Spør besteforeldrene hos dere på eget initiativ å ha ungene?

[Anonym bruker]

Eller må dere spørre?

 

 

Anonymous poster hash: c121f...270

[Anonym bruker]

mamma spør titt og ofte, svigers= veldig sjeldent, min far= aldri.

 

syns det er litt trist at det kun er mamma som tar lsik initiativ, tenker at man føler seg verdifull som barn når man blir spurt om å få komme og overnatte.

 

jeg satte veldig pris på det når jeg var liten hvertfall

Anonymous poster hash: d7070...bfe

[QueeenBeee]

Både og. Vi spør om vi trenger barnevakt for et eller annet og de spør om de synes det er på tide med litt barnebarntid. Så barna er der titt og ofte, ikke fordi vi trenger det, men fordi barna og besteforeldrene trenger/ønsker tid sammen.

[Anonym bruker]

Det er ikke veldig ofte det skjer, men min mamma spør sikkert 4-6 ganger i året om ikke hun kan få ha barnet på besøk. Min far og svigers spør aldri.

Alle bor omtrent like langt unna, så er ikke at det er så mye enklere for mamma enn de andre

Anonymous poster hash: 9df36...e87

[mpb♥]

Ja, besteforeldrene på begge sider spør

[Anonym bruker]

Har skjedd to ganger: mamma spurte en gang om hun skulle trille en tur med minste så jeg fikk sove en time. Og så spurte hun om vi trengte hjelp i forbindelse med at SFO var stengt en dag nå før sommerferien.

 

Mine foreldre jobber fortsatt og har det travelt. Min svigermor er ikke så interessert (tror jeg), men kan hjelpe til hvis det virkelig kniper. Svigerfar er død.

 

Anonymous poster hash: ded70...12d

[Anonym bruker]

Mine foreldre spør ALDRI

Biologisk farmor spør ofte om å se sitt barnebarn 💙

 

Anonymous poster hash: b1937...72b

[Anonym bruker]

 

mamma spør titt og ofte, svigers= veldig sjeldent, min far= aldri.

 

syns det er litt trist at det kun er mamma som tar lsik initiativ, tenker at man føler seg verdifull som barn når man blir spurt om å få komme og overnatte.

 

jeg satte veldig pris på det når jeg var liten hvertfall

 

Anonymous poster hash: d7070...bfe

Tror følelsen av å være verdifull er noe som må bygges opp i hverdagen og hele tiden.

 

Blir feil hvis det skal komme an på besteforeldrene.

 

Anonymous poster hash: 1b027...d73

[Anonym bruker]

Det hender de spør, men de har sagt veldig klart i fra at vi bare må spørre. Jeg er mye syk og det gjør at behovet er der en del. Vi prøver å begrense for å ikke "slite dem ut".

 

Dersom det er for noen timer spør vi mine foreldre er det for over natta, spør vi først svigers. Det er fordi mine foreldre bor nærmest.

 

De har hatt barnet inntil en uke begge steder.

Anonymous poster hash: aec94...375

[TPK]

Bare mamma. Da er de med pappa også da, men det er alltid mamma som spør 😛

[Anonym bruker]

Tror følelsen av å være verdifull er noe som må bygges opp i hverdagen og hele tiden.

 

Blir feil hvis det skal komme an på besteforeldrene.

 

Anonymous poster hash: 1b027...d73

 

var slett ikek slik jeg mente det, men du ønsket å tolke det på værst mulig måte selvfølgelig  

 

Anonymous poster hash: d7070...bfe

[Frida_22]

Nei, dessverre 😔

[Anonym bruker]

 

var slett ikek slik jeg mente det, men du ønsket å tolke det på værst mulig måte selvfølgelig

 

Anonymous poster hash: d7070...bfe

Nei, jeg reagerte fra ryggmargen. For jeg hadde selv hyggelige besteforeldre, som jeg var velkommen hos, og det var alltid morsomt. Men det var som regel organisert av de voksne, så det har virkelig ikke falt meg inn at det skulle komme an på hvem som "spurte", og at jeg burde ha følt meg mer verdsatt og verdifull hvis mormor hadde ringt ens ærend for å "invitere".

