Hvordan overleve 5 uker

[Anonym bruker]

 

For et tullete svar. Blir jo som å si at dersom man mister et barn så kan man jo bare leve slik man gjorde før det ble unnfanget. Når et menneske først er i livet ens, er reglene forandret.

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

Men nå er gubben bortreist og ikke død? Så sammenligningen din henger ikke på greip.

 

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

[Anonym bruker]

Men nå er gubben bortreist og ikke død? Så sammenligningen din henger ikke på greip.

 

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

 

 

Jo, den gjør det. Bortreist og død er ikke det samme, men det å si at fraværet av noen man er glad i bør være uproblematisk fordi det var det før man kjente personen er akkurat like dumt. Man kan selvsagt lengte seg syk etter noen selv om man var lykkelig førman kjente vedkommende. 

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

[Anonym bruker]

 

Ehhh, ikke helt sammenlignbart kanskje?? Seriøst. 

 

Anonymous poster hash: 70031...50e

 

 

"Seriøst", jo. Prinsippet er det samme. Utrolig hvor mange her inne som ikke evner å se det overordnede prinsippet i eksempler, men henger seg opp i detaljer.

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

[Anonym bruker]

 

Jo, den gjør det. Bortreist og død er ikke det samme, men det å si at fraværet av noen man er glad i bør være uproblematisk fordi det var det før man kjente personen er akkurat like dumt. Man kan selvsagt lengte seg syk etter noen selv om man var lykkelig førman kjente vedkommende.

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

Direkte usmakelig at du trekker inn barns død og sammenligner det med ei som er nyforelska og "ikke overlever" uten han.

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

[Anonym bruker]

Direkte usmakelig at du trekker inn barns død og sammenligner det med ei som er nyforelska og "ikke overlever" uten han.

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

Poenget mitt var at vedkommende kan gjøre som hun gjorde FØR hun ble forelsket. Jobbe, være med venner, leke med barna (om hun har noen) til typen kommer hjem. Inviter folk på besøk. Så går det rimelig fint vil jeg tro. Mange har menn som er borte fire uker i slengen ifb med jobb, man lever da normalt. Vil jeg tro. Noen som har mistet et barn kunne derimot sagt "hvordan skal jeg overleve uten barnet mitt", for der er faktisk sorgen reel.

 

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

[Anonym bruker]

Poenget mitt var at vedkommende kan gjøre som hun gjorde FØR hun ble forelsket. Jobbe, være med venner, leke med barna (om hun har noen) til typen kommer hjem. Inviter folk på besøk. Så går det rimelig fint vil jeg tro. Mange har menn som er borte fire uker i slengen ifb med jobb, man lever da normalt. Vil jeg tro. Noen som har mistet et barn kunne derimot sagt "hvordan skal jeg overleve uten barnet mitt", for der er faktisk sorgen reel.

 

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

 

 

Det er selvsagt forskjell på midlertidig separasjon og død. Men savn kan være veldig sterkt, selv i kortere perioder. Å si at det bare er å leve som før er like dumt som å si til noen om har mistet noen for alltid at det bare er å leve som før - for situasjonen er ikke som før. 

 

Hvor sterkt folk savner er veldig individuelt. Noen tåler fint måneder fra hverandre, andre blir syke av savn etter noen uker. Respekter det.

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

[Anonym bruker]

 

Det er selvsagt forskjell på midlertidig separasjon og død. Men savn kan være veldig sterkt, selv i kortere perioder. Å si at det bare er å leve som før er like dumt som å si til noen om har mistet noen for alltid at det bare er å leve som før - for situasjonen er ikke som før.

 

Hvor sterkt folk savner er veldig individuelt. Noen tåler fint måneder fra hverandre, andre blir syke av savn etter noen uker. Respekter det.

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

Hadde samboern min lagt seg ned i fosterstilling for å dø når jeg reiste på ferie, ville vi nok ikke vært sammen. Utrolig needy. Han er til og med positiv til at jeg kan ta praksis utenlands når barna er større og den er på, hold deg fast - 10 uker!

Men klart, vi er da forskjellige.

