Samværsordning hos naboen er forvirrende for mine barn

[Anonym bruker]

Nå surrer du, du skrev jo at du kjørte de til far istedet?

 

 

Anonymous poster hash: 1afa6...d9a

Når de skal være hos mor og vi har avtalt, så kjører jeg til far om de er der i stedet. Men dette vet jeg jo aldri på forhånd da

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

[Anonym bruker]

Når de skal være hos mor og vi har avtalt, så kjører jeg til far om de er der i stedet. Men dette vet jeg jo aldri på forhånd da

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

Hva er problemet? Barna dine får lekt med disse barna hos far så jeg forstår ikke hvorfor dere er så forvirra og sinte

 

 

Anonymous poster hash: 1afa6...d9a

[Anonym bruker]

Hva er problemet? Barna dine får lekt med disse barna hos far så jeg forstår ikke hvorfor dere er så forvirra og sinte

 

 

Anonymous poster hash: 1afa6...d9a

Det er ikke alltid jeg har mulighet til å kjøre de

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid jeg har mulighet til å kjøre de

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

Kan ikke barna være hos deg! Virker som du sender barna mye vekk

 

 

Anonymous poster hash: 1afa6...d9a

[Anonym bruker]

Kan ikke barna være hos deg! Virker som du sender barna mye vekk

 

 

Anonymous poster hash: 1afa6...d9a

De er her like ofte som vi er der. Hvorfor er du så opphengt i dette?

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

[Anonym bruker]

De er her like ofte som vi er der. Hvorfor er du så opphengt i dette?

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

Hvem av oss er det som er opptatt av dette, sa du?

 

 

Anonymous poster hash: 1afa6...d9a

[Anonym bruker]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår problemet her.

 

Altså, jeg forstår at dette kan være frustrerende for barna. Men problemet her bør i så fall ikke være dine barn. Problemet er at naboens barn ikke har stabilitet i livet sitt, ikke kan avtale noe, for de vet aldri hvor de skal bo.

 

Det du kan gjøre er å gjøre nabodama og hennes barns far oppmerksom på at barna deres og vennene deres gir ganske kraftig uttrykk for at ordningen er så ustabil, at det går utover deres barns sosiale liv.

 

Men jeg får en følelse av at det ligger noe annet bak?

 

Om far har barna mye mer enn avtalen så burde han rydde opp og få samværsordningen formalisert ut fra hvor mye samvær han faktisk har, da vil det også være lettere for ham å planlegge sitt liv, kanskje få barna inn på sfo eller lignende også.

 

Jeg får vondt av de barna. Faren deres er lei seg fordi han må ha dem mye, moren har fått flere barn enn hun orker og orker ikke ta seg av de barna hun hadde fra før.

Noen her kommenterer at de synes disse foreldrene har funnet en fleksibel ordning og at de samarbeider bra. Men disse foreldrene samarbeider da på ingen måte bra nok når barna blir frustrerte og aldri vet hvor de skal være, aldri kan gjøre ordentlige avtaler.

Anonymous poster hash: 873c1...a48

[Anonym bruker]

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår problemet her.

 

Altså, jeg forstår at dette kan være frustrerende for barna. Men problemet her bør i så fall ikke være dine barn. Problemet er at naboens barn ikke har stabilitet i livet sitt, ikke kan avtale noe, for de vet aldri hvor de skal bo.

 

Det du kan gjøre er å gjøre nabodama og hennes barns far oppmerksom på at barna deres og vennene deres gir ganske kraftig uttrykk for at ordningen er så ustabil, at det går utover deres barns sosiale liv.

 

Men jeg får en følelse av at det ligger noe annet bak?

 

Om far har barna mye mer enn avtalen så burde han rydde opp og få samværsordningen formalisert ut fra hvor mye samvær han faktisk har, da vil det også være lettere for ham å planlegge sitt liv, kanskje få barna inn på sfo eller lignende også.

 

Jeg får vondt av de barna. Faren deres er lei seg fordi han må ha dem mye, moren har fått flere barn enn hun orker og orker ikke ta seg av de barna hun hadde fra før.

Noen her kommenterer at de synes disse foreldrene har funnet en fleksibel ordning og at de samarbeider bra. Men disse foreldrene samarbeider da på ingen måte bra nok når barna blir frustrerte og aldri vet hvor de skal være, aldri kan gjøre ordentlige avtaler.

 

Anonymous poster hash: 873c1...a48

Det er klart det er trist for naboens barn også. Men de er blitt vant til det.. På et vis..

 

Far er ikke lei seg, men han er lei av at ordningen ikke er stabil. Her har du vridd på det jeg har skrevet

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

[Anonym bruker]

Du har da ingenting med hvordan naboen løser samværet.Om noe,så ville jeg vært bekymret for ustabiliteten i samværet til nabobarna,ikke bekymret for dine barn!

 

Anonymous poster hash: 4f7f5...a76

[Anonym bruker]

Du har da ingenting med hvordan naboen løser samværet.Om noe,så ville jeg vært bekymret for ustabiliteten i samværet til nabobarna,ikke bekymret for dine barn!

 

Anonymous poster hash: 4f7f5...a76

Jeg har da ikke sagt at jeg har noe med ordningen deres å gjøre? Jeg bryr meg ikke om hvordan de løser samværet, men jeg mener det er ustabilt for alle barna

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

[Anonym bruker]

Så skolebarna dine klikker om de ringer på for å leke hos naboen, og så er ikke ungene der?

 

Hjelpes...kan de ikke bare gå til noen andre da?

 

Anonymous poster hash: 22981...a65

[Anonym bruker]

Så skolebarna dine klikker om de ringer på for å leke hos naboen, og så er ikke ungene der?

 

Hjelpes...kan de ikke bare gå til noen andre da?

 

Anonymous poster hash: 22981...a65

Dere må slutte å vri på alt.

 

De har avtalt at de skal være sammen fordi de er hos mor. Og da har ikke barna mine tatt i mot tilbud fra andre. Vi bor litt i utkanten, så det er få som bor her og skal de til andre venner, må de gå over hovedveien

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

[Mostly Harmless]

Det skinner tydelig igjennom at du er frustrert på mor til disse barna, men problemet for deg er jo ikke samværsordningen, men at moren ikke kommuniserer med deg når barna har avtaler. Det kan du fint ta opp med moren. Eventuelt kan du begynne med å ta kontakt med faren først, siden han er din venn og oftest har barna for tiden. Kanskje må du bare slå deg til ro med at det kreves at du avtaler med begge foreldre for å få kontakt med disse barna.

[Anonym bruker]

Det er klart det er trist for naboens barn også. Men de er blitt vant til det.. På et vis..

 

Far er ikke lei seg, men han er lei av at ordningen ikke er stabil. Her har du vridd på det jeg har skrevet

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

 

Men igjen - hva er hovedproblemet ditt?

 

Seriøst, om naboens barn - som må leve med all denne usikkerheten foreldrene påfører dem direkte - greier å venne seg til dette på et vis (stakkars barn!), så må jammen du greie å formidle til dine barn at slik er det og det må de bli vant med også.

Forstår det er frustrerende for barna, men her er det jo foreldrene som er problemet.

 

Ditt ansvar er å formidle forståelse til dine barn, at det ikke er optimalt å leve slik som de barna gjør, men at så lenge foreldrene ikke får en fast ordning så må alle prøve å gjøre det beste ut av det.

Om du ikke vil følge barna dine over hovedveien så må de rett og slett bare leke hjemme de gangene nabobarnas foreldre har rotet dette til.

 

Men om barnas far er en kompis av deg så synes jeg du har et ansvar å snakke med ham hvor frustrerende dette er for barna. Og da snakker jeg ikke om dine barn, det er bare sekundært at dine barn får problemer pga. dette.

Fortell hvordan barna hans risikerer at andre barn til slutt ikke orker å leke med dem når det blir så mye avtalebrudd.

 

Er du en god venn av ham så tar du opp dette. Er han en god far så får han moren til sine barn til fvk og avtaler en fastere samværsordning. Det er helt uholdbart for barna om de egentlig skal være mest hos moren og ender med å være der bare to dager, og resten av uken vet de ikke hva som skjer. Ingen barn fortjener å leve så ustabilt.

Om barnas mor sliter så mye som man kan få inntrykk av så trenger hun kanskje hjelp. Kanskje hun er deprimert, ikke frisk, kanskje trenger hun avlastning, kanskje er det bedre å gi far hovedomsorg.

Det høres ut som om denne moren trenger hjelp. Og faren må ta ansvar for å få en bedre ordning for sine barn.

Du som ser frustrasjonen må gjøre far nok oppmerksom på det til å få ham til å forstå alvoret.

 

 

 

Anonymous poster hash: 873c1...a48

[Anonym bruker]

Jeg blander meg ikke i deres saker i det hele tatt! Jeg sier bare at dette blir forvirrende for mine barn og også deres. Når disse barna er på besøk her, kan det hende jeg sender sms til mor skriver "kan de spise middag her?" Da svarer hun at det må jeg spørre far om, for de skal dit i dag. Så dier jeg at det er ok, jeg bare trodde de skulle være hos henne fordi det er feks mandag. Hun sier da "ja, men jeg er så sliten av babyen og må ha avlastning" hun har barna ca 2 netter i uken og far og jeg er barndomsvenner og han sier han er sliten og lei. Barna har ikke SFO og han må reise tidlig fra jobb de gangene han får sms om at hun ikke orker. I dag skal de være hos mor og barna avtalte i går at de skal gjøre lekser sammen her hos meg. Vi får se om det blir noe av

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

Da kan vel far søke de inn på Sfo noen dager i uka da.

 

Anonymous poster hash: 87154...9a1

[Anonym bruker]

Virker ikke som det er så stabilt for ungene da... Mor er sliten i hytt og vær og ringer far og ber han hente dem . Skjønner en baby kan være slitsom men det virker som dette skjer ganske ofte, og klart hennes unger vil merke dette og ikke ha det så godt med at hun er for sliten for å ha dem også hjemme. Kanskje de heller burde bo fulltid hos far og kun samvær med mor.... Vet dette ikke var det alle skriver om men jeg henger meg faktisk oppi at ungene er kasteballer .

 

Anonymous poster hash: 89868...09b

[Anonym bruker]

Vet du, her synes jeg du bør være litt klok og forsøke å holde riktig fokus.

 

Naboene dine er i en vanskelig fase av livet. Nyskilte med to litt større barn og en baby. Det er tydelig at det er krevende både for de voksne og barna deres. Jeg synes at du som voksen nabo og mamma til barnas venner burde endre fokus her. Det er nabofamilien og deres barn som har det vanskelig nå. Dessverre fører det til utfordringer for deg og dine barn også - men, du verden, det er da småtterier i forhold til det naboene står i nå.

 

Jeg synes du skal holde deg i bakgrunnen, dette er ikke din sak eller ditt problem. Vær heller en støttespiller ved å avlaste litt med de store barna. Sannsynligvis er dette en vanskelig fase som går over og stabiliserer seg etter en stund. Ikke legg sten til byrdene deres ved å blande deg..

 

Aksepter situasjonen og forklar barna dine at nabobarna har det litt vanskelig akkurat nå. Det er ikke synd på deg og dine barn nå. Dere har det trøblete på grunn av situasjonen, men for dere er dette en filleting - tross alt...

 

Anonymous poster hash: bae48...864

[Heihånåerdetjuligjen]

Dette må da heller være et problem for nabobarna. For en rotete hverdag 😞 at du blir irritert på dine barns vegne ser jeg ikke helt poenget med. Det er jo ikke din sak.

[Anonym bruker]

Only on dib🙄

 

Anonymous poster hash: 530e0...214

[Anonym bruker]

Only on dib

 

Anonymous poster hash: 530e0...214

Virkelig! Nå lo jeg godt! Takk - dette jeg trengte jeg som avbrekk i eksamenslesinga. Åherregud     

 

Anonymous poster hash: e2147...50f

[pifi med tre nurk]

Synes ut som du egentlig burde følge litt med på nabobarna og hvordan de har det. Høres ut som deres hverdag er preget av usikkerhet og kaos. De vet aldri hvor de skal og de blir dumpet her og der fordi mor er sliten. Ja altså, alle skjønner jo st man som alenemor med baby er sliten, men hun er faktisk mamma til alle barna, og det er jo ikke bra for barna å føle seg som en byrde for både mor og far!

 

Synes du kan lufte den bekymringen for både mor og far, høres jo ut som du snakker mye med begge to!

[sug lut]

Naboen har en litt merkelig samværsordning og barna mine blir forvirret av det og de er blitt vanskelige og tverre.

Naboen er alenemor til to barn, jevnaldret med mine barn og en baby. Samværet er ons-tors hver uke og annenhver helg hos far. Men.... Disse barna er hos far mer enn samværet tilsier. I går skulle barna mine gå bort dit og leke, men så var de ikke der, men hos far. Jeg måtte kjøre de til faren til disse barna. I helgen skulle vi på stranda sammen og da kom far med barna i stedet, for mor trengte visst litt fri for det var så mye med babyen. En annen gang hentet jeg mine på skolen og da stod disse nabobarna der og jeg spurte om de ville sitte på. De sa "vet ikke. Mamma eller pappa kommer nok snart".

 

Mine barn er kjempeforvirret over dette samværet og vet aldri når de er her eller der og de blir rasende på meg om de ikke er hos mor. Er de hos far og jeg har avtale med mor, så ender jeg opp med å reise ril faren for at avtalen jeg har gjort med mine barn ikke skal brytes. Jeg er så sliten og oppgitt over dette samværet, og vil ikke gå inn og kjefte på henne heller. Det kan jeg jo ikke. I går sendte jeg sms til naboen og spurte om barna skulle gå sammen til skolen og fikk da svar "ja, det kan de". Da mine møtte opp utenfor hos de i dag, så var de hos far. De hadde reist dit i går kveld og hun glemte å gi beskjed til meg.

 

Jeg blir så sint og oppgitt, så hva kan jeg gjøre uten å blande meg i deres samvær?

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

 

Jøss, så man bør ta hensyn til at naboungene ikke har ei mor som funker når man fastsetter samvær? Hvor vanskelig er det å forklare dine unger at ikke alle lever på samme måte som de selv gjør? Eller sliter du mest med at disse to foreldrene tydeligvis klarer å være foreldre sammen selv om de har gått fra hverandre?

[Anonym bruker]

Uff, har fått i meg noen grillpølser nå, og blodsukkeret er bedre. Beklager HI.

 

Jeg skjønner at det er slitsomt med naboen, og jeg forstår du ikke kan kutte ut naboen heller. Det jeg vil råde deg til er å spørre naboen din om hun trenger noe hjelp, feks om du henter dine på skolen så kan du ta med hennes.

 

Høres uansett ut som at barna bor mest hos far og da ville jeg kun forholdt meg til han. Sagt til mine barn at 'når X er hos naboen, så lager vi ikke avtaler'. At barna blir sinte tror jeg er et utrykk for frustrasjon over at de aldri vet hvor vennen er. Tilslutt blir de lei, og jeg tror nabobarna trenger venner!

 

Anonymous poster hash: 1afa6...d9a

[Anonym bruker]

Da kan vel far søke de inn på Sfo noen dager i uka da.

 

Anonymous poster hash: 87154...9a1

Nå man aldri vet hvilke dager det er, så er det litt vanskelig da.. Du er vel ikke så dum?

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff

[Anonym bruker]

Vet du, her synes jeg du bør være litt klok og forsøke å holde riktig fokus.

 

Naboene dine er i en vanskelig fase av livet. Nyskilte med to litt større barn og en baby. Det er tydelig at det er krevende både for de voksne og barna deres. Jeg synes at du som voksen nabo og mamma til barnas venner burde endre fokus her. Det er nabofamilien og deres barn som har det vanskelig nå. Dessverre fører det til utfordringer for deg og dine barn også - men, du verden, det er da småtterier i forhold til det naboene står i nå.

 

Jeg synes du skal holde deg i bakgrunnen, dette er ikke din sak eller ditt problem. Vær heller en støttespiller ved å avlaste litt med de store barna. Sannsynligvis er dette en vanskelig fase som går over og stabiliserer seg etter en stund. Ikke legg sten til byrdene deres ved å blande deg..

 

Aksepter situasjonen og forklar barna dine at nabobarna har det litt vanskelig akkurat nå. Det er ikke synd på deg og dine barn nå. Dere har det trøblete på grunn av situasjonen, men for dere er dette en filleting - tross alt...

 

Anonymous poster hash: bae48...864

De er da ikke nyskilte! Her har du mistet noe et sted? De har ikke vært sammen de siste 6 årene

 

 

Anonymous poster hash: c0848...7ff