Forventer dere at mannen sier hvor han

[Anonym bruker]

Skal når han går ut? Eller holder det med "jeg drar" ?

 

Anonymous poster hash: 85659...2b7

[Anonym bruker]

Nei, holder at han sier når han drar og ca når han kommer hjem. Viktig å nyte til fulle alenetiden når jeg har den!

 

Anonymous poster hash: 089b3...aab

[Anonym bruker]

Bare jeg vet når han kommer hjem, så blander jeg meg rent lite. Kjenner han såpass at jeg vet at han drar til en eller annen kompis og drikker kaffe eller i butikken. Hender jeg spør om han kan dra innom butikken på vei hjem og ta med melk eller kaffe da..

 

Anonymous poster hash: 684fc...4da

[Pobie]

Ja, forventer at han sier hvor han skal. Er selvfølgelig ikke avhør om hvor han skal, hvem han skal dit med, hva han skal gjøre osv, men vil vite hvor han er.

[Superdolly]

I mine øyne var det en underlig problemstilling. Vi har begge full oversikt over hva den andre skal på ettermiddag og kveldstid, mye fordi det kreves en høy grad av logistikk og planlegging for å få familielivet til å funke. Det skal sjongleres med fritidsaktiviteter og kjøring til og fra, venner på besøk eller egne barn hos venner (og fordi vi bor på bygda må barn kjøres og hentes), leggetider og lekser.  

 

For å få det til å gå opp må begge bidra, rett og slett. Så her i huset er det ingen av oss som bare kan gripe bilnøklene og forsvinne ut av døra med et kort "jeg drar". Vi har en kalender der vi skriver opp alt som skal skje på ettermiddager og kveldstid, og den som har glemt å skrive opp er da ansvarlig for å finne en stedfortreder eller barnevakt.

[Marriet]

Ja, jeg forventer det. I all hovedsak fordi det har skjedd så mye med oss at jeg er nødt til å vite det for å få ro. Både ulykker og akutt sykdom har oppstått mens vi har vært fra hverandre og vi skulle ha visst. Det er ikke snakk om noen kontroll eller avhør, men hvis vi må ha tak i hverandre så veit vi hvor vi skal lete

[Anonym bruker]

Selvfølgelig sier han ifra hvor han går! Vi har barn sammen og da har man et ansvar dersom noe skulle skje. Selvfølgelig har jeg ikke behov for detaljer, holder feks å si at han drar til byen og handler, går en tur eller liknende. Jeg sier det samme selv. Ingen av oss bare drar en plass uten å ha bekreftet at det er OK for den andre -vi har som nevnt ansvar for barn.

(Dessuten syntes jeg det hadde vært sært uansett om han bare gikk og sa "ha det!" uten noe annen info som feks hvor/hva han skal, om han beregner å være lenge osv.)

 

Anonymous poster hash: 1972f...c2e

[Popelko]

Vi snakker såpass mye sammen i løpet av en dag at for oss er det unaturlig å ikke si hvor vi skal om vi drar bort. Aldri vært noe tema at vi MÅ vite det, det bare er sånn.

[Anonym bruker]

Ja, jeg forventer det. I all hovedsak fordi det har skjedd så mye med oss at jeg er nødt til å vite det for å få ro. Både ulykker og akutt sykdom har oppstått mens vi har vært fra hverandre og vi skulle ha visst. Det er ikke snakk om noen kontroll eller avhør, men hvis vi må ha tak i hverandre så veit vi hvor vi skal lete

Samme her.

 

 

Anonymous poster hash: 646f3...116

[Anonym bruker]

Ja naturlig at vi begge sier fra.

Hva om både du og mannen dro uten å si noe og ungene hadde blitt hjemme alene da de var små? Eller er det kun mannen som ikke trenger å si fra hos dere?

 

Anonymous poster hash: f049e...441

[Anonym bruker]

Ja, forventer å få vite hvor han skal og hvor lenge han skal være borte. Det går begge veier. Handler om å kunne forutse hvordan resten av kvelden blir, "en tur på butikken" tar jo ikke lange tiden med "ut med en kompis" kan ta hele kvelden. Og hvis han (eller jeg) i utgangspunktet bare skal ut en liten tur og noe endres må man gi beskjed så den andre ikke sitter hjemme og lurer på hvor den andre blir av. 

Anonymous poster hash: 44a2d...a86

[Hønemor30]

Vi sier alltid i fra til hverandre. Men vi snakker sammen mye hver dag og det er helt naturlig at vi har oversikt over hverandres hverdag. Det er ikke sånn at jeg vet alle detaljer el omvendt, men hvem vi skal til og når. Og vi sender melding når planer endres etc

[Anonym bruker]

Vi sier alltid ifra. Noe annet ville vært litt unaturlig i vår familie.. Hadde han bare sagt "nå drar jeg" og gått ville jeg sittet ganske fortørnet igjen..

Anonymous poster hash: 21939...817

[Anonym bruker]

Går ut som på byen eller bare ut en tur som butikken?

Vi sier alltid hvor og hva vi skal når det er ærend.

På byen aner vi jo ikke hvor vi skal. 😊

 

Anonymous poster hash: 9090a...b85

[Anonym bruker]

Vi har aldri hatt denne problemstillingen, begge har alltid sagt ifra fra hvor vi drar. Før i idag tidlig. Han var på vei ut av døra da jeg spør hvor han skal, da svarer han at han skal ut men ikke trengte å si hvor. Han har alltid sagt ifra hvor han drar. Jeg er ikke den type som trenger å vite hvert minste detalj osv, men i og med at barnet vårt har høy feber idag, og han skulle ta bilen kunne han i det minste sagt ifra først. Han sa det til slutt da, skal sies at vi hadde en krangel igår, og han furter enda. Barnslig oppførsel.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 85659...2b7

[Anonym bruker]

Vi har aldri hatt denne problemstillingen, begge har alltid sagt ifra fra hvor vi drar. Før i idag tidlig. Han var på vei ut av døra da jeg spør hvor han skal, da svarer han at han skal ut men ikke trengte å si hvor. Han har alltid sagt ifra hvor han drar. Jeg er ikke den type som trenger å vite hvert minste detalj osv, men i og med at barnet vårt har høy feber idag, og han skulle ta bilen kunne han i det minste sagt ifra først. Han sa det til slutt da, skal sies at vi hadde en krangel igår, og han furter enda. Barnslig oppførsel.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 85659...2b7

 

Svært barnslig oppførsel. Mener du at han fortalte til slutt hvor han skulle? Og hvor lenge han kom til å bli borte? For hvis barnet deres har høy feber kan det hende du trenger bilen til å reise til legevakten, f.eks.

 

Jeg ville ALDRI funnet meg i at mannen min plutselig dro, tok bilen, og nektet å fortelle hvor han skulle og hvor lenge han ble borte. Hvis han f.eks. skulle overraske meg ville han sagt "det er en hyggelig hemmelighet, jeg er tilbake innen en time". Det hadde vært greit.

 

Anonymous poster hash: 570f5...f63

[*Miss Marple*]

Vi snakker såpass mye sammen i løpet av en dag at for oss er det unaturlig å ikke si hvor vi skal om vi drar bort. Aldri vært noe tema at vi MÅ vite det, det bare er sånn.

Dette.

 

Det er da naturlig å snakke sammen og fortelle om planene man har.

[Anonym bruker]

Vi har aldri hatt denne problemstillingen, begge har alltid sagt ifra fra hvor vi drar. Før i idag tidlig. Han var på vei ut av døra da jeg spør hvor han skal, da svarer han at han skal ut men ikke trengte å si hvor. Han har alltid sagt ifra hvor han drar. Jeg er ikke den type som trenger å vite hvert minste detalj osv, men i og med at barnet vårt har høy feber idag, og han skulle ta bilen kunne han i det minste sagt ifra først. Han sa det til slutt da, skal sies at vi hadde en krangel igår, og han furter enda. Barnslig oppførsel.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 85659...2b7

 

 

Veldig, veldig barnslig oppførsel. 

 

Vi pleier å si hvor vi skal. Ikke slik at vi må avlegge rapport for den andre, men begge synes det er helt naturlig å legge til hvor eller hva vi skal når vi drar hjemmefra. "Jeg stikker, må en tur innom jobb", "Jeg drar innom Anne", "Jeg går og trener nå", osv. Ingen av oss blir sure dersom den andre skulle ha glemt å gi beskjed, men for oss er det en selvfølge å gjøre det. Å ikke svare hvor man skal på direkte forespørsel er are teit, dumt og barnslig. Spesielt når man har et sykt barn. Har ingen ting med frihet å gjøre, bare barnslig og umodent markeringsbehov.

 

Anonymous poster hash: 5dfb7...47a

[Parallellogrammet]

Forventer er feil ord. Vi har alltid gjort dette automatisk, kunne ikke falle oss inn å ikke informere hverandre om hvor vi skal. Vi er jo interesserte i hverandres liv og hverdag?

[Gjest Sekretøsa]

Aldri vært et tema. Jeg sier alltid hvor jeg skal, og hvis mannen drar noe sted er det for å løpe/sykle eller hjelpe mannen til mamma. Han drar aldri avgårde til en kompis for å skravle, til det har vi for liten tid.

[Anonym bruker]

I mine øyne var det en underlig problemstilling. Vi har begge full oversikt over hva den andre skal på ettermiddag og kveldstid, mye fordi det kreves en høy grad av logistikk og planlegging for å få familielivet til å funke. Det skal sjongleres med fritidsaktiviteter og kjøring til og fra, venner på besøk eller egne barn hos venner (og fordi vi bor på bygda må barn kjøres og hentes), leggetider og lekser.

 

For å få det til å gå opp må begge bidra, rett og slett. Så her i huset er det ingen av oss som bare kan gripe bilnøklene og forsvinne ut av døra med et kort "jeg drar". Vi har en kalender der vi skriver opp alt som skal skje på ettermiddager og kveldstid, og den som har glemt å skrive opp er da ansvarlig for å finne en stedfortreder eller barnevakt.

Samme her.

"Jeg drar" er forbeholdt unge, barnløse i løselige knullekompis-forhold.

 

Anonymous poster hash: e2ec5...f51

[Anonym bruker]

Det er helt unaturlig for oss å ikke si hvor vi skal. Det hadde vært veldig merkelig om han ikke ville si det.. Hvorfor skulle han ikke det liksom? Vi er jo opptatt av hverandre, uten at det er noe tvangsmessig over det.

Har det klikket litt for han i varmen? Jeg ville ha antatt at han EGENTLIG er sur for noe annet og er fornærmet fordi det at du spurte og krevde hvor han skulle bekreftet hans grunn for å bli sur.

 

Om dette skjedde hjemme hos oss ville jeg hørt med min mann om hvorfor han egentlig var sur og hva jeg hadde gjort som gjorde at han mente jeg var kravstor og eiesyk som måtte vite hvor han var.

 

Kanskje det er en eller annen kompis som har sagt noe om tøffelhelt eller frihet/tvang i forhold eller nei?

 

Anonymous poster hash: de7cb...daa

[Plutselig_gravid]

Her faller det naturlig at vi sier til hverandre hvor vi skal, så det har aldri vært en problemstilling. Vi har fire barn så ingen av oss kan bare "stikke ut en tur" i hverdagen uten å ha sjekket kalenderen først.

[the amazing spidermamma]

Utrolig barnslig å nekte å si hvor han skulle. Hvorfor ville han ikke si noe? For å leke ung og uavhengig? Går ikke det, når han har skaffa seg familie.

 

Får du ikke lyst til å ta igjen med samme mynt, bare plutselig si 'hadet' og smette ut døra?

 

Selvsagt sier vi hvor vi går når vi går ut. Men vi er såpass forutsigbare at vi ikke sier hvor lenge vi blir borte med mindre vi skal noe som varer lengre enn normalt.

 

Jeg synes også det er greit å avklare med den andre om det passer at vi går også, i tilfelle vi har planer som krasjer med hverandre.

[sug lut]

Det har jeg aldri tenkt over, antakelig fordi det er en selvfølge at alle som deler husholdning har en viss oversikt over hvor de andre befinner seg og noe om hvor lenge de er borte, siden det spiller inn på alt fra barn- og bikkjelogistikk til middagsplaner.