Bare gi opp?

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av å bli stående i midten hele tiden

 

Har et barn fra tidligere forhold, samboer har ingen. Og ALT jeg gjør som også omhandler barnefar er feil.

I går var det kaos igjen fordi faren var med og så på sønnen sin gå i toget...

 

Nå har barnefaren blitt irritert også og mener jeg er feig - for han merker at jeg går på nåler...men han skulle bare visst hvor mange timer det blir for meg å sitte og ta imot kritikk fra samboeren min om jeg ikke er forståelsesfull: At samboer ikke finner sin plass hjemme, at barnefar liksom "alltid er der" (han er ikke det), at han skulle ønske jeg kunne ta hensyn til han og forstå hans følelser... Jeg klarer ikke forstå lenger. Barnefar og jeg har KUN kontakt ang praktiske ting rundt barnet... Noe samboer ikke tror på.

Men nå er de i tottene på hverandre uten at de vet det selv og jeg står i midten. Og uansett hva jeg gjør for å gjøre det best mulig for alle, i hovedsak barnet, så blir det feil på en eller annen kant og jeg ender opp med å bli kritisert og i endeløse krangler...

 

Kanskje det er bedre å være alene? :/

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

Ja, vet du hva... den samboeren din kan du bare gi opp. Om han ikke takler at du må ha kontakt med barnets far pga. samvær/praktiske ting rundt barnet, da har du bare konflikter i vente med samboeren din.

 

Ingen vits å holde på en slik mann. Når du må gå på nåler rundt ham og du han kritiserer deg i timesvis, da er det bare å gjøre kort prosess.

 

Kvitt deg med ham, du får det mye bedre uten ham!

Og ikke minst - da gir du deg selv muligheten til å finne en flott mann senere som har rom nok for at du er en pakke med barn og nødvendig kontakt med ditt barns far.

 

Pris deg lykkelig for at du ikke har barn med din samboer!

 

Lykke til videre

Anonymous poster hash: 76372...ec2

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg tro. Dette handler ikke om deg og barnefar, men om din samboer. Som har store problemer.

Anonymous poster hash: 33ffb...b9a

[Gjest Gul stjerne]

Klarer du ikke være litt mer trygg og deg selv sammen med far til barnet?

 

Det er veldig tydelig og rart når mennesker vi kjenner godt forandrer personlighet når de møter visse mennesker. Endring i oppgørsel skaper nok usikkerhet for din kjæreste, og han reagerer med å bli irritert, sur og mistenksom.

 

Du kan prøve å forklare din kjæreste at du oppfører deg slik for ikke å skape konflikt, og at han ikke har noen grunn til å bli usikker på deg. Samtidig bør du øve deg på å opptre mer trygg når alle parter er samlet, din nye kjæreste trenger å se din styrke for selv å føle trygghet.

[Berta_78]

Samboern må ut. "At han ikke finner sin plass hjemme" - jeg kjenner jeg får hodepine. Han godtar ikke at den han elsker kommer med en større pakke. Synd for ham. Hadet!!

[Anonym bruker]

 

Ja, vet du hva... den samboeren din kan du bare gi opp. Om han ikke takler at du må ha kontakt med barnets far pga. samvær/praktiske ting rundt barnet, da har du bare konflikter i vente med samboeren din.

 

Ingen vits å holde på en slik mann. Når du må gå på nåler rundt ham og du han kritiserer deg i timesvis, da er det bare å gjøre kort prosess.

 

Kvitt deg med ham, du får det mye bedre uten ham!

Og ikke minst - da gir du deg selv muligheten til å finne en flott mann senere som har rom nok for at du er en pakke med barn og nødvendig kontakt med ditt barns far.

 

Pris deg lykkelig for at du ikke har barn med din samboer!

 

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 76372...ec2

Tusen takk Finnes de som godtar det? Etter så lang tid med Samboern min, som egentlig bare har blitt verre og verre så har jeg mistet litt troa

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

 

Ja, det vil jeg tro. Dette handler ikke om deg og barnefar, men om din samboer. Som har store problemer.

 

Anonymous poster hash: 33ffb...b9a

Jeg skjønte det fra start, men håpet det skulle gå seg til... Men i stedet er det jeg som har endret meg...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

Klarer du ikke være litt mer trygg og deg selv sammen med far til barnet?

 

Det er veldig tydelig og rart når mennesker vi kjenner godt forandrer personlighet når de møter visse mennesker. Endring i oppgørsel skaper nok usikkerhet for din kjæreste, og han reagerer med å bli irritert, sur og mistenksom.

 

Du kan prøve å forklare din kjæreste at du oppfører deg slik for ikke å skape konflikt, og at han ikke har noen grunn til å bli usikker på deg. Samtidig bør du øve deg på å opptre mer trygg når alle parter er samlet, din nye kjæreste trenger å se din styrke for selv å føle trygghet.

 

Jeg er enig i at slike ting kan spille inn. Men her er det vel mer at samboeren er usikker og trenger jobbe med egen selvtillit. Det hører ingen plass hjemme å krangle i timesvis med Hi fordi hun har kun praktisk kontakt med barnets far.

Det er heller ikke rart om Hi går på nåler i slike situasjoner når hun vet at samboer uansett vil krangle om det i etterkant.

 

Jeg er veldig uenig i at det er Hi som skal ta på seg skylden her! Her er det samboer som ikke takler at Hi har en historie med sitt barns far, han er ikke trygg nok på at det er over, og han nekter å tro henne på at hun kun har nødvendig kontakt med bf om praktiske ting. Da er det samboer som har problemene, ikke Hi!

 

Uansett, ingen av dem har det godt i dette forholdet, da er det bedre å gi slipp.

 

Anonymous poster hash: 76372...ec2

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg aldri giddet å ha det. Den samboeren hadde fort blitt et tilbakelagt kapittel. Veldig fort.

 

Evner han virkelig ikke å se at det er til det beste for barnet at man har godt samarbeidsklima? Umoden tosk som i tillegg virker ekstremt usikker. Dødvekt for meg, og jeg gidder ikke slite på slike folk i livet.

 

Anonymous poster hash: 4e6e6...b9b

[Anonym bruker]

Klarer du ikke være litt mer trygg og deg selv sammen med far til barnet?

 

Det er veldig tydelig og rart når mennesker vi kjenner godt forandrer personlighet når de møter visse mennesker. Endring i oppgørsel skaper nok usikkerhet for din kjæreste, og han reagerer med å bli irritert, sur og mistenksom.

 

Du kan prøve å forklare din kjæreste at du oppfører deg slik for ikke å skape konflikt, og at han ikke har noen grunn til å bli usikker på deg. Samtidig bør du øve deg på å opptre mer trygg når alle parter er samlet, din nye kjæreste trenger å se din styrke for selv å føle trygghet.

Gode råd, men det er ikke bare barnefar som er problemet, jeg har generelt endret meg, for jeg kan ikke snakke med noen av det motsatte kjønn lenger.. Så jeg er ikke noe annerledes mot han, jeg har bare generelt endret meg veldig. Det er bare at det barnefargreiene er det som plager meg mest, for her KAN jeg ikke få det riktig. Det blir alltid feil på en eller annen kant... Og han MÅ jeg forholde meg til og opprettholde kontakt med for barnet sin del. Det er virkelig KUN praktiske ting som handler om barnet som er kontakten vi har...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

Gode råd, men det er ikke bare barnefar som er problemet, jeg har generelt endret meg, for jeg kan ikke snakke med noen av det motsatte kjønn lenger.. Så jeg er ikke noe annerledes mot han, jeg har bare generelt endret meg veldig. Det er bare at det barnefargreiene er det som plager meg mest, for her KAN jeg ikke få det riktig. Det blir alltid feil på en eller annen kant... Og han MÅ jeg forholde meg til og opprettholde kontakt med for barnet sin del. Det er virkelig KUN praktiske ting som handler om barnet som er kontakten vi har...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

Hvorfor kan du ikke snakke med andre av det motsatte kjønn, er samboeren din sjalu på andre enn eksen din og?

 

Anonymous poster hash: 64657...6f9

[Anonym bruker]

 

Samboern må ut. "At han ikke finner sin plass hjemme" - jeg kjenner jeg får hodepine. Han godtar ikke at den han elsker kommer med en større pakke. Synd for ham. Hadet!![/

 

Hihi Jeg også kjenner jeg koker når det kommer. "Finner ikke sin plass hjemme", "kan du ikke gjøre mer for at jeg trives her", "kan du ikke forstå meg, at du lar deg styre og gir han kontrollen" (her var det snakk om et par støvler), "han tar min plass". Jeg ser ingen annen utvei, jeg gjør virkelig ingenting annet enn det beste for alle rundt meg, men det BLIR jo ikke bra nok når man ikke blir trodd og alltid kritisert eller behandlet nedlatende.

Tusen takk for svar Jeg vet hva som må gjøres, nå må jeg bare finne ut hvordan. Sistgang jeg prøvde å gå ble det trusler om barnevernet...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

Tusen takk Finnes de som godtar det? Etter så lang tid med Samboern min, som egentlig bare har blitt verre og verre så har jeg mistet litt troa

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

 

Jada, det finnes masse menn der ute som er trygge nok på seg selv til å godta at du må ha nødvendig kontakt med ditt barns far ang. samvær. En trygg mann vil ikke se på den kontakten som en trussel.

Det går etter min mening også på ansvarlighet. En moden mann (uansett alder) vil forstå at det beste for alle - også ham selv - er at du har et godt forhold til ditt barns far. Jo bedre samarbeidet om barnet fungerer, jo færre konflikter. En moden mann vil sette pris på at du greier å samarbeide godt med ditt barns far. En umoden og usikker mann som ikke forstår hva ansvar for barn innebærer vil se på det gode samarbeidet som en trussel, og da vil dere aldri få det bra sammen.

 

Du har sett tegnene hos samboer fra starten av - da vet du til senere at hvis en mann viser slike tegn tidlig, da er det bare å ikke gå videre med ham. Man kan ikke gå inn i noe og håpe på at den andre skal forandre seg. Det er litt "what you see is what you get", og det som ikke fungerer i starten har en tendens til å bli mye verre når den første forelskelsen har lagt seg hos begge

 

Jeg vet om mange slike menn - og du kan finne en i fremtiden også

 

Anonymous poster hash: 76372...ec2

[Anonym bruker]

 

Jeg er enig i at slike ting kan spille inn. Men her er det vel mer at samboeren er usikker og trenger jobbe med egen selvtillit. Det hører ingen plass hjemme å krangle i timesvis med Hi fordi hun har kun praktisk kontakt med barnets far.

Det er heller ikke rart om Hi går på nåler i slike situasjoner når hun vet at samboer uansett vil krangle om det i etterkant.

 

Jeg er veldig uenig i at det er Hi som skal ta på seg skylden her! Her er det samboer som ikke takler at Hi har en historie med sitt barns far, han er ikke trygg nok på at det er over, og han nekter å tro henne på at hun kun har nødvendig kontakt med bf om praktiske ting. Da er det samboer som har problemene, ikke Hi!

 

Uansett, ingen av dem har det godt i dette forholdet, da er det bedre å gi slipp.

 

Anonymous poster hash: 76372...ec2

<3

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg aldri giddet å ha det. Den samboeren hadde fort blitt et tilbakelagt kapittel. Veldig fort.

 

Evner han virkelig ikke å se at det er til det beste for barnet at man har godt samarbeidsklima? Umoden tosk som i tillegg virker ekstremt usikker. Dødvekt for meg, og jeg gidder ikke slite på slike folk i livet.

 

Anonymous poster hash: 4e6e6...b9b

Joda, i alt han sier når vi snakker bra om det så mener han jo det. Men det blir et helvete hver gang jeg må stille opp på noe sammen med barnefar. Det være seg foreldremøter, kamper etc. Selvom han får muligheten til å være med. Men det vil han ikke, for han "vil ikke ødelegge familieidyllen" som han sier...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

 

Hvorfor kan du ikke snakke med andre av det motsatte kjønn, er samboeren din sjalu på andre enn eksen din og?

 

Anonymous poster hash: 64657...6f9

Jada, alle... Sin egen familie, min familie (fettere etc), butikkpersonale, telefonsamtaler på jobb.. Det er egentlig ganske uutholdelig, for alt jeg gjør blir tolket og mistrodd...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

 

Jada, det finnes masse menn der ute som er trygge nok på seg selv til å godta at du må ha nødvendig kontakt med ditt barns far ang. samvær. En trygg mann vil ikke se på den kontakten som en trussel.

Det går etter min mening også på ansvarlighet. En moden mann (uansett alder) vil forstå at det beste for alle - også ham selv - er at du har et godt forhold til ditt barns far. Jo bedre samarbeidet om barnet fungerer, jo færre konflikter. En moden mann vil sette pris på at du greier å samarbeide godt med ditt barns far. En umoden og usikker mann som ikke forstår hva ansvar for barn innebærer vil se på det gode samarbeidet som en trussel, og da vil dere aldri få det bra sammen.

 

Du har sett tegnene hos samboer fra starten av - da vet du til senere at hvis en mann viser slike tegn tidlig, da er det bare å ikke gå videre med ham. Man kan ikke gå inn i noe og håpe på at den andre skal forandre seg. Det er litt "what you see is what you get", og det som ikke fungerer i starten har en tendens til å bli mye verre når den første forelskelsen har lagt seg hos begge

 

Jeg vet om mange slike menn - og du kan finne en i fremtiden også

 

Anonymous poster hash: 76372...ec2

Da er det håp Jeg må bare bruke litt tid på å finne tilbake til meg selv. tusen takk

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

 

Samboern må ut. "At han ikke finner sin plass hjemme" - jeg kjenner jeg får hodepine. Han godtar ikke at den han elsker kommer med en større pakke. Synd for ham. Hadet!![/

 

Hihi Jeg også kjenner jeg koker når det kommer. "Finner ikke sin plass hjemme", "kan du ikke gjøre mer for at jeg trives her", "kan du ikke forstå meg, at du lar deg styre og gir han kontrollen" (her var det snakk om et par støvler), "han tar min plass". Jeg ser ingen annen utvei, jeg gjør virkelig ingenting annet enn det beste for alle rundt meg, men det BLIR jo ikke bra nok når man ikke blir trodd og alltid kritisert eller behandlet nedlatende.

Tusen takk for svar Jeg vet hva som må gjøres, nå må jeg bare finne ut hvordan. Sistgang jeg prøvde å gå ble det trusler om barnevernet...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

 

Du har prøvd å gå fra ham tidligere og da truet han deg med å melde deg til barnevernet?

 

Oj, denne mannen må du jo bare bli kvitt fortere enn f... Han er sjalu, han truer deg. Kom deg unna fortere enn f... men gjør det på en smart måte!

Snakk med familie, snakk gjerne med bf om hva som ev. kan komme når du gjør det slutt med samboeren, fortell venner hvordan samboer er og hva han sier og gjør, hvor sjalu han er og at han truer deg.

 

Og melder han deg til barnevernet, så la ham. De vil kanskje opprette en sak, det kan føles litt ubehagelig, men da får du jo bevist at det ikke er noe galt. Skulle bv bli koblet inn så må du bare være ærlig med dem, jeg tror de raskt vil se at du har gjort det beste for ditt barn ved å kvitte deg med en samboer som krangler i timesvis over ikke-saker, som er sykelig sjalu og som truer deg. Du vil nok heller bli sett på som en god mor nettopp fordi du kvittet deg med en slik mann!

 

Om han blir vanskelig, ikke gir deg fred osv. la all kontakt skje via sms eller mail, ikke snakk med ham etter det er slutt. Om han ikke gir deg fred så gi ham skriftlig beskjed om at det aldri vil bli noe mer mellom dere og hvis han ikke respekterer det og slutter å kontakte deg så anser du det for trakassering, og da må du gå videre til politiet med det.

 

Så allier deg med dine nære og kjente, er du redd samboeren kan bli stygg når du gjør det slutt, ha noen i nærheten.

 

Anonymous poster hash: 76372...ec2

[Anonym bruker]

Truer han med BV? Ta kontakt med dem selv og få hjelp av dem til å komme deg ut av forholdet. Forholdet deres høres ut å være ødeleggende for barnet du har, det blir ikke bedre. Prøver han seg på dette si at dere ødelegger barnet ditt og at du må være voksen og sette barnet først - dvs han må ut!

BV er ikke så skumle som man skulle tro!!

 

Anonymous poster hash: d5404...708

[Berta_78]

 

 

Samboern må ut. "At han ikke finner sin plass hjemme" - jeg kjenner jeg får hodepine. Han godtar ikke at den han elsker kommer med en større pakke. Synd for ham. Hadet!![/

 

Hihi Jeg også kjenner jeg koker når det kommer. "Finner ikke sin plass hjemme", "kan du ikke gjøre mer for at jeg trives her", "kan du ikke forstå meg, at du lar deg styre og gir han kontrollen" (her var det snakk om et par støvler), "han tar min plass". Jeg ser ingen annen utvei, jeg gjør virkelig ingenting annet enn det beste for alle rundt meg, men det BLIR jo ikke bra nok når man ikke blir trodd og alltid kritisert eller behandlet nedlatende.

Tusen takk for svar Jeg vet hva som må gjøres, nå må jeg bare finne ut hvordan. Sistgang jeg prøvde å gå ble det trusler om barnevernet...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

Hmmm det høres ut som om han bør ut av mange åpenbare grunner. Du får si til ham at du er utslitt av at han trekker i deg og presser deg og at han sikkert er enig i at ikke dere bør være sammen siden han ikke synes du klarer å lage et hjem for ham/gjøre de riktige tingene for ham. Si at du er lei av å være utilstrekkelig, at du har gitt opp troen og at du ikke har følelser for ham mer. Han kommer helt sikkert til å beskylde deg for både det ene og det andre, sikkert kalle deg for hore og si at eksen sikkert står klar til å flytte inn igjen + at han skal ringe barnevernet, og da kan du jo si som sant er at du selvfølgelig er helt ferdig med eksen slik du har vært i årevis, og at det at han sier sånne ting gjør deg enda tryggere i avgjørelsen.

Så kommer det vanskelige - ikke slipp ham inn i livet ditt mer. Han høres ut som en skikkelig ego-syte-faen som ikke skyr særlig midler - pass på at du har familie/venner som kan se litt ekstra til dere. Lykke til! Snart kan du være deg selv igjen :-)

Endret 18. mai 2016 av Berta_78

[Anonym bruker]

Du tar kontakt med barnevernet og forteller at samboeren din truer med å sende bekymringelding hvis du går fra han. Da får meldingen fra han mindre vekt.

Hvis noen av truslene kommer skriftlig (f.eks SMS), så tar du godt vare på de.

 

Lykke til, dette klarer du. Både for din egen og barnas del. 👍

 

Anonymous poster hash: 59525...eb9

[Anonym bruker]

 

Du har prøvd å gå fra ham tidligere og da truet han deg med å melde deg til barnevernet?

 

Oj, denne mannen må du jo bare bli kvitt fortere enn f... Han er sjalu, han truer deg. Kom deg unna fortere enn f... men gjør det på en smart måte!

Snakk med familie, snakk gjerne med bf om hva som ev. kan komme når du gjør det slutt med samboeren, fortell venner hvordan samboer er og hva han sier og gjør, hvor sjalu han er og at han truer deg.

 

Og melder han deg til barnevernet, så la ham. De vil kanskje opprette en sak, det kan føles litt ubehagelig, men da får du jo bevist at det ikke er noe galt. Skulle bv bli koblet inn så må du bare være ærlig med dem, jeg tror de raskt vil se at du har gjort det beste for ditt barn ved å kvitte deg med en samboer som krangler i timesvis over ikke-saker, som er sykelig sjalu og som truer deg. Du vil nok heller bli sett på som en god mor nettopp fordi du kvittet deg med en slik mann!

 

Om han blir vanskelig, ikke gir deg fred osv. la all kontakt skje via sms eller mail, ikke snakk med ham etter det er slutt. Om han ikke gir deg fred så gi ham skriftlig beskjed om at det aldri vil bli noe mer mellom dere og hvis han ikke respekterer det og slutter å kontakte deg så anser du det for trakassering, og da må du gå videre til politiet med det.

 

Så allier deg med dine nære og kjente, er du redd samboeren kan bli stygg når du gjør det slutt, ha noen i nærheten.

 

Anonymous poster hash: 76372...ec2

Gode råd, tusen takk. De fleste rundt meg er klar over, og ser, hvordan situasjonen er. Så det er bare å klare å ta det siste steget, jeg har vært feig og utsatt det i og med at jeg vet hvor mye drama det kommer til å bli...

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

Truer han med BV? Ta kontakt med dem selv og få hjelp av dem til å komme deg ut av forholdet. Forholdet deres høres ut å være ødeleggende for barnet du har, det blir ikke bedre. Prøver han seg på dette si at dere ødelegger barnet ditt og at du må være voksen og sette barnet først - dvs han må ut!

BV er ikke så skumle som man skulle tro!!

 

Anonymous poster hash: d5404...708

Det er de argumentene han bruker mot meg - at jeg kan utsette barnet for et brudd. Men barnet har sannsynligvis også fått med seg deler av hvordan det er. :/

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

 

Hmmm det høres ut som om han bør ut av mange åpenbare grunner. Du får si til ham at du er utslitt av at han trekker i deg og presser deg og at han sikkert er enig i at ikke dere bør være sammen siden han ikke synes du klarer å lage et hjem for ham/gjøre de riktige tingene for ham. Si at du er lei av å være utilstrekkelig, at du har gitt opp troen og at du ikke har følelser for ham mer. Han kommer helt sikkert til å beskylde deg for både det ene og det andre, sikkert kalle deg for hore og si at eksen sikkert står klar til å flytte inn igjen + at han skal ringe barnevernet, og da kan du jo si som sant er at du selvfølgelig er helt ferdig med eksen slik du har vært i årevis, og at det at han sier sånne ting gjør deg enda tryggere i avgjørelsen.

Så kommer det vanskelige - ikke slipp ham inn i livet ditt mer. Han høres ut som en skikkelig ego-syte-faen som ikke skyr særlig midler - pass på at du har familie/venner som kan se litt ekstra til dere. Lykke til! Snart kan du være deg selv igjen :-)

Tusen takk for svar. Det høres ut som du har vært borti liknende? I og med at du kommer med alt jeg VET at han kommer til å si. Jeg kommer til å få beskyldninger for å ha truffet en annen samtidig som han kommer til å si at barnefar står klar. Og at grunnen til at barnet sliter på skolen er på grunn av meg. Noe jeg vet ikke stemmer, men barnet kjenner sikkert også på den trykkende stemningen og at mamma har forandret seg helt og ikke lenger tør å snakke noe særlig med andre foreldre og unngår sosiale settinger. Ja, jeg ser ut i fra det jeg skriver at jeg bare må komme meg ut Tre år med daglige beskyldninger, timevis med kritikk og karakteristikker av hvordan jeg er (i negative ordlag) har knekt meg helt. Og jeg ønsker meg faktisk flere barn, men absolutt ikke med denne mannen.

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1

[Anonym bruker]

Du tar kontakt med barnevernet og forteller at samboeren din truer med å sende bekymringelding hvis du går fra han. Da får meldingen fra han mindre vekt.

Hvis noen av truslene kommer skriftlig (f.eks SMS), så tar du godt vare på de.

 

Lykke til, dette klarer du. Både for din egen og barnas del. 👍

 

Anonymous poster hash: 59525...eb9

Det skal jeg gjøre. Jeg tror aldri han faktisk ville ringt, men han vet at "grunnen til at barnet sliter er på grunn av deg" og "nå skal jeg ringe barnevernet og fortelle hvorfor barnet egentlig sliter" er det som treffer meg hardest og vondest. Selvom jeg ikke i det hele tatt er redd for å få barnevernet inn her - jeg har ikke noe å skjule eller være redd for - vil jeg ikke utsette barnet for enda mer.

 

Anonymous poster hash: ce542...1f1