Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #1 Skrevet 8. juli 2016 For å komme deg vekk uten å måtte "miste" barnet? Anonymous poster hash: 2dedd...586
Gjest Darwinia:-) Skrevet 8. juli 2016 #3 Skrevet 8. juli 2016 Da hadde vi ikke vært gift. Barn skal ikke vokse opp i et hjem hvor de voksne ønsker hverandre død. Da har de det bedre som skilsmissebarn. Man gjør barna en bjørnetjeneste ved å bli i et slikt forhold.
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #4 Skrevet 8. juli 2016 Nei. Min (eks)mann truer med selvmord, så det er ikke bare en fjern tanke at det kunne skjedd her. Så vondt vil jeg ikke mine barn, så absolutt NEI! Anonymous poster hash: 34d1c...191
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #5 Skrevet 8. juli 2016 Haha! Snakk om å åpne Pandoras eske!! Denne tråden må jeg følge. Anonymous poster hash: 6fc38...b9e
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #6 Skrevet 8. juli 2016 Jeg tenkte det mye en periode. Samboer var grusom å leve med, ga meg så mye sorg og angst, var ikke snill med meg... Ønsket at han ikke skulle komme hjem daglig!! Fordi livet uten barnet kunne jeg ikke se for meg. Forferdelig følelse. Anonymous poster hash: 64851...ef9
Optatium Skrevet 8. juli 2016 #7 Skrevet 8. juli 2016 Nei. Ønsker han av og til dit pepperen gror på turistvisa, men det er jammen noe annet.
Gjest Antarctica Skrevet 8. juli 2016 #8 Skrevet 8. juli 2016 Gud, nei. Hvor mye jeg enn har kranglet med mine barns far, så unner jeg dem en far!
Kakao1234 Skrevet 8. juli 2016 #9 Skrevet 8. juli 2016 Nei, aldri i verden. Jeg elsker mannen min, uansett om vi kan være uenige til tider så er han en fantastisk ektemann og pappa.
Ikkedytt Skrevet 8. juli 2016 #10 Skrevet 8. juli 2016 Selvfølgelig ikke! Ville ikke det vært ganske sykt?
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #11 Skrevet 8. juli 2016 Mannen min er død, verdens beste kjæreste og far. Kjenner jeg blir ganske provosert når jeg hører andre si at de skulle ønske mannen/eksmannen dems var død. Og det er visst bare på grunn av filleting som små uenigheter, økonomi, samværsordning o.l.. Anonymous poster hash: 2e255...997
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #12 Skrevet 8. juli 2016 Mannen min er død, verdens beste kjæreste og far. Kjenner jeg blir ganske provosert når jeg hører andre si at de skulle ønske mannen/eksmannen dems var død. Og det er visst bare på grunn av filleting som små uenigheter, økonomi, samværsordning o.l.. Anonymous poster hash: 2e255...997 Samme her... Skulle virkelig ønske at far til barnet vårt fortsatt var her... Anonymous poster hash: 80bb5...a76
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #13 Skrevet 8. juli 2016 Mannen min har en uhelbredelig kronisk sykdom, han skal dø fra meg og ungene. Å leve med sykdom med de utfordringene den bærer med seg er utrolig krevende. Jeg er så ufattelig sliten av å holde oss alle oppe. Noen ganger skulle ønske at han bare kunne dø ja. For vi vet jo at det er den veien det går uansett.. men det er så mye smerter på veien at jeg av og til ønsker at det bare skal være over snart.. Det skal sies at han er mitt livs kjærlighet... Anonymous poster hash: 764dc...422
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #14 Skrevet 8. juli 2016 Jeg skjønner hvordan hi tenker. Jeg har vært gift med en psykopat. Og før han viste meg sitt sanne jeg trodde jeg at jeg var verdens heldigste. Jeg levde under psykisk terror i en årrekke. Det var fryktelig vanskelig å komme seg unna og omgivelsene ser ikke hva som foregår. Den som ikke har levd slik, kan ikke forestille seg hvor jævlig det er,og godt er det! Unner ingen å oppleve det. Så ja,jeg tenkte mange ganger at jeg skulle ønske han var død, slik at han ikke fikk mulighet til å bruke sine barn i sitt psykopatiske spill... For det er det psykopaten gjør med barna, bruker dem som et våpen for å ramme mor... Anonymous poster hash: 34523...c08
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #15 Skrevet 8. juli 2016 Mannen min har en uhelbredelig kronisk sykdom, han skal dø fra meg og ungene. Å leve med sykdom med de utfordringene den bærer med seg er utrolig krevende. Jeg er så ufattelig sliten av å holde oss alle oppe. Noen ganger skulle ønske at han bare kunne dø ja. For vi vet jo at det er den veien det går uansett.. men det er så mye smerter på veien at jeg av og til ønsker at det bare skal være over snart.. Det skal sies at han er mitt livs kjærlighet... Anonymous poster hash: 764dc...422 Anonymous poster hash: c82ca...663
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #16 Skrevet 8. juli 2016 Far til mine to eldste er død. Selv om jeg må innrømme at det er mer lettvint sånn (slipper å forklare ungene hvorfor far ikke vil ha noe som helst kontakt med dem etter skilsmissen, samtidig som han setter kjepp i hjulene for meg), så er jo savnet etter en far der. Eldste har ikke knyttet noe særlig kontakt med min nåværende mann, de har jevnt greit forhold, men ikke noe nært forhold overhode. Så han har bare meg og småsøsken. Jeg ønsker selvfølgelig ikke min nåværende mann død uansett hvor mye vi krangler. For det første, hadde det vært sorg for meg, ungene og familien hans. Så har jeg råd til å løse ham ut av huset vårt og forsørge meg selv og ungene hvis han oppfører seg slik at jeg må bryte. Anonymous poster hash: 69ed8...4d7
