Dere som har mistet ... 😢

[Anonym bruker]

Vil sende deg en klem❤️ Har ikke opplevd å miste selv, men kan godt forstå smerten du føler. Så mange forventinger som kommer med en gang vi finner ut at vi er gravide. Venninner av meg har mistet og så har det raskt ordnet seg. Håper det stemmer for deg også.

 

Anonymous poster hash: 0cc40...63e

[LillaGorilla♥♥]

Åå, kjære deg, så vondt. ❤️

Selv om det er tidlig og mange derfor ikke forstår, så la deg selv få lov til å sørge. Selv om vi alle skjønner at det gjerne skjer for en grunn og at det er verre å miste senere, så er også det å miste tidlig en sorg. Man har jo så mange håp og drømmer og planer, som går i grus når noe slikt skjer.

Det er dessverre veldig vanlig, og selv om det jo ikke hjelper så mye, kan det være en trøst i at man ikke er alene.

Selv har jeg mistet tre ganger mellom barna mine, 2 sa i uke 7/8 og så en ma i uke 14- da hadde fosteret vært dødt i en uke, noe jeg selv mistenkte men først ikke ble trodd på. Jeg fikk medikamenter for å støte det ut, men pga komplikasjoner endte jeg med utskraping, store blødninger, blodoverføring og flere ukers sykmelding i ettertid. Så den siste var i tillegg en enorm fysisk påkjenning for kroppen i tillegg til det emosjonelle. Ikke alle forsto, dessverre.

Heldigvis tok det ikke så altfor lang tid før jeg ble gravid igjen og fikk verdens deiligste lille gutt, og min trøst er at om dette ikkehadde skjedd, så hadde jeg ikke hatt akkurat han.

Men det tok tid, og det tar tid, å akseptere noe slikt. Du har lov til å være lei deg og føle tomhet og sorg, og du skal ikke være redd for å si ifra om det. De som ikke forstår skal du ikke bryr deg så mye om, du eier dine følelser.

 

Klem til deg, ta vare på deg selv ❤️

[Ylva og Mathilde]

Mistet i uke 18 i februar (vært død siden 14+4).

Det er så vondt med alle planer som ikke blir, og vanskelig å reprogrammere hjernen igjen. Her sørget også pappaen og de kommende storesøsknene. Var en stor trøst å få vite at fosteret hadde Downs.

Hadde en MA før jeg fikk de store barna og, så det er ingen grunn til å ikke tørre igjen. Nå som jeg har opplevd dette synes jeg "alle" har vært gjennom noe slikt minst en gang.

God klem til deg!

Endret 16. juni 2016 av Ylva og Mathilde

[MammantilNurket]

Tusen takk for fine svar. Det hjelper. Jeg har fått sykemelding frem til sommerferien, så jeg har heldigvis god tid til å bearbeide det som har skjedd.

Varm klem,

MTN

[Anonym bruker]

Så kjedelig å høre

Selv hadde jeg ma med tvillinger. Oppdaget i uke 9. Så to hjerter slå i uke 7, og i uke 9 var løpet kjørt.

Tok 2 omganger med cytotec-kurer, så var det hele over.

Jeg kastet meg opp på hesten igjen, so to speak

 

Lykke til til deg. Det gjør vondt nå, og det vil dessverre gjøre veldig vondt når vagitoriene virker, men det blir bedre. Jeg lover! Klem.

 

Anonymous poster hash: 4d416...668

[Gjest Trulte med to små]

Jeg føler med deg! <3 så vondt det er å være der du er nå. Jeg har hatt en tidlig SA og en SA mellom uke 9 og 11 et sted. Mulig en MA, men jeg måtte til slutt få utskrapning. 

Gi deg selv lov til å sørge og gi deg selv den tiden du trenger før dere prøver igjen, om det er det dere ønsker.

Å miste er det værste som finnes og det kan være en ensom sorg, men vi er mange her på forumet som vet hva det vil si å gå gjennom det du gjør nå. 

Selvfølgelig er ingen like og man kan aldri måle grad av sorg opp mot andres erfaringer, men jeg sender mange gode tanker til deg i denne tunge tiden.

Håper du kommer sterkere tilbake!

Ta vare på deg selv!

[MammantilNurket]

Takk for gode ord, alle sammen ❤️ jeg kjenner helt klart sorg, men også glede over at jeg har en flott sønn. Om jeg ikke hadde hatt ham og kjæresten min vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort.

[Anonym bruker]

Vi mistet nesten på likt vi da.. hadde termin 20. jan. Alt føles tomt og trist. Må liksom omstille alt til å bli ikke-gravid. Klarer ikke røre magen.. Heldigvis har også vist barn fra før! De får ekstra mye kos i disse dager. Dette var tredje gang på rad vi mistet. Føles håpløst, og jeg er også usikker på om jeg vil utsette meg for dette igjen. Kanskje bare velge å ikke bli gravid igjen.

 

Håper det går bra med deg!

 

Anonymous poster hash: 87452...a11

[Mrs Smith]

Det er veldig vondt 💔

Mistet selv i uke 12.

Klem til deg.

Endret 16. juni 2016 av Mrs Smith

[MammantilNurket]

Nå har jeg tatt "abortpillene" og ligger i sengen. Føles rart og tomt. Lurer på om jeg kommer til å blø mye og på hvor lenge det vil vare. Har tatt smertestillende og lurer på hvor vondt det vil gjøre 😢

[Anonym bruker]

Ingen råd dessverre, men ønsker bare å gi deg en god klem💗 Håper du har god støtte rundt deg!

 

Anonymous poster hash: d5ad6...5c7

[Gjest Trulte med to små]

Nå har jeg tatt "abortpillene" og ligger i sengen. Føles rart og tomt. Lurer på om jeg kommer til å blø mye og på hvor lenge det vil vare. Har tatt smertestillende og lurer på hvor vondt det vil gjøre

Huff så vondt og leit! Jeg har ikke erfaring med bruk av piller mht SA, men hadde fryktelig vondt etter SA da jeg var mellom 9 og 11 uker på vei. Ringte legen flere ganger i løpet av den helgen og var til tre ultralyder hvor han siste som sjekket meg kunne konstantere at jeg måtte ha utskrapning da ikke alt kom ut av seg selv.

Følte ikke at jeg ble tatt helt på alvor, men stod på mitt.

Så jeg vil råde deg til å ringe legevakt om du er usikker på hva som er "normalt" ift aborten og om du er i tvil om alt er kommet ut, så be om en UL.

Ønsker deg all mulig lykke til og at dette går så "smertefritt" som mulig.

Sender gode tanker!

[Anonym bruker]

Så leit 😢 mistet selv i uke 11, oppdaget tilfeldigvis på ul at det ikke var liv. Ble innlagt på sykehus og fikk Cytotec, tror jeg måtte ha tilsammen 14 tabletter før jeg merket noe. Jeg takket ja til alt av smertestillende når jeg kjente krampene begynte, (husker jeg fikk både paralgin forte og Voltaire i forkant, samt OxyNorm når krampene slo inn) Lite smerter fysisk, blødde som en kraftig mens i ca 10 dager.

 

Var et fryktelig sjokk og slet på meg lenge. Dette var før mitt første barn , og når jeg ble gravid 5 mnd etterpå var jeg ganske overnervøs frem til uke 12. Men etter det gikk det veldig fint, jeg har i dag 2 friske barn på 4 år og 18 mnd, tenker nesten aldri på det lengre. Ikke la dette skremme deg til å forsøke på ny, men det er anbefalt å la det gå et par mnd for å leges fysisk og psykisk. Masse lykke til ❤

 

Anonymous poster hash: 8d20e...b04

[Anonym bruker]

Jeg mistet i uke 11, også MA, for snart to år siden.

Selv om jeg egentlig var ved den alderen jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle bli gravid i, så var det allikevel ikke noe alternativ å ikke bli gravid igjen, det tror jeg hadde blitt et valg jeg alltid hadde angret på.

Så vi satte igang med prøving så fort jeg var i syklus igjen.

 

Var litt tungt og vondt de første ukene etter aborten, men jeg fant ut det var best å bare akseptere det som var skjedd og se framover.

Tok noen mnd før det klaffet igjen, men alt gikk bra og minstemann er nå 6 mnd

Anonymous poster hash: 5ac9e...2a1

[MammantilNurket]

Tusen takk for svar. Jeg blir godt tatt vare på. Klem til dere ❤️

[Fandens Oldemor]

Nei uff, så trist! Forstår veldig godt at du er rådvill og kanskje til og med litt i sjokk.

 

Jeg tror ikke du trenger å tenke så mye akkurat nå på hvordan det skal bli fremover, selv om det sikkert er vanskelig å la være. Du må nok bare gi deg selv og kroppen litt tid til å takle det som skjer nå først. Selv om alt kanskje virker uutholdelig nå, så er heldigvis tiden helt suveren på å gjøre ting bedre. Og for min egen del er det i alle fall det å bli gravid igjen som hjelper aller mest, selv om man selvfølgelig er livredd for at det skal skje igjen. 

 

Jeg håper kvelden, natten, og tiden som kommer går så greit som mulig for deg og dere. Og så håper jeg dere tar sjansen en gang til når det føles rett. 

[Miss Honey]

Jeg har nettopp mistet selv. Ikke planlagt barn da jeg fremdeles er student men vi hadde begynt å glede oss likevel. Planen var å begynne å prøve om et år. Men nå la vi jo nye planer. Det som overrasket meg mest var den enorme sorgen kjæresten min opplevde. Han har grått mye og sier han føler dyp sorg over tapet. Jeg blir desperat på en måte og vil prøve igjen med en gang jeg har sluttet å blø. Nå hadde jeg jo gledet meg og det føles som det haster å få den gravidfølelsen tilbake! Men han mener vi bør holde oss til opprinnelig plan så jeg begynner på prevensjon nå og så får vi vente.. Det er helt for jævlig trist. Om dere vil prøve med en gang eller vente får dere finne ut sammen men tror ikke du klarer å tenke fornuftig de første dagene.. Føler ikke jeg klarer det i hvert fall. Stor klem til deg❤️

[MammantilNurket]

Takk for fine svar ❤️

Dette er utrolig vondt - fysisk. Har så vannvittig vondt i mage og korsrygg og i hele meg! Alt er stramt og hardt, kvalm, fryser, har hetetokter, minner om etterveer.

Dette er jo helt vannvittig!

Snakk om at helsevesenet tar snarveier; gi jenta noen piller og send henne hjem ...

Jeg er heldig. Jeg har Kjæresten min her som trøster og passer på meg. Herr Sønn er sendt til min mor til over helgen. Hva med dem som må stå i dette alene? Unge jenter som ikke tør å si det til noen ...

Helt matt.

[Hannepålandet]

Jeg har heldigvis en sønn. Ellers hadde det vert mye tyngre å miste. Jeg hadde nok gitt opp for lengesiden.

Min Gyn sa han hadde hørt om en som mista 11 ganger før hun fikk barn. Jeg sa ingentng, for jeg er opp i 15. Men som sagt, jeg har alt en sønn. Jeg er lykkelig for det jeg har fått.

[sug lut]

Så vondt, jeg er lei for at du må gjennom dette. Jeg har mistet i samme uke som deg, og fikk av medisinske grunner ikke prøve igjen før et halvt år etter, men hadde vi kunnet velge ville vi nok ha sluppet å gå tilbake på prevensjon - det var bare bittert. Jeg håper ikke det er slik for dere.

Det er vondt nå og det kommer nok i bølger en god stund, men det som hjalp meg var å ha en mann som støttet og forstod - og ikke bare sørget selv. Det var verre for meg siden det var min kropp, rett og slett, og han forstod at selv om vi også sørget sammen over det barnet som ikke ble, det barnet vi hadde ønsket oss og funnet navn til, så trengte jeg også tid helt alene for å få orden på følelsen av at kroppen min svikta meg, det var en ny erfaring for meg. Jeg sier ikke at det blir slik hos dere, men jeg tror dere skal ha en åpenhet for at dere kan oppleve det veldig forskjellig selv om dere begge ønsket barnet og nå må bearbeide sorg. Sorgen er ikke den samme, var vel vår erfaring.

[Kira]

Klem til deg!

 

Det er tungt å miste. Det kommer gjerne så brått på mens man befinner seg i lykkeland og planlegger babyen sin ankomst. Plutselig blir alt snudd på hodet.

 

Jeg mistet selv to ganger før vi fikk første barnet. Vi hadde i tillegg prøvd lenge, derfor gikk jeg rett i bakken. Trodde det var kroppen min som fortalte at jeg ikke kunne bære frem et barn. Heldigvis gikk det tredje gangen.

Så ikke gi opp håpet selv om du har det vondt nå.

 

Ser at du kjenner det godt fysisk nå etter pillen, og det er nok dessverre vanlig. Jeg hadde også fryktelige smerter. Var så ille at jeg måtte ligge på badet fordi jeg kastet opp hele tiden.

 

Håper du snart føler deg bedre!

[Anonym bruker]

Takk for fine svar ❤️

Dette er utrolig vondt - fysisk. Har så vannvittig vondt i mage og korsrygg og i hele meg! Alt er stramt og hardt, kvalm, fryser, har hetetokter, minner om etterveer.

Dette er jo helt vannvittig!

Snakk om at helsevesenet tar snarveier; gi jenta noen piller og send henne hjem ...

Jeg er heldig. Jeg har Kjæresten min her som trøster og passer på meg. Herr Sønn er sendt til min mor til over helgen. Hva med dem som må stå i dette alene? Unge jenter som ikke tør å si det til noen ...

Helt matt.

 

Skjønner at du har det vondt, men ofte erborte dette en del av livet når man holder på med " barneproduksjon". Ofte er det jo naturens måte å ordne opp på fordi ting ikke var som det skulle. Det syns jeg var en "trøst" de 3 gangene jeg mistet. Og selv om det ikke føles slik nå, vil det bli bedre etterhvert. Vi har en unik evne til å gå videre. Og har man barn fra før er det jo slik at man bare må gå videre med livet. Lykke til og ikke gi opp.

Men hva mener du helsevesenet skulle gjort da?

 

 

Anonymous poster hash: a0262...070