 

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

[Anonym bruker]

Hadde samboern min lagt seg ned i fosterstilling for å dø når jeg reiste på ferie, ville vi nok ikke vært sammen. Utrolig needy. Han er til og med positiv til at jeg kan ta praksis utenlands når barna er større og den er på, hold deg fast - 10 uker!

Men klart, vi er da forskjellige.

 

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

 

 

Greit det. Men noen par er faktisk glade i hverandre, da. 

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

[Anonym bruker]

 

Greit det. Men noen par er faktisk glade i hverandre, da.

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

Følelser er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 40aa9...15e

[Anonym bruker]

 

Greit det. Men noen par er faktisk glade i hverandre, da. 

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

 

 

Ok, så han er ikke glad i meg fordi han potensielt ville greid 10 uker uten meg?

Jeg lurer på hvordan enkelte mennesker kommer seg gjennom samlivsbrudd uten og nærmest være på selvmordsranden, hvis det er slik å forstå? Nå fremstår du bare som teit rett og slett. Glad vi har kommet oss ut av den "Oppe-i-en-rosa-boble tilværelsen", man kan faktisk være sammen OG bry seg om hverandre uten og klenge på hverandre 24/7. 

 

Anonymous poster hash: 291a4...013

[Anonym bruker]

Klart en ville klart seg i 10 uker.

Men, hvordan en savner er forskjellig.

 

 

Anonymous poster hash: 40aa9...15e

[Anonym bruker]

 

Greit det. Men noen par er faktisk glade i hverandre, da.

 

Anonymous poster hash: 5ea00...8f9

Haha gi meg noe popcorn! dette er så latterlig!

 

Anonymous poster hash: afcc6...366

[Anonym bruker]

Før hadde jeg bare ledd av deg, men nå kan jeg ikke forestille meg å være lenge borte fra kjæresten😂Vi har vært sammen i ca 1,5 år❤

 

Anonymous poster hash: 7f40b...75f

Samme her. Vært sammen i 8 år, og hadde ikke holdt ut 5 uker uten han😍😍😍😍

 

Anonymous poster hash: 1d290...a2d

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen i ni år,og fem uker hadde vært grusomt. Vi hadde nok savnet hverandre etter bare et par dager.

 

Anonymous poster hash: fed1b...e73

[Anonym bruker]

Stakkars deg, føler virkelig med deg. Jeg og mannen har vært fra hverandre i 2 uker nå, syns det er helt grusomt. Gråt faktisk på vei hjem fra jobben tidligere i dag 😢

 

Anonymous poster hash: 35512...a2d

????

 

Siden du skriver "mannen" så antar jeg at dere har vært sammen noen år...du gråt??

 

Anonymous poster hash: 656f8...61d

[Anonym bruker]

????

Siden du skriver "mannen" så antar jeg at dere har vært sammen noen år...du gråt??Anonymous poster hash: 656f8...61d

Er det så himla merkelig da?Her inne er det tydeligvis kun lov å grine hvis det gjelder ungene.Det er da virkelig ikke unormalt å savne mannen sin.Kan lure på hva slags forhold dere har til mennene deres?Kunne tro at mannen bare var en sæddonor.Etter man har fått barn så kan mannen omtrent drite og dra.Utrolig glad for at jeg ikke har det sånn!

 

Anonymous poster hash: 37e70...dd5

[Anonym bruker]

Samme her. Vært sammen i 8 år, og hadde ikke holdt ut 5 uker uten han😍😍😍😍

 

Anonymous poster hash: 1d290...a2d

Og vi har vært sammen i 10 uker når vi drar på hver vår ferie.

Halve tiden det.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 40aa9...15e

[Anonym bruker]

Alle er forskjellige, og det er faktisk ikke slik at jo mer savn og tårer jo dypere er kjærligheten! Det blir helt feil å fremstille det slik. Jeg synes det er mer bekymringsfullt at noen voksne mennesker knekker helt sammen av å ikke være med mannen sin på noen uker, ja det er fint at man savner partneren sin, men man trenger ikke å offergjøre seg heller.

 

Anonymous poster hash: 5e594...a24

[Twintipp og himmelblå]

Fem uker i nyforelsketfasen er som det komplette sammenbruddet å regne.. Denne fasen er å betrakte som unntakstilstand, og selv den sterkeste feminist blir som ei bikkje med løpetid på amfetamin.

 

Fem uker går fort HI! Hold your horses, bruk FaceTime og forsøk å nyte dagene tross alt. This to shall past!

[Anonym bruker]

Fem uker i nyforelsketfasen er som det komplette sammenbruddet å regne.. Denne fasen er å betrakte som unntakstilstand, og selv den sterkeste feminist blir som ei bikkje med løpetid på amfetamin.

 

Fem uker går fort HI! Hold your horses, bruk FaceTime og forsøk å nyte dagene tross alt. This to shall past!

Takk.

Takk og pris begynner jeg å jobbe igjen før han kommer hjem.

Har aldri møtt en som jeg føler matcher så mye.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 40aa9...15e

[Anonym bruker]

Er det så himla merkelig da?Her inne er det tydeligvis kun lov å grine hvis det gjelder ungene.Det er da virkelig ikke unormalt å savne mannen sin.Kan lure på hva slags forhold dere har til mennene deres?Kunne tro at mannen bare var en sæddonor.Etter man har fått barn så kan mannen omtrent drite og dra.Utrolig glad for at jeg ikke har det sånn!

 

Anonymous poster hash: 37e70...dd5

Det finnes vel en mellomting. For meg er det underlig at man synes det er så grusomt å være borte fra mannen at man gråter etter kort tid.

 

Anonymous poster hash: 656f8...61d

[Ylva og Mathilde]

Du har min medfølelse! Kjæresten min er på turné i Japan, og jeg ble helt kvalm av savn 30 minutter etter at han hadde gått ut døren. Jeg fungerer jo like godt, har vært ute med en venninne, hatt overnatting, skal på stand-up i kveld, jobbe ekstra, ha barna på ekstrabesøk osv, men lengselen er stor.

Føles ikke riktig uten han her, og selv om det er slitsomt er det jo godt og. Godt å kjenne at man er i et forhold med noen som gjør hverdagen bedre, en man savner, og trenger.

Du får bli hektet på en Netflix-serie, kjøpe puslespill, strikke, trene, gå på kino osv!

Endret 30. juni 2016 av Ylva og Mathilde

[Anonym bruker]

Takk. Ja det er godt å kjenne på savnet også. Kjenne at en er i ett godt forhold.

Når han kommer hjem går jeg for sikkerhets skyld inn i en arbeids helg.

Og når min vakt slutter starter hans.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 40aa9...15e

[Anonym bruker]

Vi er alle forskjellige. Noen gråter lett, andre ikke. Noen savner dypt, andre ikke. Det er ikke nødvendigvis korrelasjon mellom savn og gråt og dyp/ekte kjærlighet. Jeg synes det er ok å gråte hvis man savner noen, så lenge det ikke er på jobb e.l. Da har det bikket over. Det er viktig å være litt robust, i tilfelle livet går en i mot.

Anonymous poster hash: 70972...c06

[Ylva og Mathilde]

 

Vi er alle forskjellige. Noen gråter lett, andre ikke. Noen savner dypt, andre ikke. Det er ikke nødvendigvis korrelasjon mellom savn og gråt og dyp/ekte kjærlighet. Jeg synes det er ok å gråte hvis man savner noen, så lenge det ikke er på jobb e.l. Da har det bikket over. Det er viktig å være litt robust, i tilfelle livet går en i mot.

 

Anonymous poster hash: 70972...c06

Men det er ikke nødvendigvis en korrelasjon mellom å gråte mye og lett, og å være svak heller. Bestevenninnen min gråter "for alt", mens jeg gråter sjeldent, hun har opplevd at samboeren forlot henne, når yngste såvidt var et år, for så at moren hennes ble syk og døde av kreft, alt innen et år. Hun har fightet gjennom, uten fravær eller hjelp.

Du vet aldri hvem som er sterke, før det behøves!