Hvorfor valgte du å få bare ett barn?

[Anonym bruker]

Hvorfor valgte du å få bare ett barn?

 

Jeg spør fordi "alle" forventer at vi skal få to barn. Grunnene til å få ett barn til hagler mot oss, men jeg vil ikke ha ett barn til. Jeg vil gjerne høre fra dere som har valgt å få bare ett barn, om hvorfor dere valgte slik, og hvordan dere har det. Angrer dere?

 

Grunner folk gir oss for å få ett barn til:

 

- Han blir bortskjemt som enebarn.

- Stakkars barn som ikke får søsken.

- Han blir sosialt inkompetent.

- Når dere blir gamle må han bære ansvaret alene.

- Han kan dø, da har dere ingen barn.

- Det er kjedelig å være enebarn.

- Dere kommer til å angre når dere er for gamle til å få ett barn til.

- Dere er egoistiske.

 

Grunner vi har til å ikke få ett barn til:

 

- Vi er overveldet og slitne av å ha ett barn. Vi er redde for at vi ikke kommer til å takle/like å ha ett barn til.

- Vi føler ikke noe savn eller ønske om ett barn til.

- Vi har funnet en god balanse som en familie på tre.

- Vi har tid til å følge ham opp og gi ham masse kjærlighet og tid, men har også tid til hverandre og oss selv.

 

Tusen takk på forhånd for alle svar!!

Anonymous poster hash: 94feb...16a

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet deres da?

Mange er slitne og overveldet når de får barn.

 

Vi sa at barnet skulle være enebarn, da det var nok med ett barn.

Men etter ei stund var vi likevell klar for familieforøkelse.

Vi ønsket ikke tette barn.

Nå er jeg høygravid og det blir 6 år mellom.

 

Anonymous poster hash: 50add...3de

[Anonym bruker]

Jeg vil ha en til men pga helseproblemer så kan det være at jeg må droppe det

 

Anonymous poster hash: ab952...58e

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, dere to!

 

Men er det ingen som har valgt å få bare ett barn?

Anonymous poster hash: 94feb...16a

[Anonym bruker]

For å kunne gi det min fulle oppmerksomhet, nok økonomiske ressurser, kunne ha egentid, kunne reise verden rundt.

 

Men så kom nr 2 likevel. Ønsker meg ikke tilbake, det går greit med to også, men jeg ville ikke valgt å få flere.

 

Anonymous poster hash: 999ff...96f

[Anonym bruker]

Takk, 96f! Dette er grunner jeg føler på, også. Jeg tror det er sjelden man angrer på å få barn nummer to, eller hvis man gjør det så sier man det i alle fall ikke. Hvordan synes du det er blitt nå som du har to? Anbefaler du oss å få en til, i tilfelle vi angrer senere og det er for sent?

Anonymous poster hash: 94feb...16a

[Love my kidz]

Jeg har kun et barn og det har vært mer eller mindre ufrivillig tidligere, men veldig bevisst nå.

 

Ser det må forklares...

 

Jeg fikk mitt barn da jeg var 31. Han har barneautisme og var krevende/utilpass fra fødselen. Da han har var rundt to år snakket jeg likevel frampå til mannen om å lage barn nr to, men han syntes han vi hadde var for krevende og ville vente. Det gikk rundt fire år til og så ble jeg gravid ved uhell. Men det mistet vi en MA i uke 13. Ville raskt etterpå prøve igjen, men gikk bare halvhjertet inn for det pga dårlig forhold til mannen. Litt etter sluttet vi å ha sex og nå rundt to år etter MA så er vi separert.

 

Jeg er nå 40 år og har bestemt meg for at hvis jeg finner meg ny mann så vil jeg ikke ha flere barn uansett. Jeg skal heller ikke flytte sammen med en ny mann før sønnen min er voksen. Kan godt ha kjæreste altså, men da bør han ha barn fra før så det ikke blir press for å lage barn.

 

Kommentarer fra verden? Mine nærmeste sier selvsagt ingenting siden de ser selv hvor krevende min autistiske sønn er. Bekjente sier ofte det du ramser opp hi, men jeg lar det ikke gå inn på meg. Jeg sier at gutten min har søskenbarn som vi er veldig knyttet til, det får være "søsken" nok ☺

[Anonym bruker]

 

Takk, 96f! Dette er grunner jeg føler på, også. Jeg tror det er sjelden man angrer på å få barn nummer to, eller hvis man gjør det så sier man det i alle fall ikke. Hvordan synes du det er blitt nå som du har to? Anbefaler du oss å få en til, i tilfelle vi angrer senere og det er for sent?

 

Anonymous poster hash: 94feb...16a

Som sagt, ville ikke valgt det. Men så kom nr 2 og er oss til stor glede. Det blir nok ikke så spektakulære reiser, vi må heller betale på større huslån. Jeg får ikke lært fireåringen å sykle fordi jeg også må slepe med meg toåringen. Men når det først er slik, er det helt greit.

 

 

Anonymous poster hash: 999ff...96f

[Anonym bruker]

Jeg heller mot å bare ha et barn. Har ikke bestemt meg enda. Grunnen er at jeg kjenner virkelig på mine egne begrensinger etter å ha blitt døv etter at barnet ble født. Det gir mye utfordringer for meg å ikke høre og samtidig lære meg håndtegn. Føler at jeg ikke strekker til nok pga. det. Men det vil på sikt komme seg når jeg får vendt meg til døvheten og håndtegn. Kroppen min har jaggu fått gjennomgått nok, blant annet har jeg hatt et veldig tøft svangerskap og en fødsel som jeg ikke vil ha en reprise av. Og en exu som var ganske grusom med operasjon.

 

Ingen har noe med hvorfor noen velger å kun få et barn. At enebarnet blir bortskjemt er ikke hogd i stein. Jeg er eldst i en stor søskenflokk og føler meg faktisk som et enebarn. Jeg er den som må fikse alt, ellers blir ting ikke gjort.

 

Anonymous poster hash: 11b84...824

[Anonym bruker]

Vi skal IKKE ha flere barn. 1 er nok. Da er vi en liten trio og trenger ikke dele oss med hvert vårt barn. Vi passer på å være mye med folk som har barn og kan reise på tur med andre så hun ikke kjeder seg.

Jeg vil heller være en stabil og god mor for en, enn en utslitt og ustabil mor til to fordi hun ikke skal være enebarn. Kjenner mange som har bare et barn og er man flink og konsekvent trenger de ikke bli bortskjemte og ufordragelige. Er heller ingen garanti for at man får et friskt barn til, og da er det jo evt bare mer ansvar på førstemann når vi blir eldre da. Så det med alene-ansvar for foreldrene når de blir eldre er jo helt teit. Moren min har to søstre, ingen av de var et minutt hos sin far på slutten..

men igjen, jeg ser jo gleden jeg har av mine søsken.

 

Anonymous poster hash: 4ed78...bb2

[Anonym bruker]

Svangerskapet var så komplisert pga. min helse at jeg ble frarådet å få flere barn.

 

Anonymous poster hash: 33a16...775

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! Barnet vårt har ingen sykdom og jeg har ingen spesielle utfordringer, så jeg føler meg litt "utilstrekkelig" som ikke vil ha ett barn til, enda det ikke er en "god grunn". Men det er fint å lese om dere som har valgt å få ett barn selv om det ikke er en "åpenbar grunn". Det er et stort valg, og døren lukkes forhåpentligvis ikke helt ennå, så vi må fundere videre. Men jeg kjenner at jeg heller veldig mot å bli enebarnmamma!

 

Hi

Anonymous poster hash: 94feb...16a

[Anonym bruker]

Som et voksent enebarn vil jeg føye til at jeg synes det er trist at jeg aldri blir tante. Det er trist at barna mine ikke har søskenbarn. Det er trist å ikke være del av en storfamilie.

 

Jeg kompenserte for dette og har tre barn 😆 Ingen garantier for hvordan søskenforholdet deres i fremtiden blir, men jeg har da gjort et forsøk. Jeg ville ikke valgt å få enebarn siden jeg er enebarn selv.

 

Anonymous poster hash: 8ce92...82e

[Anonym bruker]

Jeg er en veldig fornøyd med å være ett barnsmor! Bare svar at dere er fornøyde. Ingen har noe med hvorfor. Min er 5 år og aldri mast på søsken. Veldig klar over at vi er en liten fin familie. Alle negative ting som sies om enebarn er tull og myter. Vær stolt av deres ene barn som ikke blir ensom , men helt sikkert enestående!

 

Anonymous poster hash: 54af3...832

[Anonym bruker]

Som et voksent enebarn vil jeg føye til at jeg synes det er trist at jeg aldri blir tante. Det er trist at barna mine ikke har søskenbarn. Det er trist å ikke være del av en storfamilie.

 

Jeg kompenserte for dette og har tre barn 😆 Ingen garantier for hvordan søskenforholdet deres i fremtiden blir, men jeg har da gjort et forsøk. Jeg ville ikke valgt å få enebarn siden jeg er enebarn selv.

 

Anonymous poster hash: 8ce92...82e

Det tror jeg er veldig normalt at enebarn selv for flere barn.

 

Anonymous poster hash: 11b84...824

[zinna]

Herregud, hvem tror folk de er som sier det er "egoistisk" ikke å få flere barn? Er det så uselvisk å få masse barn? Folk, ass! "Han kan dø, da har dere ingen barn"?? Hvem SIER sånt?! Kjenner jeg blir sint. 

[Anonym bruker]

Som et voksent enebarn vil jeg føye til at jeg synes det er trist at jeg aldri blir tante. Det er trist at barna mine ikke har søskenbarn. Det er trist å ikke være del av en storfamilie.

 

Jeg kompenserte for dette og har tre barn Ingen garantier for hvordan søskenforholdet deres i fremtiden blir, men jeg har da gjort et forsøk. Jeg ville ikke valgt å få enebarn siden jeg er enebarn selv.

 

Anonymous poster hash: 8ce92...82e

 

Akkurat dette sier moren min, også. Hun er enebarn. Men jeg vet jo ikke hvordan sønnen vår kommer til å føle i framtiden. Jeg føler at dette ikke er "nok" grunn til å få et barn til, det er tross alt vi voksne som må ta valget, og vi må ta det nå, før sønnen vår er voksen. Vanskelig dette!

 

Anonymous poster hash: 94feb...16a

[Anonym bruker]

Herregud, hvem tror folk de er som sier det er "egoistisk" ikke å få flere barn? Er det så uselvisk å få masse barn? Folk, ass! "Han kan dø, da har dere ingen barn"?? Hvem SIER sånt?! Kjenner jeg blir sint. 

 

Vi har blitt fortalt at vi er egoistiske fordi det beste for sønnen vår er å få søsken, selv om det kanskje er best for oss å ha bare ett barn. Vi mener det beste for oss, og ham, og oss som familie, er at vi fortsetter å ha bare ett barn.

 

Dette med at han kan dø har jeg (dessverre) tenkt en del på selv. Jeg liker å være mamma, og hvis han dør, så er mammalivet over, selv om jeg alltid vil være mammaen hans. Jeg tror ikke at det andre barnet vil på noen som helst måte "veie opp" for at han dør, men da vil jeg i alle fall fortsatt få være mamma og gjøre mammating. Så de som har sagt dette til oss har fått meg til å tenke (altfor mye) på livet og døden.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 94feb...16a

[hms33]

Vi skal IKKE ha flere barn. 1 er nok. Da er vi en liten trio og trenger ikke dele oss med hvert vårt barn. Vi passer på å være mye med folk som har barn og kan reise på tur med andre så hun ikke kjeder seg.

Jeg vil heller være en stabil og god mor for en, enn en utslitt og ustabil mor til to fordi hun ikke skal være enebarn. Kjenner mange som har bare et barn og er man flink og konsekvent trenger de ikke bli bortskjemte og ufordragelige. Er heller ingen garanti for at man får et friskt barn til, og da er det jo evt bare mer ansvar på førstemann når vi blir eldre da. Så det med alene-ansvar for foreldrene når de blir eldre er jo helt teit. Moren min har to søstre, ingen av de var et minutt hos sin far på slutten..

men igjen, jeg ser jo gleden jeg har av mine søsken.

 

Anonymous poster hash: 4ed78...bb2

Som om jeg skulle skrevet det selv 👍

[Anonym bruker]

Jeg har tre venninner som er enebarn, og alle de har fått 3 eller 4 barn. De savner søsken. svigerinner og svogere, tantebarn osv. Selv har jeg to helsøsken og 3 halvsøsken og et hav av tantebarn. Det er fantastisk godt å ha så mange flotte folk i familien, fått gode venninner i svigerinner og vi er mange som kan hjelpe hverandre.

 

Nå er kanskje jeg heldig, så klart er det noen jeg ikke er like begeistret for. 

 

Jeg ville gitt det et par år før du lukker døra helt, det er ikke så galt med to barn, selv ble jeg ikke noe mer sliten av nr 2 fordi jeg midt oppi småbarnslivet og dagene gikk sin vante gang. Men nr 3 da merket jeg at jeg ble mer sliten, men dun var litt attpåklatt:) Det er også på mange vis lettere med to enn et barn. De leker sammen, underholder hverandre og selv om det er krangling så er de aller mest venner. Vi har ofte flere timer alene hjemme fordi gutta er nede å spiller fotball sammen, eller er avgårde å leker. Dessuten er det jo bare frem til ca 3-4 års alderen det er slitsomt, så roer ting seg veldig. Mine er på skolen nå og det er en ny og fantastisk tilværelse:)

 

Man skal såklart ønske et barn til, og ikke få det pga andres forventninger, og er et barn rett for dere så er det ingenting i veien med det. 

Anonymous poster hash: 35dc3...cf6

[zinna]

 

Vi har blitt fortalt at vi er egoistiske fordi det beste for sønnen vår er å få søsken, selv om det kanskje er best for oss å ha bare ett barn. Vi mener det beste for oss, og ham, og oss som familie, er at vi fortsetter å ha bare ett barn.

 

Dette med at han kan dø har jeg (dessverre) tenkt en del på selv. Jeg liker å være mamma, og hvis han dør, så er mammalivet over, selv om jeg alltid vil være mammaen hans. Jeg tror ikke at det andre barnet vil på noen som helst måte "veie opp" for at han dør, men da vil jeg i alle fall fortsatt få være mamma og gjøre mammating. Så de som har sagt dette til oss har fått meg til å tenke (altfor mye) på livet og døden.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 94feb...16a

 

Frekke folk, det er jo opp til dere om det er best for FAMILIEN å få et barn til. Man kan da ikke få et barn til "bare" fordi man vil gi en lekekamerat til barnet sitt. Folk som sier sånt er ikke særlig empatiske i min mening. 

[Anonym bruker]

Jeg ville i utgangspunktet ha 2 barn, men så kom første og jeg ombestemte meg. Jeg var så sliten og synes det var tøft så vi tok avgjørelsen om å stoppe på 1. For 5måneder siden da første var såvidt passert 2år kom minstemann til verden. Uplanlagt og jeg tenkte at nå kom jeg ihvertfall til å slite. Men på en eller annen merkelig måte har jeg plutselig mye mer energi og koser meg som mamma til 2. Dog bekymrer jeg meg endel for økonomien, men tenker at det ordner seg nok 😊 Så om du synes det er slitsomt nå, så kan det forandre seg etterhvert. Men 1 barn er supert det også 😊

 

Anonymous poster hash: 8d504...510

[Anonym bruker]

Som et voksent enebarn vil jeg føye til at jeg synes det er trist at jeg aldri blir tante. Det er trist at barna mine ikke har søskenbarn. Det er trist å ikke være del av en storfamilie.

 

Jeg kompenserte for dette og har tre barn 😆 Ingen garantier for hvordan søskenforholdet deres i fremtiden blir, men jeg har da gjort et forsøk. Jeg ville ikke valgt å få enebarn siden jeg er enebarn selv.

 

Anonymous poster hash: 8ce92...82e

Sønnen min får aldri søskenbarn selv om vi foreldrene ikke er enebarn (gidder ikke forklare) så det er en av grunnene til at jeg ikke vil ha enebarn.

 

Anonymous poster hash: ab952...58e

[Anonym bruker]

HI: drit i hva andre sier, gjør det som passer for dere

 

Anonymous poster hash: ab952...58e

[Anonym bruker]

Som et voksent enebarn vil jeg føye til at jeg synes det er trist at jeg aldri blir tante. Det er trist at barna mine ikke har søskenbarn. Det er trist å ikke være del av en storfamilie.

 

Jeg kompenserte for dette og har tre barn 😆 Ingen garantier for hvordan søskenforholdet deres i fremtiden blir, men jeg har da gjort et forsøk. Jeg ville ikke valgt å få enebarn siden jeg er enebarn selv.

 

Anonymous poster hash: 8ce92...82e

Vokste også opp som enebarn.. Hadde et ufattelig savn etter søsken. Fikk hund! Nå venter jeg barn nr. 4, og utelukker ikke barn nr. 5 heller... Jeg bestemte meg for mange barn i ung alder.

 

Anonymous poster hash: 42fbc...f77