Er du redd for hoggorm?

[Anonym bruker]

Jeg er livredd. Ikke for bittet, men for å se den ekle skapningen. Ser jeg en slange på tv, klarer jeg ikke ha bena på gulvet. Ser jeg et bilde, blir jeg fysisk kvalm, kroppen skjelver og det går kaldt nedover ryggen på meg.

 

Vokste opp med ormebol i nærheten, så orm til stadighet som barn.

 

I dag vet jeg at det er orm rundt på eiendommen vår, har ikke sett det selv, men andre. Jeg lar aldri dører på bakkeplan stå åpne. Jeg sjekker toalettskålen og lar aldri lokket være åpent hvis jeg er et sted hvor flere deler kloakkanlegg i tilfelle noen har rømte kjæledyr.

 

Jeg går minst mulig i mark på sommeren, da kun på brede stier/skogsveier.

 

Det er flaut å si det, men denne irrasjonelle frykten hemmer meg.

 

Anonymous poster hash: df6b4...36a

[Anonym bruker]

Jeg er livredd. Ikke for bittet, men for å se den ekle skapningen. Ser jeg en slange på tv, klarer jeg ikke ha bena på gulvet. Ser jeg et bilde, blir jeg fysisk kvalm, kroppen skjelver og det går kaldt nedover ryggen på meg.

 

Vokste opp med ormebol i nærheten, så orm til stadighet som barn.

 

I dag vet jeg at det er orm rundt på eiendommen vår, har ikke sett det selv, men andre. Jeg lar aldri dører på bakkeplan stå åpne. Jeg sjekker toalettskålen og lar aldri lokket være åpent hvis jeg er et sted hvor flere deler kloakkanlegg i tilfelle noen har rømte kjæledyr.

 

Jeg går minst mulig i mark på sommeren, da kun på brede stier/skogsveier.

 

Det er flaut å si det, men denne irrasjonelle frykten hemmer meg.

 

Anonymous poster hash: df6b4...36a

Kan henge meg på denne!

 

Jeg er livredd hoggorm, mye jeg styrer unna for å unngå å møte på dem. Igår trodde jeg at jeg møtte på en orm, men var heldigvis bare en pinne. Jeg reagerte med hyl, tårer, hyperventilering og svette.

 

Aner virkelig ikke hva jeg er redd for, men jeg sliter virkelig! Bare tanken får meg til å grøsse😞

 

Anonymous poster hash: b5c10...118

[Fandens Oldemor]

Ja, jeg er aldeles livredd redd huggorm, flått og grevling. Så redd at det hemmer meg, slik andre også har nevnt.

[Anonym bruker]

Jeg frykter ikke hoggorm når jeg er ute selvom jeg har blitt bitt en gang og ble veldig dårlig.

 

Jeg var rundt 18 år. Var sammen med noen venner på en øy hvor vi skulle overnatte i telt. Jeg gikk rundt barbeint på øya og merket ikke at jeg ble bitt.

 

Det var en varm sommerkveld og jeg ble plutselig veldig dårlig. Jeg frøs så jeg trodde jeg skulle fryse i hjel. Lå å rista i soveposen. Jeg kastet opp.

De andre trodde nok jeg hadde drukket for mye, men jeg hadde bare drukket 2 øl.

Jeg sovnet til slutt og det var ikke før dagen etter jeg skjønte hva som hadde skjedd. Da jeg skulle stikke føttene mine oppi slippersene så jeg hevelsen. Foten var kjempe hoven og man så tydelig bittmerke. Reiste da hjem og da var formen relativt bra igjen så jeg oppsøkte ikke lege. Hadde nok ikke vært noe en lege kunne gjort på det tidspunktet likevel da jeg allerede hadde kommet meg gjennom forgiftningen.

 

Jeg er som sagt ikke redd hoggorm. Veldig få ganger jeg har møtt på noen. Men er selvfølgelig redd for at bikkja eller ungene skulle bli bitt.

De ferreste dør av hoggorm bitt, men veldig dårlig.. Ja det kan man bli.

 

Anonymous poster hash: 89007...18c

[Anonym bruker]

Må rette på deg også. Friske mennesker kan da også reagere!! Min søster som er vekt frisk og oppegående tannlege ble bitt og fikk en allergisk reaksjon og havnet på sykehus. Man er frisk selv om man ikke tåler hoggorm bittAnonymous poster hash: 52ff6...3e6

Er en ekstra beskyttet når en er tannlege?

 

Anonymous poster hash: 8db93...0d9

[Nebbdyret]

Til dykk med hund: mange dyrlegar sel Lifeline førstehjelpsknapp som ein kan feste i halsbandet. Dette kan dempe noko av reaksjonen. Så er det viktig å halde hunden mest mulig i ro og helst bære hunden til bilen og ta den rett til dyrlegen. Tablettane har i alle fall gitt oss ei ekstra trygging på tur.

[Anonym bruker]

Redd er jegikke, men jeg tar visse forhåndsregler.

 

Vi har hytte på ett sted med mye orm, i alle varianter så ikke unormalt å støte på noen. Vi har ikke møtt noen ved hytteveggen enda, men har en orm som går forbi porten vår noen ganger for dagen. Vi kan nesten stille inn klokka etter den, så skal vi ut porten må det sjekkes grundig først. Ungene går fritt ut og inn av porten, noe de alltid har gjort. De klattrer alltid litt på gjerdet for å se om Otilia er på tur eller ei før de løper ut. Når de har gitt hoggormen navn, så er den der ofte.

 

Stålormer er det masse av det ene stedet vi bader. Der det er perfekt for små barn, så støtt og stadig vi skvetter men vi bare skvetter når vi ser noe røre seg. Dette vet vi, og de er ikke farlige. Ingen har sett hoggorm der i de femti åra vi har hatt hytte der. De ormene har vi tatt på, så ungene har blitt litt vant til de.

 

Så rundt hytta er det igrunn helt greit, og der vi pleier å gå. Men går vi litt lenger unna kan ormene ligge i klaser. Ei veninne av mamma hadde liggi og sola seg på en stor stin, sovnt og når hun våknet opp nå det nestn 20 hoggormer og sola seg sammen med hu. Så vi vet hvor vi ikke skal gjøre slike ting.

 

Utifra hva vi har hørt er det vært to hoggormbitt der side min morfar bygde hytta, av de som bor der eller har hytte. Sist. Ikke så mange år siden. Han har fortsatt arr på foten, men han reagert ikke noe mer enn at dere var ømt og rart der han ble stukket. Han tok turen på legevakta fordet, slik at han var p den sikkre siden.

 

Anonymous poster hash: bae01...95b

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke redd. Katten til foreldrene mine driver av en eller annen merkelig grunn å fanger og dreper hoggormer. To ganger har den bare fanget de og sluppet de fri inne huset, så jeg har måttet fange de.

 

Den ene gangen tok jeg den bare i halen å slengte den ut, den holdt nesten på å bite meg så det var en dårlig taktikk.

 

Den andre gangen la jeg en bøtte over og linket et lokk under, det var litt tryggere 😉

 

Anonymous poster hash: 884c2...95b