Er det noen her inne som IKKE har en form for...

[Anonym bruker]

Føler meg frisk som en fisk, men har en uavklart MS-diagnose.

Hvordan kan du ha en uavklart MS diagnose?

Jeg trodde det var temmelig klare diagnosekriterier.

-flere arr i hjerne eller ryggmarg som viser på MR

-utslag påde feile proteinene i spinalvesken

-nevrologiske utslag med minst 2 døgns mellomrom

 

Alle attakkene merker man kanskje ikke med annet enn fatigue, men spinalprøve, og MR er vel temmelig objektive kriterier?

 

MS pasienten

 

Anonymous poster hash: 29605...82b

[Anonym bruker]

Jeg er frisk som en fisk. Men er ensom og litt lei for tida

 

Anonymous poster hash: 5800d...bbb

[Anonym bruker]

Jeg er frisk:-) kun opphold i jobb pga operasjon og barselpermisjon

 

Anonymous poster hash: 9f308...22c

[Anonym bruker]

Du har sikkert lest om meg, blant andre. Jeg har et helvete, men ingen diagnose. Om jeg ender om med en diagnose kommer jeg til å holde det så hemmelig som mulig.

 

Anonymous poster hash: 38f41...dc9

[Anonym bruker]

Jeg er oppdratt til å fokusere på det positive, og ikke fokusere på "vondter". Jeg har kun tatt noen få egenmeldingsdager og da fordi jeg var veldig forkjølet. Jeg ignorerer småplager og fokuserer på jobben, familie osv. Jeg har høy arbeidsmoral og svært høy terskel for fravær, kun sykdom som kan smitte mine kolleger eller er til sjenanse for dem. Her inne får jeg inntrykk av at mange dyrker sykdommene sine, googler symptomer, fråtser i diagnoser, og fokuserer mest på hvilke ytelser man kan få fra NAV i stedet for å fokusere på å jobbe/bli frisk.

 

Anonymous poster hash: 68616...7fe

Jeg er psykisk syk og bare ved å si det havner jeg vel glatt i kategorien som dyrker egen sykdom og fokuserer på vondter i dine øyne. Det er bare det at det ikke stemmer. Jeg har alltid visst og merket at jeg er svakere enn andre, jeg tåler mindre påkjenning ganske enkelt. Men like før jeg ble syk så jobbet jeg nesten fulltid, gikk på skole fulltid og var alene med barn hvorav én hadde sterk angst og kunne holde meg våken fra både kl 2 og 4 om nettene. Det gikk. Det gikk helt til jeg var ferdig på skolen, men da kom knekken. Ikke fordi jeg kjente etter og ønsket den, det bare skjedde. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne bruke skolegangen og få jobbe der jeg trivdes så utrolig godt! Men det er dessverre ikke mulig pr idag. Det er 1,5 år siden jeg jobbet der. Og veien har vært lang og tung for å prøve og akseptere hvordan ting er. Jeg er ikke glemsk, surrete og utmattet fordi jeg kjenner så sinnsykt mye etter hver dag. Tvert imot. Jeg gjør alt jeg kan for å leve så normalt som mulig, å kunne gjøre det jeg vil,men så går det aldri som jeg ønsker. Jeg ender bare opp enda mer glemsk og utmattet. Jeg må lære meg å begrense meg og det er ikke lett. Og da er det spesielt kjedelig og tyngende å lese at man selv er skyld i situasjonen.

Forøvrig - jeg har perioder der jeg leser endel om tilstanden min. Blant annet lånte jeg en veldig god bok på biblioteket. Ikke for å dyrke sykdommen og finne symptomer som jeg kan okke meg over at stemmer så vel mens jeg føler meg enda litt sykere. Men for å komme enda et steg nærmere å bli frisk. Mer kunnskap om årsak og sammenhenger gir mer kunnskap om løsninger og friskmelding. Bare sånn til informasjon.

 

Anonymous poster hash: 9f8b0...fe8

[Anonym bruker]

Jeg har to revmatiske og autoimmune diagnoser. Har vært ganske syk. Nå er jeg godt medisinert og får riktig behandling. Jobber 100% og har et aktivt liv med mann og tre små barn!

 

Anonymous poster hash: 2edbe...2e9

[Anonym bruker]

Jeg er oppdratt til å fokusere på det positive, og ikke fokusere på "vondter". Jeg har kun tatt noen få egenmeldingsdager og da fordi jeg var veldig forkjølet. Jeg ignorerer småplager og fokuserer på jobben, familie osv. Jeg har høy arbeidsmoral og svært høy terskel for fravær, kun sykdom som kan smitte mine kolleger eller er til sjenanse for dem. Her inne får jeg inntrykk av at mange dyrker sykdommene sine, googler symptomer, fråtser i diagnoser, og fokuserer mest på hvilke ytelser man kan få fra NAV i stedet for å fokusere på å jobbe/bli frisk.

 

Anonymous poster hash: 68616...7fe

Det er veldig enkelt å si når man aldri har vært syk selv.Men ikke innbill deg at positivitet holder alle sykdommer og diagnoser borte. En dag vil du kanskje dette ned av den høye hesten din og oppdage at du er bare et menneske som alle andre

 

Anonymous poster hash: 9f3a1...cee

[Anonym bruker]

Jeg har vondter, flere steder i kroppen, men det lærer man seg til å leve med. Jeg kunne sikkert fått en diagnose eller to, men ønsker ikke å gå rundt og kjenne etter hele tiden. Da er det bedre å leve så godt man kan, og gjøre det beste ut av hver dag.

 

Nei, ingen diagnose, og ikke vil jeg ha, heller. Tror i mange tilfelle at det handler mer om hvordan man tar det, enn om hvordan man har det når man kjenner godt etter. Synes også det er skrekkelig mye sykdom, både fysisk og psykisk her, jeg nekter å tro at dette er representativt for gruppen "småbarnsmødre i, eller med tilknytning til Norge".

 

Anonymous poster hash: e157c...dbd

Nå er ikke jeg småbarnsmor, men jeg har vært her inne siden jeg var det for noen år siden. Vet det er folk innom her som hverken har barn eller er gravide, og det er til og med noen menn. Så må man huske på at de som ikke jobber har langt bedre tid til å henge her inne enn dem som jobber  

 

Når det er sagt skjønner jeg ikke hva du har imot diagnoser. Om man har vondter og kunne fått en diagnose, hva er da så feil med å få det svart på hvitt hva som feiler en? Skjønner ikke helt hva du mener med det. Selv har jeg en autoimmun sykdom, og ignorerte plagene i 12 år før jeg fortalte en lege om plagene. Da fikk jeg en (riktig) diagnose, og ble kvitt plagene selv om jeg vil ha diagnosen min livet ut. 

 

Jeg har også en paranoid schizofreni-diagnose som har dratt med seg angst, depresjoner og spiseforstyrrelser. Også der var det fint å få en diagnose på plagene, og ikke "bare" ha noe alvorlig feil i psyken. Jeg tenker at det å la seg undersøke og utrede er langt bedre enn å "ta det" best mulig. Med diagnose kommer behandling, ikke noe man kan briefe med å tenke ihjel til man ikke klarer å tenke på annet. 

 

Skjønner absolutt at du ikke vil ha en diagnose. Svært få vil det. Men om man blir syk så er det nok bedre å få en diagnose enn å bite tenna sammen og tilsynelatende late som ingenting. For er man syk så er man syk, og man velger selv om man vil behandles eller ikke - alt starter på legekontoret,som man selv må komme seg til. 

 

Jeg ble dessverre syk før jeg rakk å begynne min yrkeskarriere. Etter mange år med sykdom er jeg nå endelig såpass frisk at jeg har arbeidspraksis. Målet er å kunne jobbe helt på egenhånd, men inntil det skjer tar jeg gledelig imot hjelp. Noe annet ville kun ført meg i arbeidsufør i mange år - kanskje livet ut. Aldri har jeg dyrket diagnoser og plager, for jeg har hatt så god hjelp og støtte underveis. Forresten har jeg blitt oppfordret til å lese om sykdommene mine. Spesielt schizofreni, spiseforstyrrelsene og min autoimmune sykdom. Ikke fordi jeg kan få en bekreftelse på hvor synd det er i meg, men for å tilegne med kunnskap og lese andres erfaringer som kan være til hjelp for meg. 

