Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #26 Skrevet 16. juli 2016 Mens andre er sjeleglad for at de klarte å få barn nr 2 i det hele tatt... Anonymous poster hash: bb3ed...1f0
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #27 Skrevet 16. juli 2016 Lov å ønske seg det ene kjønnet og bli skuffet når man ikke får det. Så lenge du elsker barnet ditt uavhengig av kjønn så er det helt greit å bli skuffet mange blir nok det men det er tabu å snakke om. Anonymous poster hash: a95fe...6e4
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #28 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner følelsene dine veldig godt. Alle kvinner vil innerst inne ha minst en jente. Samme som alle menn vil ha en sønn. Finnes jo de som nekter for dette men det er helt naturlig. Anonymous poster hash: 75d76...1fa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #29 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner følelsene dine veldig godt. Alle kvinner vil innerst inne ha minst en jente. Samme som alle menn vil ha en sønn. Finnes jo de som nekter for dette men det er helt naturlig. Anonymous poster hash: 75d76...1fa For en underlig påstand. Kilder takk. Anonymous poster hash: 9e67b...863
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #30 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner følelsene dine veldig godt. Alle kvinner vil innerst inne ha minst en jente. Samme som alle menn vil ha en sønn. Finnes jo de som nekter for dette men det er helt naturlig. Anonymous poster hash: 75d76...1fa nå kommer mange til å være uenige. Man bør ikke si alle, alltid, aldri xD men ja, jeg er kvinne og ønsket meg en jente og jeg er glad jeg skal få en jente Anonymous poster hash: a95fe...6e4
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #31 Skrevet 16. juli 2016 Jer er mor nå i 6 år. Så langt har jeg hørt og selv hatt alle mulige ønsker for sine barn,alt fra kjønn,karaktertrekk,utseende til hva slags idrett poden elsker eller ikke elsker. Det er lov å ønske seg noe. Jeg har 2 gutter og venter nå tredje. Begge første gangene visste jeg bare at det skulle være gutter,den tredje gangen var instinktet og symptomene annerledes. TidligUL sa først jente. Jeg ble redd. Jeg var så god i å være guttemamma,selv er jeg ikke kjoletype,hvordan jeg skulle takle alt det nye. Jeg tenkte over alt ei jente skal gjennom,mens fikk jeg 11år gammel,i mine øyne var det jo bare barn osv. OUL viste gutt. Tjah,kan ikke si at jeg var skuffet eller ikke skuffet,det er bare annerledes problemstilling. Tredje svangerskapet var sålangt det beste,mest avslappende og vi er veldig glad for tredjemann. I motsettning til oss,alle andre rundt oss hadde mange ønsker på våre vegne,og var synlig skuffet over kjønnet. Jeg kan fortelle deg at min andre gutt er den som jeg kommer best overens med,at begge er forskjellige individer som elsker MEG aller mest og er knyttet til MEG aller mest. Jeg elsker å leke lego med dem,fotball leker jeg mer enn faren,jeg lærte dem å svømme osv. Gutter er så mye mer knyttet til mødre enn jenter,det vet jeg av min egen erfaring. Jeg er mer knyttet til faren min og broren til mora. Du vil se at akkurat denne gutten din i magen skal stjele hjertet ditt så fort han er ut av magen din. Anonymous poster hash: 856ab...eda
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #32 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner følelsen din, men tror mannen din har rett i at den vil forsvinne når du først får babyen i armene dine! Da blir kjønn ganske så uvesentlig altså Har selv tre jenter, og vil tørre å påstå at personlighet er langt viktigere enn kjønn, når det kommer til både væremåte, interesser og "kjemi". Og hva slags forhold du får til barnebarna dine avhenger mye mer av din egen deltakelse, enn merkelappen farmor eller mormor! Anonymous poster hash: b130e...05d
Lagertha Skrevet 16. juli 2016 #33 Skrevet 16. juli 2016 Jeg skjønner deg HI vi har en jente fra før av ,og på ultralyd nå sa de at det blir enda en jente. Jeg ble ikke skuffa,men tankene mine begynte å spinne og jeg ble stressa.vi er 5 jenter og 1 gutt i familien. Det har vært såååå mye drama med jentene 😕 men så på ordinær ultralyd så de gutt! Jeg jubla nesten! Så ble jeg trist og hadde fryktelig dårlig samvittighet for den jenta som jeg trodde jeg hadde i magen. Summa sumarum,så blir det moro uansett kjønn❤ men jeg skjønner at du vil oppleve en av hver.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #34 Skrevet 16. juli 2016 Vi ønsker oss også jente denne gangen. Vi har en gutt fra før, og hver dag priser vi oss lykkelige for hvor heldige vi er for den gode snille gutten vår. Men jeg selv er eneste jente i en søskenflokk på 5, og min samboer har kun 1 kusine på sin side, så jente er et stort ønske hos oss også. Det var det første svigermor sa når vi fortalte henne det; "Ja, kanskje det kommer ei tulle nå!" (Hun kjøpte rosa smokk til samboeren min da han var liten... enough said? ) Jeg er akkurat kommet i uke 8, og tror ikke vi kommer til å ta tidlig ul, så det blir lenge å vente før vi finner det ut! Men jeg merker jeg er mye mer kvalm denne gangen enn med sønnen vår, så jeg sitter jo med et lite håp, hehe... Men selvfølgelig er en lillebror også velkommen. En jente hadde bare vært veldig etterlengtet i vår familie denne gangen Men det er nok som de over forteller - de følelsene glemmer man når man sitter med miraklet sitt i armene <3 Anonymous poster hash: d91b1...c7f
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #35 Skrevet 16. juli 2016 Prøv igjen. Men ha sex på rett dag Det gjorde vi. Da klarte vi å lage jente. 3 gutter og liten jente Ja, prøv igjen, siden dere ikke fikk rett resultat denne gangen. Dette kan være "jaja, nå fikk vi deg og, før jenta kom". Nesten som den første pannekaken i røren. Men seriøst, kom deg over det. En unge er ikke født med en jobb, nemlig å passe perfekt inn i rosa jenteidyllen eller blå matchoidyllen. Og tåpelig av venner og kjente å mase om atv" nå kommer endelig jenta". Anonymous poster hash: caedd...43d
amandine Skrevet 16. juli 2016 #36 Skrevet 16. juli 2016 Jeg tror nok mange tenker dom deg, HI, men dom du sier så er det ikke helt enkelt å tenke høyt. Min erfaring (og nå har jeg både gutter og jenter, da, så jeg vil jo aldri savne jente) er faktisk at jeg har det næreste forholdet til en av gutta mine, bare fordi han er den han er. Og jeg ser på svigermor, hun har et minst like nært forhold til mine barn som min mamma har. Av hennes barn vil jeg nok også si at det næreste forholdet har hun med en av gutta. Det er personavhengig og ikke kjønnsavhengig. Og kjærlighet er det uansett! Gratulerer og lykke til!
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #37 Skrevet 16. juli 2016 Jeg forstår tankegangen din. Vi har også høyere utdanning, og er likestilte, osv. Likevel er det nå ofte sånn at jenter og gutter er forskjellige. Sønnen min er bare 4, men han foretrekker biler, fotball og Lego fremfor dukker, ballet osv, for å sette det på spissen.. Anonymous poster hash: c2ebc...1aa Datteren min er riktignok eldre enn gutten din, men hun foretrekker traktorer, kampstart og Lego fremfor dukker og ballett. Det er ikke alle, egentlig ganske få, som passer helt inn i steriotypiene. Anonymous poster hash: e81f9...bdc
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #38 Skrevet 16. juli 2016 For en underlig påstand. Kilder takk. Anonymous poster hash: 9e67b...863 Kilden er hele verdens kvinner som tør å innrømme dette. Samme med menn 😊 Anonymous poster hash: 75d76...1fa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #39 Skrevet 16. juli 2016 Jeg er fullt klar over at alle jenter og gutter er typisk stereotype og kan plasseres i båser etter kjønn. Allikevel er det vel en kjent sak at jenter er genetisk mer like og tenker mer likt enn vi gjør med gutter. Og at vi har et slags jentefellesskap med andre av samme kjønn- jeg har i hvert fall det med mine venninner. Det er det jeg er redd jeg kommer til å savne når jeg bare får jenter:) Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #40 Skrevet 16. juli 2016 Kilden er hele verdens kvinner som tør å innrømme dette. Samme med menn 😊 Anonymous poster hash: 75d76...1fa Så fordi en del kvinner sier høyt at de ønsker seg jente trekker du konklusjonen at alle kvinner ønsker seg jente, også de som sier det motsatte eller hevder kjønn er uviktig. Det er en påfallende dum konklusjon. Anonymous poster hash: 9e67b...863
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #41 Skrevet 16. juli 2016 Ikke typisk stereotype skulle det stå. Hi Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #42 Skrevet 16. juli 2016 Kilden er hele verdens kvinner som tør å innrømme dette. Samme med menn 😊 Anonymous poster hash: 75d76...1fa Så fordi det finnes kvinner som "tør å innrømme" at de aller helst ønsker seg en jente betyr det at de som sier de ikke har preferanse for kjønn lyver? Merkelig resonnement🤔 Jeg fikk riktignok en datter 12 år etter første gutt, men kan med hånden på hjertet si at jeg blåste en lang marsj i kjønn alle de fem gangene. I ettertid ser jeg at det er stas med en liten jente, men jeg ville helt klart elsket en gutt like høyt. Anonymous poster hash: a3bec...c02
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #43 Skrevet 16. juli 2016 Ikke typisk stereotype skulle det stå. Hi Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #44 Skrevet 16. juli 2016 Ganske enkelt å vite at alle kvinner ikke ønsker seg datter og alle menn ønsker seg en gutt. Folk er forskjellige. Noen mennesker ønsker seg hverken en datter eller sønn, de vil ikke ha barn i det heletatt Anonymous poster hash: a95fe...6e4