 

Anonymous poster hash: 1b027...d73

[Anonym bruker]

Nei, egentlig ikke. Vi har en avtale om at de tar henne når jeg er på senvakt eller jobber helg, samt at de gjerne tar henne med på hytten og sånt. Det er liksom en naturlig greie, så hun har veldig god kontakt med den siden. Farssiden har henne aldri..Trenger far barnevakt er det mine foreldre som tar henne da også

 

Anonymous poster hash: a197e...097

[Twintipp og himmelblå]

Ja, de spør.

Hadde de forrige helg, og ringte i går og lurte på om de ikke kunne være med i helgen og!

De har kjøpt egen båt til de på hytta og skal nå ha de med ei uke til syden.

 

Farmor og farfar både spør og blir spurt de også. De er eldre, men like fantastiske❤️

[Anonym bruker]

Morfaren kom nettopp og hentet gutten. Han kommer når han har tid og da sover gutten over. Svigerforeldre aldri,men jeg er vant nå etter 6 år at de talk the talk,but not walk the walk. Altså, de snakker om hbor mye de elsker barnebarna og liker å ha dem på besøk men barnebarna har aldri vært der alene og de har aldri passet på dem. Vi må være med og passe dem hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 40c7c...87e

[Anonym bruker]

Både og.. Bestemor er mest frempå, morfar etterlyser oss hvis det går mer enn ei uke mellom hvert besøk (de er skilt). Han passer også ungen om jeg har behov for det, men ikke overnatting der enda. Ungen er 2,5 år og tror morfar trenger at h*n er litt større før overnatting. 

(Eks)svigers vet jeg ikke, tror ikke far har så mye barnevakt når han først har samvær. 

Nå har også ungen selv begynt å spørre om å være/sove hos bestemor og morfar. Det liker jeg, det betyr at han storkoser seg der

Anonymous poster hash: 8691d...e6d

[moota m storebror&lillebror]

Min far har spurt, men ikke ofte. Han har 5 barnebarn, hos 2 barn.

 

Foreldrene til mannen spør en del, oftest bare han eldste vår, som var det 1. barnebarnet de fikk, av nå 6, hos 3 sønner.

[Anonym bruker]

Nå begynner mine barn å vokse til, yngste er 7 år og ferdig med 1.klasse nå.

 

Svigermor spør av og til, men det blir ikke så lange besøk og ikke overnatting for hun nærmer seg 90 år og orker ikke det. Men hun savner dem om hun ikke har sett de på en uke så 1-2 ganger i måneden ringer hun og spør om de ikke vil komme til henne en tur etter skolen. Da stikker de innom henne og får gjerne noe frukt, pannekaker e.l. å spise og skravler med henne et par timer. 

 

Min mamma (som er i 60-årene) har aldri, ikke en eneste gang spurt etter besøk fra barnebarna. De har overnattet der kanskje 4-6 ganger til sammen fordi jeg virkelig har trengt barnevakt pga bryllup e.l., men aldri på hennes initiativ. Hun har heller aldri invitert de på besøk på dagtid. Jeg synes det er veldig leit, ikke fordi jeg hadde trengt barnevakt så veldig, men det er så skuffende liten interesse derfra. Hun ringer aldri for å spørre hvordan det står til heller, ringer ikke jeg kan det godt gå 3-4 uker uten noen kontakt, da ringer jeg igjen for jeg synes det er så lenge siden sist. Vi bor 4 km fra hverandre, men hun har nok med seg og sitt.

Anonymous poster hash: ab15f...b9d

[Anonym bruker]

Nei de spør aldri

 

Anonymous poster hash: 0d16c...294

[Anonym bruker]

det går begge veier Vi spør om vi trenger barnepass, og de spør om å få låne dem Svigerfar er alkoholiker, så han får ikke lov å ha dem. svigermor orker ikke ha dem på overnatting, men hun spør om å få ha dem noen timer av og til

 

Anonymous poster hash: cbee8...4a1

[Anonym bruker]

Svigers bor i nærheten vi spiser middag hos svigermor ca engang i uken. Hun spør kanskje annenhver månede om å få ha han på overnatting. Vi spør kanskje like ofte. Når vi først fikk barn snakket hun omat hun skulle ha han annenhver helg, men tror jeg fikk henne til å skjønne at det var litt mye og at det var bedre at vi var samlet hos dem.

