hva hadde du gjort? temperament og baby

[Anonym bruker]

Hva hadde du gjort om mannen hadde et voldsomt temperament overfor baby når han gråter og er utilpass, og mannen skal ta over permisjonen om 2 dager.

Han er IKKE fysisk mee babyen,skader ikke babyen fysisk. Men blir stressa og sint, kan be babyen (10 mnd) om å holde kjeft osv hvis babyen gråter. Har enkelte gabger kastet ting i gulvet, han har sikkert lyst til å kaste ungen i gulvet kjenner jeg han rett.

Jeg gruer meg til å dra på jobb på mandag. Vet at barnet har det bra fysisk, men stakkars unge som blir vettskremt av pappa hver gang han sier ifra med gråt at han er trøtt, trenger ny bleie osv. For babyen er blid så lenge det ikke er noe spesielt.

 

Anonymous poster hash: 9b797...74f

[Anonym bruker]

Hva hadde du gjort om mannen hadde et voldsomt temperament overfor baby når han gråter og er utilpass, og mannen skal ta over permisjonen om 2 dager.

Han er IKKE fysisk mee babyen,skader ikke babyen fysisk. Men blir stressa og sint, kan be babyen (10 mnd) om å holde kjeft osv hvis babyen gråter. Har enkelte gabger kastet ting i gulvet, han har sikkert lyst til å kaste ungen i gulvet kjenner jeg han rett.

Jeg gruer meg til å dra på jobb på mandag. Vet at barnet har det bra fysisk, men stakkars unge som blir vettskremt av pappa hver gang han sier ifra med gråt at han er trøtt, trenger ny bleie osv. For babyen er blid så lenge det ikke er noe spesielt.

 

Anonymous poster hash: 9b797...74f

Jeg hadde vært meget skeptisk til å la han være alene med barnet. Er det hele tiden? Mange av oss kan gjøre dumme ting innimellom. Jeg og mannen har begge ropt og kastet ting i gulvet, men det er ikke ofte. Vi sier unnskyld og skjønner at vi har vært tragiske og forsøker å ikke komme der igjen. Har du snakket med han? Meld han på cirkle of security kurs. Han kan ikke holde på sånn, det skader barnet ditt så det blir utrygt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1ff40...703

[Anonym bruker]

Hadde gått fra ham. Har allerede gjort det og ser meg ikke tilbake.

 

Anonymous poster hash: 18d70...e74

[Anonym bruker]

Hadde IKKE latt en slik person være alene med barnet. ALDRI

 

Anonymous poster hash: e7751...783

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke at babyen har det bra fysisk hvis han ikke har det bra psykisk. Og en baby blir ikke trygg av en pappa som ber babyen om å holde kjeft og som kaster ting i gulvet. Dette er IKKE greit, jeg vil si det helt tydelig og klart. Slik skal det IKKE være.

 

Men hvorfor har du ikke gjort noe før? Nå er det to dager til du skal på jobb, det blir veldig knapt med tid til å finne en alternativ løsning! Har mannen din vært slik siden babyen ble født?

Anonymous poster hash: f2fbc...f4b

[*Lissi*]

Hadde bedt han ta en sinne mestring kurs, eller så hadde jeg gått ifra han.

[Appelsinpiken]

Men har du ikke sett dette komme? Her visste vi at d ble slik, så her har vi lagt opp permen slik at.mannen er hjemme en dag i uka, og den dagen tar jeg ulønna perm. Alt snur den dagen de små kan begynne å uttrykke seg selv tydeligere.

[Anonym bruker]

Det han bedriver er omsorgssvikt og du beskytter ikke barnet. Hva tenker du om det?

 

Anonymous poster hash: 47585...b70

[Anonym bruker]

Men har du ikke sett dette komme? Her visste vi at d ble slik, så her har vi lagt opp permen slik at.mannen er hjemme en dag i uka, og den dagen tar jeg ulønna perm. Alt snur den dagen de små kan begynne å uttrykke seg selv tydeligere.

Du har fått barn med en mann som du ikke kan overlate dem med alene? Sjokkerende!

 

Anonymous poster hash: 00224...4bc

[Anonym bruker]

Hva hadde du gjort om mannen hadde et voldsomt temperament overfor baby når han gråter og er utilpass, og mannen skal ta over permisjonen om 2 dager.