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #17 Skrevet 8. juli 2016 Min mann vil jeg beholde så lenge som mulig, men mennene dør desverre tidlig i hans familie og slekt (han har fått mange av sykdommene). Min eks derimot (far til min førstefødte) kunne jeg nok ønsket at hadde gjennomført sine selvmordstanker og forsøk slik at jeg slapp trusler hvert år (ikke samvær, men dukker av og til opp på bursdagen). Hadde vært bedre for barnet, meg og ekstrapappaen om han bare stoppet helt med tullet, men det skjer nok ikke nei. Er stygt å i det hele tatt tenke eller skrive det, men det er hva jeg føler. Ville vært skrekk og gru om jeg hadde falt ifra og han hadde søkt om å få ungen. Heldigvis vil mannen min overta barnet (eller i alle fall søke om det) om noe skulle skje med meg. Anonymous poster hash: 90ce9...117
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2016 #18 Skrevet 8. juli 2016 Nei absolutt ikke! Det er min skrekk, at noe skal hende med han eller barna. Viss du har slike tanker kan du jo ikke ha det greit i forholdet. På tide å få litt rådgivning....? Anonymous poster hash: 6b50c...cca
Havhesten Skrevet 9. juli 2016 #19 Skrevet 9. juli 2016 Nei, jeg er verdens heldigste kvinne som har funnet en helt fantastisk mann. Han reiser mye og noen ganger har jeg skrekksyner om fly som faller ned. Det er mer et antiønske for å si det slik. Håper du finner en løsning på hvordan du vil leve livet ditt, HI!
savvy Skrevet 9. juli 2016 #20 Skrevet 9. juli 2016 Nei vet du hva ! Jeg ønsker INGEN død. Samme hva de har gjort mot meg. ( Kan love det ikke er barnemat ). Men å ønske et annet menneske død, det er grusomt. For ikke å snakke om den smerten du da ønsker for ditt barn. Alle barn fortjener pappan sin, så lenge han er god mot barnet.
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2016 #21 Skrevet 9. juli 2016 Jeg skjønner hvordan hi tenker. Jeg har vært gift med en psykopat. Og før han viste meg sitt sanne jeg trodde jeg at jeg var verdens heldigste. Jeg levde under psykisk terror i en årrekke. Det var fryktelig vanskelig å komme seg unna og omgivelsene ser ikke hva som foregår. Den som ikke har levd slik, kan ikke forestille seg hvor jævlig det er,og godt er det! Unner ingen å oppleve det. Så ja,jeg tenkte mange ganger at jeg skulle ønske han var død, slik at han ikke fikk mulighet til å bruke sine barn i sitt psykopatiske spill... For det er det psykopaten gjør med barna, bruker dem som et våpen for å ramme mor... Anonymous poster hash: 34523...c08 Enig i denne. Jeg følte ( og føler fortsatt) at jeg var fanget, jeg og barnet kommer oss aldri unna denne mannen. Så jeg kunne ønske han var dø jo. Anonymous poster hash: 86b31...ade
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2016 #22 Skrevet 9. juli 2016 Mannen min sviktet meg på det groveste med gjentatt langvarig utroskap og løgner. Alt det han utsatte familien for gjorde at jeg ønsket det, ja. Jeg syntes tanken på at pga noe jævlig HAN har gjort, så skal jeg miste ungene mine halvparten av tida. Ungene blir skilsmissebarn pga han. Jeg gjorde alt jeg kunne for å fikse det, nettopp for å unngå alt dette. Men så fortsetter han spillet sitt. I en forferdelig krangel, hvor jeg fortalte han hva han har gjort mot meg, og hvordan dette føles og påvirker alle, sa han at det hadde vært best om han bare forsvant. Og jeg sa det ikke, men det er jeg helt enig i. Vi klarer oss toppers uten han. Jeg er veldig klar over at dette er en totalt ukorrekt følelse, og jeg er ikke stolt av den. Jeg har ikke sagt det til noen, men det er slik jeg føler det. Anonymous poster hash: f7d40...bec
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2016 #23 Skrevet 9. juli 2016 Nei, aldri i verden!!!!!! Sykt å engang tenke tanken spør du meg. Det er helt motsatt for min del. Jeg er livredd for å miste han😥 Man bør vel kanskje revurdere hele forholdet og evt skaffe seg hjelp hvis man går med slike tanker 😠 Anonymous poster hash: bf083...8ec
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2016 #24 Skrevet 9. juli 2016 Nei! Så vondt ønsker jeg ikke barna. Men jeg har ønsket en annen person skulle dø. Anonymous poster hash: 8ea96...2a2
Mamma_til_2 Skrevet 9. juli 2016 #25 Skrevet 9. juli 2016 Nei aldri mine barn fortjener en far uansett hva som skjer med oss ( heldigvis har vi det fint ilag) hender jeg ønsker han bort en helg bare for og få fred, men det er oftest pms relatert😆 Om noen ønsker mannen død så bør de søke hjelp en plass for de har det ikke bra.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå