Er det noen her inne som IKKE har en form for...

[Anonym bruker]

...diagnose/sykdom eller vondter? Jeg leser så mange tråder om diagnoser, uførhet, AAP, utredninger, ME-lignende symptomer, angst osv. osv. osv. Er det de samme som går igjen, eller er det usedvanlig mange her inne med diagnoser?

 

Bare lurer.

 

Anonymous poster hash: e1d0a...178

[Anonym bruker]

Jeg er frisk som en fisk!

 

Anonymous poster hash: f8c82...f91

[Anonym bruker]

Jeg er 100% arbeidsfør til vanlig. Nå har jeg permisjon og skal snart føde.

 

Ingen diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 8c9a6...e16

[Anonym bruker]

De aller fleste har noen skavanker og sykdommer. Det er normalen. De fleste lever likevel gode aktive liv.

 

Anonymous poster hash: edbaa...dc5

[Anonym bruker]

Ingen diagnoser, sykdommer eller vondter

 

Anonymous poster hash: 12554...154

[Anonym bruker]

Frisk her og!

Men om man er syk, er det kanskje ikke så unaturlig om man har mer tid til å sitte på et mannsforum. Og det er nok dessuten mange som føler man kan fortelle om/spørre om sykdommer etc mer her enn i det virkelige liv.

 

Anonymous poster hash: 8cb2f...eb2

[Anonym bruker]

Jeg har vondter, flere steder i kroppen, men det lærer man seg til å leve med. Jeg kunne sikkert fått en diagnose eller to, men ønsker ikke å gå rundt og kjenne etter hele tiden. Da er det bedre å leve så godt man kan, og gjøre det beste ut av hver dag.

 

Nei, ingen diagnose, og ikke vil jeg ha, heller. Tror i mange tilfelle at det handler mer om hvordan man tar det, enn om hvordan man har det når man kjenner godt etter. Synes også det er skrekkelig mye sykdom, både fysisk og psykisk her, jeg nekter å tro at dette er representativt for gruppen "småbarnsmødre i, eller med tilknytning til Norge".

 

Anonymous poster hash: e157c...dbd

[Anonym bruker]

Ikke noe galt med meg! Er i permisjon!

 

Anonymous poster hash: 1d05a...84a

[Anonym bruker]

Jeg er oppdratt til å fokusere på det positive, og ikke fokusere på "vondter". Jeg har kun tatt noen få egenmeldingsdager og da fordi jeg var veldig forkjølet. Jeg ignorerer småplager og fokuserer på jobben, familie osv. Jeg har høy arbeidsmoral og svært høy terskel for fravær, kun sykdom som kan smitte mine kolleger eller er til sjenanse for dem. Her inne får jeg inntrykk av at mange dyrker sykdommene sine, googler symptomer, fråtser i diagnoser, og fokuserer mest på hvilke ytelser man kan få fra NAV i stedet for å fokusere på å jobbe/bli frisk.

 

Anonymous poster hash: 68616...7fe

[Anonym bruker]

Ingenting her

 

Anonymous poster hash: abea4...5b6

[Anonym bruker]

Flere diagnoser, 100 arbeidsfør (bortsett fra all tiden jeg henger på sykehuset..)

 

Anonymous poster hash: eb159...0f4

[MammantilNurket]

Frisk som en hoppestokk. Har jobbet siden jeg var 14 år og jobbet meg gjennom hele studietiden. Har hatt et lite opphold hvir jeg bare har jobbet også har jeg studert ved siden av jobb de siste årene.

Kun være ute av arbeidslivet i forbindelse med svangerskapspermisjon.

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre kreft.Har aldri før det hatt noe av det du nevner!

 

Anonymous poster hash: 2cf93...e5b

[Anonym bruker]

Kun hatt svangerskapsfravær fra jobb Utenom en egenmelding etter konisering. Jobbet meg gjennom 7 års utdanning.

 

Anonymous poster hash: 4d741...9d9

[Anonym bruker]

Jeg har vondter, flere steder i kroppen, men det lærer man seg til å leve med. Jeg kunne sikkert fått en diagnose eller to, men ønsker ikke å gå rundt og kjenne etter hele tiden. Da er det bedre å leve så godt man kan, og gjøre det beste ut av hver dag.

