Jeg dør litt innvendig hver dag..

[Anonym bruker]

Lever i et forhold uten noen form for kroppskontakt. Holder på å klikke..

Mannen vil ikke.. Har prøvd å prate, men jeg når ikke inn.

Jeg fantaserer om andre stadig vekk og hadde nok vært et særdeles lett bytte om sjansen bød seg. Selv om jeg egentlig ser på utroskap som fullstendig utilgivelig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

[Anonym bruker]

Det er ikke bare hos oss, altså.... Vel, her er det noe kroppskontakt. Han går med på en klem og et tørt kyss, men ikke noe seksuelt. Det er vårt store problem. Det er elefanten i rommet og også må åpent krangletema. Han sliter med at han ikke tenner på meg mer. Allikevel vil han så gjerne at vi skal holde sammen, for han vil at vi skal klare det. Og så håper han at han ved et mirakel plutselig skal bli tent igjen. Jeg kommer ikke til å gi meg, enten må vi øve oss og prøve oss fram for å finne det fram igjen, ellers så må vi skilles. Dette tærer et menneske fullstendig sammen. Utroskap løser ingenting, men dette må dere jo snakke om. Enten må dere jobbe for å få det til, skille dere, eller bli enige om åpent forhold. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 623e1...d97

[Anonym bruker]

Det er veldig deilig å se at dette ikke bare er hos oss. Veldig deilig, rett og slett. Overskriften kunne jeg skrevet, og innlegg nr 2 kunne vært oss.

 

Anonymous poster hash: 5e791...55f

[Anonym bruker]

Hvorfor holde sammen da tenker jeg. Om mannen ikke hadde likt meg hadde jeg blitt sur og reist min vei .

 

Anonymous poster hash: 4868d...6ea

[Anonym bruker]

Oj. Jeg hadde ikke klart å leve i forholdet med mannen om det var sånn her! 🤔 Her er problemet motsatt egentlig, han klarer ikke å la meg være i fred 😂

 

Anonymous poster hash: 02957...824

[Anonym bruker]

Hvorfor holde sammen da tenker jeg. Om mannen ikke hadde likt meg hadde jeg blitt sur og reist min vei .

 

Anonymous poster hash: 4868d...6ea

Vi holder sammen fordi vi har mye sammen. Veldig mange år, mye godt,ye moro, mange barn, hus og hytte vi begge elsker, vi har en nydelig familie og jeg ønsker fortsatt at vi skal bli gamle sammen.

 

 

Anonymous poster hash: 5e791...55f

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke greid å leve i slike forhold, det ville fått meg til å bli både sint, deprimert og fått dårligere selvbilde som kvinne.

 

Jeg er for å jobbe med forhold, men om den ene parten ikke vil prøve en gang, ikke vil i parterapi eller sexolog, da er det egentlig ikke lenger noe mer å redde i forholdet. Et forhold er et samarbeid, det skal ikke leves kun på den enes premisser. Da tror jeg det er bedre å gå hver til sitt slik at også barna kan få foreldre som er lykkelige, ikke leve med foreldre som bryter hverandre ned.

Anonymous poster hash: 67e0a...332

[Anonym bruker]

Oj. Jeg hadde ikke klart å leve i forholdet med mannen om det var sånn her! 🤔 Her er problemet motsatt egentlig, han klarer ikke å la meg være i fred 😂

 

Anonymous poster hash: 02957...824

Så fint for deg, ikke skjønner jeg hvorfor du slenger det inn i denne tråden med et skadefro smilefjes? Og hvis du henger med en god stund og ikke går ved første korsvei "fordi du aldri hadde giddet" ditt eller datt så vil du oppleve at samliv går opp og ned. Ingen er bare opp.

 

Anonymous poster hash: 5e791...55f

[Anonym bruker]

Så fint for deg, ikke skjønner jeg hvorfor du slenger det inn i denne tråden med et skadefro smilefjes? Og hvis du henger med en god stund og ikke går ved første korsvei "fordi du aldri hadde giddet" ditt eller datt så vil du oppleve at samliv går opp og ned. Ingen er bare opp.

 

Anonymous poster hash: 5e791...55f

Skadefro? Jeg ler av tanken på at mannen er som han er. Hvem sier vi ikke har hatt nedturer? Vi har opplevd mye sammen, ikke bare oppturer. Men vi har likevel ikke sluttet med kroppskontakt av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 02957...824

[Optatium]

Jeg vil definitivt anbefale sexolog. Gull verdt for å få i gang motoren! ☺️

[Anonym bruker]

Lever i et forhold uten noen form for kroppskontakt. Holder på å klikke..

Mannen vil ikke.. Har prøvd å prate, men jeg når ikke inn.

Jeg fantaserer om andre stadig vekk og hadde nok vært et særdeles lett bytte om sjansen bød seg. Selv om jeg egentlig ser på utroskap som fullstendig utilgivelig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

Hvorfor er det utilgivelig når mannen din lever som om han ikke er i et forhold? Da kan vel du gjøre som du vil.

 

Ikke fortsett i dette. Du sulter i hjel innvendig... Jeg vet, jeg har prøvd.

 

Anonymous poster hash: 0dbe1...160

[Anonym bruker]

Hvorfor er det utilgivelig når mannen din lever som om han ikke er i et forhold? Da kan vel du gjøre som du vil.

 

Ikke fortsett i dette. Du sulter i hjel innvendig... Jeg vet, jeg har prøvd.

 

Anonymous poster hash: 0dbe1...160

Du sier noe.. Jeg har i grunn ikke då vrldig dårlig samvittighet for at jeg tenker som jeg gjør. Og du har helt rett. Jeg kan ikke fortsette å leve sånn

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

[Anonym bruker]

Det er ikke bare hos oss, altså.... Vel, her er det noe kroppskontakt. Han går med på en klem og et tørt kyss, men ikke noe seksuelt. Det er vårt store problem. Det er elefanten i rommet og også må åpent krangletema. Han sliter med at han ikke tenner på meg mer. Allikevel vil han så gjerne at vi skal holde sammen, for han vil at vi skal klare det. Og så håper han at han ved et mirakel plutselig skal bli tent igjen. Jeg kommer ikke til å gi meg, enten må vi øve oss og prøve oss fram for å finne det fram igjen, ellers så må vi skilles. Dette tærer et menneske fullstendig sammen. Utroskap løser ingenting, men dette må dere jo snakke om. Enten må dere jobbe for å få det til, skille dere, eller bli enige om åpent forhold. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 623e1...d97

Jeg får en klem eller et halvveis kyss om jeg spør..

Jeg har ingen planer om å være utro altså. Det var bare for å sette det litt på spissen

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

[Anonym bruker]

Levde slik i 4 år. Null sex med mannen. Jeg holdt seriøst på å klikke. Hos oss var det jeg som mistet helt tenningen. Klarte ikke ta på han en gang. Vi har vært hos både samlivsterapeut og sexolog. Løste ikke våre problemer.

 

Jeg ga mannen et ultimatum. Enten skiller vi oss, ellers så har vi åpent forhold. Han nektet å skille seg. Helt greit egentlig. Vi har tre barn, hus, bil osv osv. Gode venner i hverdagen og samarbeider godt.

 

Vi har nå åpent forhold, og det fungerer helt supert for meg i hvert fall. Har en sykt deilig og leken elsker som tar meg til nye høyder gang på gang. I tillegg har jeg sex med tilfeldige menn og muligheten skulle by seg.

 

Vet ikke hvor lenge dette holder da. Kommer vel en dag der vi finner ut at dette ikke vil gå lenger og at vi velger å gå hvert til vårt.

 

Men enn så lenge funker det bra.

 

Anonymous poster hash: e7511...b0b

[Anonym bruker]

Hi igjen

Har prøvd å prate med han, og han skifter alltid tema. Det ender stort sett med at jeg begynner å grine og går og legger meg..

Parterapi eller sexolog er uaktuelt. Får han ikke med meg 😕

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

[Anonym bruker]

Det er forferdelig å leve slik. Jeg gjorde det i fem år ca med eksen min. Vi klarte ikke snakke sammen om problemet og mine forsøk på å ta det opp rant bare ut i sanda. Jeg tenkte hele tiden at han var så bra mann, at jeg måtte holde på han og livet vi hadde sammen. Nå ser jeg alt i nytt lys. Det er et svik å ikke være med på å løse problemer som oppstår. Det er et svik å skifte tema når den du angivelig elsker tar opp et problem som tærer på henne.

 

Min historie med eksen endte med noe som jeg følte var uunngåelig (og nå blir jeg arrestert av utroskapspolitiet her): jeg var utro. Gikk fra samboeren min etterpå, og sverger at jeg ALDRI skal leve slik igjen! En ting er å mangle sexlyst av ulike årsaker, men det å ikke kunne ha den intimiteten og nærheten som ligger i kroppskontakt, er helt umenneskelig å leve med. Gode, nære samtaler og kroppskontakt er alfa omega i et forhold! Akkurat nå har du ingen av delene, og jeg føler med deg, HI

 

Anonymous poster hash: 41439...cde

[Anonym bruker]

Det er forferdelig å leve slik. Jeg gjorde det i fem år ca med eksen min. Vi klarte ikke snakke sammen om problemet og mine forsøk på å ta det opp rant bare ut i sanda. Jeg tenkte hele tiden at han var så bra mann, at jeg måtte holde på han og livet vi hadde sammen. Nå ser jeg alt i nytt lys. Det er et svik å ikke være med på å løse problemer som oppstår. Det er et svik å skifte tema når den du angivelig elsker tar opp et problem som tærer på henne.

 

Min historie med eksen endte med noe som jeg følte var uunngåelig (og nå blir jeg arrestert av utroskapspolitiet her): jeg var utro. Gikk fra samboeren min etterpå, og sverger at jeg ALDRI skal leve slik igjen! En ting er å mangle sexlyst av ulike årsaker, men det å ikke kunne ha den intimiteten og nærheten som ligger i kroppskontakt, er helt umenneskelig å leve med. Gode, nære samtaler og kroppskontakt er alfa omega i et forhold! Akkurat nå har du ingen av delene, og jeg føler med deg, HI

 

Anonymous poster hash: 41439...cde

Jeg arresterer deg ikke ihvertfall. Skjønner deg veldig godt.

Vi har vært sammen i 9 år. Tilstanden har vært sånn som nå siden jeg ble gravid med nr 2 for snart 5 år siden.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

[Anonym bruker]

Vi har det likt også, overhode ingen kroppskontakt. Han rygger unna ved forsøk på klem og omfavnelser, kysser meg ikke lengere, tar jeg hånden hans, er det ingen reaksjon..legger jeg meg inntil han, er det akkurat som om jeg ikke eksisterer. Han vil sikkert ha sex, men prøver seg ikke. Og jeg vil ikke ligge med en som aldri tar på meg eller som himler med øynene og skyver meg bort hvis jeg prøver å legge armene hans rundt meg. Tilnærmelser har jeg sluttet med. Jeg tenner ikke på han. Det går 4-6 mnd mellom hver gang vi har sex.

 

Jeg savner så inderlig nærhet, kos, klemming, kyss. Jeg er "attraktiv" og blir sjekket opp hele tiden. Det gjør det hele enda værre.. For jeg er tydeligvis absolutt fin nok! Men ikke for mannen min.

Jeg føler meg fullstendig mislykket!

 

Anonymous poster hash: d720e...f72

[Anonym bruker]

Vi har det likt også, overhode ingen kroppskontakt. Han rygger unna ved forsøk på klem og omfavnelser, kysser meg ikke lengere, tar jeg hånden hans, er det ingen reaksjon..legger jeg meg inntil han, er det akkurat som om jeg ikke eksisterer. Han vil sikkert ha sex, men prøver seg ikke. Og jeg vil ikke ligge med en som aldri tar på meg eller som himler med øynene og skyver meg bort hvis jeg prøver å legge armene hans rundt meg. Tilnærmelser har jeg sluttet med. Jeg tenner ikke på han. Det går 4-6 mnd mellom hver gang vi har sex.

 

Jeg savner så inderlig nærhet, kos, klemming, kyss. Jeg er "attraktiv" og blir sjekket opp hele tiden. Det gjør det hele enda værre.. For jeg er tydeligvis absolutt fin nok! Men ikke for mannen min.

Jeg føler meg fullstendig mislykket!

 

Anonymous poster hash: d720e...f72

Akkurat sånn er det 😳 Og det er så vondt.

Jeg er nok ikke så attraktiv, føler meg som ei grå mus som ingen legger merke til.

Hi

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

[Anonym bruker]

Her var det også sånn, men det har sakte men sikkert bedret seg betratelig! Tror han i en periode på 3 år rett og slett var litt a-seksuell, at han ikke hadde LYST på sex i det hele tatt. Men sakte men sikkert har det snudd, jeg har ikke mast om sex, men heller minnet han på hvor viktig det er i et forhold, for partnerens selvfølelse, samt at det er veldig sunt for kropp og sjel! Nå har vi faktisk sex opptil et par ganger i uken!!!

 

Ikke mist håpet, et godt råd kan være å dra til sexolog!

 

Og ikke minst: Kjøp dere leketøy så dere får lettet litt på trykket imens dere venter!

Anonymous poster hash: 9a1ea...2ed

[Anonym bruker]

Akkurat sånn er det 😳 Og det er så vondt.

Jeg er nok ikke så attraktiv, føler meg som ei grå mus som ingen legger merke til.

Hi

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

Det kan da hende der er 1000 andre som legger merke til deg. Men det får du ikke vite så lenge du ser på hans selvvalgte sølibat som en tvangstrøye. Husk, han kan bestemme at han selv ikkd skal ha noe sexliv, men han kan ikke bestemme hva DU skal ha.

 

Anonymous poster hash: 0dbe1...160

[Anonym bruker]

det kan jo å være ting som gjør sex vanskelig, men som er vanskelig å snakke om. Depresjon.... Potensproblemer... 

Anonymous poster hash: 60512...93e

[Anonym bruker]

 

det kan jo å være ting som gjør sex vanskelig, men som er vanskelig å snakke om. Depresjon.... Potensproblemer...

 

Anonymous poster hash: 60512...93e

Jeg mistenker at det er potensproblemer.. Men hannekter å prate om noe som har med sex å gjøre så jeg kommer liksom ingen vei :/

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 7277e...cab

[Iiiiik]

Hvorfor holde sammen da tenker jeg. Om mannen ikke hadde likt meg hadde jeg blitt sur og reist min vei .

 

Anonymous poster hash: 4868d...6ea

 

Det var da en veldig enkel fortolkning. De holder jo sammen fordi de liker hverandre. Det går jo an å like et annet menneske mer enn godt selv om det har krøllet seg seksuelt. 

[Mamma_til_2]

Min venninne var i ett slikt forhold, det ente med at hun var utro ( hadde elsker i nesten ett år) mannen fant det ut da ville han snakke og han gikk i seg selv og de ordnet opp.

Elsker er historie og de oppfører seg som 2 tenåringer in love😄