Barnehageansatte som ikke trøster

[Anonym bruker]

I dag skulle jeg hente jenta mi i bhg, de var ute. Jeg ser en av jentene på 2-3 år sitter og gråter sårt. Ingen trøster. Lurer på om de voksne er inne, men så ser jeg en som sitter rett ved, ser på jenta som gråter og spiser et eple(!). Når jeg kommer nærmere, er flere av de voksne der, men de sitter på rompa og bryr seg ikke. Når hun nærmeste ser meg, reiser hun seg- ikke for å trøste, men for å kjefte på et annet barn (som kanskje var årsaken til at hun gråt).

 

Jeg ble helt satt ut! Er det sånn det er i en småbarnsavdeling?? Jeg vet ikke om dette er et veldig sutrete barn, men man trøster da uansett?!?

 

Anonymous poster hash: 6dd52...1bc

[Anonym bruker]

Ikke hos oss. Selvsagt trøster vi.

 

Anonymous poster hash: 31cbd...6a7

[Anonym bruker]

Jeg trøster ikke alltid mine barn, skiller mellom furtegrining og annen gråt.

 

Anonymous poster hash: 4a9a3...6be

[Anonym bruker]

I dag skulle jeg hente jenta mi i bhg, de var ute. Jeg ser en av jentene på 2-3 år sitter og gråter sårt. Ingen trøster. Lurer på om de voksne er inne, men så ser jeg en som sitter rett ved, ser på jenta som gråter og spiser et eple(!). Når jeg kommer nærmere, er flere av de voksne der, men de sitter på rompa og bryr seg ikke. Når hun nærmeste ser meg, reiser hun seg- ikke for å trøste, men for å kjefte på et annet barn (som kanskje var årsaken til at hun gråt).

 

Jeg ble helt satt ut! Er det sånn det er i en småbarnsavdeling?? Jeg vet ikke om dette er et veldig sutrete barn, men man trøster da uansett?!?

 

Anonymous poster hash: 6dd52...1bc

Ja, man trøster uansett. Tenk så fælt den lille jenta må ha hatt det. Det er SÅ viktig at følelsene til barn blir tatt på alvor. Det var sånn i vår barnehage også, men jeg tok det opp og nå har de begynt med assistentveiledning.

 

Anonymous poster hash: 418e3...6fd

[Anonym bruker]

Nei, man trøster ikke uansett. Husk at du ikke har sett hva som har skjedd i forkant, hvilken personlighet barnet har etc.

 

Vi har et barn med diagnose i barnehagen. H*n gråter i halvannen time om det kommer solkrem på sokkene. Trøster vi, blir h*n hysterisk. Vi trøster selvsagt innimellom, og viser hele tiden vi er der, men vi har ikke mulighet til å sitte der konstant. Der er flere barn i barnehagen. Vi trøster om noen er lei seg, slår seg, savner foreldrene osv osv osv osv. Vi mekler og oppdrar og gir omsorg. Men nei, vi trøster ikke alltid ved gråt. Noen ganger er det nok å være der. Noen ganger sutrer de, og vi overser de med vilje fordi de selv er utviklende (les: trassige).

 

Anonymous poster hash: 6111f...ca1

[Anonym bruker]

Nei, man trøster ikke uansett. Husk at du ikke har sett hva som har skjedd i forkant, hvilken personlighet barnet har etc.

 

Vi har et barn med diagnose i barnehagen. H*n gråter i halvannen time om det kommer solkrem på sokkene. Trøster vi, blir h*n hysterisk. Vi trøster selvsagt innimellom, og viser hele tiden vi er der, men vi har ikke mulighet til å sitte der konstant. Der er flere barn i barnehagen. Vi trøster om noen er lei seg, slår seg, savner foreldrene osv osv osv osv. Vi mekler og oppdrar og gir omsorg. Men nei, vi trøster ikke alltid ved gråt. Noen ganger er det nok å være der. Noen ganger sutrer de, og vi overser de med vilje fordi de selv er utviklende (les: trassige).

 

Anonymous poster hash: 6111f...ca1

Enig her.

