Være med barna fram til de sovner hvor dumt er det egentlig?

[Anonym bruker]

enig med hi.. barn bør sove alene, gir de bare dumme vaner hvis man sitter hos dem

Hva er dumt med å snakke litt med barnet sitt på slutten av kvelden? Spiller det noen rolle om man sitter ved kjøkkenbordet eller ligger i sengen?

Og er det en dum vane å gi kjærlighet? Er det en dum vane å ha en hånd å holde i?

Dumme vaner er det voksne som har, når de alltid skal punke barna, for de har de så godt av.

Dere som har samboer/mann, legger ikke dere dere samtidig? Er det også en dum vane? Hva om dere blir alene en dag og må sovne alene?

La alle gjøre det som føles riktig for de uten å kalle det dumt.

Jeg satt med mine da de var små, de er tenåringer nå, klarer helt supert å sovne alene selv om de alltid hadde en hånd å holde i da de var små. Jeg savner disse stundene.., mamma er byttet ut med musikk

 

 

Anonymous poster hash: 4f16e...088

[februarprins2013]

Hva er dumt med å snakke litt med barnet sitt på slutten av kvelden? Spiller det noen rolle om man sitter ved kjøkkenbordet eller ligger i sengen?

Og er det en dum vane å gi kjærlighet? Er det en dum vane å ha en hånd å holde i?

Dumme vaner er det voksne som har, når de alltid skal punke barna, for de har de så godt av.

Dere som har samboer/mann, legger ikke dere dere samtidig? Er det også en dum vane? Hva om dere blir alene en dag og må sovne alene?

La alle gjøre det som føles riktig for de uten å kalle det dumt.

Jeg satt med mine da de var små, de er tenåringer nå, klarer helt supert å sovne alene selv om de alltid hadde en hånd å holde i da de var små. Jeg savner disse stundene.., mamma er byttet ut med musikk

 

 

Anonymous poster hash: 4f16e...088

 

 

det er din mening,jeg har min... sånn er det bare

[Anonym bruker]

det er din mening,jeg har min... sånn er det bare

Ja, det er min mening. Men jeg kaller ikke andres valg dumme.

 

Anonymous poster hash: 4f16e...088

[kristinehufine]

Jeg er hos mitt barn frem til hun sovner. Stort sett sovner hun i armene mine. Men om hun er veldig trøtt og jeg legger henne i sengen sovner hun stort sett alene. Hadde hun grått når jeg la henne der hadde jeg tatt henne opp.

[Anonym bruker]

Det er beintøft å lære enkelte barn å finne søvnen selv. Vi gikk fra samsoving til å sove i egen seng. Det var så tøft at jeg gikk tilbake til samsoving. Ved 1 års alderen bestemte jeg meg. Han skulle sove i sin egen seng på eget rom. Det var/er en tøff periode. Nå har vi holdt på i 3 mnd. Den første mnd hyyyylskrek han. Vi sitter utenfor rommet hans. Han skriker en stund, også går vi inn, sier god natt og legger han ned, gir litt kos også går vi ut. Det har vært knalltøft, men ser forbredringer for hver kveld. Leggingen har gått fra 2 timer til 1 time. Nå er jeg inne og legger han ned ca 3 ganger.. Ta tiden til hjelp og hold deg til det du har bestemt deg for. Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

Omg! Er du seriøs? Dette er jo plaging! En mnd med hylskriking?? Og legging på 1-2 timer??? Da hadde det vel vært enklere å gi ungen trygghet ved å være der og sovna på 5 min? Dette er jo oppskriften på utrygge unger!

 

Anonymous poster hash: fe68e...be8

[Anonym bruker]

For mitt tredje barn gjorde jeg det, utviklet seg slik at jeg måtte sitte lengre å lengre, over 1 time kunne skje. Bestemte meg for at slik kunne vi ikke ha det, jeg liker ikke at barna skriker seg i søvn, men noe måtte gjøres. Jeg la ned og gikk, gråt, gikk inn, og slik var det ei lita stund, og etter noen dager så sovnet hun selv.

Minste har sovnet i fanget mitt, og så blitt lagt i noen mnd, når han var ca 1 år bestemte jeg meg for at nå måtte han også begynne å legge seg, jeg var alene med barna i en mnd, og skulle ha eksamen. Gjorde likens som med nr tre, og var sutter første kveld, så sovnet han selv hver kveld etter det.

Jeg ser an hvordan barna gråter, de blir tatt opp/får trøst ved hysterisk gråt, men sutring overser jeg ei stund, går inn om det ikke stopper da.

 

Anonymous poster hash: d1dbc...0e0

[Anonym bruker]

Omg! Er du seriøs? Dette er jo plaging! En mnd med hylskriking?? Og legging på 1-2 timer??? Da hadde det vel vært enklere å gi ungen trygghet ved å være der og sovna på 5 min? Dette er jo oppskriften på utrygge unger!

 

Anonymous poster hash: fe68e...be8

Nå har ikke du vært tilstede og sett hvordan vi har hatt det. Samsoving funket ikke, så han måtte sovne i sin egen seng. Dette var i samarbeid med helsestasjonen. Selvfølgelig ønsker ikke jeg at min barn skal gråte. Det er det siste jeg vil, men ærlig talt. Når alt annet er prøvd har man ikke noe valg. Det jeg prøver å si. Man må tåle skriking, men barnet må vite at foreldrene er der, trygge barnet. Han er forresten en super trygg gutt.

 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

[amandine]

 

Det er beintøft å lære enkelte barn å finne søvnen selv. Vi gikk fra samsoving til å sove i egen seng. Det var så tøft at jeg gikk tilbake til samsoving. Ved 1 års alderen bestemte jeg meg. Han skulle sove i sin egen seng på eget rom. Det var/er en tøff periode. Nå har vi holdt på i 3 mnd. Den første mnd hyyyylskrek han. Vi sitter utenfor rommet hans. Han skriker en stund, også går vi inn, sier god natt og legger han ned, gir litt kos også går vi ut. Det har vært knalltøft, men ser forbredringer for hver kveld. Leggingen har gått fra 2 timer til 1 time. Nå er jeg inne og legger han ned ca 3 ganger.. Ta tiden til hjelp og hold deg til det du har bestemt deg for.

 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

Dette hørtes ikke koselig ut for noen. Det er jo et lite barn! Jeg får helt vondt!

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke koselig ut for noen. Det er jo et lite barn! Jeg får helt vondt!

Tror du jeg syns det var koselig? Lang ifra.. Men hva gjør man når man har prøvd alt? Samsoving, være tilstede på rommet.. Alt var bare galt. 

 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

[amandine]

 

Tror du jeg syns det var koselig? Lang ifra.. Men hva gjør man når man har prøvd alt? Samsoving, være tilstede på rommet.. Alt var bare galt.

 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

Du sier jo selv at du bestemte at samsoving ikke bar greit, det var jo ikke barnet som valgte? Hvis barnet som er så lite som et drøyt år gråter og gråter i timer betyr jo det at barnet prøver å si deg noe? Og hvis du da bare lar det gråte, hva forteller det barnet? At man kan rope på hjelp men ingen kommer? Om et barn ikke finner søvnen selv helt fra starten av er vel ikke det noen krise, så lenge barnet kjenner seg sett og ivaretatt. Tenker jeg. Vi er tydeligvis veldig forskjellige, og vil nok aldri bli enige om dette. Jeg synes du gjør noe som er helt uholdbart, og du synes antakelig vis at jeg duller med mine unger. Men jeg vil ikke at noen som jeg har ansvar for skal gråte seg i søvn.

[*Miss Marple*]

Tror du jeg syns det var koselig? Lang ifra.. Men hva gjør man når man har prøvd alt? Samsoving, være tilstede på rommet.. Alt var bare galt.  Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

Du har jo ikke prøvd alt? Eller, du bestemte å kutte det som fungerte, nemlig samsoving.

 

Hva har du igjen etter 3 mnd med det regime? Et barn som 'bare' gråter i en time i stede for to? Hvor mye tror du en ettåring skjønner av dette, bortsett fra at mamma ikke kommer når hn trenger det.

[Anonym bruker]

det er din mening,jeg har min... sånn er det bare

Forskjellen er at du disser andre og snakker nedsettende om andres valg. Helt greit å ha andre meninge, men IKKE greit å formidle dem sånn. Du kjenner dine barn, men det betyr ikke at du kjenner alle andres barn.

 

Anonymous poster hash: 2c981...1df

[Anonym bruker]

det er din mening,jeg har min... sånn er det bare

Du argumenterer som et barn.

 

Anonymous poster hash: f0b33...c65

[Anonym bruker]

Babyen vår sovner heldigvis fint av seg selv på kvelden, men på dagtid har vi hatt litt problemer med soving i sprinkelsengen. Det startet da vi gikk fra moseskurv til sprinkelseng. (Han vokste ut av moseskurven.) Han sov fint i vogna, eller i bæresele, men fant ikke søvnen i sprinkelsengen.

 

I samråd med helsesøster brukte vi opp-ned-metoden. I korte trekk:

 

1. Legg babyen når han er søvnig. Gi koseklut/gulpeklut som lukter mamma/smokk osv., det man bruker til vanlig. Si "nå skal du sove". Ha dempet belysning på dagtid, men ikke mørkt. Gå ut av rommet eller sett deg i en stol.

 

2. Hvis babyen sutrer, sitt ved siden av sengen og stryk over pannen/hodet, gi smokk hvis den faller ut, gi koseklut.

 

3. Hvis babyen gråter, ta babyen opp. Trøst og legg ham ned igjen med en gang han ikke gråter.

 

4. Etter 20 minutter, gi ett bryst.

 

5. Repeter.

 

For oss ble det slik:

 

Dag 1: Brukte to timer til sammen (så mye amming), babyen sov 20 minutter. En del sutring, ikke noe gråt. Jeg satt hos ham hele tiden.

 

Dag 2: Brukte to timer til sammen, babyen sov 30 minutter. Nesten ingen sutring. Jeg gikk ut litt innimellom.

 

Dag 3: Babyen sovnet etter første pupp. Sov 45 minutter.

 

Dag 4: Babyen sovnet uten pupp! Sov 45 minutter.

 

Siden dag 4 pleier han å sovne av seg selv, en sjelden gang må jeg innom et par ganger med smokk og koseklut, en veldig sjelden gang blir det en amming. Han sovner selvfølgelig ikke umiddelbart (det gjør ikke jeg heller!), men han lager "knirkelyder" og sovner ganske raskt.

 

Dette er altså ikke noen skrikekur eller ferber-metode, babyen skal aldri gråte, man skal være der og babyen skal være trygg. Men det fungerte altså helt utrolig godt for oss! Er så takknemlig til vår snille og flinke helsesøster som tipset oss om dette.

 

Så dette med å være sammen med barna til de sovner, vi gjorde altså det i noen dager, men nå finner han søvnen selv, både på dagtid og på kveldstid. Så da trenger ikke jeg å sitte ved siden av ham mer.

Anonymous poster hash: e2b52...30c

[❤lille stjerne❤]

Jeg gjorde det en periode med min yngste da vi innførte leggetid og soving i egen seng. Først og fremst fordi hun roet seg og sovnet fortere når jeg lå på sengen ved siden av, men også fordi hun en periode hadde lett for å slå opp øynene og kave litt etter 20 minutter. Hvis jeg ikke var der så våknet hun ordentlig, men var jeg der så la jeg en hånd på ryggen hennes og hun sovnet igjen. Det ble en vane for meg en periode, jeg lå en halvtime på sengen og leste når hun la seg og jeg syntes det var deilig å slappe av litt selv også. Etter en stund sluttet jeg bare med det og da var jenta trygg på å sove i sengen sin så det gikk helt problemfritt å slutte å sitte inne hos henne. Jeg synes det er så mange som mener at man må passe på å ikke skjemme bort, bære for mye, trøste fot mye, ikke sitte hos de når de sovner og ikke ta de opp når de gråter. Dette føltes ikke riktig for meg så jeg har tatt opp mine hver gang de gråt, har trøstet og båret de når de ønsket det og sittet hos de når de skulle sove. De har blitt selvstendige, tøffe og trygge jenter.

[Anonym bruker]

Nå har ikke du vært tilstede og sett hvordan vi har hatt det. Samsoving funket ikke, så han måtte sovne i sin egen seng. Dette var i samarbeid med helsestasjonen. Selvfølgelig ønsker ikke jeg at min barn skal gråte. Det er det siste jeg vil, men ærlig talt. Når alt annet er prøvd har man ikke noe valg. Det jeg prøver å si. Man må tåle skriking, men barnet må vite at foreldrene er der, trygge barnet. Han er forresten en super trygg gutt. Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

Vettu, jeg tror du troller? Det her høres bare ikke bra ut. Aldri i verden at dette er i samråd med noen helsestasjon!

 

Anonymous poster hash: fe68e...be8

[Anonym bruker]

 

Det er beintøft å lære enkelte barn å finne søvnen selv. Vi gikk fra samsoving til å sove i egen seng. Det var så tøft at jeg gikk tilbake til samsoving. Ved 1 års alderen bestemte jeg meg. Han skulle sove i sin egen seng på eget rom. Det var/er en tøff periode. Nå har vi holdt på i 3 mnd. Den første mnd hyyyylskrek han. Vi sitter utenfor rommet hans. Han skriker en stund, også går vi inn, sier god natt og legger han ned, gir litt kos også går vi ut. Det har vært knalltøft, men ser forbredringer for hver kveld. Leggingen har gått fra 2 timer til 1 time. Nå er jeg inne og legger han ned ca 3 ganger.. Ta tiden til hjelp og hold deg til det du har bestemt deg for.

 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

Barnet ditt hylskrek i tre mnd?

Du ser forbedring?

Hvilken forbedring ser du?

Vet du hvorfor barnet har sluttet å gråte så mye? Vet du hva barnet har tenkt de tre mnd det lå å skrek?

Jeg har ikke svaret på dette, det har ingen og aldri får vi svar på det, for barnet kan ikke forklare hva dette påfører de. Man kan aldri få helt 100% forskning på dyr og barn som ikke kan snakke.

Det finnes mange grunner for at barnet ditt slutter å gråte og det trenger ikke være fordi han føler seg trygg.

Hvorfor skal absolutt disse grensene settes? Hvorfor skal man presse i gjennom dette?

Jeg samsov, jeg fikk masse kritikk fra alle kanter, jeg hørte ikke på noen, gjorde bare det som føltes best for meg, og det var å gi barna mine trygghet.

De er begge tenåringer nå, de er selvstendige, de er trygge, de har ikke tatt skade av samsoving. De sov alene fra de var 3-4, da leste vi bok, lot en liten lampe stå på og døra på gløtt. De sovnet trygt alene, de hadde jo lært at jeg aldri kom til å "dra fra de" om de var lei seg eller følte seg utrygge.

Nå sover de med alt lys av, døren lukket osv... Har det noen gang blitt forsket på at barn som samsover ikke klarer seg så bra seinere i livet?

Jeg sier ikke at min metode er riktig for noen andre, det eneste jeg vet er at barn trenger trygghet, trygghet er ikke å få en dør i fleisen når man er lei seg.

Man må aldri forveksle stillhet med trygghet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f16e...088

[Anonym bruker]

Barnet ditt hylskrek i tre mnd?

Du ser forbedring?

Hvilken forbedring ser du?

Vet du hvorfor barnet har sluttet å gråte så mye? Vet du hva barnet har tenkt de tre mnd det lå å skrek?

Jeg har ikke svaret på dette, det har ingen og aldri får vi svar på det, for barnet kan ikke forklare hva dette påfører de. Man kan aldri få helt 100% forskning på dyr og barn som ikke kan snakke.

Det finnes mange grunner for at barnet ditt slutter å gråte og det trenger ikke være fordi han føler seg trygg.

Hvorfor skal absolutt disse grensene settes? Hvorfor skal man presse i gjennom dette?

Jeg samsov, jeg fikk masse kritikk fra alle kanter, jeg hørte ikke på noen, gjorde bare det som føltes best for meg, og det var å gi barna mine trygghet.

De er begge tenåringer nå, de er selvstendige, de er trygge, de har ikke tatt skade av samsoving. De sov alene fra de var 3-4, da leste vi bok, lot en liten lampe stå på og døra på gløtt. De sovnet trygt alene, de hadde jo lært at jeg aldri kom til å "dra fra de" om de var lei seg eller følte seg utrygge.

Nå sover de med alt lys av, døren lukket osv... Har det noen gang blitt forsket på at barn som samsover ikke klarer seg så bra seinere i livet?

Jeg sier ikke at min metode er riktig for noen andre, det eneste jeg vet er at barn trenger trygghet, trygghet er ikke å få en dør i fleisen når man er lei seg.

Man må aldri forveksle stillhet med trygghet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f16e...088

Så nå at det var en mnd.

En mnd med skriking?

30 kvelder med redsel?

Jeg forstår ikke hvorfor enkelte velger dette.

 

Anonymous poster hash: 4f16e...088

[Anonym bruker]

Hjelpes meg. Mange kommentarer på mitt innlegg. Dere misforstår meg helt. Jeg er for samsoving og hadde fortsatt med samsoving HVIS det hadde funket for barnet mitt. Men han klarte ikke å finne søvnen i samme seng som meg eller i sin egen. Så jeg måtte ta et valg jeg ikke ønsket. Han måtte over i egen seng og jeg fikk vondt langt langt inni mamma hjertet mitt når dette ble vanskelig for gutten min. Derfor har jeg vært helt fortvilet og søkt råd hos helsesøster mange ganger. De har rådet meg til å: gode leggerutiner, vi koser og synger masse før legging. Han blir lagt. Når han begynner å gråte går jeg inn, sier at mamma er her, men nå må du sove. Deretter koser jeg med han og går ut. Det jeg mener med at dette er tøft er at han begynner å gråte med en gang. i Starten var jeg inne der sikkert 100 ganger, nå er vi nede i 3 ganger iløpet av legging. Jeg ønsker å gi den omsorgen og tryggheten jeg kan gi. Siste jeg vil er at barnet mitt skal være redd og utrygg. Når ingenting annet funker, følte jeg dette var eneste utvei for oss. 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

[Anonym bruker]

Barnet ditt hylskrek i tre mnd?

Du ser forbedring?

Hvilken forbedring ser du?

Vet du hvorfor barnet har sluttet å gråte så mye? Vet du hva barnet har tenkt de tre mnd det lå å skrek?

Jeg har ikke svaret på dette, det har ingen og aldri får vi svar på det, for barnet kan ikke forklare hva dette påfører de. Man kan aldri få helt 100% forskning på dyr og barn som ikke kan snakke.

Det finnes mange grunner for at barnet ditt slutter å gråte og det trenger ikke være fordi han føler seg trygg.

Hvorfor skal absolutt disse grensene settes? Hvorfor skal man presse i gjennom dette?

Jeg samsov, jeg fikk masse kritikk fra alle kanter, jeg hørte ikke på noen, gjorde bare det som føltes best for meg, og det var å gi barna mine trygghet.

De er begge tenåringer nå, de er selvstendige, de er trygge, de har ikke tatt skade av samsoving. De sov alene fra de var 3-4, da leste vi bok, lot en liten lampe stå på og døra på gløtt. De sovnet trygt alene, de hadde jo lært at jeg aldri kom til å "dra fra de" om de var lei seg eller følte seg utrygge.

