Hylte og skrek dere under fødsel?

[FrkKværner]

Brølte som en skadeskutt elefant under utdrivingen. Ellers var det høylytt stønning.

 

Hahaha samme her😂.

[Anonym bruker]

Første gang lagde jeg ikke en lyd

 

....andre gang hørtes ut som en horrorfilm uten stopp

 

Anonymous poster hash: d7399...912

[LillePunk]

Stønna og jamret meg endel.. men ikke hyl og skrik.

[Anonym bruker]

Jeg brølte under toppen på de siste åpningsriene. Helt ukontrollert.

 

Anonymous poster hash: 0a2b0...9bb

[Anonym bruker]

Nei, var veldig stille. Pustet meg igjennom riene. Men da hodet hennes skulle ut (og stoppa rett før det kom ut) Så sa jeg: auauauauau (helt vanlig stemmeleie) Og pressa knallhardt ved neste rie, og da kom hele jenta ut <3 

Anonymous poster hash: 4a075...2de

[anonomous]

Hylte og skrek... Hmm heller brølte tenker jeg vi sier. Har hatt stormrier uten epidural på begge mine fødsler på hhv 24 timer og 4 timer hadde noen kommet å bedt meg om å være stille av hensyn til andre vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort i den tilstanden jeg var i 😂

[megmegmeg]

Jepp tror det var mest fordi jeg ble sjokket over hvor vondt det var i forhold til hvordan jeg trodde det skulle være med tanke på smertene:p takk Gud for epiduralen jeg hadde de siste 4 cm før de slo den av så jeg kunne presse! satser på at det går bedre med neste!

[Anonym bruker]

Ja, under pressriene med de to første så brølte jeg. Jeg hentet mye styrke av det. Under fødsel nr 3 var jeg helt stille. Da fungerte det best for meg å konsentrere meg om å puste riktig.

 

Anonymous poster hash: 2f18b...72c

[Anonym bruker]

Tror jeg sa med "utestemme" at "NEI jeg klarer ikke mer!" den ene gangen jeg fikk beskjed om å presse litt til og det føltes sånn også, men bare fordi jeg ble redd for å blø ihjel*kremt* hadde veldig veldig rask fødsel (ville ha smertestillende men var ikke tid til det rett og slett). pustet meg gjennom riene (og pressriene den siste halvtimen før vi var fremme på sykehuset) så det gikk helt fint, men under utdrivningen skjønte jeg at "nå revner jeg". Og ja, jeg ble som sagt redd. Såg for meg blodspruten stå i taket, og at jeg aldri fikk møte babyen vår - men det gikk helt fint altså

 

Ut over det er jeg positivt overrasket over at jeg ikke hylte og gråt mer, for jeg er egentlig veldig pysete, og var redd for fødselen i utgangspunktet. :-) Vil ikke gjøre det igjen med det første men det var likevel en fantastisk opplevelse!

 

Anonymous poster hash: 3b121...5a3

[Anonym bruker]

Nei, men mannen mente vi ikke kunne døpe ungen i kirken etterpå. Det eneste jeg knurra gjennom hele pressfasen var "satan"..

 

Anonymous poster hash: 6abc2...db0

[Anonym bruker]

I følge mannen laget jeg ikke en lyd under de to fødslene mine. Begge gangene kommenterte jordmødrene at det var sjelden de møtte noen som var så stille som jeg tydeligvis var. Jeg forsvant liksom inn i megselv og fokuserte helt og fullt på å komme meg igjennom riene. Tror mannen syntes det var ganske kjedelig å være med. Spesielt første gangen var vi vel på sykehuset i 7-8 timer før eldstejenta ble født. Og jeg sa ikke et ord, hadde øynene lukket hele tiden og enset han ikke. Han holdt på å kjede seg ihjel😂

 

Anonymous poster hash: 23bb1...467

[mamma_bergen]

Jeg var ikke høylytt, men jeg bannet og surmulte😂Jeg syns det var unødvendig vondt og begynte å pakke for jeg skulle reise hjem igjen😋Jeg ombestemte meg nemlig og ville ikke være med på det mer😂

 

Endte katastrofesnitt da.

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror det. Mannen svarer bare "ikke noe spesielt" når jeg spør.

 

Anonymous poster hash: 64c95...94d

[Mumua]

Jeg var ikke høylytt, men jeg bannet og surmulteJeg syns det var unødvendig vondt og begynte å pakke for jeg skulle reise hjem igjenJeg ombestemte meg nemlig og ville ikke være med på det mer

 

Endte katastrofesnitt da.

Hahaha, jeg var også sånn på ett tidspunkt. Tror det var etter 15-16 timer at jeg erklærte at jeg ikke gadd mer og at den ungen fikk bare være når den f... ikke ville ut  

[Anonym bruker]

Nr 1, stønning og masing på mannen om å hjelpe meg

Nr 2, masse kjefting på mannen som gjorde så godt han kunne med å støtte meg.

Ingen skriking på meg.

 

Anonymous poster hash: e1e56...f5d

[Anonym bruker]

I følge mannen laget jeg ikke en lyd under de to fødslene mine. Begge gangene kommenterte jordmødrene at det var sjelden de møtte noen som var så stille som jeg tydeligvis var. Jeg forsvant liksom inn i megselv og fokuserte helt og fullt på å komme meg igjennom riene. Tror mannen syntes det var ganske kjedelig å være med. Spesielt første gangen var vi vel på sykehuset i 7-8 timer før eldstejenta ble født. Og jeg sa ikke et ord, hadde øynene lukket hele tiden og enset han ikke. Han holdt på å kjede seg ihjel😂

 

Anonymous poster hash: 23bb1...467

Som å lese om meg selv. Hadde rask fødsel, var inne på sykehuset ca 22.30 og babyen var ute 02.15. Var fullstendig inne i meg selv, fokuserte bare på å puste og hadde ikke øynene oppe før etter babyen var ute. Var ei jordmor inne og hjalp til som jeg aldri så.

Det funka for meg, var selvfølgelig vondt, men med en gang jeg sluttet å fokusere på pusten ble det uutholdelig vondt og panikken nærmet seg. Så kun overlevelse. Er også egentlig veldig pysete så var redd jeg ikke skulle takle det, men nå håper jeg bare at jeg får oppleve det igjen.

 

 

 

Anonymous poster hash: f4547...ebb

[Anonym bruker]

Mumlet og kjefta inni lystgassmasken. Pusta og pæsa gjennom resten. Syns det var mye mas og styr på slutten, for da hadde jordmor først presset meg til å godta epidural også hentet hun inn flere jordmødre som begynte å tvangsfore meg med bananer og energitabletter(?). Smakte forferdelig vondt, men siden jeg nesten ikke hadde energi igjen så skulle jeg få både mat og epidural i meg. Heldigvis rakk legen ikke frem med epiduralen. Dem sa at dem ikke opplevde så ofte at fødende stomper av mellom riene, men jeg var så sliten med minimalt med søvn nettene før. Også var det mye mas om hvilken fødestilling jeg måtte prøve, legg deg sånn/snu deg dit/snu deg hit, og da hadde jeg visste brølt ut at "må dere for helvette slutte å mase, jeg klarer ikke å sitte på huk å presse og slutt å tvangsfor meg"! Ellers kan ikke jeg huske å ha sagt så mye mer.

 

Anonymous poster hash: 35266...918

[Plutselig_gravid]

Skrek med nr 2. For det første fikk jeg akutt fødselsangst og klarte dermed ikke å slappe av /fokusere. For det andre fikk ikke kropp og sinn gradvis vent seg til smertene... Jeg gikk fra 3-4 cm til 10 cm på en rie. Det gikk FORT.

[Anonym bruker]

Ingen lyd med nr 1, men med nr 2 hadde jeg styrtfødsel som var over på 30 minutter. Jeg holdt på å kaste opp å jeg var sikker på at jeg skulle omkomme ett øyeblikk. Truet med å gå ut av fødestua for det der ville ikke jeg være med på! Som om at smertene hadde blitt borte av det...

 

Anonymous poster hash: 7dfb6...493

[Anonym bruker]

Ingen skriking, men gråt og gråt av smerte. Men så snudde det til gledestårer da ungen var ute

Anonymous poster hash: 21b2d...b6e

[Anonym bruker]

Hylte som besatt fra 3-4 cm til ungen var ute. Det tok i underkant av 5 timer.

Nyttet ikke å si noe, kroppen og stemmen levde sitt eget liv, så hadde ikke klart å holde kjeft om jeg så hadde fått 10 millioner.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9543c...ea9

[Anonym bruker]

Hylte og skrek gjorde jeg nok ikke, heller litt stønning, akking og uling.  Masse stygge ord liret jeg også av meg. 

Anonymous poster hash: 41fb4...e18

[Anonym bruker]

Ja jeg hylte og skrek under fødselen. Kom på sykehuset og 25 min etter var hun født. Jæævlig vondt

 

Anonymous poster hash: 56670...756

[Anonym bruker]

Har hatt 3 svært lette fødsler. Ingen lyd fra meg i det hele tatt. Jeg har mere smerter ved mageknip. Og alle 3 barna har kommet på 2 pressrier. Det har ikke vært vondt. Men de har kommet så fort,så har sagt til jordmor at hun må holde igjen,ellers blir det totalruptur! Så takket være at de har hørt på meg,så har jeg sluppet å sy!

 

Anonymous poster hash: 60823...261

[Anonym bruker]

Jeg ga mannen beskjed om å sitte i et hjørne og holde munn. Jeg laga ikke en lyd før jeg sa til mannen at han måtte hente jordmor for nå var ungen på vei ut. Følte vel strengt tatt at damen på naborommet ropte for meg også, steike for et leven.

 

Jeg syns åpningsriene var verst, etter 4cm gikk det veldig fort og greit.

 

Anonymous poster hash: 7f36a...2b3