Han er IKKE fysisk mee babyen,skader ikke babyen fysisk. Men blir stressa og sint, kan be babyen (10 mnd) om å holde kjeft osv hvis babyen gråter. Har enkelte gabger kastet ting i gulvet, han har sikkert lyst til å kaste ungen i gulvet kjenner jeg han rett.

Jeg gruer meg til å dra på jobb på mandag. Vet at barnet har det bra fysisk, men stakkars unge som blir vettskremt av pappa hver gang han sier ifra med gråt at han er trøtt, trenger ny bleie osv. For babyen er blid så lenge det ikke er noe spesielt.Anonymous poster hash: 9b797...74f

Du lar han holde på slik?? Og hvorfor gir dere ikke babyen det den trenger?? En baby på 10 mnd skulle ikke behøve gråte for å få dekket sine behov...

 

Anonymous poster hash: 32ebe...723

[Gjest Stjerneklart]

Jeg hadde krevd at han hadde meldt seg på sinnemestringskurs, og det tvert. Om han enten velger å ikke gå eller går men ikke har noe som helst bedring av det, så hadde jeg gått fra han. Og selvfølgelig tatt barnet med meg. 

 

Angående permisjonen har jeg ingen råd, men dette må han søke hjelp for umiddelbart. 

[Appelsinpiken]

Du har fått barn med en mann som du ikke kan overlate dem med alene? Sjokkerende!

 

Anonymous poster hash: 00224...4bc

Han kan godt ha dem alene, men ikke over lenger tid når de er under året. Han mistrives sterkt med å gå hjemme uten annet å gjøre enn å underholde en liten baby han ikke skjønner hva vil. Men når de blir så store at de kan itrykke seg selv litt bedre(mellom 12 og 18 mnder ca) så stortrives han. Tar de med på turer, leker med dem, og er hjerne hjemme alene med dem om jeg er bortreist. Da er han en kjeempefin pappa.

 

Dermed synes jeg det er litt drøyt å be ho gå fra han når vi ikke kjenner til hvordan mannen er ellers.

[Anonym bruker]

Han kan godt ha dem alene, men ikke over lenger tid når de er under året. Han mistrives sterkt med å gå hjemme uten annet å gjøre enn å underholde en liten baby han ikke skjønner hva vil. Men når de blir så store at de kan itrykke seg selv litt bedre(mellom 12 og 18 mnder ca) så stortrives han. Tar de med på turer, leker med dem, og er hjerne hjemme alene med dem om jeg er bortreist. Da er han en kjeempefin pappa.

 

Dermed synes jeg det er litt drøyt å be ho gå fra han når vi ikke kjenner til hvordan mannen er ellers.

De fleste som bedriver omsorgssvikt har sine gode øyeblikk. Det veier likevel ikke opp for de (kroniske eller akutte) skadene barnet påføres.

 

 

Anonymous poster hash: 47585...b70

[Appelsinpiken]

De fleste som bedriver omsorgssvikt har sine gode øyeblikk. Det veier likevel ikke opp for de (kroniske eller akutte) skadene barnet påføres.

 

 

Anonymous poster hash: 47585...b70

Snakker du om meg eller hi nå?

[Anonym bruker]

Emosjonell omsorgssvikt kalles det der.

Vil tro din mann har noen issues omkring å håndtere å høre gråt. Det kan stamme fra når han selv var liten (kanskje han ikke ble hørt når han gråt, eller kanske skrek hans mor/far til han når han var liten så de vanskelige følelsene blir trigget av barnets gråt).

Uansett bør han ha noen form for samtaleterapi for å klare å regulere sine egne følelser for å ikke overføre de vonde følelsene/tankene han får over på barnet.

 

Han bør vel ikke være alene med barnet før han klarer å høre på barnets normale gråt uten å bli sint/frustrert/dysregulert.

 

 

Anonymous poster hash: 1c726...64b

[Anonym bruker]

Han kan godt ha dem alene, men ikke over lenger tid når de er under året. Han mistrives sterkt med å gå hjemme uten annet å gjøre enn å underholde en liten baby han ikke skjønner hva vil. Men når de blir så store at de kan itrykke seg selv litt bedre(mellom 12 og 18 mnder ca) så stortrives han. Tar de med på turer, leker med dem, og er hjerne hjemme alene med dem om jeg er bortreist. Da er han en kjeempefin pappa.

 

Dermed synes jeg det er litt drøyt å be ho gå fra han når vi ikke kjenner til hvordan mannen er ellers.

 

Det spiller ingen rolle hvordan mannen er ellers, hvis han ber en 10 mnd. gammel baby holde kjeft og kaster ting i gulvet!! Herregud, mener du virkelig dette? At denne oppførselen er grei, fordi han senere blir en "kjempefin" pappa?

 

Anonymous poster hash: f2fbc...f4b

[Appelsinpiken]

 

Det spiller ingen rolle hvordan mannen er ellers, hvis han ber en 10 mnd. gammel baby holde kjeft og kaster ting i gulvet!! Herregud, mener du virkelig dette? At denne oppførselen er grei, fordi han senere blir en "kjempefin" pappa?

 

Anonymous poster hash: f2fbc...f4b

Nei, oppførselen er ikke grei. Derfor har vi lagt opp løpet slik at jeg tar alt hovedansvar når barna er under et år, og planlegger deretter. Er derfor jeg lurte på om ikke hi så at den her situasjonen kom, LITT før enn to dager før hun begynner på jobb igjen.

[Anonym bruker]

Nei, oppførselen er ikke grei. Derfor har vi lagt opp løpet slik at jeg tar alt hovedansvar når barna er under et år, og planlegger deretter. Er derfor jeg lurte på om ikke hi så at den her situasjonen kom, LITT før enn to dager før hun begynner på jobb igjen.

 

Jeg kunne ALDRI funnet på å være sammen med en person som ikke klarer å behandle barn under ett år med tålmodighet, respekt og kjærlighet.

 

Du skriver: "Han kan godt ha dem alene, men ikke over lenger tid når de er under året. Han mistrives sterkt med å gå hjemme uten annet å gjøre enn å underholde en liten baby han ikke skjønner hva vil.

 

Hvorfor forstår han ikke hva barnet vil? Det er ikke så mange ting som kan være galt, så det er bare å begynne i én ende og forsøke med ny bleie, mat, drikke, kos, lek, tur osv. Før eller siden vil han treffe, og uansett har det da gått noen timer. Etter hvert lærer man barnet sitt å kjenne og da trenger ikke barnet språk for at far skal skjønne hva barnet forsøker å uttrykke.

 

Det handler ikke om "underholde" babyen. Foreldrepermisjon er ti uker der far skal bli bedre kjent med barnet sitt, kose seg sammen med barnet, hjelpe barnet med å utforske verden, og gjøre praktiske ting som bleieskift, mat, trilleturer, husarbeid osv. Jeg er hjemme i permisjon nå og jeg bruker kanskje tre timer per dag til å "underholde" babyen.

 

Jeg regner med at ditt tilfelle ikke er like ekstremt som his - mannen din ber ikke babyen holde kjeft og kaster ting i gulvet? Men likevel. Dette handler ikke om at man ikke kan bli sliten, sur, overveldet, lei osv. Det blir jeg også. Men jeg ville blitt veldig lei meg hvis mannen min fortalte meg mens han var i pappaperm at han "mistrives sterkt" med å være hjemme med barnet vårt. Jeg tror helt ærlig at jeg ville skilt meg.

 

Anonymous poster hash: f2fbc...f4b

[Gjest Stjerneklart]

Jeg ser det blir nevnt her at det nok vil bli bedre når barnet runder året. Vel, om far ikke takler en baby som gråter, hvordan vil han takle en to eller treåring som skriker av full hals fordi h*n ikke får vilja si..?

 

Far ber babyen om å holde kjeft og kaster ting i gulvet i sinne når babyen prøver å si ifra om hva den trenger. Jeg vil tro at en to/treåring i trassalderen kan være like frustrerende for far, eller kanskje til og med verre. Hvor lenge skal man utsette barnet for dette mens man venter på at det kanskje blir bedre?

 

Sinnemestringskurs, nå! 

[Anonym bruker]

Det er psykisk vold og ikke greit.

 

Skjønner ikke helt hvorfor du venter til to dager før pappaperm med å gjøre noe med det. Men her må det taes tak. Barnevernet kan sikkert hjelpe dere også, ved å veilede far, kanskje han kan få noen kurs av dem

 

Anonymous poster hash: f2a43...788

[Anonym bruker]

Å bli sint på en baby som ikke gråter med vilje er et tegn på at noe alvorlig er galt med personen.

 

Å kalle dette temperement er fullstendig bak mål.

 

Jeg vet ikke hva som ville vært verst. Om han oppfører seg slik mot både baby og deg. Eller bare baby.

 

Nei forresten, om han bare er sint på baby er verst.

 

Jeg ville mistenkt grunnleggende vansker med sosial samspill eller direkte antisosial person.

 

Håper noen melder dere til barnevernet...fordi dette er oppskriften på å få engstelige og utrygge barn.

 

Anonymous poster hash: 8c3dc...5b6

[*Miss Marple*]

 

Jeg kunne ALDRI funnet på å være sammen med en person som ikke klarer å behandle barn under ett år med tålmodighet, respekt og kjærlighet.

 

Du skriver: "Han kan godt ha dem alene, men ikke over lenger tid når de er under året. Han mistrives sterkt med å gå hjemme uten annet å gjøre enn å underholde en liten baby han ikke skjønner hva vil.

 

Hvorfor forstår han ikke hva barnet vil? Det er ikke så mange ting som kan være galt, så det er bare å begynne i én ende og forsøke med ny bleie, mat, drikke, kos, lek, tur osv. Før eller siden vil han treffe, og uansett har det da gått noen timer. Etter hvert lærer man barnet sitt å kjenne og da trenger ikke barnet språk for at far skal skjønne hva barnet forsøker å uttrykke.

 

Det handler ikke om "underholde" babyen. Foreldrepermisjon er ti uker der far skal bli bedre kjent med barnet sitt, kose seg sammen med barnet, hjelpe barnet med å utforske verden, og gjøre praktiske ting som bleieskift, mat, trilleturer, husarbeid osv. Jeg er hjemme i permisjon nå og jeg bruker kanskje tre timer per dag til å "underholde" babyen.

 

Jeg regner med at ditt tilfelle ikke er like ekstremt som his - mannen din ber ikke babyen holde kjeft og kaster ting i gulvet? Men likevel. Dette handler ikke om at man ikke kan bli sliten, sur, overveldet, lei osv. Det blir jeg også. Men jeg ville blitt veldig lei meg hvis mannen min fortalte meg mens han var i pappaperm at han "mistrives sterkt" med å være hjemme med barnet vårt. Jeg tror helt ærlig at jeg ville skilt meg.

 

Anonymous poster hash: f2fbc...f4b

Dette!

[LillePunk]

Uff.. hadde vært veldig redd om det var slik min mann var. Hadde gitt ham et ultimatum. Enten fikk han gå i behandling for sinnet sitt ellers kunne han ikke være i permisjon. Dvs enten at jeg hadde flyttet med barnet eller tatt ulønnet permisjon. Er en vanskelig situasjon. Men hadde aldri turt å la en slik person være alene med barnet mitt. Aldri. Og er jo ikke vanskelig å vite hva de små vil på den alderen. Enten er babyen sulten/tørst, ønsker bleieskift, trøtt, vil leke/underholdes eller vil ha kos/trygghet. Greit nok at man kan ha dårlige dager. Men det skal ikke gå ut over barnet slik. Og er du som mor bekymret for deres alenetid sammen, er det noe du skal ta alvorlig. Vi har instinktene våre av en grunn. Og gjelder det våre avkom skal de ikke betviles. Håper det ordner seg på et vis.

[Anonym bruker]

Får lyst til å kommentere rådene om sinnemestringskurs.

 

Alternativ til Vold ATV jobber med personer som utøver psykisk og fysisk vold. Men da må vokdsutøveren se problemet selv. Noe sier meg at dette ikke er tilfellet her...

 

Må også si at når det er snakk om psykisk/psykisk vold mot barn (særlig spedbarn og babyer!) så handler det om svært forstyrrede personer. Enten fordi de er antisosiale eller rett og slett ikke forstår hva de gjør (autismespekter). Førstnevnte er mer vanlig

 

Anonymous poster hash: 8c3dc...5b6

[Anonym bruker]

Men har du ikke sett dette komme? Her visste vi at d ble slik, så her har vi lagt opp permen slik at.mannen er hjemme en dag i uka, og den dagen tar jeg ulønna perm. Alt snur den dagen de små kan begynne å uttrykke seg selv tydeligere.

Mener du at mannen din blir så sint på babyen at du ikke kan la de være alene?

 

Anonymous poster hash: 333e8...73e