 

Nei, ingen diagnose, og ikke vil jeg ha, heller. Tror i mange tilfelle at det handler mer om hvordan man tar det, enn om hvordan man har det når man kjenner godt etter. Synes også det er skrekkelig mye sykdom, både fysisk og psykisk her, jeg nekter å tro at dette er representativt for gruppen "småbarnsmødre i, eller med tilknytning til Norge".

 

Anonymous poster hash: e157c...dbd

OG slik snakker en som ikke har hatt noe annet enn en flis i fingeren. Jeg er frisk som en fisk, men etter at en kjerring kjørte på meg for noen år siden, så har jeg en alvorlig skade det dessverre ikke er noe å gjøre noe med. Hver dag er en kamp for å holde seg på beina en del timer i døgnet. OM du møter meg på gata, skravler med meg mens vi henter barn osv, så tenker du "jøss for en sprek dame", men det er dessverre ikke tilfelle litt for mange timer i døgnet.  Selvsagt har man det som man tar det, men det er faktisk en grense for hvor mye som går. 

 

Anonymous poster hash: b527c...0cf

[Babykilo]

Null diagnoser og er i fulll jobb.

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre kreft.Har aldri før det hatt noe av det du nevner!

 

Anonymous poster hash: 2cf93...e5b

Ønsker deg god bedring❤️❤️❤️

 

Anonymous poster hash: 8c9a6...e16

[the amazing spidermamma]

Frisk. Heldigvis.

[Anonym bruker]

Ønsker deg god bedring❤️❤️❤️Anonymous poster hash: 8c9a6...e16

Tusen takk:-)

 

Anonymous poster hash: 2cf93...e5b

[Anonym bruker]

Jeg har vondter, flere steder i kroppen, men det lærer man seg til å leve med. Jeg kunne sikkert fått en diagnose eller to, men ønsker ikke å gå rundt og kjenne etter hele tiden. Da er det bedre å leve så godt man kan, og gjøre det beste ut av hver dag.

 

Nei, ingen diagnose, og ikke vil jeg ha, heller. Tror i mange tilfelle at det handler mer om hvordan man tar det, enn om hvordan man har det når man kjenner godt etter. Synes også det er skrekkelig mye sykdom, både fysisk og psykisk her, jeg nekter å tro at dette er representativt for gruppen "småbarnsmødre i, eller med tilknytning til Norge".

 

Anonymous poster hash: e157c...dbd

Man trenger ikke dyrke sykdom selv om man har en diagnose da 😉

 

Men det kan være greit å vite om en diagnose for å ta de forebyggende grep som må til for å ikke bli sykere enn nødvendig

 

Jeg har også høy arbeidsmoral, alltid vært positiv optimist og aldri fokusert på smerter og ubehag.

 

Men i min familie er vi tre stykker som har bechterews (revmatisme), alle i full jobb, men alle også opptatt av å holde seg slank, veltrent og ta medisiner i dårlige perioder for å holde sykdommen i sjakk og unngå sykefravær....

 

Anonymous poster hash: a610e...5f8

[aanonym]

...diagnose/sykdom eller vondter? Jeg leser så mange tråder om diagnoser, uførhet, AAP, utredninger, ME-lignende symptomer, angst osv. osv. osv. Er det de samme som går igjen, eller er det usedvanlig mange her inne med diagnoser?

 

Bare lurer.

 

Anonymous poster hash: e1d0a...178

Føler meg frisk som en fisk, men har en uavklart MS-diagnose.

[Anonym bruker]

...diagnose/sykdom eller vondter? Jeg leser så mange tråder om diagnoser, uførhet, AAP, utredninger, ME-lignende symptomer, angst osv. osv. osv. Er det de samme som går igjen, eller er det usedvanlig mange her inne med diagnoser?

 

Bare lurer.

 

Anonymous poster hash: e1d0a...178

Jeg vet om friske folk som er her inne. Selv har jeg MS, jeg er i perioder veldig trøtt, og dårlig. Da har jeg mye dø tid, samme når jeg er under medisinering. Da henger jeg her inne.

Jeg jobber også deltid, og har halv uføretrygd. Dette fordi jeg blir dårlig om jeg ikke får nok horisont tal tid. Da henger jeg her inne.

Hadde jeg ikke vært syk hadde jeg nok ikke brukt like mye tid her inne, men jeg må spare på de fysiske kreftene og det er også temmelig ensomt å være kronisk syk. Er ikke like mye i farten som jeg var.

Folk gidder ikke komme på besøk til en som sløver på sofaen, og jeg gidder ikke invitere når frokostpakken står fremme til mannen kommer fra jobb.

