

[Anonym bruker]

Det du skriver minner meg veldig om en jeg kjenner. Hun har Asperger og fikk diagnosen som 17 åring.

Nå sier jeg ikke at hun må ha det, det er en lang utredning og jeg vet altfor lite ut fra det du skriver og jeg er ikke noen ekspert på diagnoser i autisme-spekteret.

Men det du skriver kunne like gjerne vært hun jeg kjenner.

Hun fikk ett mye bedre liv etter diagnosen. Først og fremst i forhold til hjelp til å gjennomføre oppgaver i dagliglivet, men også fordi hun har fått hjelp til å forstå at hun kan missforstå innimellom, hun er flinkere til å spøre om det er noe hun ikke forstår (som ironi, metaforer osv. Hun kunne bli sint eller tro at andre var sinte før, når hun ikke forsto at hun ikke forstår, nå spør hun.) og det er lettere for oss å veilede litt i forhold til hva hun sier innimellom. Hun har også null filter og kan gjerne såre noen uten å ha den minste hensikt til å gjøre det. Hun påpeker jo bare fakta. 😜😄😄

Flere venner har hun vel igrunn ikke fått, men det er lettere for de få som er der. De bekjente som hun treffer i perioder fordi de er snille og føler det som plikt, fordi de har gått på skole sammen. De har fått vite om diagnosen og nå velger de å treffe henne på en helt annen måte. Så nå vil jeg vel kalle de venner. De vet hva de har å forholde seg til, så de prøver ikke å ha ett normalt vennskap, for å kalle det det, de takler mer fra henne, kan si ifra og hjelpe, de blir ikke såret og baksnakker etterpå.

Mye mer enn dette også da. Men poenget er at mye ble bedre og lettere etter diagnosen.

Du kan jo snakke med henne og foreldrene dine om en ny utredning? Det er som du sier, det kan lett være noe mer.

 

Anonymous poster hash: 64d0d...7cc

Må også legge til at hun var veldig flink på skolen i mange sammenhenger, hun hadde bare 5'ere og noen 6'ere bortsett fra engelsk, det var litt vanskelig og da gav hun opp og endte med stryk..

Det som "kommer av seg selv" i forhold til læring, sitter som støpt, men det hun må jobbe med å lære seg, vel da gir hun opp.

Hun hadde 5 i matte, men liten forståelse for det med bruk av penger i dagliglivet.

Desverre er det sånn at det flotte vitnemålet ikke har noen ting å si i arbeidslivet, for hun klarer ikke bruke kunnskapen sin.

Hun kan alle bussruter og ferjetider i stor omkrets der hun bor, men noen bussjåfør kunne hun aldri blitt. Hun hadde vært verden's mest pålitelige bussjåfør i forhold til bussrutene, men du verden så mye annet som kunne gått galt! Hun hadde holdt tidene uansett vei og føre, uansett antall mennesker som skulle av og på, hun hadde glatt latt være en stopp for å holde på tiden. 😄😄

Men der hun kan holde på regler og rutiner, er hun suveren da. Alt må være rettferdig og riktig til enhver tid. ☺☺☺

 

Anonymous poster hash: 64d0d...7cc

[Anonym bruker]

Tenker også bipolar...

 

Anonymous poster hash: 145da...6b8

[Anonym bruker]

Må også legge til at hun var veldig flink på skolen i mange sammenhenger, hun hadde bare 5'ere og noen 6'ere bortsett fra engelsk, det var litt vanskelig og da gav hun opp og endte med stryk..

Det som "kommer av seg selv" i forhold til læring, sitter som støpt, men det hun må jobbe med å lære seg, vel da gir hun opp.

Hun hadde 5 i matte, men liten forståelse for det med bruk av penger i dagliglivet.

Desverre er det sånn at det flotte vitnemålet ikke har noen ting å si i arbeidslivet, for hun klarer ikke bruke kunnskapen sin.

Hun kan alle bussruter og ferjetider i stor omkrets der hun bor, men noen bussjåfør kunne hun aldri blitt. Hun hadde vært verden's mest pålitelige bussjåfør i forhold til bussrutene, men du verden så mye annet som kunne gått galt! Hun hadde holdt tidene uansett vei og føre, uansett antall mennesker som skulle av og på, hun hadde glatt latt være en stopp for å holde på tiden. 😄😄

Men der hun kan holde på regler og rutiner, er hun suveren da. Alt må være rettferdig og riktig til enhver tid. ☺☺☺

 

Anonymous poster hash: 64d0d...7cc

Siden hun kan bussruter utenat tenker jeg savant autisme. Men jeg er ingen ekspert.

 

Anonymous poster hash: d6106...a84

[Anonym bruker]

Jeg har ei i nær familie som er bipolar.

 

Når hun er i maniske perioder er hun verdensmester i alt. Og sier hun har utdanning i det ene og det andre selv om hun aldri har fullført. Hun starter også mange prosjekter og handler noe ekstremt mye på finn.

Møbler og ting hun ikke trenger. Da må foreldrene rydde opp. Faren har kjørt store mengder med ubrukelige møbler og sofaer hun har kjøpt via Finn på dynga.