Man trøster ikke alltid. Mulig barnet gråt voldsomme krokodilletårer fordi at hun ble fortalt at "sånn og sånn ikke er lov" osv osv.

Selvsagt forklarer man, men barn er så forskjellige. Noen gråter ofte og lett.

Så lenge en ikke kjenner til foranledningen...

 

Anonymous poster hash: e1698...8ef

[Anonym bruker]

Nei, man trøster ikke uansett. Husk at du ikke har sett hva som har skjedd i forkant, hvilken personlighet barnet har etc.

 

Vi har et barn med diagnose i barnehagen. H*n gråter i halvannen time om det kommer solkrem på sokkene. Trøster vi, blir h*n hysterisk. Vi trøster selvsagt innimellom, og viser hele tiden vi er der, men vi har ikke mulighet til å sitte der konstant. Der er flere barn i barnehagen. Vi trøster om noen er lei seg, slår seg, savner foreldrene osv osv osv osv. Vi mekler og oppdrar og gir omsorg. Men nei, vi trøster ikke alltid ved gråt. Noen ganger er det nok å være der. Noen ganger sutrer de, og vi overser de med vilje fordi de selv er utviklende (les: trassige).

 

Anonymous poster hash: 6111f...ca1

Overser gråt fordi de er trassige? Hallo? Skummelt å høre! Hvor har dere lært at dette er lurt?

 

Anonymous poster hash: 418e3...6fd

[Anonym bruker]

Uff..skjønner du ble bekymret.

 

Barn som sutrer trenger også hjelp til å komme ut av det. Å ignorere barn er dårlig gjort, og ineffektivt! Barn trenger hjelp til å regulere følelser. Og det er seriøst jobben til de som jobber i barnehage

 

Anonymous poster hash: 7c4ed...4fc

[Anonym bruker]

Uff..skjønner du ble bekymret.

 

Barn som sutrer trenger også hjelp til å komme ut av det. Å ignorere barn er dårlig gjort, og ineffektivt! Barn trenger hjelp til å regulere følelser. Og det er seriøst jobben til de som jobber i barnehage

 

Anonymous poster hash: 7c4ed...4fc

Enig!!! 👍👍👍👍

 

Anonymous poster hash: 418e3...6fd

[Anonym bruker]

Det er ganske mange små barn som ikke vil trøstes altså, og da er det mye bedre å bare la de gråte ut. Tro meg, jeg jobber i bhg og om et barn gråter fordi hun eller han ikke får akkurat det sykelen han eller hun vil ha akkurat da, så er det ikke alltd så lett å trøste de. Ofte vrir de seg unna eller de blir sinte på deg.

Kanskje hun eller han som satt ved siden av og spiste eple satt der og ventet til barnet var ferdig med å gråte? Slik at de kunne snakke sammen da?

Anonymous poster hash: d2d8d...153

[Anonym bruker]

Husk at du kommer inn og ser kun en liten bit av det som har skjedd. Du aner ingenting om hvorfor barnet gråter, om det akkurat har fått trøst, om barnet ikke ønsker trøst, om barnet er lei seg eller sint osv.

Anonymous poster hash: e05bd...963

[Anonym bruker]

 

Det er ganske mange små barn som ikke vil trøstes altså, og da er det mye bedre å bare la de gråte ut. Tro meg, jeg jobber i bhg og om et barn gråter fordi hun eller han ikke får akkurat det sykelen han eller hun vil ha akkurat da, så er det ikke alltd så lett å trøste de. Ofte vrir de seg unna eller de blir sinte på deg.

Kanskje hun eller han som satt ved siden av og spiste eple satt der og ventet til barnet var ferdig med å gråte? Slik at de kunne snakke sammen da?

 

Anonymous poster hash: d2d8d...153

Men er det ikke da din jobb å forsøke og finne en vei inn? Man kan ikke la en 2-3 åring sitte og gråte lenge.. Det er ikke snilt gjort. Barn trenger hjelp til å regulere seg. Blir de oversett lærer de bare at deres følelser ikke betyr noe og det er best å stenge av. Det er farlig for fremtidig psykisk helse det.

 

Anonymous poster hash: 418e3...6fd

[Anonym bruker]

Overser gråt fordi de er trassige? Hallo? Skummelt å høre! Hvor har dere lært at dette er lurt?

 

Anonymous poster hash: 418e3...6fd

Vi overser dem ikke i den forstand, vi overser dem i grad at de de kan gråte seg til hva som helst. Om foreldrene sier de ikke får bruke smokk til annet enn soving feks, da er det vpr oppgave å trøste og forklare, noe vi også gjør. Om et barn hyler fordi det ikke får lov å putte biler ned i do forklarer vi også, og trøster ved behov, men det endrer ikke saken. De får fortsatt ikke lov å putte biler i do. Dette gjentas flere ganger daglig, og vi kan ikke bruke alle ressurser på et barn som nekter å gi seg. Hva om ditt barn ble bitt? Skulle vi ha trøsta det barnet som bet fordi det ble sint for ikke å få lov, fremfor ditt barn? Vi trøster i rekkefølge, og noen ganger oppstår situasjoner hvor vi derfor overser med vilje. Prøv å legg godviljen til innimellom. Vi kan ikke i enhver situasjon som oppstår trøste hele tiden. Vi trøster, men ikke hele tiden. Forstår du nå?

 

Vi løper beina av oss på småbarnsavdeling. De har ekstremt mange behov, og vi gjør alt i vår makt for at barna skal ha det bra og trives. Men en tråring som gråter krokodilletårer fordi det ikke fikk lov å slå/kaste/bite/hive i toalettet, får begrenset med trøst sammenlignet med en ettåring. Vi leser barna, vi kjenner dem ganske så bra, vi handler ut fra dynamikk i barnegruppa og kapasitet blant ansatte. Og vi gjør en god jobb! Vi sier alltid fra til foreldrene om slike episoder, og vi samarbeider med hjemme slik at hvert barn får individuell tilpasset behandling. Vi ser dem, og vi er der for dem. Vi lærer dem hva som er rett og galt, hvordan man behandler medmennesker, og hvordan vi tar vare på både oss selv, hverandre og materielle goder. Om et barn (på godt norsk) trasser i noen minutter har ingen skade skjedd så lenge barnet får bekreftelser jevnlig. Men nei, vi syr ikke puter under ermene deres. Det er ikke slik livet fungerer. Hvert barn må lære at de ikke står i sentrum hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 6111f...ca1

[Anonym bruker]

Men er det ikke da din jobb å forsøke og finne en vei inn? Man kan ikke la en 2-3 åring sitte og gråte lenge.. Det er ikke snilt gjort. Barn trenger hjelp til å regulere seg. Blir de oversett lærer de bare at deres følelser ikke betyr noe og det er best å stenge av. Det er farlig for fremtidig psykisk helse det.

 

Anonymous poster hash: 418e3...6fd

Men de blir jo ikke oversett så klart. Man prøver selvfølgelig å gi trøst eller å snakke med de, men om de ikke er mottagelige for det så er de jo ikke det. De er barn...Og om en voksen sitter ved siden av så er jo ikke barnet oversett. Kanskje hun eller han har sagt at jeg sitter her til du er klar til å snakke med meg. Ofte er det kun det barnet trenger. Man kan også prøve å avlede barnet, men noen ganger så går det bare ikke. 

 

Anonymous poster hash: d2d8d...153

[Mamma_til_2]

I en bhg er det mange barn og noen av de er vant med at gråter jeg så får jeg lov til alt hos mamma og pappa, verden funker ikke slik i bhg og det kan være tøft, vi forklarer og prøver så godt vi kan men noen barn vill virkelig ikke ha trøst eller forklaring de vill ha viljen sin!, de kan gråte kjempesårt og få det til og virke som om vi voksne ikke bryr oss., disse barna trenger og se en voksen ved siden av seg (hun som spiste eple) slik at de vet der er noen når hun/ han er klar for og prate/ ta imot trøst.

Du kom midt inn I en episode ikke døm før du vet fakta.

Barn som er trist, lei seg pga noe annet,har slått seg etc får mye trøst og det skal de ha.

[ma(G)ma med to små :)]

Kan det være at barnet som gråt hadde vært veldig sint og trassig - ikke trist?

Og at den voksne hadde sagt noe ala "når du er klar til å snakke med meg er jeg her. Jeg setter meg her og spiser et eple til du blir klar til å prate?"

 

Barn bør ikke gråte alene, men de bør heller ikke lære at gråt er en måte å få det som de vil på alltid.

De bør heller oppmuntres til å bruke språket sitt.

Og kanskje gråt hun for en filleting, som for eksempel at hun ikke fikk ta den spaden som Trine hadde.

Da er ikke masse oppmerksomhet og kos nødvendigvis riktig vei å gå for å oppdra et veltilpasset barn 😜

[Anonym bruker]

Kanskje gråt hun fordi den voksne spiste eplet hennes...?

 

Anonymous poster hash: 7f37c...3a8

[har jente og gutt og ny spire]

I dag skulle jeg hente jenta mi i bhg, de var ute. Jeg ser en av jentene på 2-3 år sitter og gråter sårt. Ingen trøster. Lurer på om de voksne er inne, men så ser jeg en som sitter rett ved, ser på jenta som gråter og spiser et eple(!). Når jeg kommer nærmere, er flere av de voksne der, men de sitter på rompa og bryr seg ikke. Når hun nærmeste ser meg, reiser hun seg- ikke for å trøste, men for å kjefte på et annet barn (som kanskje var årsaken til at hun gråt).

 

Jeg ble helt satt ut! Er det sånn det er i en småbarnsavdeling?? Jeg vet ikke om dette er et veldig sutrete barn, men man trøster da uansett?!?

 

Anonymous poster hash: 6dd52...1bc

kanskje barnet gråter fordi det har måtte tatt ein liten timeout/ pause pgr av dårlig atferd eller noko..trenger ikkje være så gale

[Anonym bruker]

I en bhg er det mange barn og noen av de er vant med at gråter jeg så får jeg lov til alt hos mamma og pappa, verden funker ikke slik i bhg og det kan være tøft, vi forklarer og prøver så godt vi kan men noen barn vill virkelig ikke ha trøst eller forklaring de vill ha viljen sin!, de kan gråte kjempesårt og få det til og virke som om vi voksne ikke bryr oss., disse barna trenger og se en voksen ved siden av seg (hun som spiste eple) slik at de vet der er noen når hun/ han er klar for og prate/ ta imot trøst.

Du kom midt inn I en episode ikke døm før du vet fakta.

Barn som er trist, lei seg pga noe annet,har slått seg etc får mye trøst og det skal de ha.

Godt sagt!

 

Anonymous poster hash: e1698...8ef

[Yellow Brick Road]

Nei, barn skal ikke trøstes og "anerkjennes" til enhver tid.  For et forferdelig ord, forresten.  Og så utrolig uspiselige en del unger er når de vokser opp og er vant med å trøstes og dulles og dilles med i det uendelige.  Det skaper bare unger som ikke får kjenne på følelsene sine, for følelser er både vonde og gode, hyggelige og trassige og mye, mye mer.  Unger som vokser opp i denne "stakkars-deg-jeg-forstår-at-du-har-det-vondt-og-nå-skal-jeg-sitte-her-og-stryke-deg-på-ryggen-til-du-ikke-kjenner-at-du-har-det-vondt/er sint/er lei deg/er trassig-lenger", kommer til å få sjokk når de kommer ut i den virkelige verden.  Det er like viktig at de får kjenne på de vonde følelsene, kjenne på konsekvenser av hva de har gjort eller ikke gjort.  De lærer ikke noe som helst fornuftig av at vi glatter over alt.

 

Dersom vi aldri får kjenne at det er vonde eller vanskelige ting i verden (enten det er vår egen lille boble eller litt lenger ut), klarer vi aldri å kjenne når ting er virkelig godt heller.  Da blir det gode en selvfølge og det vonde noe vi ikke aner hvordan vi skal håndtere, og da blir det vonde enda verre.

 

Barnehagen hadde nok kontroll, den ansatte var i nærheten. og jeg kan godt se for meg at det å sitte der å spise et eple,var en fin måte å vise både at jeg er her, og at du må håndtere dette selv på.  Unger er ikke noen supersarte skapninger som må pakkes inn i bomull, de er laget for å passe inn i denne verden vi lever i.

[Yellow Brick Road]

I en bhg er det mange barn og noen av de er vant med at gråter jeg så får jeg lov til alt hos mamma og pappa, verden funker ikke slik i bhg og det kan være tøft, vi forklarer og prøver så godt vi kan men noen barn vill virkelig ikke ha trøst eller forklaring de vill ha viljen sin!, de kan gråte kjempesårt og få det til og virke som om vi voksne ikke bryr oss., disse barna trenger og se en voksen ved siden av seg (hun som spiste eple) slik at de vet der er noen når hun/ han er klar for og prate/ ta imot trøst.

Du kom midt inn I en episode ikke døm før du vet fakta.

Barn som er trist, lei seg pga noe annet,har slått seg etc får mye trøst og det skal de ha.

 

Nettopp!  Og det er ikke bare i barnehagen at verden ikke fungerer sånn, resten av verden også.

[Gjest Darwinia:-)]

Vi overser dem ikke i den forstand, vi overser dem i grad at de de kan gråte seg til hva som helst. Om foreldrene sier de ikke får bruke smokk til annet enn soving feks, da er det vpr oppgave å trøste og forklare, noe vi også gjør. Om et barn hyler fordi det ikke får lov å putte biler ned i do forklarer vi også, og trøster ved behov, men det endrer ikke saken. De får fortsatt ikke lov å putte biler i do. Dette gjentas flere ganger daglig, og vi kan ikke bruke alle ressurser på et barn som nekter å gi seg. Hva om ditt barn ble bitt? Skulle vi ha trøsta det barnet som bet fordi det ble sint for ikke å få lov, fremfor ditt barn? Vi trøster i rekkefølge, og noen ganger oppstår situasjoner hvor vi derfor overser med vilje. Prøv å legg godviljen til innimellom. Vi kan ikke i enhver situasjon som oppstår trøste hele tiden. Vi trøster, men ikke hele tiden. Forstår du nå?

 

Vi løper beina av oss på småbarnsavdeling. De har ekstremt mange behov, og vi gjør alt i vår makt for at barna skal ha det bra og trives. Men en tråring som gråter krokodilletårer fordi det ikke fikk lov å slå/kaste/bite/hive i toalettet, får begrenset med trøst sammenlignet med en ettåring. Vi leser barna, vi kjenner dem ganske så bra, vi handler ut fra dynamikk i barnegruppa og kapasitet blant ansatte. Og vi gjør en god jobb! Vi sier alltid fra til foreldrene om slike episoder, og vi samarbeider med hjemme slik at hvert barn får individuell tilpasset behandling. Vi ser dem, og vi er der for dem. Vi lærer dem hva som er rett og galt, hvordan man behandler medmennesker, og hvordan vi tar vare på både oss selv, hverandre og materielle goder. Om et barn (på godt norsk) trasser i noen minutter har ingen skade skjedd så lenge barnet får bekreftelser jevnlig. Men nei, vi syr ikke puter under ermene deres. Det er ikke slik livet fungerer. Hvert barn må lære at de ikke står i sentrum hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 6111f...ca1

Kjenner jeg er glad for at det finnes mennesker som deg i barnehagene, mennesker med kompetanse og innsikt, og ikke bare "kose-mose-tanter" som skal forstå ungene ihjel.

[nasse nøffen]

En 3 åring som sutrer over å ikke få viljen sin trenger vel ikke trøst???Eller er det slik det har blitt? Her i huset trøster vi de som er lei seg og slår seg. 

[Hellejenta]

Kanskje gråt hun fordi den voksne spiste eplet hennes...?

 

Anonymous poster hash: 7f37c...3a8

Haha 😂

[Anonym bruker]

Kanskje gråt hun fordi den voksne spiste eplet hennes...?

 

Anonymous poster hash: 7f37c...3a8

 

Anonymous poster hash: e05bd...963