Gravid med trillinger

[Anonym bruker]

Jeg fjernet en av tre. Aldri angret

 

 

Anonymous poster hash: 44e78...38c

Men det er vel en sjanse for å miste alle om man gjør det?

 

Anonymous poster hash: 95bf8...36b

[Anonym bruker]

Men det er vel en sjanse for å miste alle om man gjør det?

 

Anonymous poster hash: 95bf8...36b

Ja, det er det. Det var ingen lett prosess men det gikk bra. Etter å ha fått to stk på en gang er jeg glad vi ikke fikk tre

 

Anonymous poster hash: 44e78...38c

[Anonym bruker]

Jeg kjenner faktisk tre tvillingsøsken jeg

 

Ene er tre jenter, de er to-tre år yngre enn meg og vi vokste opp sammen.

 

Andre er to år eldre enn min sønn, de går altså tre trinn over min sønn på skolen.

 

Tredje ble født samtidig som min andre sønn. Min sønn lå et par dager på nyfødtintensiven sammen med disse tvillingene.

 

Det jeg vet er at i vår kommune får trillingforeldre hjelp, en slags hysmorvikar som kommer hjem og hjelper med stell, sterilisering av flasker, klesvasken og det som måtte trengs. Noen timer hver eneste dag har de mottatt denne hjelpen. De har også fått sponset en del gratis bleier o.l. men det tror jeg var direkte fra Libero e.l

 

Det blir nok et tungt svangerskap og et hektisk førstår, men der er nå utrolig hva man klarer når man står midt oppi det. Etterhvert vil de jo leke med hverandre og ha en utrolig glede av sine søsken.

 

Ønsker dere masse lykke til. Det er jo et lite mirakel, jeg er sikker på at gleden vil overskygge arbeidet når dere bare får hodet over vannet. Småbarnsfasen er tross alt bare en kort fase i er langt liv, og tvillingene vil gi dere glede resten av deres levedager

 

Anonymous poster hash: 95bf8...36b

Dessverre er det ikke alle kommuner som innvilger slik hjelp. Alle trillingforeldre burde hatt det, og sikkert en hel del tvillingforeldre også.

 

Trillinger innebærer stor risiko. Det er mulig å dra til utlandet for å få redusert antall foster til en eller to. Sier ikke at det er et riktig valg for alle, men det kan i alle fall være greit å vite at det er mulig, så kan man ta informerte valg etter hva man selv føler er riktig for seg selv. Her er det ingen fasit. Hvis jeg hadde blitt gravid med trillinger, hadde jeg mest sannsynlig redusert/tatt abort på en eller to - siden jeg etter flere keisersnitt har mye arrvev på livmor, og jeg har flere barn fra før som jeg ikke kan gjøre morløse. Hadde det vært første graviditet, hadde jeg ikke hatt dette å tenke på. Men man vet nok ikke 100% sikkert hva man gjør før den dagen man står der selv.

 

Jeg vil råde dere til å ta imot all hjelp og rådgivning dere kan få fra helsevesenet! Sannsynligheten for tre premature barn er stor, men det kan jo gå veldig bra. Det er også viktig med individuelle risikofaktorer, som for eksempel hvis to (eller til og med tre) er eneggede. Masse lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 68ec6...903

[Anonym bruker]

Ja, det er det. Det var ingen lett prosess men det gikk bra. Etter å ha fått to stk på en gang er jeg glad vi ikke fikk tre

 

Anonymous poster hash: 44e78...38c

Det var en bruker her inne for noen år siden som fjernet to. Husker hun fikk mye kritikk for det, men jeg forstod valget hennes, og ville nok gjort det samme hvis jeg var henne.

 

Hun hadde prøvd i mange år, IVF i mange runder. Troooor hun aldri ble gravid engang, men husker ikke helt sikkert. De orket ikke mer, adopterte et barn (som var ganske ungt da de fikk det, rundt et år). Så gjorde de et forsøk til - husker ikke om det var et ferskforsøk eller om det var fryseegg, men plutselig var hun gravid med trillinger! Husker hun skrev at dette var sannsynligvis den eneste sjansen hun fikk i livet til å få et barn til, og da ville hun maksimere sannsynligheten for at hun fikk med seg et barn hjem fra sykehuset. I tillegg hadde de jo et barn fra før å ta hensyn til også. Barnet var bare litt over ett år gammelt, og de hadde adoptert det relativt nylig.

 

De fikk ett friskt barn til termin.

 

 

Anonymous poster hash: 68ec6...903

[Anonym bruker]

Det var en bruker her inne for noen år siden som fjernet to. Husker hun fikk mye kritikk for det, men jeg forstod valget hennes, og ville nok gjort det samme hvis jeg var henne.

 

Hun hadde prøvd i mange år, IVF i mange runder. Troooor hun aldri ble gravid engang, men husker ikke helt sikkert. De orket ikke mer, adopterte et barn (som var ganske ungt da de fikk det, rundt et år). Så gjorde de et forsøk til - husker ikke om det var et ferskforsøk eller om det var fryseegg, men plutselig var hun gravid med trillinger! Husker hun skrev at dette var sannsynligvis den eneste sjansen hun fikk i livet til å få et barn til, og da ville hun maksimere sannsynligheten for at hun fikk med seg et barn hjem fra sykehuset. I tillegg hadde de jo et barn fra før å ta hensyn til også. Barnet var bare litt over ett år gammelt, og de hadde adoptert det relativt nylig.

 

De fikk ett friskt barn til termin.

 

 

Anonymous poster hash: 68ec6...903

Husker også henne 😃 Snøfilla kalte hun seg.

 

Anonymous poster hash: 700bb...d5c

[Anonym bruker]

Husker også henne 😃 Snøfilla kalte hun seg.

 

Anonymous poster hash: 700bb...d5c

Ja, det stemmer! Jammen var de gjennom utrolig mye. Så glad de fikk barna de ønsket seg til slutt!

 

 

Anonymous poster hash: 68ec6...903

[Anonym bruker]

Jeg nærmer meg 40 år og bestemte meg for å å få et tredje barn. Vi var veldig klare på at om det var flerlinger, så ble det abort. Jeg skammer meg ikke over det i det hele tatt (det var "heldvigvis" bare en).

Jeg skal forklare deg hvorfor. Jeg har veldig mange tvillingbarn i min omgangskrets, og generelt har det gått ganske dårlig med disse famliiene og flere av barna sliter også. Skilsmisser, mistet jobber, barn som sliter med store avvik, premature tvilllinger osv osv. Jeg vil si det er stor forskjell på om de har barn fra før eller om tvillingene er de eneste. Da har det gått vesentlig bedre. En annen faktor som har bedret sitausjonen for noen av dem, er at de har hatt så god råd at de har hatt nany hjemme på heltid for å hjelpe til.

Min bror og kone fikk tvillinger da de hadde en ettåring fra før. Jeg har sett hvordan familien gå til grunne, og derfor ville jeg aldri våget meg inn på dette. Jeg trodde hun var en superwoman, som skulle fikse alt. Jeg VET jeg ikke er det. Svigerinna mi har vært psykatrisk pasient i flere år. Påkjenningen med barna ble for stor.

 

Anonymous poster hash: 38c05...f72