 

Enten det eller så har hun det travlere enn hun trodde.

 

Anonymous poster hash: 911ca...697

[Anonym bruker]

Begge mine barns besteforeldre spør på eget iniativ. Farmor og farfar er ikke slike som spør om en helg eller en dag, men en ferietur innimellom. De er ulike og det er helt greit tenker jeg. Spør jeg om barnepass er det helt greit for de alle, og passer det ikke for den ene pleier det å passe for den andre. Blir ikke sur om de sier nei heller jeg.

 

Min manns familie som ikke er far til mine barn er litt anderledes. Hans mor spør ikke om å passe barnebarn, men krever at de kommer og underholder henne. Ungene hans syns det blir vanskeligere og vanskeligere nå som de blir eldre. Før så følte de hun var litt mer bestemor, men nå føler de at hun skal legge skyld på de for at de ikke renner dørene hennes ned. Hver gang de er der så er det noe galt, eller det blir noe galt. Mine to barn blir til nøds med på en middag der noen få ganger i året. For de så er det helt feil å se hvordan hun er mot barnebarna sine.

Min manns far og hans kone er helt fantastiske. Vi bor på hver vår kant av landet, så ikke ofte vi møtes. Npr vi møtes så er han en skikkelig bestefar som har tid og han har ett stort hjerte for alle uansett hvordan de kom inn i familien. Vi vet alltid når han kommer, så vi rydder litt timeplaner slik at vi er litt ledige. Han syns det er veldig koselig å finne på noe med barnebarna. Det er aldri de storegreine, men det som setterr spor. Det kan være en tur til byen for å spise is på hvert ett gatehjørne de finner, leite etter mark i hagen, reparere sykkelen osv. Han tar seg tid, har en armkrok, latter og ikke minst så forventer han ikke at ungene skal kaste seg over han. Mi ene er sjenert så det tar alltid en dag før hun kvikner til. Dette husker han på, så sjeldent mer enn hei den første dagen for han husker at hun sakte men sikkert kommer krypende tettere og tettere i sofaen etterhvert.

 

Anonymous poster hash: eb9d2...43f

[Anonym bruker]

Eldste er 8. Har tre barn. Har opplevd en gang at svigers spurte om eldste ville bli med på noe, og ett par ganger at tanter/onkler har spurt om han blir med på kino osv.

 

Alle er dog enkle å spørre, men de tilbyr seg sjeldent. Men jeg har ikke tenkt så mye over det.

 

Anonymous poster hash: f2853...3fa

[Anonym bruker]

Nei, det har aldri skjedd. Ikke engang under "kriser" hvor jeg har uttrykket at det er vanskelig nå, og jeg er sliten. Feks da vi fikk baby med kolikk og ikke sov på ett år. Spesielt den sommeren yngste var baby hadde jeg ønsket at noen av besteforeldrene hadde invitert de to eldre ut på en is, en tur på lekeplass eller lignende ett par timer. Eller i den perioden mannen min var sykemeldt.

 

Etter ti år som mor har jeg blitt vant til at vi skal klare oss selv, men det er trist. Spesielt når de eldste begynner å etterlyse samvær med besteforeldrene. Vi har fått barnevakt, svært motvillig, når vi har vært bedt bort i feks bryllup. Kanskje en gang i året. Nå har jeg ikke spurt på over to år, og ingen etterlyser det heller. Lei meg på barnas vegne, de er tre fantastiske, gode barn som er enkle å ha med å gjøre. Forholdsvis unge og spreke besteforeldre, som prioriterer reise og kultur framfor familie. Alle fire bor ti min unna med bil. Jeg inviterer på middag og i bursdager, da kommer de, men er ofte travle og besøk hos oss velges bort dersom de har noe viktigere. Jeg kommer ikke til å renne ned dørene den dagen de ligger på gamlehjem i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 60f43...0c7