Twintipp og himmelblå Skrevet 23. juni 2016 #26 Skrevet 23. juni 2016 Men, familien din bidrar jo ikke til å gjøre deg lykkelig nå heller? Kom deg ut og LEV! Ta med barna dine og meld deg inn i ting.. Bygg deg sakte men sikkert opp et nettverk! Du lever NÅ, ikke når du er begravd.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2016 #27 Skrevet 23. juni 2016 Kan ikke du og mannen/barna finne på noe sammen da? Anonymous poster hash: af828...624
Nyttårs barn Skrevet 23. juni 2016 #28 Skrevet 23. juni 2016 Folk som vokser opp i en slik menighet blir på et vis litt "ødelagt". De lærer ikke å tenke en selvstendig tanke, initiativ og egne meninger blir kneblet. Til HIs forsvar.
Nullstress;) Skrevet 23. juni 2016 #29 Skrevet 23. juni 2016 DU har DIN egen lille familie nå. DU må velge hva DU skal gjøre for DINE barn! Slik jeg ser det står det mellom to valg... 1: for fortsetter å.være Jehovas vitne. Lever ett liv hvor du føler deg ensom og hvor du gir dine egne barn alle de begrensningene som har gjort deg ulykkelig, en barndom hvor de blir tvungen til å være på utsiden av fellesskapet barna har unger feiringer. Og en ungdomstid og voksent hvor de selv står mellom familie og tro... Eller 2: du bryter ut av Jehovas vitner. Ja - du mister familien som du selv sier. MEN du kan gi dine barn den barndommen du savnet. DU kan gi barna dine opplevelser og minner du selv aldri fikk, de får en helt annen glede av høytider, dere skaper nye tradisjoner og en mye lykkeligere barndom. Samtidig lar du barna dine utfolde seg på en helt annen måte enn du selv har fått lov til. Og dine barn kan leve sine liv - på sine måter - uten å være redde for at du ikke vil ha noe med de å gjøre! For meg høres det ut som ett ekstremt lett valg. Men jeg skjønner det er utrolig vanskelig for deg... Spm er... Hva er du villig til å gjøre for barna dine??
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2016 #30 Skrevet 23. juni 2016 Jeg har ihvertfall veldig masse senskader Trist Anonymous poster hash: 18863...6fa Men alikevel utsetter du barna dine for akkurat det samme Anonymous poster hash: 4e8a4...386
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2016 #31 Skrevet 23. juni 2016 Hvor i landet bor du? Jeg har selv vokst opp som jv men valgte å melde meg ut ganske ung. Har selv opplevd det samme som deg i barndommen. Jeg vil gjerne hjelpe deg til å komme ut. Anonymous poster hash: a42dc...acb
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2016 #32 Skrevet 23. juni 2016 DU har DIN egen lille familie nå. DU må velge hva DU skal gjøre for DINE barn! Slik jeg ser det står det mellom to valg... 1: for fortsetter å.være Jehovas vitne. Lever ett liv hvor du føler deg ensom og hvor du gir dine egne barn alle de begrensningene som har gjort deg ulykkelig, en barndom hvor de blir tvungen til å være på utsiden av fellesskapet barna har unger feiringer. Og en ungdomstid og voksent hvor de selv står mellom familie og tro... Eller 2: du bryter ut av Jehovas vitner. Ja - du mister familien som du selv sier. MEN du kan gi dine barn den barndommen du savnet. DU kan gi barna dine opplevelser og minner du selv aldri fikk, de får en helt annen glede av høytider, dere skaper nye tradisjoner og en mye lykkeligere barndom. Samtidig lar du barna dine utfolde seg på en helt annen måte enn du selv har fått lov til. Og dine barn kan leve sine liv - på sine måter - uten å være redde for at du ikke vil ha noe med de å gjøre! For meg høres det ut som ett ekstremt lett valg. Men jeg skjønner det er utrolig vanskelig for deg... Spm er... Hva er du villig til å gjøre for barna dine?? Jeg er så enig i det Nullstress skriver her, Hi! Du er redd for å miste familien din. Det er noe alle kan forstå. Jeg måtte kutte ut min egen familie av helt andre årsaker. Jeg vet hvor vanskelig det er, for man slutter ikke være glad i dem. Men av og til må man velge om man vil leve på andres premisser og være ulykkelig, eller om man vil ta styring over sitt eget liv og skape sin egen lykke. I dag har du familien din, Hi. Men du er ikke lykkelig. Du har et stort sår inni deg fordi du føler du ikke passer inn. Du passer ikke inn i jv, og du har aldri fått lov å være med i "den virkelige verden". Du skriver det selv, at du ikke ønsker dette for dine barn. Den eneste som kan ta ansvar for at dine barn skal få en lykkeligere oppvekst enn det du selv har hatt, det er DU, HI! Er du villig til å gjøre det som skal til for å sikre at barna dine får et bedre liv enn det du har hatt og har? Om du bryter ut fra jv, da kan du skape ditt eget liv. Du kan få venner. Det at du ikke har venner i miljøet du er i i dag tror jeg er fordi du ikke ønsker å være en del av det livet. Du har egentlig tatt et valg allerede. Ute kan du skaffe deg venner, venner du velger, venner som kan bli like viktig for deg som familie. Du kan bruke årene fremover på å oppdage de gledene du er blitt fratatt. Du mister kanskje familietilhørigheten, men du skaffer deg en stor tilhørighet til venner og samfunnet ellers. Det finnes støttegrupper for personer som bryter ut fra jv. Du vil trolig også kunne få hjelp av f.eks. HomeStart. Kanskje du også kan søke etter reservebesteforeldre til barna dine. Jeg vet om noen som har fått så god kontakt med sine reservebesteforeldre at de er som en ny familie. En venninne av meg brøt ut fra jv som ung. Hun sier hun ikke har angret. Det har vært tøft til tider, men hun sier at hun ikke levde innad i sekten, hun bare eksisterte. Hun ble holdt utenfor innad blant jv fordi hun ikke aksepterte alle regler som absolutte sannheter, så hun var langt mer ensom mens hun fremdeles var "inne" enn etter at hun brøt ut. Ta imot hjelpen fra anonym som har svar nr. 31, Hi. Snakk med henne i hvert fall. Om f.eks. både anonym abc (nr. 31) og du, Hi, begge skriver en pm til en av moderatorene, så kan den moderatoren formidle kontakt videre, så slipper dere at alle på forumet vet hvem dere er. Jeg vil tro at f.eks. administrator Sommerfuggel kan sjekke at anonymkodene deres stemmer med nicket også. Jeg vet at Sommerfuggel har tilbydt seg å gjøre det en annen gang her, og hun sier ikke noe videre om hvem dere er. Ta imot hjelp, Hi. Du kan bli lykkelig, og det kan dine barn bli også. Neste år kan dere også feire 17. mai og St. Hans om du vil. Du og barna dine kan skape egne tradisjoner. Barne dine vil føle et fellesskap med sine skolevenner og andre. Er du villig til å ta imot hjelp og gjøre dette for deg selv og barna dine? Jeg håper du gjør det! Klem til deg Anonymous poster hash: a61c3...b4b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå