Er livet like bra som 35-40 åring?

[Anonym bruker]

Fikk barn relativt tidlig i livet (23), og tidlig i forhold. Føler vi har mistet mye tid til å reise, utforske både verden, livet og hverandre. Sitter og kjenner meg litt trist i forhold til dette, veldig ofte. Lurer da på om det jeg "mistet" kan tas igjen når barna blir større?

Anonymous poster hash: 771f6...803

[Anonym bruker]

 

Fikk barn relativt tidlig i livet (23), og tidlig i forhold. Føler vi har mistet mye tid til å reise, utforske både verden, livet og hverandre. Sitter og kjenner meg litt trist i forhold til dette, veldig ofte. Lurer da på om det jeg "mistet" kan tas igjen når barna blir større?

 

Anonymous poster hash: 771f6...803

 

Hva da, har du baby og er i fødselsdepresjon? Jeg fikk min førstemann som 23-åring og føler heller at jeg var heldig som var ung og sprek, og som har livet foran meg som 40-åring istedet for å være sliten småbarnsmor og gå rett fra det til pensjonisttilværelsen  

 

Er du flink og trener og spiser sunt, så kan du være nokså sprek når du er 40 år.

 

Anonymous poster hash: fd0da...2fc

[MTF]

Absolutt! Jeg ble nylig 39 år og har barn på 11,5 og snart 9 år. Jeg har vært sammen med mannen min i snart 20 år. Livet er herlig med større barn, mer penger og litt flere år på baken. Syns livet er bedre nå enn det var i starten av 20-årene før vi fikk unger. Det er så mye mer givende nå, og alt er mye morsommere å oppleve sammen med ungene enn det var da det kun var oss. Dessuten får man mer alenetid sammen som par når ungene begynner å bli større, så føler vi blir kjent med hverandre på nytt nå egentlig. Jeg ser ikke på oss som gamle i det hele tatt, føler meg i kropp og sinn som en 20-åring, men med livserfaringen og klokskapen jeg kanskje manglet i den alderen

Endret 16. juni 2016 av MTF

[Anonym bruker]

Jeg er 5 år nå og barna er 14, 12, 9 og 7 år. Livet er veldig bra, travelt, men bra Alt er mye enklere når barna er større, og man selv blir litt roligere, sikrere på seg selv og klokere med alderen og klarer kanskje å nyte livet litt mer. I hvert fall føler jeg det slik.

Anonymous poster hash: 9c685...583

[Anonym bruker]

 

Jeg er 5 år nå og barna er 14, 12, 9 og 7 år. Livet er veldig bra, travelt, men bra Alt er mye enklere når barna er større, og man selv blir litt roligere, sikrere på seg selv og klokere med alderen og klarer kanskje å nyte livet litt mer. I hvert fall føler jeg det slik.

 

Anonymous poster hash: 9c685...583

 

 

35 år, hehe, var en 3-tall som falt ut

 

Anonymous poster hash: 9c685...583

[Anonym bruker]

Livet er mye bedre faktisk.

 

Man er fremdeles ung, men har bedre økonomi, mer livserfaring, en helt annen trygghet og selvsikkerhet, bedre sex, ro og stabilitet samtidig som man fremdeles kan slå ut håret og være litt vill og gal. Jeg nyter mye mer nå, nyter god mat, opplevelser, gode følelser, en fin utsikt, uansett hva det er så er jeg flinkere til å nyte og sette pris på det nå.

 

Det er ikke uten grunn de sier kvinnen er på topp i 40-årene vet du 😉

 

Jeg er 42 år og mannen min 46 år.

 

Anonymous poster hash: 6f105...1c9

[Anonym bruker]

Jeg er 49 og har nok aldri hatt det så bra som nå. 40 årene er bedre enn 30 årene som var bedre enn 20 årene.

 

Fysisk er jeg nok også vell så sprek nå om det skulle bety noe.

 

Anonymous poster hash: 453b1...9d0

[Anonym bruker]

Jeg er en av dem som overhodet ikke tenkte på barn helt frem til 30 år! Livet var herlig,jeg tenkte og hadde bare meg selv,reising,jeg begynte å jobbe og ønsket absolutt ikke å dele min lønning med noen som helst. På den tiden hadde kusina mi 1, så fikk 2 barn,så 3. I mine øyne var det rent galskap men sa ingenting. Nå er vi 35,hun har større barn,reiser rundt,er heeeeelt avslappet,rakk å avslutte utdanning osv. JEG? Jeg venter mitt tredje barn,har to små fra før,må tenke godt gjennom hvor vi skal reise og hvordan. Det går ikke å overlate ungene til noen for å ha kjæreste tur,hun har allerede om våren vært en tur til Kroatia og landene rundt. Jeg antar de reiser om sommeren også osv. Jeg vet ikke om livet er like bra men jeg tror at det er mer avslappet og herlig at ting har falt på plass.

 

Anonymous poster hash: 2cd8a...a49

[Anonym bruker]

Jeg leste for noen dager siden i en undersøkelse at man ble bare mer og mer lykkelig desto eldre man ble, toppen var etter 50 😆

 

Anonymous poster hash: 5aa16...7ff

[Anonym bruker]

Jeg leste for noen dager siden i en undersøkelse at man ble bare mer og mer lykkelig desto eldre man ble, toppen var etter 50

 

Anonymous poster hash: 5aa16...7ff

Hvis man ikke starter med å få barn som 40-åringer da, da er man jo utslitte i en alder av 50 år

 

Anonymous poster hash: fd0da...2fc

[Anonym bruker]

Jeg fikk også barn som 23 åring. Jeg lurer på å begynne på ny. Jeg er nå 39, og stortrives som mamma. Jeg savner ingenting. Opplevelser og reiser gjør jeg sammen med mann og barn. Hva er det du tror du har gått glipp av da?

Anonymous poster hash: 59914...d38

[Ylva og Mathilde]

Jeg er 35, og er på mitt sprekeste. Ble ikke lykkerligere av å få barn, og reise har jeg gjort jevnt både før og etter, men skulle ønske jeg hadde tatt en høyere utdannelse før barna, nå klarer jeg ikke det.

Ellers ser jeg frem til om 10 år, når barna begynner å flytte ut, og jeg kan bare kose meg med kjæresten på heltid. (med mindre vi får en bebis da)

[amandine]

fd0da...2fc [/acronym]

Du får 40 til å høres hauggammalt ut! Nokså sprek? Det er ingenting å grue seg for, jeg lover deg det er minst like moro etter 40!!

[Anonym bruker]

Du får 40 til å høres hauggammalt ut! Nokså sprek? Det er ingenting å grue seg for, jeg lover deg det er minst like moro etter 40!!

Det er ikke til å stikke under en stol at man ikke er like sprek som en 20-åring, men ingen regel uten unntak.

 

Anonymous poster hash: fd0da...2fc

[Ylva og Mathilde]

 

Det er ikke til å stikke under en stol at man ikke er like sprek som en 20-åring, men ingen regel uten unntak.

 

Anonymous poster hash: fd0da...2fc

 

Nei, det er det virkelig ikke! Bestevenninnen min på 42, og jeg, reiste til England og løp et halvmaraton i høst, det hadde vi ikke klart som 20-åringer.

[MTF]

 

Det er ikke til å stikke under en stol at man ikke er like sprek som en 20-åring, men ingen regel uten unntak.

 

Anonymous poster hash: fd0da...2fc

 

Jeg er nå i bedre fysisk form nå, som 39-åring, enn jeg var da jeg var noen-og-tyve. Jeg har alltid trent og vært aktiv, men blitt mer disiplinert nå enn jeg var før, og er i kjempeform. Tror nok ikke det at man fyller 40 år betyr at man blir gammel og satt i kroppen

40 er det nye 30 visst nok Velger å være enig i det

[Anonym bruker]

 

Det er ikke til å stikke under en stol at man ikke er like sprek som en 20-åring, men ingen regel uten unntak.

 

Anonymous poster hash: fd0da...2fc

 

Hvis man ikke er like sprek, er det fordi man er mindre aktiv og i dårligere form.

 

Jeg er 34 og er sprekere nå enn da jeg var 20. I tillegg har jeg bedre selvtillit, mer livserfaring, mer selvinnsikt, mer penger, og føler meg bedre i egen kropp enn noensinne tidligere.

 

30-årene er bedre enn 20-årene for de fleste. Og her sitter de stakkars 23-åringene og føler seg gamle og tror livet bare blir verre og verre. Det blir faktisk bedre og bedre.

 

Anonymous poster hash: 369b0...0c0

[Anonym bruker]

Livet blir bare bedre og bedre 😊

Jeg er 41.

 

Anonymous poster hash: 0842f...126

[Anonym bruker]

 

Hvis man ikke starter med å få barn som 40-åringer da, da er man jo utslitte i en alder av 50 år

 

Anonymous poster hash: fd0da...2fc

Nei, det trenger man ikke være.

Jeg er 49 og har en på 9 og en på 10 år. Jobber fult, har greie unger som ordner det meste selv, en stabil God mann osv. Da ungene var små var jeg sliten, men det er de fleste med småbarn. Hva er det som skulle være spessielt slitsomt nå?

 

Anonymous poster hash: 453b1...9d0

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn som 25 åring. Er nå 41. Har en på 16 og en snart 10. Føler selv jeg er i bedre form nå. Går fjellturer og jogger litt. Dette gjorde jeg ikke da.

 

Anonymous poster hash: 8d25b...8fe

[Anonym bruker]

Man mister ikke noe ved å få barn, man tilfører noe

Men for all del, jeg skjønner hva du mener. Jeg fikk begge mine i 20årne, og det eneste som stoppet meg fra å reise så mye jeg ville var økonomien vår. Men følte alikevel vi fikk opplevd mye, reist og møtt mange nye mennesker

Fokuset i Norden er veldig stort om dagen, på det at man trenger tid for seg selv, uten barn, ellers lever man ikke fullverdig. Ikke mange andre steder i verden som tenker sånn. Barn har blitt en liten belastning, selv om vi nesten ikke ser barna våre, siden de starter tidlig i barnehage og senere har lange dager på skole og SFO.

Jeg tror fokuset må snus.

Og så til spm ditt haha

Jeg er 41 år nå, barna er store, de lever litt sitt eget liv.

Jeg føler meg like "ung" som da jeg var 25, jeg er sprekere, jeg lever bedre, jeg er tryggere osv. Det er rart å lese svar som "om du trener og spiser sunt er du en sprek 40 åring" som om førti er så gammelt? Alle vennene mine på denne alderen er like spreke som de alltid har vært uavhengig av hvor sunne de har vært og hvor mye de har trent. Man ser eldre ut, psykisk er det ikke så stor forskjell, heller ikke kroppslig, bortsett fra litt flere smilerynker

Vi har nå kommet fram til at vi vil prøve å få en til, for meg er barna livet, et godt liv og en reise i seg selv. Så mye kjærlighet og spennende dager. Tunge våkennetter og løping etter et lite barn tror jeg jeg er bedre i form til å takle nå enn da jeg fikk 1.mann

Du har resten av livet foran deg, uansett hvilken alder du er i. Det er nå, du vet, disse dagene som går som er selve livet (oppbrukt, menn sann quote), og det blir så godt som vi velger det skal være

 

Anonymous poster hash: a39bd...d58

[Anonym bruker]

Neste år blir jeg 40. Barna er da 10 og 14 år. Vi har stabile jobber og normal grei økonomi, helsa er upåklagelig. Vi trener for å holde oss i form,- og det gjør det hele mer lystbetont. Vi nyter god mat og drikke og elsker og reise, gjerne med barn. Storbyferier eller strandferie, nå kan vi gjøre begge deler.

 

Når jeg blir 50 så er vi "barnløse" og fortsetter livet slik fremover, så har vi 10-15 år som spreke ungdommer foran oss etter den tid, med reiser, kjæresterier, kompis/venneting og etter hvert,- barnebarn foran oss. Når vi nærmer oss 70 vil jeg tro tidens tann begynner og sette spor, og da drømmer jeg om en leilighet i sydlige strøk, med roliger, late dager hvor vi kan opprettholde aktivitetesnivå tatt hensyn til alder, og leve godt til "the end"...

 

Livet har fra 25 blitt bedre og bedre...

Anonymous poster hash: d447c...61e

[Anonym bruker]

 

35 år, hehe, var en 3-tall som falt ut

 

Anonymous poster hash: 9c685...583

😂 😂

 

 

 

Anonymous poster hash: 6240c...8be

[Anonym bruker]

Jeg var i hvert fall i mye bedre form som 20 åring, da kunne jeg løpe maraton, og var sterk som bare det. Nå er jeg 38 år.

 

Jeg har hatt mye uflaks i livet, så de siste 8 årene så har jeg vært 100% alene med 2 barn, ikke noe familie. Jeg kronisk syk, ene barnet med noen diagnoser. Dårlig økonomi, og håpløst å skulle finne en mann i den situasjonen. Nå er barna 15 år, og 9 år. Så det starter å bli lettere. Så jeg satser på at alt blir bedre i 40 årene. Jeg har en annen tro på meg selv, trygghet og selvtillit. Og sex har bare blitt bedre etter jeg ble 30 år.

Anonymous poster hash: 08c67...efe

[Anonym bruker]

Livet er bra ved 40.

Man er slett ikke gammel og utslitt i kroppen om noen tror det.

Barna er 7 og 10, mye går jo enklere da enn når de var mindre.

Folk flest har jo bedre råd etterhvert. Og jeg føler ihvertfall at litt livserfaring har gitt både bedre selvtillit og selvinnsikt. Jeg stoler på meg selv og er ikke redd for å gjøre feil.

 

Anonymous poster hash: e13e8...2d7