Bare gi opp?

[Heihånåerdetjuligjen]

"Han tar min plass"?? Han har vel strengt satt sin plass, og plassen som far kan han aldri ta. Så hva gnåler han etter? Han må FINNE sin egen plass!

[Superdolly]

Dette klarer du, hi! Jeg heier på deg.

[LillaGorilla♥♥]

Jada, alle... Sin egen familie, min familie (fettere etc), butikkpersonale, telefonsamtaler på jobb.. Det er egentlig ganske uutholdelig, for alt jeg gjør blir tolket og mistrodd...Anonymous poster hash: ce542...1f1

Men kjære deg, mannen er jo sykelig sjalu. Han trenger hjelp, en hjelp du ikke kan gi.

Ikke la deg selv gå til grunne- er det slik du vil at barna dine skal se at et forhold skal være, med en kuet mor som aldri kan være seg selv og går på eggeskall foran sin samboer?

 

Dere har det ikke bra, og han behandler deg ikke pent. Du kan virkelig ikke ha det slik resten av livet, og ditt barn må få slippe å se at mor utsletter seg selv.

[Anonym bruker]

Det skal jeg gjøre. Jeg tror aldri han faktisk ville ringt, men han vet at "grunnen til at barnet sliter er på grunn av deg" og "nå skal jeg ringe barnevernet og fortelle hvorfor barnet egentlig sliter" er det som treffer meg hardest og vondest. Selvom jeg ikke i det hele tatt er redd for å få barnevernet inn her - jeg har ikke noe å skjule eller være redd for - vil jeg ikke utsette barnet for enda mer.

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

Huff! Dette er jo bare manipulering. Om han begynner sånn, så får du svare at du kommer til å bli en mye bedre mor for barnet ditt uten ham, for du kommer til å føle deg tryggere og sterkere uten noen som drar deg ned i dritten og får deg til å føle deg utilstrekkelig!

 

Barnefar høres ut som han er på din side. Så han vil uansett kunne bekrefte din historie for barnevernet. Gi gjerne barnefar info om hva samboeren truer med, slik at han er forberedt om han skulle gå til det skrittet å kontakte bv.

 

Bv kommer nok til å ta en orat med både deg og bf før barnet involveres uansett. Og jeg tenker det stopper der.

 

 

Anonymous poster hash: 8f95b...5a5

[Berta_78]

Tusen takk for svar. Det høres ut som du har vært borti liknende? I og med at du kommer med alt jeg VET at han kommer til å si. Jeg kommer til å få beskyldninger for å ha truffet en annen samtidig som han kommer til å si at barnefar står klar. Og at grunnen til at barnet sliter på skolen er på grunn av meg. Noe jeg vet ikke stemmer, men barnet kjenner sikkert også på den trykkende stemningen og at mamma har forandret seg helt og ikke lenger tør å snakke noe særlig med andre foreldre og unngår sosiale settinger. Ja, jeg ser ut i fra det jeg skriver at jeg bare må komme meg ut Tre år med daglige beskyldninger, timevis med kritikk og karakteristikker av hvordan jeg er (i negative ordlag) har knekt meg helt. Og jeg ønsker meg faktisk flere barn, men absolutt ikke med denne mannen.

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

Jepp, en sjarmerende, rik, kjekk, kuul psyko-loser. Det var heldigvis ingen barn med i spillet, man føler seg jo mye mer sårbar med en gang barn er involvert. Men det er enda viktigere at du stikker, fordi ham åpenbart hindrer deg i å være den beste mammaen du kan være. Pluss alt det andre han gjør med deg.

"Min" plaget meg en stund etterpå, men ga seg da han skjønte at jeg ikke kom til å la meg sjarmere/trakassere tilbake. Bare stå i det, og ikke vis svakhet. La ham tømme all driten og ikke hev et øyebryn. Jeg heier på deg!!!!