 

I bra perioder er jeg mer sosial IRL, og trenger ikke DIB mot ensomhet og til tidsfordriv.

 

Anonymous poster hash: 29605...82b

[Anonym bruker]

Jeg har vondter, flere steder i kroppen, men det lærer man seg til å leve med. Jeg kunne sikkert fått en diagnose eller to, men ønsker ikke å gå rundt og kjenne etter hele tiden. Da er det bedre å leve så godt man kan, og gjøre det beste ut av hver dag.

Nei, ingen diagnose, og ikke vil jeg ha, heller. Tror i mange tilfelle at det handler mer om hvordan man tar det, enn om hvordan man har det når man kjenner godt etter. Synes også det er skrekkelig mye sykdom, både fysisk og psykisk her, jeg nekter å tro at dette er representativt for gruppen "småbarnsmødre i, eller med tilknytning til Norge".Anonymous poster hash: e157c...dbd

Jeg har aldri gått og kjent etter,eller ønsket meg noen diagnose.Tvert imot.Likevel ble jeg diagnostisert med kreft.Jeg kan gjøre det beste ut av hver dag,men syk er jeg uansett.Hadde ikke vært friskere om jeg ikke kjente etter!

 

Anonymous poster hash: 2cf93...e5b

[Anonym bruker]

Jeg er oppdratt til å fokusere på det positive, og ikke fokusere på "vondter". Jeg har kun tatt noen få egenmeldingsdager og da fordi jeg var veldig forkjølet. Jeg ignorerer småplager og fokuserer på jobben, familie osv. Jeg har høy arbeidsmoral og svært høy terskel for fravær, kun sykdom som kan smitte mine kolleger eller er til sjenanse for dem. Her inne får jeg inntrykk av at mange dyrker sykdommene sine, googler symptomer, fråtser i diagnoser, og fokuserer mest på hvilke ytelser man kan få fra NAV i stedet for å fokusere på å jobbe/bli frisk.

 

Anonymous poster hash: 68616...7fe

 

Har du gått på jobb med nakkeprolapser, eller bekkenbrudd, eller nyrebekkenbetennelse?

Det har jeg. For jeg har da høy arbeidsmoral og svært høy arbeidsmoral....

 

Og likevel har jeg vært helt ute av jobb i snart tre år nå og aner ikke når jeg kommer tilbake og om jeg gjør det.

Og vet du, jeg googler. Men det gjør jeg fordi legene fremdeles sliter med å finne ut hva som feiler meg og ikke vet hva årsaken til nåværende sykdom er.

 

Innlegget ditt oser av at du tror sykdom har med holdninger og positiv tenkning å gjøre. Joda, positiv tenkning og holdninger kommer man langt med, men det er ingen beskyttelse mot sykdom. Eller kanskje det er slik at du har en liste over hvilke sykdommer som du aksepterer og de du ikke aksepterer?

 

Jeg håper du fortsetter å holde deg frisk slik at du slipper å måtte så på en smell, for med slike holdninger som du gir inntrykk av så tror jeg du ville slite mer enn mange andre om du fikk noe du ikke kunne kontrollere selv. Du ville i hvert fall fått et stort sjokk den dagen det gikk opp for deg at du ikke lenger kan gå på jobb bare med holdningen din.

 

Anonymous poster hash: 37e72...199

[Anonym bruker]

 

OG slik snakker en som ikke har hatt noe annet enn en flis i fingeren. Jeg er frisk som en fisk, men etter at en kjerring kjørte på meg for noen år siden, så har jeg en alvorlig skade det dessverre ikke er noe å gjøre noe med. Hver dag er en kamp for å holde seg på beina en del timer i døgnet. OM du møter meg på gata, skravler med meg mens vi henter barn osv, så tenker du "jøss for en sprek dame", men det er dessverre ikke tilfelle litt for mange timer i døgnet. Selvsagt har man det som man tar det, men det er faktisk en grense for hvor mye som går.

 

Anonymous poster hash: b527c...0cf

Feil! Jeg har dessverre vært døden nær flere ganger, men har heldigvis kommet meg igjen. Selvfølgelig er det grenser for hva man tåler, det vet både du og jeg. Også jeg har kroniske skader etter både ski- og bilulykker, men jeg mener det jeg sier. Det handler mye om hvordan man tar det, innenfor kroppens tålegrense. Det var vel presiseringen som manglet.

 

Anonymous poster hash: e157c...dbd