Han slo barnet mitt

[Kjerringa med agurken]

Herlighet... Barna dine skal ALLTID gå først. Anmeld saken til politiet, kontakt familievernkontoret (og eventuelt barnevernet). Det er barna dine (selv om det er et felles barn inne i bildet) som SKAL stå i fokus! Bra at dere ikke bor sammen. Det er DIN jobb å passe på ungene dine samme om det er en diagnose inne i bildet eller ikke. Om (forhåpentligvis snart eksen din) mannen har en slik oppdragerstil så er det best å avslutte forholdet med en gang. Dette er bare begynnelsen og du kan ikke etterlate unger med han alene!

Husk at det er DITT ansvar at barna dine har det bra og ikke blir mishandlet!

[Anonym bruker]

Det er aldri greit å slå, men kan godt skjønne det klikker for mannen at du forklarer og forklarer ungen ihjel mens ungen sparker mannen i fjeset

 

Anonymous poster hash: 3ad1d...082

[Anonym bruker]

Du anmelder og du gjør det fortest mulig. Hvis ikke håper jeg virkelig ungen forteller om dette til noen andre så de kan melde det inn, for INGEN barn skal bli slått. Uansett.

 

Anonymous poster hash: 509d4...8b1

[Anonym bruker]

Her må du se det store bildet. De fleste kan "klikke" å gjøre en feil, men om han mener vold og knipsing av hender osv er rett måte må du komme deg bort. Det mener jeg.

Alt med anmeldelse og BV synes jeg er overdrevet mtp at det har skjedd en gang, men det er ditt ansvar å ta vare på barna dine på best måte. 

Jeg har vokst opp med en far som slo " i beste mening" for oppdragelse, og jeg sitter igjen med en haug med psykiske plager. La ungene dine slippe det. Plis.

Anonymous poster hash: 5b0d1...ec2

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han selv har fått en slik oppdragelse, og derfor tror det er slik det skal være. Det betyr ikke nødvendigvis at han er ond eller et elendig meneske. Han vet bare ikke hvilke andre metoder han skal bruke. Og at kjeft og fysiske reaksjoner er et resultat av frustrasjon. Unnskylder det slett ikke, bare forklarer. Jeg tenker at foreldreveiledning kan være på sin plass. Særlig om han i fremtiden skal ha samvær med felles barn. Koble in fvk, helsesøster og evt barnevern for å få hjelp. Han kan lære seg nye måter å oppdra barn på som gjør at han ikke tyr til kjeft og vold.

 

Anonymous poster hash: 0367f...9c8

[Yellow Brick Road]

Har forresten aldri opplevd han som voldelig før. Han ar vært den rake motsetning til nå nylig.

 

Anonymous poster hash: 70937...0ef

 

Da tenker jeg at det er på tide med noen grep,  Det å slå barn er helt uakseptabelt, men om dette er noe som ikke har vært i nærheten av å skje før, så ville jeg nok ha sjekket litt mer før jeg hev ham ut.  Hva skjedde?  Var det bevisst slag eller en refleks på at barnet rev til seg brillene?  Kanskje burde dere begge ta en tur på familiekontoret og ta ting videre derfra eller få hjelp hos andre fagfolk?  Du må kanskje finne andre oppdragermetoder enn bare snakke og forklare, noen ganger kan man snakke og forklare ihjæl og barn trenger klare grenser og konsekvenser, men ikke fysiske angrep, selvfølgelig.  Mens han må lære og bli forklart at for mye kjefting og høy stemme også virker mot sin hensikt og at det er totalt uakspetabelt å slå.  Det er lett at den ene blir for streng når den andre blir for svak, man få finne en god middelvei.  Uten at det betyr at man er helt like, det er ytterkantene man må få bukt med.

 

Om fyren ellers er en grei kar, så ville jeg ha gitt ham en sjans kombinert med noen tiltak.  Men han ville ikke fått en eneste sjanse til om det skjedde igjen, derfor er det viktig å involvere familevernkontoret, helsesøster eller andre fagfolk sånn at du har varslet om det skulle bli behov for restriksjoner ved ev. fremtidig samvær.  Da saken alvorlig, men dette kan gå bra også om fyren ser at det han gjorde var galt og er villig til å se på sin måte å oppdra på.  

[Ylva og Mathilde]

Hadde holdt møte med begge to, fått de til og fortelle hver sin versjon, fortalt dem hvorfor jeg ikke aksepterer oppførselen til hverken den ene eller andre, og spurt hva de foreslår vi kan gjøre slik at det ikke skjer igjen.

Her har kjæresten min blitt veldig sint på sønnen min fordi han har vært uforsiktig med brillene, tross advarsler om at han ikke må tulle med dem, så forstår frustrasjonen. Samtidig hadde jeg mest sannsynlig gått amok om han slo sønnen min. Men, hadde ikke involvert utenforstående da, slikt fikser man selv.

Ville ikke stolt på ham når det kommer til fremtidig samvær.

[Anonym bruker]

Han hadde vært ute av mitt liv rimelig fort. Og samvær uten tilsyn med den minste kunne han fått lov å gå til rettssak for, om så. Da ville hvert eneste knips blitt gjenstand for granskning. Han skulle ha fått sitt skittentøy så grundig vasket at han aldri ville våge å nærme seg mine barn igjen!!

 

Anonymous poster hash: aa862...b1e

[Anonym bruker]

Altså, hvordan kunne jeg forutse at han skulle være fysisk mot barnet mitt?

 

Vi bor ikke sammen, men har treftes nå og da, pga yngstebarnet som vi har sammen. Så det er ikke noe å gå fra.

