Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #1 Skrevet 16. juli 2016 Jeg kommer sikkert til å bli halshugd her inne nå, men kanskje noen som har hatt de samme følelsene. Jeg har verdens nydeligste gutt her hjemme, men jeg hadde håpet veldig på at neste barn skulle være ei jente. Som de fleste har jeg lyst på en av hver, for å kunne oppleve begge deler, samt å bli mormor en dag. På ultralyd viste det seg at det var en liten gutt der inne. Selv om jeg selvsagt var kjempeglad for at babyen er frisk gråt jeg hele kvelden etter ul. Hadde håpet så sterkt på jente denne gangen, og alle venner og familie snakket om at nå kom jenta. Selv nå etter 36 uker tenker jeg daglig på at jeg håper babyen i magen er jente, og jeg gleder meg mindre enn jeg burde. Ingenting er liksom så spennende. Huff, føler meg som verdens verste. Mannen min mener denne følelsen går over når jeg får den lille i armene, men jeg vet ikke. Noen med samme erfaringer? Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #2 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner deg godt! Jeg hadde sterkt håp om at nr. 4 var en gutt, men vi fikk jente nr. 4. Ville liksom fortrenge alt og håpet at UL hadde vist feil. Men når hun var født,så ville jeg aldri i verden ha byttet henne mot en gutt! Fikk veldig dårlig samvittighet for å ha tenkt slik jeg gjorde i svangerskapet. Har innfunnet meg med å forbli jentemamma,men savnet etter en sønn vil nok alltid være der...... Lykke til i siste innspurt av svangerskapet! Du kommer til å elske han av hele ditt hjerte! Og veldig kjekt for storebroren med en lillebror. De får nok mye glede av hverandre. Anonymous poster hash: ea566...805
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #3 Skrevet 16. juli 2016 Jeg kan love deg at mannen din har rett. Du vil glemme de følelsene når lille gutten kommer. Anonymous poster hash: 72182...c5c
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #4 Skrevet 16. juli 2016 Jeg ønsket meg også jente andre gangen, men jeg valgte å ikke få vite kjønnet på forhånd da. Når barnet ble født og jeg fikk det i armene mine for første gang var det helt perfekt, og at det var en gutt spilte ingen rolle Når er guttene mine 13 og 15 år og jeg er så glad de har samme kjønn. De har alltid hatt så stor glede av hverandre, samme interesser, lekt godt sammen. Begge spiller fotball, de ser filmer sammen, spiller sammen, drar på fotballbanen sammen osv. Jeg tror aldri de kunne hatt et så nært og tett forhold om de hadde vært gutt og jente. Også fikk vi fire barn da, så jeg har to jenter også 😀 Anonymous poster hash: 2ae8a...def
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #5 Skrevet 16. juli 2016 Mannen din har rett. Jeg lover. Når baby kommer i armene dine, er han bare din, og du kan ikke tenke deg at denne vakre babyen skal være noe annet enn akkurat den han er. Du sier bare det mange tenker og ikke tør å si høyt, helt vanlig følelse å ønske kjønnet man selv er.... Du kan jo ha en evt 3. Mann i bakhodet? Da er ikke drømmen din om en jente helt borte... Det ordner seg som sagt når barnet kommer 💙 Det er en stor gave du gir din andre sønn, en bror! For livet! Tenk alt det fantastiske de skal oppleve sammen 💙 Spesielt bånd mellom barn med samme kjønn. Det ordner seg 💙💙💙💙💙 klem til deg. PS. Det er så utrolig fantastisk å være guttemamma😀 Anonymous poster hash: 0281e...885
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #6 Skrevet 16. juli 2016 Helt naturlig å føle det sånn❤ Du glemmer det når du får babyen i armene... men ønsket om jente blir nok ikke noe mindre. Blir nok en nummer tre på dere🙊👍 Anonymous poster hash: ef1dc...9e6
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #7 Skrevet 16. juli 2016 Takk for fine svar fra dere. Jeg ser jo veldig fordelen med begge er gutter, og at de kan få stor glede av hverandre i hverdagen. Allikevel føler jeg liksom et tomrom i meg selv, jeg er liksom litt skuffet. Håper følelsene går bort snart, det er så slitsom Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
gaardsfrua Skrevet 16. juli 2016 #8 Skrevet 16. juli 2016 Prøv igjen. Men ha sex på rett dag Det gjorde vi. Da klarte vi å lage jente. 3 gutter og liten jente 😊
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #9 Skrevet 16. juli 2016 Vi hadde det, gaardsfrua, men det fungerte tydeligvis ikke😜 Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #10 Skrevet 16. juli 2016 Jeg merker at for mange mennesker, og i mange familier, er kjønn og kjønnsroller ganske viktig. Mennene mekker bil, er rotete og ser på fotball med ølglass i hånd. Damene pynter, gjør husarbeid, strikker, hekler og elsker shopping. Døtrene elsker barbie og guttene er voldsomme. I sånne familier skjønner jeg at mødrene helst vil ha jenter og mennene helst vi ha gutter. Familien vår (liker jeg å tro at) er over disse tingene. Mannen min er den av oss som bryr seg mest om interiør og som er flinkest til å rydde osv. Hverken han eller jeg bryr oss om strikking. Vi har begge høyere utdanning og er opptatt av å lære ting om samfunn og teknologi. Vi liker inngående dokumentarer, for eksempel. Vi brydde oss ikke om kjønn for vi fikk barn. Men vi ville vite hva det var fordi vi var nysgjerrige. Det fikk vel mest å si for navnevalget. Vi fikk ei jente som ikke er så typisk jentete. Hun er veldig lik pappaen sin. Veldig tøff, uredd og nysgjerrig. Om vi skal få en til en gang er det oss revnende likegyldig om det blir en jente eller en gutt. Personligheter er jo så forskjellige. Vet om mange små gutter som er forsiktige, sårbare og følsomme. Og mange små jenter (inkludert vår) som er motsatt. Anonymous poster hash: 57e7b...df8
BareEnTil Skrevet 16. juli 2016 #11 Skrevet 16. juli 2016 Fekk tvillinger og ønsket inderlig at det var ein av kvar. Sjøl om ul viste 2 like så holdt eg fast på at det kunne vere ein av kvar. Hadde ofte ul og dei viste alle det samme. Skuffa var eg, men når dei kom.. Sååååå glad!!!! Og savnet absolutt ikkje at det var annerledes. Mannen din har heilt rett
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #12 Skrevet 16. juli 2016 Jeg merker at for mange mennesker, og i mange familier, er kjønn og kjønnsroller ganske viktig. Mennene mekker bil, er rotete og ser på fotball med ølglass i hånd. Damene pynter, gjør husarbeid, strikker, hekler og elsker shopping. Døtrene elsker barbie og guttene er voldsomme. I sånne familier skjønner jeg at mødrene helst vil ha jenter og mennene helst vi ha gutter. Familien vår (liker jeg å tro at) er over disse tingene. Mannen min er den av oss som bryr seg mest om interiør og som er flinkest til å rydde osv. Hverken han eller jeg bryr oss om strikking. Vi har begge høyere utdanning og er opptatt av å lære ting om samfunn og teknologi. Vi liker inngående dokumentarer, for eksempel. Vi brydde oss ikke om kjønn for vi fikk barn. Men vi ville vite hva det var fordi vi var nysgjerrige. Det fikk vel mest å si for navnevalget. Vi fikk ei jente som ikke er så typisk jentete. Hun er veldig lik pappaen sin. Veldig tøff, uredd og nysgjerrig. Om vi skal få en til en gang er det oss revnende likegyldig om det blir en jente eller en gutt. Personligheter er jo så forskjellige. Vet om mange små gutter som er forsiktige, sårbare og følsomme. Og mange små jenter (inkludert vår) som er motsatt. Anonymous poster hash: 57e7b...df8 Det er godt familier som din "står over" familier som du beskriver da. Ellers hadde verden slitt. 😂😂 Anonymous poster hash: 9e67b...863
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #13 Skrevet 16. juli 2016 Det er godt familier som din "står over" familier som du beskriver da. Ellers hadde verden slitt. 😂😂 Anonymous poster hash: 9e67b...863 Du skjønte tydeligvis ikke hva jeg mente. Å være over mente jeg på samme måte som å ha kommet over, være forbi osv. Ikke å være over på en rangstige. Litt som at man er over (ferdig med) tenårene. Når man er liten er det æsj guttelus osv. Så blir man eldre og finner ut at mennesker er mennesker og forskjellige personer uavhengig av kjønn. Hvorfor vil man heller ha ett kjønn enn et annet kjønn? Jeg ønsket meg ikke mer det ene enn det andre, og det gjorde ikke mannen min heller. Jeg er sikker på at det finnes mange som oss Anonymous poster hash: 57e7b...df8
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #14 Skrevet 16. juli 2016 Du skjønte tydeligvis ikke hva jeg mente. Å være over mente jeg på samme måte som å ha kommet over, være forbi osv. Ikke å være over på en rangstige. Litt som at man er over (ferdig med) tenårene. Når man er liten er det æsj guttelus osv. Så blir man eldre og finner ut at mennesker er mennesker og forskjellige personer uavhengig av kjønn. Hvorfor vil man heller ha ett kjønn enn et annet kjønn? Jeg ønsket meg ikke mer det ene enn det andre, og det gjorde ikke mannen min heller. Jeg er sikker på at det finnes mange som oss Anonymous poster hash: 57e7b...df8 Jada. Innlegget ditt var kvalmende selvforherligende, smekkfullt av irrelevante opplysninger som skrøt voldsomt av deres fortreffelighet. Dessverre fremstod du bare litt uspiselig. Vet ikke hva slags bakevje du bor i, men jeg kjenner ingen familier hvor far drikker ll foran TV'en mens mor strikker og pynter 😂 Anonymous poster hash: 9e67b...863
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #15 Skrevet 16. juli 2016 Jeg forstår tankegangen din. Vi har også høyere utdanning, og er likestilte, osv. Likevel er det nå ofte sånn at jenter og gutter er forskjellige. Sønnen min er bare 4, men han foretrekker biler, fotball og Lego fremfor dukker, ballet osv, for å sette det på spissen.. Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #16 Skrevet 16. juli 2016 Du har lyst til å bli mormor en dag??? Har du tenkt på at det kommende barnet kanskje ikke kan få barn eller ikke ønsker seg barn. Merkelig å se frem til å bli mormor, er det ikke like stort å bli farmor??? Anonymous poster hash: 444d0...e5c
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #17 Skrevet 16. juli 2016 Trøst deg med at guttene er enklere å oppdra enn jentene! Anonymous poster hash: 2cbfa...01e
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #18 Skrevet 16. juli 2016 Du har lyst til å bli mormor en dag??? Har du tenkt på at det kommende barnet kanskje ikke kan få barn eller ikke ønsker seg barn. Merkelig å se frem til å bli mormor, er det ikke like stort å bli farmor??? Anonymous poster hash: 444d0...e5c Ja, jeg har lyst å bli mormor en dag, akkurat som jeg hadde hatt lyst til å bli farmor. Å være mormor virker helt spesielt, ser bare selv hvor sterkt forholdet blir til min egen mor nå når jeg er gravid Anonymous poster hash: c2ebc...1aa
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #19 Skrevet 16. juli 2016 Du har lyst til å bli mormor en dag??? Har du tenkt på at det kommende barnet kanskje ikke kan få barn eller ikke ønsker seg barn. Merkelig å se frem til å bli mormor, er det ikke like stort å bli farmor??? Anonymous poster hash: 444d0...e5c Enig, trist å tenke på at mormor liksom er best. Jeg har ei jente og 3 gutter. Jeg vil jo synes det er like stas å bli farmor. Jeg kommer ikke til å gjøre forskjell og håper jeg kan bli kalt bestemor slik at det er samme navn for alle. Jeg har et dårlig forhold til min mor, hun stiller aldri opp for barnebarna heller. Farmor derimot stiller opp og er en flott dame! Anonymous poster hash: fae2f...874
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #20 Skrevet 16. juli 2016 Det er lov å kjenne litt på slike følelser. Men kjønnet kan du uansett ikke gjøre noe med, så du får prøve å se de positive sidene:) Fantastisk for gutten din å få en bror, for eksempel:) Jeg har en jente, og har aldri vært opptatt av hva slags kjønn det blir. Klart det kunne vært stas med en gutt, men like kjekt med jente. Praktisk også, med to av samme. Jeg er litt sånn at man tar det man får, og gjør det beste ut av det. Men det er nok naturlig å ha noen ønsker og tanker. Husk bare at uansett kjønn vet man ikke hvordan barnet blir. En jente kan bli en skikkelig guttejente, hate kjoler og ender opp som fotballspiller. En gutt kan være veldig feminin. Det er heller ikke gitt at barna kan eller vil få barn, så man kan aldri være sikker på å bli farmor eller mormor. Du kommer til å elske denne gutten uendelig høyt, og aldri ønske at han var en annen. Det betyr ikke at du ikke av og til vil føle på at du skulle ønske du hadde en jente. Hvis dere ikke skal ha flere barn får du bare finne en måte å forsone deg med det på, og godta både følelsene dine og at livet blir som det blir. Fokuser på det positive:) Må legge til at jeg synes det er så unødvendig av andre å snakke om at "nå kommer jenta"! Det legger litt idéer og forventninger om at man skal ha én av hver, noe som absolutt ikke er noen selvfølge at man får. Anonymous poster hash: fcc5c...6fb
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #21 Skrevet 16. juli 2016 Ja, jeg har lyst å bli mormor en dag, akkurat som jeg hadde hatt lyst til å bli farmor. Å være mormor virker helt spesielt, ser bare selv hvor sterkt forholdet blir til min egen mor nå når jeg er gravid Anonymous poster hash: c2ebc...1aa Hos oss er det ikke sånn. Er glad i min mor, men vi er også ganske forskjellige. Våre barn har ikle et mer spesielt forhold til mormor enn farmor. Anonymous poster hash: fcc5c...6fb
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #22 Skrevet 16. juli 2016 Skjønner deg godt hi.. Har ønsket meg jente tre ganger, men har nå tre gutter. På siste prøvde vi virkelig på jente og med dette å ha sex mange dager før eggløsning og, men ble en gutt det og. Var veldig tungt i svangerskap nr.2 og 3 å vite at jeg ikke fikk jente, men såklart når de kommer ut er man verdens lykkeligste over å ha fått friske, flotte sønner. Begynner å bli mer fortrolig med at jeg alltid bare skal være guttemamma nå, men det er er fortsatt litt rart og trist å vite at jeg aldri får en datter og. Den følelsen kan jeg ikke gjøre noe med. Anonymous poster hash: 99838...87e
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #23 Skrevet 16. juli 2016 Ja, jeg har vært der du er. Har alltid ønsker meg jente, og håpet begge gangene at det var jente. Jeg fikk to gutter. Jeg slet lenge med å akseptere at jeg ikke kom til å få jente. Tenkte at jeg aldri kom til å komme over den lille sorgen. Men den bleknet med tiden, og nå kan jeg med hånda på hjertet si at savnet ikke er der lenger. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror jeg har bearbeidet dette over så lang tid, og tiden er til hjelp. Nå er minstemann snart 5 år, og det er meget sjelden at tanken om jente dukker opp i hodet mitt. Og de gangene det gjør det, så gjør det ikke vondt, som det gjorde før. Jeg er vel en typisk guttemamma, som elsker fotball og andre typiske "gutteting". Så jeg har innsett at jeg har det perfekt med mine to skjønne guttetasser. Gleder meg til å oppdra dem til å bli store, staute menn:) Minste er vanvittig mammadalt og kosete, og minner meg litt om en jente til tider. Hehe... Jeg håper du også kommer dit hvor jeg er. Jeg vet veldig godt hvordan du har det, og det er ikke noe godt å ha det sånn. Anonymous poster hash: b768d...bb0
Gjest Antarctica Skrevet 16. juli 2016 #24 Skrevet 16. juli 2016 Jeg elsker ikke fotball og er ingen typisk guttemamma. Jeg er heller ikke helt "fri" for tradisjonelle kjønnsroller, selv om jeg skulle ønske det. Selvsagt ville jeg anta at en eventuell datter skulle ligne meg mer enn en sønn. Likevel syns jeg det er helt fullkomment å ha fått tre gutter. Jeg trenger ikke lære meg å like gjørme, slåsskamper og motorolje, for det er en myte at gutter er så mye "verre" der enn jenter. Jeg kan heller ikke lene meg tilbake og tro gutter ikke lyver, lager intriger eller er mindre hysteriske enn jenter. For det er også en myte. Jeg har fått barn med tre forskjellige personligheter, der to av dem har null interesse for fotball, der en er mørkeredd og en annen er følsom og har lett for å gråte. En er glad i lego og bygger døgnet rundt, to vil heller klippe og lime. To leker fint sammen, en trives best alene. En er sladrete og sensasjonslysten, en annen er forfengelig og får fnatt av feil tøy. To ligner meg som et portrett, en er spitting image av sin far. To er musikalske og vil spille, en vil heller danse. Hvis jeg hadde hatt en eller to jenter i flokken ville jeg ha fått høre at den som sladrer, den som danser eller den som vil ha fine klær er akkurat slik fordi det er "typisk jenter". Og den som liker fotball, den som liker lego og den som helst leker alene, de gjør slik fordi det er "typisk gutter". Det mest typiske og forutsigbare er foreldrenes egne forventninger. Jeg fikk aldri den lille dokka jeg skulle pynte og dulle med. På en måte er det jo trist, men det har i alle fall hindret meg i å tillegge det ene barnet flere av "mine" trekk og forvente interesser hun ikke har. Jeg har måttet "oppdage" barna slik de faktisk er. Og min egen mamma er i alle fall et eksempel på at rollen som farmor ikke er svakere eller mindre verdifull enn rollen som mormor. Det siste nye er at jenta hun er farmor til vil ha henne med på fødselen av sitt første barn. De to har en tett relasjon, og det er jo et valg man tar når man får barnebarn.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2016 #25 Skrevet 16. juli 2016 Jeg har to gutter, og gutt nummer tre i magen. Har fått høre så utrolig mye jentemas opp gjennom årene... Du må rett og slett ta tak i deg selv. Ikke vær lei deg for "jenta du ikke fikk," du hadde henne aldri! Vær i stedet glad og takknemlig for guttene du har! Anonymous poster hash: 55c99...794
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå