Barn i studetiden, erfaring? :)

[Anonym bruker]

Noen som kan dele sin erfaring med å få barn i studenttiden ? 

 

Jeg og samboer føler vi bare går og venter på å kunne begynne å stifte familie. Er så lei av å tenke på hva alle andre sier og mener hele tiden. Jeg vet vi kommer til å bli gode foreldre og at vi har alt av egenskaper og resurser til å ta oss av et barn på best mulig måte. Nå skal vi gjøre som vi ønsker og ikke la oss påvirke av andre. Alle sier man har så god tid, i livet. Men det er jo ikke tilfelle, man vet aldri hva morgendagen bringer, plutselig er det for sent. De sier du må gjøre det du vil før det er for sent, det er dette vi vil, og har ønsket i flere år allerede.. Hva gjør et år ekstra som student tenker jeg da.. Er så lei av å overbevise meg selv hele tiden. Jeg blir ikke mer "lykkelig" av å høre på alle andre. Man skaper sin egen lykke, er ikke det dét alle sier?  

 

Måtte bare få det ut ... 🙈

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn under videreutdanning. Var et 50% studie over to år. Fødte i starten av første semester. Det var veldig greit. Hadde baby mye med fram til han fylte året.

 

Anonymous poster hash: 2dd67...81f

[Anonym bruker]

Jeg fikk to barn da jeg tok bachelor. Syns det har vært fint. Hadde mye arbeid på egenhånd og lite undervisning. Dette gjorde at jeg var veldig fleksibel og kunne levere sent og hente tidlig i barnehagen og følge opp på alle området uten å føle på tidspress. Litt mer stress i hektiske perioder før eksamen og innleveringer. Og praksis dersom det var lang reisevei. Har kommet meg ut i jobb nå, har opplevd tidsklemma noen ganger etter det.

 

Anonymous poster hash: 487fa...5a0

[ulenissen]

Fikk første barne da vi begge var studenter. Gikk helt fint, men vil ikke anbefale det til andre, har vært mye lettere å få barn etter at vi var ferdig utdannet og i jobb. Vi planla aldri å få barn som studenter men tok da utfordringen 😊 Vent, du har god tid selv om du tror du har det travelt..

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn mens jeg studerte medisin. Det gikk fint.

 

Anonymous poster hash: 2b8ec...d56

[Anonym bruker]

Vi valgte å få barn akkurat når vi hadde lyst, selv om et par venner syntes det var "sjokkerende" at vi valgte å få vår første mens mannen var student og jeg ikke hadde utdanning. Jeg startet utdanning da nr. 2 var ett år, og tenker at det er en drømmesituasjon! Som en over her sier, det er hektisk akkurat i måneden før eksamen, men da er det mannen som henter, leverer og følger opp. Resten av året kan jeg levere sent, hente tidlig og kose meg masse med barna. Mens de som var så sjokkerte har ungene sine i bhg/sfo i 9 timer hver dag. Det er aldri et riktig tidspunkt å få barn, så bare hopp i det!

 

Anonymous poster hash: bee85...eb4

[Anonym bruker]

Gjør det som er rett for dere!

 

Gode økonomiske støtteordninger når man er student og mamma, og tiden styrer du også mer sjøl enn når du er i jobb (på godt og vondt). 

 

 

Anonymous poster hash: 8644e...997

[Anonym bruker]

Så gøy lese at det har gått så bra med dere ! Takk for at dere tar dere tid til å dele deres erfaring! 

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Anonym bruker]

Fikk første barne da vi begge var studenter. Gikk helt fint, men vil ikke anbefale det til andre, har vært mye lettere å få barn etter at vi var ferdig utdannet og i jobb. Vi planla aldri å få barn som studenter men tok da utfordringen Vent, du har god tid selv om du tror du har det travelt.

 

 

Kan forstå at det var utfordrende når dere begge var studenter Min samboer er ferdig utdannet og i full jobb, så de gjør situasjonen lettere. 

 

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Anonym bruker]

Av de av mine studenter som har fått barn underveis er det kun en håndfull som har fått det ut av utdanningen de burde ha fått, gitt forutsetninger. Ville aldri ansatt folk som ikke har satsa fullt på studiene mens de var der - de fleste er uansett bare middels smarte og med barn på toppen er det bare en dårlig vits at de i det hele tatt har papirer på at de liksom er utdannet.

Anonymous poster hash: 639be...7bd

[ma(G)ma med to små :)]

 

Av de av mine studenter som har fått barn underveis er det kun en håndfull som har fått det ut av utdanningen de burde ha fått, gitt forutsetninger. Ville aldri ansatt folk som ikke har satsa fullt på studiene mens de var der - de fleste er uansett bare middels smarte og med barn på toppen er det bare en dårlig vits at de i det hele tatt har papirer på at de liksom er utdannet.

 

Anonymous poster hash: 639be...7bd

Vel, jeg har motsatt erfaring.

Fikk barn tidlig i studieløpet, og har C i ett fag, resten stort sett A og noen B.

Jeg ble veldig motivert av å vite at det var grunnlaget for min datters liv jeg la gjennom studiene mine, og jobbet knallhardt og strukturert.

Brukte null tid på festing og tull, og gikk ut med det beste snittet i kullet.

 

Tviler på at jeg hadde vært like motivert og målrettet uten barn.

 

Men jeg så også noen som fikk barn og aldri klarte å fullføre graden sin, så om jeg vil anbefale det? Det kommer an på hvor mye stayerevne den enkelte har, tror jeg.

[Anonym bruker]

Vel, jeg har motsatt erfaring.

Fikk barn tidlig i studieløpet, og har C i ett fag, resten stort sett A og noen B.

Jeg ble veldig motivert av å vite at det var grunnlaget for min datters liv jeg la gjennom studiene mine, og jobbet knallhardt og strukturert.

Brukte null tid på festing og tull, og gikk ut med det beste snittet i kullet.

 

Tviler på at jeg hadde vært like motivert og målrettet uten barn.

 

Men jeg så også noen som fikk barn og aldri klarte å fullføre graden sin, så om jeg vil anbefale det? Det kommer an på hvor mye stayerevne den enkelte har, tror jeg.

Det er min erfaring også! Vi er to stk. i klassen som har barn, og vi begge har kun A og B. Sannsynligvis ikke fordi vi har barn, men vi er 10-12 år eldre enn resten, og vi har vært i arbeidslivet i like mange år. Det har nok endel å si. Jeg hadde ikke vært i nærheten av like motivert dersom jeg skulle startet utdanning rett fra videregående. Er veldig glad jeg ventet!

 

Anonymous poster hash: bee85...eb4

[Anonym bruker]

Det gikk helt fint. Verre med graviditet og studier

 

Anonymous poster hash: 8c2bf...c7b

[Anonym bruker]

 

Av de av mine studenter som har fått barn underveis er det kun en håndfull som har fått det ut av utdanningen de burde ha fått, gitt forutsetninger. Ville aldri ansatt folk som ikke har satsa fullt på studiene mens de var der - de fleste er uansett bare middels smarte og med barn på toppen er det bare en dårlig vits at de i det hele tatt har papirer på at de liksom er utdannet.

 

Anonymous poster hash: 639be...7bd

Jeg gikk opp en hel karakter etter at jeg fikk barn. Ble så mye mer organisert og produktiv i avsatt tid. De to som intervjuet meg (Fikk jobb etter første intervju. Syv stykker inne til intervju) var veldig imponert over alt jeg hadde fått til i så ung alder.

 

Anonymous poster hash: 487fa...5a0

[Anonym bruker]

 

Av de av mine studenter som har fått barn underveis er det kun en håndfull som har fått det ut av utdanningen de burde ha fått, gitt forutsetninger. Ville aldri ansatt folk som ikke har satsa fullt på studiene mens de var der - de fleste er uansett bare middels smarte og med barn på toppen er det bare en dårlig vits at de i det hele tatt har papirer på at de liksom er utdannet.

 

Anonymous poster hash: 639be...7bd

 

 

En interessant vinkel å se ting fra, da en smule pessimistisk etter min oppfatning, he-he..

Jeg ser på utdanning som et grunnlag for arbeidslivet (i alle fall i retningen jeg har valgt å gå). Man kan lese og pugge så mange bøker man vil, men det betyr ikke at man vil bli den beste arbeidstakeren for det om. Selvfølgelig skal man ha tilegnet seg den teorien man skal ha og behøver, men teorien har ingen verdi dersom man ikke kan bruke den riktig i praksis...  

En arbeidsgiver ansetter ikke bare etter papirer, men også  etter personlig egenskaper, hvordan man utstråler og om  arbeidsgiver tenker at man vil passe inn i arbeidsmiljøet.. 

HI

 

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Anonym bruker]

Jeg gikk opp en hel karakter etter at jeg fikk barn. Ble så mye mer organisert og produktiv i avsatt tid. De to som intervjuet meg (Fikk jobb etter første intervju. Syv stykker inne til intervju) var veldig imponert over alt jeg hadde fått til i så ung alder.

 

Anonymous poster hash: 487fa...5a0

Utrolig bra jobbet ! Føler også et det å ha barn kan være med på å skjerpe fokuset til studiene. 

 

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Violeta]

Jeg hadde baby på som var 3 mnd da jeg begynte på bachelor, pluss en på 2 år. Jeg syntes det var et slit og angrer veldig på at jeg "kastet bort" den dyrebare babytiden på studier. Hadde konstant dårlig samvittighet ovenfor både mann, barn, skole og meg selv. Synes ikke jeg gjorde noe 100%. Jeg fikk bra karakterer (A og , men prisen jeg betalte var litt for høy. Så jeg anbefaler det ikke..

[Anonym bruker]

Jeg hadde baby på som var 3 mnd da jeg begynte på bachelor, pluss en på 2 år. Jeg syntes det var et slit og angrer veldig på at jeg "kastet bort" den dyrebare babytiden på studier. Hadde konstant dårlig samvittighet ovenfor både mann, barn, skole og meg selv. Synes ikke jeg gjorde noe 100%. Jeg fikk bra karakterer (A og , men prisen jeg betalte var litt for høy. Så jeg anbefaler det ikke..

Takk for at du deler !

Ser at det kan ha vært vanskelig med to barn allerede før du startet bacheloren.  I mitt tilfelle vil jeg være ferdig med to av mine tre år når barnet eventuelt kommer, det siste er et relativt rolig år sett bort i fra bacheloroppgaven. Tenker at det likevel vil gå fint fordi jeg jobber godt under press og kan bruke tiden godt når baret er i barnehagen  

 

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Anonym bruker]

Jeg har fullført både videregående, to bachelorgrader og to mastergrader med barn, på det verste har jeg hatt fire av dem. Det har gått veldig fint. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du er ung, anbefaler jeg deg å vente noen år og heller nyte studieårene.

 

Anonymous poster hash: a9597...494

[Anonym bruker]

Jeg studerte i 9 år, fikk barn midtveis i studiet. Jobbet 80% i ti mnd først, slik at jeg kunne ta perm. Tok 5 mnd mammaperm. Mannen var også student, men kunne ikke ta sin permisjon (spesielt studie). Så ett semester byttet vi på å ta med baby på forelesninger og kollokvier. Vi fikk plass i studentbarnehage da barnet var 11 mnd, like ved universitetet.

 

Jeg var en mye dårligere student før jeg ble mor. Alt kunne utsettes. Da jeg fikk barn, ble det viktig for meg å skille mellom studier og hjemme, så jeg innførte fast kontortid fra 10-16 hver dag, og tok helt fri i helgene. Plutselig trengte jeg ikke å nilese før eksamen!

 

Akkurat det siste semesteret av masteren var helt forferdelig. Da var mannen heldigvis ferdig, og kunne ta alt hjemme. Jeg var kun hjemme for å sove innimellom...

 

Men 4 år med lange morgener og masse kos, ingen tidsklemme, kunne få med seg alle barnehageutstillingene og slikt var veldig kjekt, en myk start på familielivet. Økonomisk var det hardt, men vi hadde jo studentøkonomi i utgangspunktet.

 

Nå er det slutt på lange morgener og spontane fridager når solen titter frem, men nå har vi råd til å ta ferie, til og med dra på ferie.

 

Gjør det som passer dere! Det er positive og negative sider ved alt lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2416a...364

[Anonym bruker]

Jeg har fullført både videregående, to bachelorgrader og to mastergrader med barn, på det verste har jeg hatt fire av dem. Det har gått veldig fint. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du er ung, anbefaler jeg deg å vente noen år og heller nyte studieårene.

 

Anonymous poster hash: a9597...494

Imponert ! 

Men det er det som er problemet, jeg nyter ikke studietiden, føler bare jeg venter på å bli ferdig slik at jeg kan begynne å leve livet jeg drømmer om.. Jeg blir rett og slett ganske ulykkelig av å ha det som dette. Selv om jeg bare er 22 er jeg ikke en av de som lever det typiske studentlivet.. Jeg er samboer på 4 året og føler meg allerede godt etablert (han er noen år eldre). Nå føles det riktig å begynne et nytt kapittel da vi begge vi bare stumper i vegger og venter på at tiden skal gå.

 

 

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Anonym bruker]

Jeg tok studiekompetansen da eldste var baby. Da jeg tok bachelor hadde jeg to og fikk tredje underveis. Kun toppkarakterer. Har nå tre barn og tar master. If there's a will, there's a way.

 

Jeg synes det var supert å være student og småbarnsmor, noget hektisk under eksamensperioder. Men ingen arbeidsgiver som blir sur for at minsten har blitt syk for sjette gang det siste året 😂

 

Anonymous poster hash: b6184...b2d

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn mens jeg studerte medisin. Det gikk fint.

 

Anonymous poster hash: 2b8ec...d56

Vil du fortelle hvordan du løste det? Skal gjøre det samme

 

 

 

Anonymous poster hash: 67d0e...eb4

[Anonym bruker]

Jeg studerte i 9 år, fikk barn midtveis i studiet. Jobbet 80% i ti mnd først, slik at jeg kunne ta perm. Tok 5 mnd mammaperm. Mannen var også student, men kunne ikke ta sin permisjon (spesielt studie). Så ett semester byttet vi på å ta med baby på forelesninger og kollokvier. Vi fikk plass i studentbarnehage da barnet var 11 mnd, like ved universitetet.

 

Jeg var en mye dårligere student før jeg ble mor. Alt kunne utsettes. Da jeg fikk barn, ble det viktig for meg å skille mellom studier og hjemme, så jeg innførte fast kontortid fra 10-16 hver dag, og tok helt fri i helgene. Plutselig trengte jeg ikke å nilese før eksamen!

 

Akkurat det siste semesteret av masteren var helt forferdelig. Da var mannen heldigvis ferdig, og kunne ta alt hjemme. Jeg var kun hjemme for å sove innimellom...

 

Men 4 år med lange morgener og masse kos, ingen tidsklemme, kunne få med seg alle barnehageutstillingene og slikt var veldig kjekt, en myk start på familielivet. Økonomisk var det hardt, men vi hadde jo studentøkonomi i utgangspunktet.

 

Nå er det slutt på lange morgener og spontane fridager når solen titter frem, men nå har vi råd til å ta ferie, til og med dra på ferie.

 

Gjør det som passer dere! Det er positive og negative sider ved alt lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2416a...364

Må ha vært utrolig deilig med spontane fridager og rolige morgninger! Jeg har tenkt på at det faktisk kan bli lettere med små barn i studietiden fordi jeg velger hvordan jeg disponerer tiden selv, dagene blir enda mer hektisk med en 8-16 jobb.

Takk for det ! 

 

Anonymous poster hash: d4181...9b0

[Anonym bruker]

Jeg tok studiekompetansen da eldste var baby. Da jeg tok bachelor hadde jeg to og fikk tredje underveis. Kun toppkarakterer. Har nå tre barn og tar master. If there's a will, there's a way.

 

Jeg synes det var supert å være student og småbarnsmor, noget hektisk under eksamensperioder. Men ingen arbeidsgiver som blir sur for at minsten har blitt syk for sjette gang det siste året

 

Anonymous poster hash: b6184...b2d

 

Håper jeg klarer meg like bra som deg !

 

Anonymous poster hash: d4181...9b0