 

Hun blir også urenslig i de periodene.

 

Er også mye mye mer.

 

Anonymous poster hash: b987e...1e8

[Anonym bruker]

Jeg har ei i nær familie som er bipolar.

 

Når hun er i maniske perioder er hun verdensmester i alt. Og sier hun har utdanning i det ene og det andre selv om hun aldri har fullført. Hun starter også mange prosjekter og handler noe ekstremt mye på finn.

Møbler og ting hun ikke trenger. Da må foreldrene rydde opp. Faren har kjørt store mengder med ubrukelige møbler og sofaer hun har kjøpt via Finn på dynga.

 

Hun blir også urenslig i de periodene.

 

Er også mye mye mer.

 

Anonymous poster hash: b987e...1e8

De har også måtte rydde opp i økonomien hennes flere ganger.

 

Anonymous poster hash: b987e...1e8

[Anonym bruker]

Jeg tenker at her er det nok flere ting som gjør at hun er sånn.. ville tippet at hun har aspergers i tillegg til adhd. Muligens bipolar også..

 

Anonymous poster hash: b197f...121

[Macillah]

Bipolar eller Asperger syndrom?

[Anonym bruker]

Tenker også bipolar. Broren min er det, og er EKSAKT som du nevner, med unntak av dyrevelferden. (I stedet er han opphengt i barna i Syria, og tror selv han gjør en kjempeinnsats for dem ved å drive politikk på nett...)

 

Nå har han imidlertid drukket så mye at han kommer innunder alkoholomsorgen. Så han er ikke vårt ansvar lenger, annet enn at pappa ber ham hjem til jul.

 

Anonymous poster hash: a63cc...283

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om meg selv, da jeg var i tenårene. Skummelt likt, selv om jeg kanskje hadde litt mer kontroll og ble litt bedre tatt vare på siden jeg var så ung. Men både økonomien, verdensmestertankene, opphengtheten som tar for seg én ting en viss periode, det med venner, slite med å fullføre noe osv. Jeg har diagnosen schizoaffektiv lidelse, men det tok mange år før de fant rett diagnose fordi jeg ikke klarte å fortelle andre om den schizofrene biten som kun foregikk inni hodet mitt, tilsynelatende. 

Jeg har dessverre ikke noen råd til deg. Det er nesten så jeg håper hun kanskje kan bli så dårlig at hun blir innlagt mot sin vilje, eller frivillig tvang? Det skjedde med meg, og selv om det var jævlig var det starten på et nytt og bedre liv. Jeg synes du skal tenke mest på deg selv, og barna dine. Helt ærlig tror jeg ikke du gjør noe hverken fra eller til for din søster, utifra hva du har skrevet her, så det er ikke noe tap for henne om du trekker deg tilbake, men du kan vinne på det. 

Anonymous poster hash: 3f0e9...765

[Anonym bruker]

Min kompis som er bipolar (og ganske lik i oppførsel) er sivilingeniør, så ikke noe problem å få seg utdannelse.

 

Anonymous poster hash: 7f58a...ceb

Et av mine søsken er bipolar og har en doktorgrad i noe veldig avansert. Men h*n har ikke høye tanker om seg selv, når h*n er manisk så tenker og jobber h*n seg "i hjel". Må være perfekt fordi h*n tror at h*n ikke er bra nok. Men folk er forskjellige. Jeg tenkte og at HI sin søster kanskje er bipolar eller bare manisk. Eller har en personlighetsforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: fa218...a1b

[Anonym bruker]

Hele problemet med denne type psykisk sykdom er mangelen på selvinnsikt, for med det følger forestillingen om at de ikke feiler noen ting, og de nekter utredning og medisinering/hjelp

 

 

 

Anonymous poster hash: 8d9ee...1de

[Anonym bruker]

Det høres ut som om det kan være et ganske sammensatt problem søsteren din har. Som mange sier så er det ting som roper bipolar her, men det samme gjelder for Asperger. Problemet er bare at du/dere ikke kan tvinge henne til å søke hjelp fra helsevesenet.

 

Jeg tenker at du fortjener å ta vare på deg selv og din egen familie HI. At du har slitt med vanskelige foreldre og en syk søster hele livet, uten at du har verken fortjent dette eller fått noe igjen for det.

 

Tenk på deg selv, mannen din og de tre barna dine. Kutt ut foreldrene dine og søsteren din, ellers kan du ødelegge deg selv i alt stresset og alle bekymringene dine. Og da er det barna dine som må ta seg av deg.

 

Anonymous poster hash: 9f12c...b80

[Anonym bruker]

Jeg tenker at her er det nok flere ting som gjør at hun er sånn.. ville tippet at hun har aspergers i tillegg til adhd. Muligens bipolar også..

 

Anonymous poster hash: b197f...121

Tenkte først også aspbergers, siden vi kjenner en som er slik. De med asbergers er gjerne også deprimerte eller nedstemte i perioder

 

Anonymous poster hash: 64022...4c9