Nå sover de med alt lys av, døren lukket osv... Har det noen gang blitt forsket på at barn som samsover ikke klarer seg så bra seinere i livet?

Jeg sier ikke at min metode er riktig for noen andre, det eneste jeg vet er at barn trenger trygghet, trygghet er ikke å få en dør i fleisen når man er lei seg.

Man må aldri forveksle stillhet med trygghet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f16e...088

Jeg er for samsoving og hadde fortsatt med samsoving HVIS det hadde funket for barnet mitt. Men han klarte ikke å finne søvnen i samme seng som meg eller i sin egen. Så jeg måtte ta et valg jeg ikke ønsket. Han måtte over i egen seng og jeg fikk vondt langt langt inni mamma hjertet mitt når dette ble vanskelig for gutten min. Derfor har jeg vært helt fortvilet og søkt råd hos helsesøster mange ganger. De har rådet meg til å: gode leggerutiner, vi koser og synger masse før legging. Han blir lagt. Når han begynner å gråte går jeg inn, sier at mamma er her, men nå må du sove. Deretter koser jeg med han og går ut. Det jeg mener med at dette er tøft er at han begynner å gråte med en gang. i Starten var jeg inne der sikkert 100 ganger, nå er vi nede i 3 ganger iløpet av legging. Jeg ønsker å gi den omsorgen og tryggheten jeg kan gi. Siste jeg vil er at barnet mitt skal være redd og utrygg. Når ingenting annet funker, følte jeg dette var eneste utvei for oss. 

 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn med to år mellom hver og en pappa som jobber kvelder. Null problem å sitte med de til de sovner likevel da. Hvorfor skulle ikke det gå?

 

Anonymous poster hash: fe68e...be8

Fordi hun er opptatt av å bake,rydde ,vaske og gjøre seg sexy til legemannen kommer hjem 💗 hun må jo holde koken.

 

Anonymous poster hash: 6e73c...e4f

[februarprins2013]

Du argumenterer som et barn.

 

Anonymous poster hash: f0b33...c65

 

 

gjør du det du,så fint for deg da

[Anonym bruker]

gjør du det du,så fint for deg da

😂 I rest my case 😂

 

 

Anonymous poster hash: f0b33...c65

[Anonym bruker]

 

Hjelpes meg. Mange kommentarer på mitt innlegg. Dere misforstår meg helt. Jeg er for samsoving og hadde fortsatt med samsoving HVIS det hadde funket for barnet mitt. Men han klarte ikke å finne søvnen i samme seng som meg eller i sin egen. Så jeg måtte ta et valg jeg ikke ønsket. Han måtte over i egen seng og jeg fikk vondt langt langt inni mamma hjertet mitt når dette ble vanskelig for gutten min. Derfor har jeg vært helt fortvilet og søkt råd hos helsesøster mange ganger. De har rådet meg til å: gode leggerutiner, vi koser og synger masse før legging. Han blir lagt. Når han begynner å gråte går jeg inn, sier at mamma er her, men nå må du sove. Deretter koser jeg med han og går ut. Det jeg mener med at dette er tøft er at han begynner å gråte med en gang. i Starten var jeg inne der sikkert 100 ganger, nå er vi nede i 3 ganger iløpet av legging. Jeg ønsker å gi den omsorgen og tryggheten jeg kan gi. Siste jeg vil er at barnet mitt skal være redd og utrygg. Når ingenting annet funker, følte jeg dette var eneste utvei for oss.

 

Anonymous poster hash: f7a5d...fa0

Det er ikke det du skriver i første innlegg . Du skrever at du bestemte deg for at han skulle over i egen seng. Du nevner ingenting om at det ikke funket for barnet lengre. Så tror det er som du først skriver, at det var du som fant ut at nok var nok .

 

Stakkers lille som må gråte seg i søvn hver kveld 😔 Ikke lett å være liten.

 

Anonymous poster hash: 3d781...59a