Utenom å avlyse fjellturen...

 

Vil f.eks FVK akseptere at jeg nekter samvær for yngstebrnet når den tid kommer?

 

Anonymous poster hash: 70937...0ef

Hvordan kunne du forutse det?

Veeeeeeel... Han sier f eks høyt i ditt påhør at han syns knipsing på hånda er en OK taktikk overfor barn? Det er fysisk. Han støtter det. Ergo vil han bruke det. Basal logikk!

 

Skjerp deg og bli en ekte mor for dine barn. Kutt unnskyldningene om at det "kanskje var barnet som begynte" osv. Det er ikke barnets ansvar å holde seg unna fysiske avstraffelser!!

 

Anonymous poster hash: aa862...b1e

[Anonym bruker]

Mange likhetstrekk?? Virkelig?

 

HI, selvsagt er det ikke greit å slå, men kanskje du skal se litt på helheten? Er han voldelig? Har han slått før? Eller var det denne ene gangen hvor det rant over for han?

 

Igjen, det er IKKE greit/lov å slå, men å skulle nekte samvær med sitt barn er kanskje litt i overkant?

Hva med å si at siden dere ikke er sammen så trenger han ikke bekymre seg for oppdragelsen av eldste, som han ikke er far til...?

 

 

Anonymous poster hash: 90b54...310

Når han begynner å fike opp et barn han har liten til ingen relasjon til, og følgelig null ansvar for, da forteller det bare hvor utviskede grenser han har omkring dette. Å slå et "fremmed" barn, uansett grunn, sitter faktisk langt inne hos de aller fleste!

 

Anonymous poster hash: aa862...b1e

[Anonym bruker]

Det hadde vært kroken på døra for min del! Det er egentlig bra at han ikke er far til eldste.

 

Det er slett ikke sikkert at han vil slå det minste barnet som ikke er like utfordrende.

 

Anonymous poster hash: 1e4f2...e0f

[februarprins2013]

her må du bare gå, for begges barna sikkerhet

[Anonym bruker]

her må du bare gå, for begges barna sikkerhet

Du skulle ikke prøve å forstå det du leser før du svarer? Hi er ikke i fohold til denne mannen, hvor tenker du at hun skal gå egntlig?

 

Anonymous poster hash: 275a0...0f3

[Anonym bruker]

Kjære deg dette er selvsagt ikke greit, men jeg synes du får mange rare svar.

Du må jo si klart fra at dette er noe du ikke vil ha noe av og at om det gjentar seg så vil det få konsekvenser.

Samtidig synes jeg at de som sammenligner dette med Christoffer-saken er litt overivrige.

 

Det er mange gode foreldre som har opplevd å miste besinnelsen en gang uten at de er barnemishandlere av den grunn.

Både bestevenninnen min og svigerinnen min har innrømmet at de har klapset til barnet sitt. Begge er flotte mødre slik jeg ser det, som har fått til barneoppdragelsen og har barn som klarer seg godt.

Dette sier jeg ikke for å legitimere det å slå barn, men det er faktisk forskjell på å miste grepet ved et tilfelle og å være barnemishandler.

Anonymous poster hash: 29a50...ef3

[Roheryn]

Du drar selvsagt ikke på hyttetur med ham, kutter all sosial omgang og alt samvær uten tilsyn med fellesbarnet. Og i morra drar du til politiet og anmelder ham for vold mot din eldste (som du selvsagt ikke utsetter for mer kontakt med denne tullingen)

[Anonym bruker]

Du skulle ikke prøve å forstå det du leser før du svarer? Hi er ikke i fohold til denne mannen, hvor tenker du at hun skal gå egntlig?

 

Anonymous poster hash: 275a0...0f3

Ut av det rommet og huset der hun og barna befinner seg sammen med voldsmannen, for eksempel? Sånn til en start? Og ta ungene med i samme slengen.

 

For unge spiller det vel null rolle om de definerer seg som kjærester eller bare bekjente, så lenge hun er i samme hus som ham i perioder, tillater at han driver "oppdragelse" på det barnet han ikke har noe med å gjøre, drar på turer sammen og leker Happy Families!

 

Syns du kan lese litt bedre selv...

 

Anonymous poster hash: aa862...b1e

[Anonym bruker]

 

Kjære deg dette er selvsagt ikke greit, men jeg synes du får mange rare svar.

Du må jo si klart fra at dette er noe du ikke vil ha noe av og at om det gjentar seg så vil det få konsekvenser.

Samtidig synes jeg at de som sammenligner dette med Christoffer-saken er litt overivrige.

 

Det er mange gode foreldre som har opplevd å miste besinnelsen en gang uten at de er barnemishandlere av den grunn.

Både bestevenninnen min og svigerinnen min har innrømmet at de har klapset til barnet sitt. Begge er flotte mødre slik jeg ser det, som har fått til barneoppdragelsen og har barn som klarer seg godt.

Dette sier jeg ikke for å legitimere det å slå barn, men det er faktisk forskjell på å miste grepet ved et tilfelle og å være barnemishandler.

 

Anonymous poster hash: 29a50...ef3

 

Les venneligst der hun sier at knipsing som avstraffelse er greit og kjeft er god barneoppdragelse ifølge han. Dette er ikke en engangstilfelle, det er noe som bygger seg opp og da er det faktisk grensen mer enn brutt. 

 

Anonymous poster hash: 95d3b...9ce

[Anonym bruker]

Jeg har bare lest hovedinnlegget ditt og ble mildt sagt forbanna!

Han der anmelder du så flytter du!

Stakkars, stakkars barn!!!

 

Anonymous poster hash: f55cc...709