BareEnTil Skrevet 16. juli 2016 #45 Skrevet 16. juli 2016 Alle mine barn har nære forhold til farmor, men ikkje til mormor.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #46 Skrevet 16. juli 2016 Leste akkurat et intervju med Linni Maister, hun sa hun var livredd for å få en jente. Hun tenkte på hvordan hun skulle klare å oppdra noen som hele tiden kunne si "Jamen det gjorde du mamma" Anonymous poster hash: 2ae8a...def
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #47 Skrevet 16. juli 2016 Jeg synes faktisk dette er uhørt, og noe du ikke tar opp på et offentlig forum der hvem som helst kan lese. Vi var ufrivvilige barnløse i 8 år, men jeg er nå gravid med vårt første barn. Og jeg kan love deg en ting, var det noe som ikke betydde noe som helst, så var det kjønn. Bare å få lov å oppleve å bli gravid, kjenne spark, få vite at babyen min er frisk, er mer enn jeg noen gang kunne håpet på. Nå var vi veldig veldig heldige, ingen aner hvordan vi ble gravid. Men det er MANGE som sitter der og ikke klarer hverken etter prøving, IVF eller andre metoder. Som heller ikke kan adoptere. Synes det er respektløst av deg å engang ytre en slik mening eller. Forsøke å få dine følelser validert, på et forum der de i den gruppen faktisk kan få det med seg. Du har ikk bare gaven av 1 barn, du er på vei til å få nummer 2. Hvilken fantastisk gave og hvilket privilegium. Du har ingen årsak til å føle det slik, og ærlig talt ingen rett til å sitte å snakke høyt om det. Det kan du gjøre med en psykolog, jordmor, jordmorpsykiater, mannen din osv. Ikke utsette andre for den smerten du påfører de ved å sitte slik i offentlighet !! Du behøver perspektiv, ikke at man sitter å duller og validerer dine latterlige følelser. Du oppfører deg utakknemmelig og uforskammet som tar opp dette offentlig ! Gratulere med FRISK BABY i magen !! Anonymous poster hash: a6252...fc2
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #48 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner følelsene dine veldig godt. Alle kvinner vil innerst inne ha minst en jente. Samme som alle menn vil ha en sønn. Finnes jo de som nekter for dette men det er helt naturlig. Anonymous poster hash: 75d76...1fa Du tar totalt feil. I tillegg til de kvinnene som ønsker seg døtre så finnes to grupper til: de som ønsker seg sønner og de som gir totalt beng i hvilket kjønn de får. Har selv trøstet en hulkgråtende venninne som hadde vært på ul og fått vite at hun ventet jente (ja, det er ille!). Så jeg VET du tar feil. Jeg vet også at jeg aldri har brydd meg om kjønn på barna mine. Tror jeg kjenner mine egne ønsker og følelser bedre enn deg. Anonymous poster hash: fa918...a2c
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #49 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner følelsene dine veldig godt. Alle kvinner vil innerst inne ha minst en jente. Samme som alle menn vil ha en sønn. Finnes jo de som nekter for dette men det er helt naturlig. Anonymous poster hash: 75d76...1fa For noe vissvass. Jeg elsker guttene mine. Jeg ville ha to barn. Det er to gutter. Jeg har ingen sønner å avse. Jeg har ikke noe tomrom pga at jeg ikke har jente. Anonymous poster hash: 5ea24...a4d
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #50 Skrevet 16. juli 2016 Jeg merker at for mange mennesker, og i mange familier, er kjønn og kjønnsroller ganske viktig. Mennene mekker bil, er rotete og ser på fotball med ølglass i hånd. Damene pynter, gjør husarbeid, strikker, hekler og elsker shopping. Døtrene elsker barbie og guttene er voldsomme. I sånne familier skjønner jeg at mødrene helst vil ha jenter og mennene helst vi ha gutter. Familien vår (liker jeg å tro at) er over disse tingene. Mannen min er den av oss som bryr seg mest om interiør og som er flinkest til å rydde osv. Hverken han eller jeg bryr oss om strikking. Vi har begge høyere utdanning og er opptatt av å lære ting om samfunn og teknologi. Vi liker inngående dokumentarer, for eksempel. Vi brydde oss ikke om kjønn for vi fikk barn. Men vi ville vite hva det var fordi vi var nysgjerrige. Det fikk vel mest å si for navnevalget. Vi fikk ei jente som ikke er så typisk jentete. Hun er veldig lik pappaen sin. Veldig tøff, uredd og nysgjerrig. Om vi skal få en til en gang er det oss revnende likegyldig om det blir en jente eller en gutt. Personligheter er jo så forskjellige. Vet om mange små gutter som er forsiktige, sårbare og følsomme. Og mange små jenter (inkludert vår) som er motsatt. Anonymous poster hash: 57e7b...df8 Du er bare pompøs og rar. Anonymous poster hash: d8002...6f4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå