Dytter datteren min ut av familien!

[Anonym bruker]

Sammenligner dere stebarn og adoptivbarn?

 

Det er jo overhodet ikke det samme.

Skulle det bli slutt mellom mor og far så er fortsatt adoptivbarna deres barn og vil alltid være en del av besteforeldrenes/våre søskens familie. Adoptivbarn er foreldrenes barn juridisk, det er ikke et stebarn.

Går mor og stefar fra hverandre mister som oftest stefamilien kontakt med særkullsbarnet. Da forsvinner man gjerne ut av hverandres liv.

 

Anonymous poster hash: 5a570...7ad

[Anonym bruker]

Klokka var 20.30 da disse bildene var tatt, så vi dro ikke brått og plutselig altså, selv om det kanskje så sånn ut utifra teksten min. Jeg har vært med mannen min i snart 8 år, så datteren min var 3 år da vi ble kjærester. Så dette er ikke noe nytt for noen, hun er i familien på lik linje som vår felles datter. Barnet mitt har ikke valgt selv å få ny familie. Og da å si høyt og tydlig at hun skulle ut av bildet (stod 10 andre barn der) foran ALLE syns jeg rett og slett var forkastelig!

Har snakket med datteren min og hun sa selv at hun syns det var fryktelig flaut og sårt. "De ser vel ikke på meg som familie/søskenbarn da", sa hun.

Og slikt aksepterer jeg ikke!

 

Da mener jeg det er rett og si at enten begge eller ingen, uansett. Skal også sies at tanten til mannen sa under dåpen til barnet vårt at hun ville ha bilde av familien - det ville si uten meg og min datter. Dette ble jo selvsagt ikke noe av, da mannen min sa at vi er familien. Så vil si dette sikkert er generelt tankegangen til mannens familie, men trodde aldri svigermor ville si noe sånt!

 

Mulig jeg er hysterisk og drama Queen, men jeg lar ikke barnet mitt havne i denne situasjonen igjen!

 

Anonymous poster hash: ab786...8a6

Jeg er helt med deg på den siste setningen der, men barnet ditt tjener faktisk ikke på at du lar følelsene dine løpe av med deg.

Barn trenger rolige stødige voksne, som står opp for dem, ja, men slike ting tar man diplomatisk på kammerset slik at man skjermer barn fra drama (barna dine merket nok den dårlige stemningen og ditt humør selv om det var sent og festen snart var over), og slik at man prøver å ivareta familierelasjoner samtidig som man selvfølgelig skal si ifra.

Disse menneskene er familien til barna dine, og jeg kan garantere at de ønsker å fortsette å ha kontakt med dem, samt å ikke ligge i strid og ikke snakke med dem på flere uker, se du bli "stram i maska" når du omgåes dem etc.

 

 

Anonymous poster hash: a988e...8db

[Anonym bruker]

Altså, hun er jo ikke barnebarnet deres!Selv om de ellers burde behandle henne likt som de andre så skjønner jeg at de vil ha bilde av den faktiske slekta med sine gener!Det burde du snakket med datteren din om.Mannen min forlanger ikke at jeg skal ta med hans tre barn fra tidligere på et bilde min mor vil ha av sine barnebarn...altså hærregud, alt skal være så rettferdig hele tiden!Våre barn vi har sammen er ikke på konfirmasjonsbildet til søster til stebarnet mitt...skjønner?snakk om å gjøre en fjær om til..........ja

 

Anonymous poster hash: 648c4...ca0

[Anonym bruker]

Du overreagerer.

 

Jeg vil feks gjerne ha bilder av mine barns oldeforeldre med alle barnebarn og oldebarn, og da uten steoldebarna. De kan gjerne bli med på noen bilder, men jeg vil helst ha et uten også.

 

Det er ikke så ofte at alle barnebarn eller oldebarn er samlet hos oss, så det er ikke alltid mulig å "vente" til en annen gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51dcb...0d8

[Anonym bruker]

Jeg sliter virkelig med å forstå at flere her inne sier de helst vil ha bilder uten stebarna eller stebarnebarn. Hva er dette for noe? Vil man ikke vanne ut de vakre genene sine med noe uekte, noe som "ikke skulle vært der"? Jeg er tydeligvis sær, men når jeg finner meg en mann er det et kriterie at han behandler barnet mitt som sitt eget. Ikke i form av at han skal kalles pappa, men at det ikke gjøres forskjell på barnet mitt og våre fremtidige barn. Dette gjelder også svigerfamilien. Kan selvfølgelig ikke velge dem bort om jeg først faller for en mann, men jeg kommer, som HI, til å stå på kravet om at de skal behandles likt. Kan ikke tvinge dem til å henge opp bilde i stua, men de kan bare glemme et komplett familiebilde om de jager ut barnet mitt foran hele barneflokken. Det er faktisk ikke OK. 

Anonymous poster hash: b8086...5e0

[Anonym bruker]

Som særkullsbarn selv tenker jeg at det er logisk at din datter ikke er barnebarn i den familien og heller ikke alltid er inkludert. Jeg ble lite inkludert i min stefars familie og har ikke særlig kontakt med dem i dag. Det ville vært unaturlig for meg siden stefar er død, og disse menneskene ikke er min familie. Min stefar behandlet meg alltid som sitt barn og det var nødvendig, men ikke for alle utenom kjernefamilien. Jeg har alltid "tilhørt" min farsfamilie også så jeg anser det ikke som noe merkelig at jeg ikke skal henge rundt på veggene i de tusen hjem, som en del av mange familier.

 

Dersom din datter (du) er komfortabel med at dette ikke er hennes familiemedlemmer, er ikke dette en sak i det hele. Det blir noe krampaktig over disse situasjonene der alle kjærestens barn/ stebarn/ o.l skal være med på alt.

 

Anonymous poster hash: d80fe...491

[Anonym bruker]

Oi! Jeg har to barn fra et tidligere forhold, og DET der hadde jeg klikket i vinkel på. Da deg en tur til svigermor og forklar hva du tenker og føler. Gi rolig beskjed om at dette ikke blir akseptert i fremtiden. Det er dere som setter standaren.

 

Anonymous poster hash: 83b02...7da

[Anonym bruker]

 

Oi! Jeg har to barn fra et tidligere forhold, og DET der hadde jeg klikket i vinkel på. Da deg en tur til svigermor og forklar hva du tenker og føler. Gi rolig beskjed om at dette ikke blir akseptert i fremtiden. Det er dere som setter standaren.

 

 

Anonymous poster hash: 83b02...7da

 

 

Du kan ikke tvinge andre å anse ditt særkullsbarn likt som deres barnebarn. Det du gjør er å frata ditt yngre barn en del av farsslekten i forsøk å påtvinge ditt synspunkt.

 

Min bror ble sammen med ei dame som hadde barn fra før. En herlig jente på 3 år, så fikk de 2 barn sammen. Etter 8 år var det slutt, jenta var da 11 og vi så henne 3 ganger etter skillsmissen. Du kan snu og vende på hvordan du vil, men stebarn ER stebarn og båndet man har med dem kan kuttes nårsomhelst, det er noe helt annet enn å et slektsforhold til dem.

 

Sammenligning mellom adoptivbarn og stebarn er så dum at jeg ikke vil kommentere det.

 

Anonymous poster hash: fcaf2...815

[Anonym bruker]

Jeg står fortsatt på mitt, at dette ikke er greit. Uansett hvordan jeg ser på det..

 

Og over til det med stebarn og adoptivbarn. Her har vi faktisk snakket på det med at mannen min skulle adoptere henne, da hennes far ikke var så interessert i å holde kontakt med henne. Men etter en lang stund (og xn fikk seg kjæreste) forandret han seg, og stiller nå opp mer enn før. Fortsatt ikke så mye som han skulle ha gjort, men en klar bedring.

 

Hadde mannen min da gått for å adoptere, noe han selv ville, skulle hun fortsatt da ikke vært med på bildene? Dør jeg, så er det min mann som overtar ansvaret for henne, da hennes far har fraskrevet seg det ansvaret.

 

Så dette er sårt for meg! Iallefall når det gjøres så tydlig!

 

Datteren min sa i går også at søsteren til mannen min sa at hun hadde kun hadde en tantunge på sin side (dvs vår yngste datter). Dette ble sagt foran min datter som ser på henne som tanten sin.

 

Enten tenker de ikke i det hele tatt, eller så ønsker de ikke å innvolvere seg i min datter.

 

 

Anonymous poster hash: ab786...8a6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det ble sårt for deg HI, for måten det ble gjort på var ikke helt riktig. Kanskje er det også et tema som burde vært snakket om på forhånd.

 

Dine svigerforeldre er ikke besteforeldre til datteren din - men hun har jo sine egne besteforeldre, så er det så ille? De ønsket bilder med -sine- barnebarn, og det burde være ok det også. Igjen mener jeg likevel at situasjonen slik den ble kunne vært unngått.

 

Jeg har tre bonusbarn - to av de har mine foreldre aldri møtt, den yngste har de møtt tre-fire ganger. Jeg og mannen min har også et felles barn. Tror du mine foreldre er veldig interressert i å ha de tre bonusbarna mine med på bilder DE skal ha? Eller er det kanskje felles sønn - deres barnebarn - som er i fokus? Bonusbarna mine har sine egne besteforeldre på morssiden og de igjen har jo heller ikke interesse av å ha med min sønn på sine familiebilder. det er bare sånn det er med mine - dine - våre. Og jeg tror det viktigste er å snakke med barna om det

 

Har full forståelse for at besteforeldre, onkler og tanter etc ikke får samme forhold til bonus. Jeg ser heller ikke på bonusbarna som MINE barn, men jeg er glad i de og alle skal behandles likt. På VÅRES bilder, skal alle barna være med - gjerne moren deres også. Hun er også knyttet til vårt felles barn, og vi er alle opptatt av at barna er - søsken -. Bruker ikke ordet "halvbror". Men vi kan ikke tvinge på besteforeldrene på alle sidene den kjærligheten og omsorgen. Vi lever med barna hver dag, og for oss er de nærmeste familie, blodsbånd eller ikke. Men for andre i familien er det ikke sånn og det godtar vi men: vi snakker med barna om det, og med de voksne. De voksne vet at oppstilte familiebilder med kun noen av barna feks, kan taes når de "ekskluderte" barna ikke er tilstede i det hele tatt. Er alle tilstede, stiller alle opp på bilde

 

 

Anonymous poster hash: 68ebd...b59

[Anonym bruker]

 

Jeg sliter virkelig med å forstå at flere her inne sier de helst vil ha bilder uten stebarna eller stebarnebarn. Hva er dette for noe? Vil man ikke vanne ut de vakre genene sine med noe uekte, noe som "ikke skulle vært der"? Jeg er tydeligvis sær, men når jeg finner meg en mann er det et kriterie at han behandler barnet mitt som sitt eget. Ikke i form av at han skal kalles pappa, men at det ikke gjøres forskjell på barnet mitt og våre fremtidige barn. Dette gjelder også svigerfamilien. Kan selvfølgelig ikke velge dem bort om jeg først faller for en mann, men jeg kommer, som HI, til å stå på kravet om at de skal behandles likt. Kan ikke tvinge dem til å henge opp bilde i stua, men de kan bare glemme et komplett familiebilde om de jager ut barnet mitt foran hele barneflokken. Det er faktisk ikke OK.

 

Anonymous poster hash: b8086...5e0

Vi har mitt, ditt og våre barn.

Da min mor fikk bilde av barnebarna til bursdagen var ikke stebarnet mitt med til fotografen.

Da svogeren min ønsket seg bilde av sine unger med fettere og kusiner var ikke mitt særkullsbarn med.

Her hjemme har vi bilder av alle ungene samlet, hver for seg, kun sv mine og kun av hans.

Ingen unger her blir snurt eller såret eller sjokkert av slikt, og hadde noen forsøkt seg på det hadde vi voksne fått bakoversveis.

 

Mine unger drar på ferue med mine foreldre, hans særkullsbarn er ikke med på det. Hans unger drar på ferie med hans foreldre. Min særkullsunge er ikke med på det.

 

Våre respektive familier har ikke valgt dette, og selv om begge familiene er enestående mot våre respektive særkullsbarn har jeg og min mann såpass respekt for dem at vi ikke krever 100% lik behandling. Der er ikke likt. Det er helt greit.

 

Anonymous poster hash: f1c9e...d85

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist å lese hvor mange som er så lite rause overfor barn!

 

Hva koster det å inkludere barn?

Og om en forhold mellom foreldrene skulle ta slutt og det finnes et ekstra barn på noen bilder, so what? Er voksne virkelig så sarte at de ikke greier å se det, så lite rause overfor et barn som aldri har valgt å komme i stebarnsituasjonen?

 

Hi, jeg synes din mann bør snakke med familien sin. Fortelle at han har vurdert å adoptere din datter, men at det ikke ble noe av fordi hennes biologiske far kom litt på banen igjen. Jeg mener han må informere familien sin om at hvis du - måtte det ikke skje - går bort, så er det han som skal overta ansvaret for din datter, og at dette er noe også hennes far ønsker.

Jeg synes din mann skal fortelle familien sin at han på alle måter ser på din datter som sin og at hun blir i familien.

 

Men den svigerfamilien din som vil utelukke både deg og din datter, og tanten som sier rett foran din datter at hun ikke er tante til jenta, de har jeg ikke mye til overs for.

 

Jeg synes det er trist at voksne skal ha så lite plass til kjærlighet at det er viktigere å holde på noen foreldede former enn å såre uskyldige barn.

Anonymous poster hash: 7217f...b99

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er trist å lese hvor mange som er så lite rause overfor barn!

 

Hva koster det å inkludere barn?

Og om en forhold mellom foreldrene skulle ta slutt og det finnes et ekstra barn på noen bilder, so what? Er voksne virkelig så sarte at de ikke greier å se det, så lite rause overfor et barn som aldri har valgt å komme i stebarnsituasjonen?

 

Anonymous poster hash: 7217f...b99

 

 

Jeg kan bare fortelle at mine foreldre har et stort bilde hengende i stua fra deres 60-års-feiring med alle barn og barnebarn. Ikke ofte man kan ta slike bilder der alle er samlet. Jenta jeg nevnte tidligere er også med. Det ble slutt mellom broren og dama et snaut år senere, hun og jenta er ute av familien for lengst, men bildet har mine foreldre i 15 år allerede og mest sannsynligvis til de dør. Jeg må si at det er rart at et barn som bare var i familien noen få år skal henge på veggen hos mine foreldre i 30 år.

 

Jeg er helt enig at svigermor håndterte situasjonen utrolig klønete, men jeg ser poenget hennes likevel.

 

Anonymous poster hash: fcaf2...815

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er trist å lese hvor mange som er så lite rause overfor barn!

 

Hva koster det å inkludere barn?

Og om en forhold mellom foreldrene skulle ta slutt og det finnes et ekstra barn på noen bilder, so what? Er voksne virkelig så sarte at de ikke greier å se det, så lite rause overfor et barn som aldri har valgt å komme i stebarnsituasjonen?

 

Hi, jeg synes din mann bør snakke med familien sin. Fortelle at han har vurdert å adoptere din datter, men at det ikke ble noe av fordi hennes biologiske far kom litt på banen igjen. Jeg mener han må informere familien sin om at hvis du - måtte det ikke skje - går bort, så er det han som skal overta ansvaret for din datter, og at dette er noe også hennes far ønsker.

Jeg synes din mann skal fortelle familien sin at han på alle måter ser på din datter som sin og at hun blir i familien.

 

Men den svigerfamilien din som vil utelukke både deg og din datter, og tanten som sier rett foran din datter at hun ikke er tante til jenta, de har jeg ikke mye til overs for.

 

Jeg synes det er trist at voksne skal ha så lite plass til kjærlighet at det er viktigere å holde på noen foreldede former enn å såre uskyldige barn.

 

Anonymous poster hash: 7217f...b99

Det handler vel mer om at man ikke kan styre andre mennesker, men man kan ivareta barna sine i en situasjon som oppstår.

Ved å tenne på alle pluggene og lage drama, oppnår man ikke å nå fram til motparten og skape forståelse. Ei heller gir man barna den støtten de trenger i situasjonen.

Når man reagerer ved å markere slik HI gjør, tenker jeg at man gjør det mest for sin egen del - beklager å måtte si det HI. Hadde man klart å ha et større fokus på barnet i situasjonen, hadde man prøvd å støtte og trøste uten å lage drama. Man hadde også tatt den noe mer krevende oppgaven med å ta en voksen og rolig samtale med mannens familie rundt emnet.

Som jeg har sagt før i tråden, en familie med mye drama og konflikter er veldig trist for et barn.

Dette med å nekte familien kontakt med yngste barnet "når de skal være så kjipe mot eldste" er også et veldig umodent våpen å bruke. Barn skal ikke brukes som slike våpen. Det er vår oppgave som foreldre å legge til rette for kontakt med storfamilien, vi har ikke lov til å ta valg på deres vegne at det ikke skal være kontakt mellom dem (så lenge det ikke er snakk om mishandling etc.)

 

Anonymous poster hash: a988e...8db

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt stebarn i min familie eller hatt stebarn selv. Men jeg er et stebarn og jeg har et barn som har en stefamilie. Da jeg var liten fikk ikke jeg heller være med på alle familiebildene, barnet mitt får heller ikke det i sin stefamilie. Jeg har aldri tenkt over at det var noe å reagere på, men om mamma hadde lagd drama ut av det så hadde jeg sikkert reagert selv og blitt lei meg.

 

Anonymous poster hash: a1525...28c

[Anonym bruker]

Husker at jeg ble snurt da kjærestens foreldre skulle ta familiebilder hos fotografen, av besteforeldre/barn/svigerbarn/barnebarn og jeg ikke fikk være med. Da var det sårt, men nå forsår jeg det godt. Ble slutt mellom oss året etter Skulle jeg, en tilfeldig kjæreste henge på stueveggen i flere tiår?

 

Skjønner godt at besteforeldre vil ha bilder av egne barnebarn. Hos oss er det het vanlig å dele opp på bilder; gudmor og gudbarn uten gudmors nye mann, tanter og nieser uten inngiftede onkler osv. Ikke alltid man kan utsette fotograferingen heller, hvis det er eldre familiemedlemmer.

 

Datteren din er ikke barnebarnet, uansett hvor sterkt du ønsker det. Med mine, dine og våre barn blir det noen såre øyeblikk. Husker da jeg og min jevnaldrende søster vokste opp. Vi hadde forskjellige fedre og enslig mor. Jeg fikk ingen gaver fra faren min og hans familie, mens søsteren min fikk flotte gaver fra faren og hele hans familie. Burde moren vår krevd at de kjøpte gaver til meg også, at de tok meg også med på hytteturer og ferier?

Anonymous poster hash: 22772...306

[Anonym bruker]

Det handler vel mer om at man ikke kan styre andre mennesker, men man kan ivareta barna sine i en situasjon som oppstår.

Ved å tenne på alle pluggene og lage drama, oppnår man ikke å nå fram til motparten og skape forståelse. Ei heller gir man barna den støtten de trenger i situasjonen.

Når man reagerer ved å markere slik HI gjør, tenker jeg at man gjør det mest for sin egen del - beklager å måtte si det HI. Hadde man klart å ha et større fokus på barnet i situasjonen, hadde man prøvd å støtte og trøste uten å lage drama. Man hadde også tatt den noe mer krevende oppgaven med å ta en voksen og rolig samtale med mannens familie rundt emnet.

Som jeg har sagt før i tråden, en familie med mye drama og konflikter er veldig trist for et barn.

Dette med å nekte familien kontakt med yngste barnet "når de skal være så kjipe mot eldste" er også et veldig umodent våpen å bruke. Barn skal ikke brukes som slike våpen. Det er vår oppgave som foreldre å legge til rette for kontakt med storfamilien, vi har ikke lov til å ta valg på deres vegne at det ikke skal være kontakt mellom dem (så lenge det ikke er snakk om mishandling etc.)

 

Anonymous poster hash: a988e...8db

 

Vi leser tydeligvis Hi veldig forskjellig.

 

Jeg leser at det likevel var såpass sent på kvelden at det var naturlig å bryte opp snart, derfor var det ikke drama rundt det at de reiste en liten stund før de kanskje ellers ville gjort. Jeg leste også at Hi snakket med datteren sin og ikke laget en scene. Jeg ser ikke at Hi nekter minstebarnet kontakt med familien, men at hun ikke ønsker at barna skal forskjellsbehandles slik i fremtiden på bilder.

Å ta den større samtalen med His manns familie er greit å ta utenom selskapet, ikke midt i selskapet.

 

Jeg er ikke av den oppfatning av at Hi bruker sine barn som "våpen".

 

Men jeg ser ikke noen grunn til å såre barn bare fordi man som voksen ikke greier å forholde seg til andre voksnes valg. Når det er blitt storfamilier så bør man i det minste ta imot barna som om de var en fullverdig del av familien. Man trenger ikke gjøre det så tydelig som her at det er a-lag i familien og et b-lag, i hvert fall ikke når det kommer til barn. Hadde det vært mange barn som var i samme situasjon i familien, da kunne de lettere ha gjort det. Men å skyve én jente ut på siden slik de gjorde her, det synes jeg er rimelig hjerterått når hun har vært en del av familien i åtte år, siden hun var tre år gammel.

 

Det viktigste fremover bør nå være å gi datteren til Hi tilbake følelsen av tilhørighet i familien, og det er noe jeg mener His mann og hans familie bør ta opp og gjøre noe med.

Er det slik at familien ønsker å utestenge His datter innimellom, da får de gjøre det på en annen måte enn nå - nå blir hun skviset ut foran øynene på alle, og tanter/onkler sier det rett til henne. Det er faktisk ikke greit på noen som helst måte.

 

Tviler på at vi damene her vil enes

 

Anonymous poster hash: 7217f...b99

[Anonym bruker]

Jeg står fortsatt på mitt, at dette ikke er greit. Uansett hvordan jeg ser på det..

 

Og over til det med stebarn og adoptivbarn. Her har vi faktisk snakket på det med at mannen min skulle adoptere henne, da hennes far ikke var så interessert i å holde kontakt med henne. Men etter en lang stund (og xn fikk seg kjæreste) forandret han seg, og stiller nå opp mer enn før. Fortsatt ikke så mye som han skulle ha gjort, men en klar bedring.

 

Hadde mannen min da gått for å adoptere, noe han selv ville, skulle hun fortsatt da ikke vært med på bildene? Dør jeg, så er det min mann som overtar ansvaret for henne, da hennes far har fraskrevet seg det ansvaret.

 

Så dette er sårt for meg! Iallefall når det gjøres så tydlig!

 

Datteren min sa i går også at søsteren til mannen min sa at hun hadde kun hadde en tantunge på sin side (dvs vår yngste datter). Dette ble sagt foran min datter som ser på henne som tanten sin.

 

Enten tenker de ikke i det hele tatt, eller så ønsker de ikke å innvolvere seg i min datter.

 

 

Anonymous poster hash: ab786...8a6

 

Hvis du dør overtar mannen din omsorgen for din datter, hans stebarn. Jeg kjenner faktisk en slik fall, jenta var riktignok bare 9, men hun fikk ikke velge og hennes biologiske far som ikke var allverdens tilstede under oppveksten fikk likevel omsorgen. Han var heldigvis oppegående nok å støtte at hun beholdt kontakt med stefaren, også pga lillesøster som selvsagt ble boende hos sin far.

 

La oss si dere skiller lag og det blir et bittert brudd. Du vil helst ha så lite å gjøre med fyren som mulig, ille nok at yngsten ikke kan nektes samvær, men eldste har ikke krav på det. Jeg kan garantere deg at forholdet til stefamilien forsvinner som dugg for solen.

 

Stefamilien velger ikke barn, det er kun partnere som gjør, og jeg syns det er slitsomt at man blir forventet å omfange fremmede barn (kanskje litt eldre allerede i tillegg) som familie. Er man heldig vokser det sammen over tid, men det er feil å forvente det.

 

Et spørsmål til alle dere som ikke liker den harde realiteten, nemlig at stebarn ikke er en fullverdig del av familien: når bestefar/stebestefar dør og gir 1 million til alle barnebarn. Syns dere det er naturlig at han gir en million til stebarnebarn? Alle kan gi en julegave til 500 kroner, men når det blir seriøse beløp kommer plutselig betydningen av blodsbånd tydelig frem!

 

Anonymous poster hash: fcaf2...815

[Anonym bruker]

Jeg vil heller ikke ha ungene til min brors kjæreste på alle familiebildene våre.

Regner med de er med på familiebildene i sin egen famile på både moren og faren sin side.

Anonymous poster hash: 2b70c...048

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt av det jeg leser. 

 

Det er så lett for voksene å utestenge barn. 

 

Oldemoren til mitt barn ønsker ikke å ha bilde eller noe av han siden han er uekte. Siden faren til barnet bestemte seg for å være utro før barnet vårt ble født og jeg dermed flyttet ut så er ikke barnet akseptert i deler av familien til sin far.

 

Det er litt slik jeg føler mange av dere er. trodde vi faktisk var kommet så langt at voksne er inkluderende. Men vi er ikke lenger enn ekte/uekte.

 

Dette barnet det er snakk om og holdt stefaren på å adoptere inn i familien...merkelige greier.

 

Jeg vet om barn som har samvær med stefar, til og med stefar som har 50/50 omsorg... 

Anonymous poster hash: b5970...ecc

[Anonym bruker]

Jeg tenker det må være greit å ville ha et bilde av kun etterkommerne(her ville jeg inkludert adoptivbarn)

 

Men det kunne ha blitt gjort på en bedre måte. Feks ta bilder av bare jentene og bare guttene. Barna fra hver familie sammen med bestemor, osv.

 

Anonymous poster hash: 8eea3...633

[aanonym]

Støtter HI fullt ut, jeg ville ha tatt med begge barna og forlatt umiddelbart. Makan!

[Appelsinpiken]

For meg er hele problemstillingen helt fjern. Her henger stebarnet i glass og ramme både hos mine foreldre, mine søsken og til og med min bestemor. Hun teller på lik linje med biologiske barn. De er tross alt søsken!

[februarprins2013]

sånn hadde ikke jeg reagert, hun er tross alt ikke deres barnbarn, synes du overdrev noe vannvittig

[Anonym bruker]

Forstår begge sider her jeg da.

Tror ikke dette var vondt ment fra svigermor, men ubetenksomt var det.

Til dere som mener at alt skal være likt. Om besteforeldre gir bunad til barnebarna, skal de gjøre det til stebarnebarn også? Hva om barnas "egne" besteforeldre ikke har økonomi til det samme, hvordan løser man slike situasjoner.

Det blir i hvert fall aldri likt.

Anonymous poster hash: 4199c...313