Nå begynner barn å bli for store til å sove i senga?

[Anonym bruker]

Av og til er greit, også for store barn. Men hver natt, nei. Hva om en av dere ligger litt i hennes seng før hun sovner, leser og småprater med henne?

 

Anonymous poster hash: a4c02...3e3

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg aldri godtatt, hverken fra egne barn eller stebarn.

Send vekk de andre barna, og ta kampen.

Evt finn passende konsekvenser morgenen etter.

 

Anonymous poster hash: 60941...e0d

[Ylva og Mathilde]

Her sover 9-åringen inne med meg, og hvis jeg foreslår at hun skal sove i sin egen seng får hun rett og slett panikk, som å foreslå at en med eddekoppskrekk skal tilbringe natten til sengs med en tarantell, så det gjør jeg ikke. Hun har angst for det, rett og slett, og det oppsto etter at faren og jeg gikk fra hverandre. Jeg lar det ligge til hun er blitt større.

 

Har dere forsøkt belønningssystem? Hvis du er sikker på at hun ikke er redd, hadde jeg nok blitt ganske streng og sint om hun ødela natten min. Men da skulle jeg vært veldig sikker da.

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å nekte henne dette. Innrømmer vi er svake. Hun er her ikke fast og hun er en flott jente ellers. Snill og god med søsken og egentlig en veldig lettvinn jente. Det er bare denne sovesituasjonen som gir oss hodebry. Og det er ikke lett å være uten søvn to/tre netter annenhver uke. Vi jobber, to i barnehage og eldste på skole.

Teorien er ganske klar men i praksis er det lett å velge minste motstands vei når vi er stup trøtte. Selvsagt ser jeg at vi feiler her, gang på gang.

Nå var uansett spørsmålet mitt når de var for gamle.

Jeg tror vi kommer til å prøve å legge oss begge på gjesterommet og sier hun enten får sove på sitt rom eller vårt. Gjesterommet er ved hennes rom så kanskje hun velger sitt rom da.

 

 

Anonymous poster hash: 61923...84c

Men du legger jo opp til at hun skal fortsette å diktere situasjonen. Dere legger dere på gjesterommet mens hun får velge om hun vil sove på eget eller deres rom - ser du ikke hvor feil dette blir og at dere unnlater å oppdra jenta? Og det er deres plikt som foreldre å gjøre, barn skal ikke oppdra seg selv.

Du snakker om at dere ikke orker å ta kampen der og da (om natten), og det blir jo også veldig vanskelig dersom dere ikke har snakket om dette på forhånd og forberedt henne. Vær i forkant og ta styringen!

 

Anonymous poster hash: 39aba...84a

[Preggie]

Her må pappaen komme på banen. Jenta tydelig markerer at det er hennes pappa, og er redd for at han skal glemme henne nå som du er i bildet. En niåring skal ikke ha makten i familien! Denne kampen må dere ta! Er pappaen hennes flink til å gjøre ting sammen med henne alene? Hvis ikke, bør han begynne med det. Ha en samtale med henne om at ingen sover godt når det er tre i senga, og hvis hun kommer inn til dere om natten og lager ett rabalder, så følger far henne inn på rommet hennes og evt ligger hos henne til hun sovner.

 

Det er bedre å ta kampen noen uker, enn å sove dårlig annen hver uke.

[Anonym bruker]

Tror jeg rett og slett ville ofret det å vekke resten av huset på noen netter. Her hadde vi det slik en periode med minste på 7. Hun fikk ligge sammen med sin mamma, men slik ønsket vi ikke å ha det her. Ble gråt et par netter. Så gikk det helt fint igjen. Skal sies hun alltid har ligget på eget rom med søsken. Så var en periode hvor hun fikk lov hjemme hos mor. Og da ville hun gjerne her og.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 7fce7...66a

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å nekte henne dette. Innrømmer vi er svake. Hun er her ikke fast og hun er en flott jente ellers. Snill og god med søsken og egentlig en veldig lettvinn jente. Det er bare denne sovesituasjonen som gir oss hodebry. Og det er ikke lett å være uten søvn to/tre netter annenhver uke. Vi jobber, to i barnehage og eldste på skole.

Teorien er ganske klar men i praksis er det lett å velge minste motstands vei når vi er stup trøtte. Selvsagt ser jeg at vi feiler her, gang på gang.

Nå var uansett spørsmålet mitt når de var for gamle.

Jeg tror vi kommer til å prøve å legge oss begge på gjesterommet og sier hun enten får sove på sitt rom eller vårt. Gjesterommet er ved hennes rom så kanskje hun velger sitt rom da.

 

 

Anonymous poster hash: 61923...84c

Dere skal da ikke måtte flytte dere. Ungen skal ikke inn til dere. De er hun stor nok til å forstå OG dere bør som voksne ta denne kampen. Her er det mye dere ta bruke som straff. Regner med at hun ser på iPad, følger med på serier, er ute med venninner osv. Hører hun ikke, ruker ting, en etter en. Det er åpenbart at jenta gjør dette for å kontrollerer, men det er DERE som bestemmer i huset og det må dere gjøre klart. Hun er sltså snart i puberteten, ligger ikke i dobbeltsengen med far og stemor da altså. Lurer på hva venninnene hadde tenkt.

 

Anonymous poster hash: dc855...fa2

[Anonym bruker]

Har et delikat problem.

Stebarnet på ni kommer inn i senga HVER natt.

Vi har ikke så stor seng og det blir for trangt med et så stort barn og to voksne. Ender med at jeg legger meg på gjesterommet.

Vi har forsøkt å si at det ikke er plass til tre men da lager hun et sant helvete og vekker søsken. Så for å unngå å vekke hele huset flytter jeg meg.

Har forsøkt alle anbefalt råd om å snakke om det på dagen, finne ut om hun er redd, madrass på rommet hennes. Madrass på vårt rom. Hun SKAL i vår seng. Hun sover fortsatt sammen med mammaen sin og vil gjøre det samme her.

Jeg er lei av å flytte meg men orker heller ikke bråk om natta.

Hvilken alder synes dere de bør slutte å sove i foreldresengen?

 

Anonymous poster hash: d241f...c18

Jeg skrev om nøyaktig samme problem her inne for et par år siden om stebarn som kom inn i senga hver natt. Han var TI. Poengterte at jeg aldri har kommentert noe, bare latt han komme inn, men snakket med mannen om det er på tide å "jobbe" med dette. Han mener det ikke går fordi han ligger i sengen med moren. Jeg fikk til svar at jeg var en fælstemor som skulle blande meg inn i hvordan de gjorde det. Ingen råd å få altså.. Og han kommer fortsatt inn i sengen.. Vet det ikke handler om å være utrygg for han sover ofte hos venner og har overnattingsbesøk her. Da er det ikke noe problem...

 

 

Anonymous poster hash: 6f441...572

[Anonym bruker]

Jeg synes det er forskjell på å sove hos voksne av og til og hver natt.

Min eldste er 9 år og sover stort sett i egen seng. Enkelte netter kommer barnet inn til oss (mareritt, litt syk, opplevd noe dumt på skolen o.l). Det er helt innenfor. Jeg hadde ikke orket barn i sengen hver natt. Da hadde jeg ikke sovet godt.

 

Anonymous poster hash: 84c46...9b2

[Anonym bruker]

Jeg skrev om nøyaktig samme problem her inne for et par år siden om stebarn som kom inn i senga hver natt. Han var TI. Poengterte at jeg aldri har kommentert noe, bare latt han komme inn, men snakket med mannen om det er på tide å "jobbe" med dette. Han mener det ikke går fordi han ligger i sengen med moren. Jeg fikk til svar at jeg var en fælstemor som skulle blande meg inn i hvordan de gjorde det. Ingen råd å få altså.. Og han kommer fortsatt inn i sengen.. Vet det ikke handler om å være utrygg for han sover ofte hos venner og har overnattingsbesøk her. Da er det ikke noe problem...Anonymous poster hash: 6f441...572

Du sier han var 10 år da du tok dette opp for noen år siden. Det betyr at han er godt oppi ungdomsårene nå og sover ennå i deres seng??! Og at han og moren sover i samme seng, får litt ødipus-feeling her altså...

 

Anonymous poster hash: a75a3...9c8

[Anonym bruker]

Aldri. Så lenge de vil tenker jeg.

En dag sier det stopp av seg selv.

 

Svært sjelden en 20 åring kommer hoppende i foreldrenes seng på natta... 😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 4f95b...3c4

[Anonym bruker]

Vi hadde samme problem med stesønnen når han var 9 år. Han var også vant til å sove sammen med mammaen sin, fordi hun syntes det var så koselig... Her tok faren takk og flere han tilbake i sengen hver gang han kom krypende oppi, uten å si noe, bare førte han tilbake. Dette gjorde han noen netter, og så var problemet løst

 

Anonymous poster hash: 28ac8...808

[Anonym bruker]

Du sier han var 10 år da du tok dette opp for noen år siden. Det betyr at han er godt oppi ungdomsårene nå og sover ennå i deres seng??! Og at han og moren sover i samme seng, får litt ødipus-feeling her altså...

 

Anonymous poster hash: a75a3...9c8

For to år siden... Og ja... Fremdeles

 

 

Anonymous poster hash: 6f441...572

[Anonym bruker]

En i familien sov med mammaen i sengen til han var 16 år... Pappaen sov i hans seng, på sofaen eller annet sted. Hver natt kom han tuslende inn! Det er langt over normalen, for meg så krøller det seg i alle celler i kroppen.

Her har vi ikke tillat at barna sover i vår seng utenom ved sykdom. Da har pappaen lagt seg i barna sin seng. Nå har vi fått oss uttrekksenger på barnerommene, og jeg kan evt legge meg inn på deres rom når de er syke.

 

Ektesengen er det eneste stedet som bare er vårt, barna har ingenting i den å gjøre. Nærhet/trygghet/trøst får de i egen seng/rom av oss. Minste har lurt seg inn under dynen min av og til, men blir fulgt inn på rommet sitt når hun oppdages.

 

Dere bestemmer i huset deres, barn har medvirkning, men dere er overhodene. Når alle er klar over sin plass i huset, er 90% av jobben gjort. Snakk med henne på dagtid, avtal hvilke regler dere har, og hva som skjer når hun følger eller ikke følger reglene.

 

Anonymous poster hash: 193e4...6cf

[Anonym bruker]

Har dere spurt henne hvorfor hun må sove i deres seng? Siden det ikke fungerer med egen madrass på gulvet kan det vel ikke være at hun er redd for å sove alene? Ta henne med til helsesøster, kanskje? Belønningssystem høres lurt ut. Vi har aldri hatt problem med at barna okkuperer sengen, men har en som er mørkeredd. Vi kjøpte et kosedyr med lys til ham. Problem løst. Han var da ti år.

 

Anonymous poster hash: 2f4d9...0f5

[Anonym bruker]

Synes en 9 åring bør kunne sove i egen seng. Jeg er alene med en på 5, og han sover stort sett hos meg. Men han klarer også å sove i egen seng på eget rom.

Du har fått mange fine svar, og argumentet med at hos mor er det bedre plass var godt. En på 9 burde forstå det.

Anonymous poster hash: 370a0...d9a

[Julie (:]

Aldri. Så lenge de vil tenker jeg.

En dag sier det stopp av seg selv.

 

Svært sjelden en 20 åring kommer hoppende i foreldrenes seng på natta... 😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 4f95b...3c4

Nei, men jeg har opplevd at mamma hoppet inn i min seng da jeg var 18 fordi hun er redd for tordenvær og pappa sov for tungt til å trøste henne.

[Anonym bruker]

For to år siden... Og ja... FremdelesAnonymous poster hash: 6f441...572

Dette blir digg når han, som er vanlig for alle tenåringsgutter, har våte drømmer eller våkner med ereksjon

 

Anonymous poster hash: a75a3...9c8

[Anonym bruker]

Så store stebarn sover i senga til far og stemor vanligvis for å forhindre dem fra å ha sex og kose med hverandre. Det fortalte min tidligere stedatter til meg. Hvis de hadde vært mørkeredd, ville madrass på rommet ha holdt. Min stedatter ville oppi senga vår helt til hun var 14, og da jeg var på forretningsreise en gang, sov hun med faren på min side av senga i en alder av 16. Synes det er sykt at far ikke satt ned foten der. Jeg sier som mange andre her - ofre noen netter på å venne henne fra å ligge i ektesenga. hvis hun lager helvete og vekker småsøsken - konsekvenser i form av null internett, PC, TV. Tipper det ikke blir så veldig stas i lengden.

Anonymous poster hash: 5954f...07e

[Anonym bruker]

Hvis jeg forstår det riktig så legger hun seg i sin egen seng og sovner der, men når hun våkner på natta kommer hun inn til dere. Det er ikke det beste tidspunktet å snakke fornuft. Hvordan ser hun på det når dere snakker om det på dagtid når alle er våkne og i godt humør?

 

Anonymous poster hash: 8a31e...fc1