 

Anonymous poster hash: a3e45...df5

[Gjest Antarctica]

Jeg er frisk NÅ, men hva vet jeg om 1 år, 7 eller 12?

[Anonym bruker]

Har to diagnoser. Ledd og muskler.

Jobber 100% og det er svært få som vet om diagnosene mine. Aldri sykemeldt da jeg tar godt vare på kroppen min.

Jeg hater folk som skal fortelle hva som feiler dem og samtidig syter.

Nekter å bli en slik stakkarslig person.

 

Anonymous poster hash: 662c6...676

[Anonym bruker]

Har to. En i mellomøret og prolaps i ryggen, men ingen av de hindrer meg i å kobbe fullt og ta meg av tre barn. Kan bli veldig sliten av mye lyd, men jobber i bhg av alle steder. Ryggen holder jeg i sjakk ved trening og bevegelse.

Men snakker/skriver nesten sldri om det her inne.

 

Anonymous poster hash: 816a8...3a3

[Anonym bruker]

Har to. En i mellomøret og prolaps i ryggen, men ingen av de hindrer meg i å kobbe fullt og ta meg av tre barn. Kan bli veldig sliten av mye lyd, men jobber i bhg av alle steder. Ryggen holder jeg i sjakk ved trening og bevegelse.

Men snakker/skriver nesten sldri om det her inne.

 

Anonymous poster hash: 816a8...3a3

[*Miss Marple*]

Selvsagt er det det.

 

Men det har vi jo lite behov for å starte en tråd om?

[Anonym bruker]

Tja, har astma om det teller;) Men det hindrer meg kun om jeg får luftveisinfeksjoner, jobber 100%

 

Anonymous poster hash: 762d0...b90

[Anonym bruker]

Tja, har astma om det teller;) Men det hindrer meg kun om jeg får luftveisinfeksjoner, jobber 100%

 

Anonymous poster hash: 762d0...b90

[Anonym bruker]

Tja, har astma om det teller;) Men det hindrer meg kun om jeg får luftveisinfeksjoner, jobber 100%

 

Anonymous poster hash: 762d0...b90

[Anonym bruker]

Selvsagt er det det.

 

Men det har vi jo lite behov for å starte en tråd om?

Enig i dette her.

 

Jeg er frisk nå, men i løpet av et liv vil de aller fleste ha dårlige perioder med sykdom av noe slag.

 

 

Anonymous poster hash: d378f...a80

[aanonym]

Hvordan kan du ha en uavklart MS diagnose?

Jeg trodde det var temmelig klare diagnosekriterier.

-flere arr i hjerne eller ryggmarg som viser på MR

-utslag påde feile proteinene i spinalvesken

-nevrologiske utslag med minst 2 døgns mellomrom

 

Alle attakkene merker man kanskje ikke med annet enn fatigue, men spinalprøve, og MR er vel temmelig objektive kriterier?

 

MS pasienten

 

Anonymous poster hash: 29605...82b

Det er ikke alltid riktig så enkelt. MR er tydelig, men jeg har ikke ønsket spinalprøve. Hva som er nevrologiske utslag kan også diskuteres. Opplever at nevrologen(e) har vært veldig ivrig på å gi meg en MS-diagnose. Jeg er mer avventende, all den tid jeg føler meg frisk. Jeg vet det plutselig kan endre at, er bare glad så lenge jeg kan leve som normalt. Endret 11. juli 2016 av aanonym

[Luksusdyret]

Dere som er imot diagnoser er jo bare dumme. Tenk å gå i årevis med plager og ikke gidde å kontakte lege, men skryte av hvor flinke dere er som jobber 100 % og ikke bryr dere om plagene. Mange plager kan være begynnende kreft, autoimmun sykdom og masse annet rart. Tror ikke ungene deres blir veldig takknemlige hvis dere overser symptomer på kreft og tar tak i det når det er for sent og dauer. Det er ingenting tøft ved å aldri gå til legen.

 

Jeg jobber også 100 %, har kronisk diagnose og riktig medisinering mot den. Uten diagnosen og medisineringen hadde jeg vært så dårlig at jeg ikke hadde klart å jobbe.

 

Og det å tenke positivt - positive tanker kurerer verken astma, kreft, KOLS eller lavt stoffskifte.

Endret 11. juli 2016 av MrsRiddick