Holde igjen barna fra samvær i ferien?

[Anonym bruker]

Du sier jo at jeg kun bryr meg om sikkerheten til barna når de drar med far og ikke med meg...

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

Men det er jo slik det fremgår. Du kan umulig si at Tyrkia var tryggere i oktober enn Spania er i dag? Og du sier jo selv at du kan like så godt henge deg hvis du ikke er der hvis noe skjer. Ergo så er det det faktum at du ikke er der som plager deg og at turen mest sannsynlig ville vært helt OK om du var med. Du spør om du er hysterisk og det er jo det jeg svarer på. Jeg har ikke kaldt deg noe stygt men svarer helt objektivt på det du skriver og på ditt spørsmål. Hvis du ikke tåle saklige svar så forslår jeg at du ikke legger ut innlegg her. Hva med å sparke på henne som faktisk kaller deg en hysterisk drittkjærring?

 

Anonymous poster hash: 5f3e0...ef3

[Anonym bruker]

Men det er jo slik det fremgår. Du kan umulig si at Tyrkia var tryggere i oktober enn Spania er i dag? Og du sier jo selv at du kan like så godt henge deg hvis du ikke er der hvis noe skjer. Ergo så er det det faktum at du ikke er der som plager deg og at turen mest sannsynlig ville vært helt OK om du var med. Du spør om du er hysterisk og det er jo det jeg svarer på. Jeg har ikke kaldt deg noe stygt men svarer helt objektivt på det du skriver og på ditt spørsmål. Hvis du ikke tåle saklige svar så forslår jeg at du ikke legger ut innlegg her. Hva med å sparke på henne som faktisk kaller deg en hysterisk drittkjærring?

 

Anonymous poster hash: 5f3e0...ef3

Nei. Jeg ville ikke reist til Spania med barna pga situasjonen i Europa. Jeg sier at hvis noe skulle skje med barna og jeg lot de dra, så er det min feil og jeg kan ikke leve med det. De er ikke tryggere med eller uten meg...

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Anonym bruker]

Nei. Jeg er bare bekymret for situasjonen. Jeg avlyste min reise til Tyrkia fordi far ba meg om det og jeg selv synes det var en spent situasjon. Jeg synes det tar helt av i Europa i disse tider og det er ikke unormalt å bli bekymret.

Jeg skal ikke nekte barna samvær med far. De kan ha sin ferieuke med han da han kommer tilbake, for han har ei uke til med ferie etter den i Spania

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

Hvis du selv har bestilt tur til Tyrkia så er du ikke veldig opptatt av terrorfare.

Jeg tror ikke noe på deg angående far. Her er det andre ting som gjør at du vil holde de hjemme.

 

Anonymous poster hash: 305e9...c70

[Anonym bruker]

Hvis du selv har bestilt tur til Tyrkia så er du ikke veldig opptatt av terrorfare.

Jeg tror ikke noe på deg angående far. Her er det andre ting som gjør at du vil holde de hjemme.

 

Anonymous poster hash: 305e9...c70

Jeg har også avbestilt tur til Tyrkia. Vi skulle reist i september, men pga uroen har jeg avbestilt.

Kan ikke skjønne hvilke andre ting det skulle være. Men det vet kanskje du?

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Anonym bruker]

Barna tenker nok ikke over dette da de er 1 og 3 år.. Tror ikke de vil lide om de ikke får vært med heller. Far og jeg samarbeider godt og er venner, så det er ikke slik at jeg er en drittkjerring

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

?

Skal han ha så langt samvær med så små barn?

Det er vel ikke annbefalt.

 

Anonymous poster hash: 4ea5a...059

[Anonym bruker]

 

?

Skal han ha så langt samvær med så små barn?

Det er vel ikke annbefalt.

 

Anonymous poster hash: 4ea5a...059

Han skal ha de ei uke. Som sagt, så samarbeider vi godt og det er ikke et problem at de er sammen med far ei uke. Han er en like god forelder som meg.

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sagt noe enda. De skal reise i dag og jeg skal kjøre og levere de på flyplassen. Jeg har ikke nektet noe samvær, men lufter min bekymring her.

 

Men det er tydelig at når en mor er bekymret for sine barn, så er hun en drittkjerring som ønsker å nekte far samvær og sikkert en slem dane som alle kan forstå at mannen dro fra også

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

 

Jeg har aldri sagt, og mener på ingen måte, at du er en drittkjerring. Jeg kan godt forstå følelsene dine. Barne våre er det mest dyrebare vi har, og det er klart det er lett å bli bekymret og redd for at noe vil skje med dem. Jeg kan selv relatere meg til at Spania virker mer skummelt, enn kjente Norge, selv om terroristangrep kan skje begge steder. Så jeg skjønner godt din bekymring. Men jeg tenker at det, på samme måte som det virker du har kommet fram til, er noe du nok må leve med. Håper du får slappet noe mens de er vekke, og tenke på at de nok kommer hjem etter å ha storkost seg på ferie

 

Anonymous poster hash: a9329...ae4

[Anonym bruker]

Jeg trenger da ikke hjelp fordi jeg er bekymret for verdenssituasjonen slik den er blitt. Det har vært mye i det siste og man blir redd for sine kjære. Når det roer seg, så stoler nok bekymringen også

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

Verden er en farlig plass å bo ja. Terror kan man ikke flykte fra, plutselig smeller det her hjemme også. Hvor tenker du da det er trygt å være? Det som skjedde i Tyskland nylig feks var en gal mann sine handlinger, kunne like greit skjedd her hjemme. Eller det har det også, for 5 år siden! Dette vil nok med 99,9% sannsynlighet gå veldig bra!

 

Anonymous poster hash: 919f8...527

[Anonym bruker]

Verden er en farlig plass å bo ja. Terror kan man ikke flykte fra, plutselig smeller det her hjemme også. Hvor tenker du da det er trygt å være? Det som skjedde i Tyskland nylig feks var en gal mann sine handlinger, kunne like greit skjedd her hjemme. Eller det har det også, for 5 år siden! Dette vil nok med 99,9% sannsynlighet gå veldig bra!

 

Anonymous poster hash: 919f8...527

Forresten: jeg har selv et barn som har samvær hver sommer i 4 uker. Hun må da sitte i bil 10 timer til og fra. Sannsynligheten for å dø i trafikkulykke er større enn å dø av en terrorhandling. Skulle jeg holdt henne hjemme fordi bilen kan kræsje? Tanken har slått meg, og jeg kan på sett og vis forstå deg.

 

 

Anonymous poster hash: 919f8...527

[Anonym bruker]

Jeg er enig med ef3.

 

Dette er din frykt, HI, og det er den du må gjøre noe med. Jeg tror ikke du er en fæl person, kanskje ikke hysterisk heller, men det virker som om du er i ferd med å la din frykt få styre for mye.

 

Som ef3 skrev så var ikke Tyrkia noe sikrere sted i oktober i fjor enn Spania er i år. Som andre har påpekt, Tyrkia har hatt en del uroligheter de siste par årene, og det var tydelig allerede i fjor sommer at det var større risikoer ved å reise til Tyrkia enn f.eks. Spania. Jeg er også en av de som pga. situasjonen i Tyrkia ikke ville bestilt tur dit de siste par årene, og absolutt ikke det siste året etter fjorårets hendelser der.

Du har avbestilt reisen til Tyrkia. Likevel forsvarer du at de som er der nå har det fint og trygt. Ser du ikke at det blir en form for selvmotsigelse.

Spania er ikke et mål med spesielt økt risiko i øyeblikket.

 

Men det er helt naturlig å bli skremt av alle hendelsene som har vært i det siste. De fleste blir bekymret pga. det.

Spørsmålet er hvor mye man ønsker å la bekymringer styre livet sitt. Skal man la bekymringer for at noe skal skje - et sted det ikke er spesielt økt risiko - få styre, eller skal man forholde seg til de reelle risikoene som er forsvinnende små?

 

 

Anonymous poster hash: e00ca...aa5

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri sagt, og mener på ingen måte, at du er en drittkjerring. Jeg kan godt forstå følelsene dine. Barne våre er det mest dyrebare vi har, og det er klart det er lett å bli bekymret og redd for at noe vil skje med dem. Jeg kan selv relatere meg til at Spania virker mer skummelt, enn kjente Norge, selv om terroristangrep kan skje begge steder. Så jeg skjønner godt din bekymring. Men jeg tenker at det, på samme måte som det virker du har kommet fram til, er noe du nok må leve med. Håper du får slappet noe mens de er vekke, og tenke på at de nok kommer hjem etter å ha storkost seg på ferie

 

Anonymous poster hash: a9329...ae4

Vedr drittkjerring, så refererte jeg til andre her enn deg.

 

Aller helst vil det gå bra, men Tyskland var liksom veldig trygt for et par dager siden også. Det er hele Europa og for så vidt verdensbildet jeg er bekymret for. Har bosatt meg på bygda etter at jeg var nær der det smalt for 5 år siden. Mindre risiko her uti ødemarken

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Anonym bruker]

 

Jeg er enig med ef3.

 

Dette er din frykt, HI, og det er den du må gjøre noe med. Jeg tror ikke du er en fæl person, kanskje ikke hysterisk heller, men det virker som om du er i ferd med å la din frykt få styre for mye.

 

Som ef3 skrev så var ikke Tyrkia noe sikrere sted i oktober i fjor enn Spania er i år. Som andre har påpekt, Tyrkia har hatt en del uroligheter de siste par årene, og det var tydelig allerede i fjor sommer at det var større risikoer ved å reise til Tyrkia enn f.eks. Spania. Jeg er også en av de som pga. situasjonen i Tyrkia ikke ville bestilt tur dit de siste par årene, og absolutt ikke det siste året etter fjorårets hendelser der.

Du har avbestilt reisen til Tyrkia. Likevel forsvarer du at de som er der nå har det fint og trygt. Ser du ikke at det blir en form for selvmotsigelse.

Spania er ikke et mål med spesielt økt risiko i øyeblikket.

 

Men det er helt naturlig å bli skremt av alle hendelsene som har vært i det siste. De fleste blir bekymret pga. det.

Spørsmålet er hvor mye man ønsker å la bekymringer styre livet sitt. Skal man la bekymringer for at noe skal skje - et sted det ikke er spesielt økt risiko - få styre, eller skal man forholde seg til de reelle risikoene som er forsvinnende små?

 

 

 

Anonymous poster hash: e00ca...aa5

Jeg er uke psykisk syk og jeg er et normalt menneske.

 

Jeg er skremt og skeptisk akkurat nå bare

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Anonym bruker]

Jeg er uke psykisk syk og jeg er et normalt menneske.

 

Jeg er skremt og skeptisk akkurat nå bare

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

 

Jeg har ikke kalt deg psykisk syk! Som jeg skrev så er det normalt å kjenne på frykt disse dagene, det er naturlig å være skeptisk.

 

Men du må nesten bare finne en måte å takle det på. Risikoen for at noe skal skje er så forsvinnende liten at du bør ikke legger uhensiktsmessig mye frykt inn i denne situasjonen. Det er også et valg å ta, å velge å fokusere på den faktiske risikoen (som er så minimal at det er langt, langt, langt større sjanse for å bli skadet/dø i en bilulykke) - eller å velge å fokusere på risikoen for at dette vil gå helt fint og at barna vil få en fantastisk uke sammen med den faren du selv sier er en god pappa.

 

Du har et valg her, hva du vil fokusere på - det det er enormt stor risiko skal skje (at alt går helt fint).... eller det det er en bitteliten mikroskopisk sjanse for skal skje?

 

Det er ikke bare enkelt, men det er et bevisst valg du kan ta og forholde deg til. Det er lov å være bekymret, bare ikke la det bli en uhensiktsmessig bekymring for deg og barna dine.

 

Lag planer for uken som kommer, ting som er positive å gjøre for deg selv, ting du kanskje ikke får gjort når du har barna. Og så forteller du barnas far at du er bekymret og at du ville satt pris på et par oppdateringer i løpet av uken.

 

Anonymous poster hash: e00ca...aa5

[Anonym bruker]

Nei. Jeg ville ikke reist til Spania med barna pga situasjonen i Europa. Jeg sier at hvis noe skulle skje med barna og jeg lot de dra, så er det min feil og jeg kan ikke leve med det. De er ikke tryggere med eller uten meg...

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

Jeg skal være første til å innrømme at jeg forstår frykten din og jeg forstår hvordan du tenker. Jeg er som deg! Sikkert verre også 🙈 Har alltid vært hønemor, men i år er det litt spesielt..

 

Men.. Det er så mye som kan skje at vi rett og slett må stoppe opp og trekke pusten. For vi kan ikke slutte å leve selv om det er terrorfarer overalt. Vår verden kan ikke bestå av skole/barnehagen og nærbutikken, selv om det sikkert kan friste

 

Du sier at hvis du lar dem dra og noe skjer med dem så vil det være din feil.

Hva hvis du nekter dem å dra og så skjer det noe med dem her hjemme når de egentlig skulle vært i Spania? Hadde du tatt på deg skylda for det også? Nei, du kan bare ikke tenke sånn! Da kommer du til å kjøre deg selv helt i grøfta!

Vi kan ikke krisemaksimere og ha katastrofetanker, det sliter oss bare ut! Ta forholdsregler, ja, men vi kan ikke bure oss inne og pakke ungene inn i bobleplast og gaffateip. Ungene våre fortjener å være bekymringsfrie, glade barn som skal få like gode ferieminner som så mange av oss har

 

Dattera mi reiser bort på mandag på en ungdomsleir, og med tanke på 22.7 så stresser det meg å tenke på. Hva om noe skjer?

 

De yngste skal til Sverige med faren i morgen, og tanken på å ikke ha kontroll/oversikt er veldig skremmende. Jeg har skikkelig katastrofetanker. Men herregud, jeg vet jo selv at jeg høres klin hakke gal ut! Så jeg jobber med meg selv..

 

Og om en uke er de tilbake med drøssvis av ting de vil fortelle meg barna fortjener å kose seg og nyte ferien. Den skal ikke ødelegges av den nevrotiske mora deres.. Hehehe

Så jeg kommer til å kysse dem farvel og ønske dem en god tur!

Så vil jeg sysselsette meg selv og holde tankene opptatt fram til de kommer hjem

 

Vi kommer oss igjennom dette hi, og så får vi krysse alt vi har for at verden er et roligere sted neste sommer

 

 

 

Anonymous poster hash: d3ab8...d73

[Anonym bruker]

Har akkurat levert de nå. Fortalte at jeg var nervøs og det var han også, men han jobber i militæret, så han kan jo unnamanøver. Håper jeg ikke hører om noe i Spania.

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Gjest Antarctica]

Høres ut som et påskudd for å styre litt mer enn vanlig.

 

La ungene dra på ferie og kose seg.

[Anonym bruker]

Høres ut som et påskudd for å styre litt mer enn vanlig.

 

La ungene dra på ferie og kose seg.

Dårlig forslag

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Anonym bruker]

Ettåring med overnattingssamvær? Er ikke det litt uvanlig i dag? Avsporing, beklager!

 

Anonymous poster hash: 20905...3a6

[Gjest Antarctica]

Dårlig forslag

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

Så hold dem hjemme, da.

 

Hvis du flyttet ut i ødemarka fordi du ble skremt for 5 år siden, og vurderer Spania til å være utrygt i dag, så er det jo uansett din egen frykt som bestemmer hva du skal gjøre. Våre forslag betyr lite. Det er et valg man tar, og du har valgt på vegne av barna også.

[Anonym bruker]

Så hold dem hjemme, da.

 

Hvis du flyttet ut i ødemarka fordi du ble skremt for 5 år siden, og vurderer Spania til å være utrygt i dag, så er det jo uansett din egen frykt som bestemmer hva du skal gjøre. Våre forslag betyr lite. Det er et valg man tar, og du har valgt på vegne av barna også.

De fleste mennesker styres av følelser. og en del av å være forelder er å ta valg for barna. De fleste i beste mening. Deg inkludert. Hva har det med saken å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Anonym bruker]

Ettåring med overnattingssamvær? Er ikke det litt uvanlig i dag? Avsporing, beklager!

 

Anonymous poster hash: 20905...3a6

Ikke hos oss. Hatt overnatting fra 6 mnd

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Gjest Antarctica]

De fleste mennesker styres av følelser. og en del av å være forelder er å ta valg for barna. De fleste i beste mening. Deg inkludert. Hva har det med saken å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

Du spør om din frykt er så realistisk at den bør tas inn som del av beslutningen. Du får til svar at det er den ikke. Du liker ikke svaret.

 

La være med å stille spørsmål du bare vil ha ett bestemt svar på, kanskje? Eller bare spør folk du vet er enige med deg?

[Anonym bruker]

Du spør om din frykt er så realistisk at den bør tas inn som del av beslutningen. Du får til svar at det er den ikke. Du liker ikke svaret.

 

La være med å stille spørsmål du bare vil ha ett bestemt svar på, kanskje? Eller bare spør folk du vet er enige med deg?

Jeg ville ikke ha et bestemt svar, men ditt svar om at det ligger mer bak var en tåpelighet

 

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

[Gjest Antarctica]

Jeg ville ikke ha et bestemt svar, men ditt svar om at det ligger mer bak var en tåpelighet

 

 

Anonymous poster hash: 7a83e...2ea

Da trekker jeg det tilbake. Du stoler på far, og det er flott. Håper du klarer å finne trygghet i hverdagen framover, også med varierende trusselbilde i Europa og andre steder.

 

Jeg vokste opp med et Europa som var pepret med bomber (Baader-Meinhof, IRA, ETA, korsikanske separatister, Mossad-drap med mer) men følte aldri frykt verken da vi flyttet til utlandet eller da jeg reiste på Interrail. De redde folkene er ikke tryggere enn de mer laidbacke folkene, tenker jeg. Frykten hjelper deg til å ta valg, men ikke automatisk kloke, trygge og veloverveide valg.

[Anonym bruker]

Det er lov å være bekymret Hi, men ingen grunn til å stoppe dem. Det høres i tillegg ut som om barna har en veldig oppegående pappa, så jeg ville prøvd å senke skuldrene og slappet av. Han er nok like påpasselig som du og med to små barn havner man sjeldent i de helt store folkemengdene uansett, så dette tror jeg går veldig fint!  

Anonymous poster hash: 1c1c4...4b9