Jeg kalte datteren min en drittunge:-(

[Heihånåerdetjuligjen]

På "jeg mot meg" på NRK, satt en av jentene i samtalegruppen og sa at det hun husket best fra hun var liten var den gang faren (eller var det stemoren) kalte henne en drittunge, hun var noen å 20 år nå, men dette hadde brent seg fast.

Det er IKKE greit å si sånt til et barn!

Du må forklare henne at du er lei deg, og at det var oppførselene hennes du ikke likte, ikke at du ikke liker henne.

Barn kan være skjøre, det kommer helt an på personligheten.

Noe bryr seg ikke, andre bærer sånt med seg resten av livet.

Graviditet har vel aldri vært en unnskyldning for å være slem med barna sine?

Å bli sint til tider, skjer alle, men å rope som en gal å kalle barnet sitt for en drittunge er langt fra normalt.

 

Anonymous poster hash: 2ee46...502

Jovisst er det normalt! Alle kan sprekke innimellom, og det er svært få barn som tar livsvarige skader av det. Det er lov å sprekke, og ikke alltid forholde seg like pedagogisk riktige. Men det er selvsagt heller ikke greit å gjøre det til en vane. Da er det uheldig.

 

Dersom et barn blir psykisk traumatisert av å bli kalt en drittunge en gang eller to i løpet av barndommen, så er h*n en meget skjør person, som er pakket inn i bomull. Og livet blir meget tøft for den som ikke tåler noen ting.

[Anonym bruker]

Jepp, du er hormonell og hun oppførte seg som en drittunge. Sikkert ikke pedagogisk riktig det du sa, men vi mammaer er bare mennesker. Slapp av, hun overlever. Får forklare at du elsker henne, men hun får slutte med slik oppførsel. 

 

Anonymous poster hash: b5a92...252

[Anonym bruker]

Jeg har også en 10 åring. Hadde han oppført seg sånn så hadde han mest sannsynlig også fått samme beskjeden for dette var drittunge-oppførsel. At tlf. ble beslaglagt er helt greit.

Hadde dette derimot vært en 2-3 åring hadde det vært noe annet.

 

 

Anonymous poster hash: 52a74...404

[Anonym bruker]

På "jeg mot meg" på NRK, satt en av jentene i samtalegruppen og sa at det hun husket best fra hun var liten var den gang faren (eller var det stemoren) kalte henne en drittunge, hun var noen å 20 år nå, men dette hadde brent seg fast.

Det er IKKE greit å si sånt til et barn!

Du må forklare henne at du er lei deg, og at det var oppførselene hennes du ikke likte, ikke at du ikke liker henne.

Barn kan være skjøre, det kommer helt an på personligheten.

Noe bryr seg ikke, andre bærer sånt med seg resten av livet.

Graviditet har vel aldri vært en unnskyldning for å være slem med barna sine?

Å bli sint til tider, skjer alle, men å rope som en gal å kalle barnet sitt for en drittunge er langt fra normalt.

 

Anonymous poster hash: 2ee46...502

Du frøken, når var det vel ikke bare derfor hun husket å ha blitt kalt dritt unge.

Det var vel en forhistorie her.

Mye psykisk mishandling der både far og stemor var ordentlig stygge mot jenta. Også mor til tider.

Synes det er dårlig gjort av deg og skrive sånt. Hi har tydlivis dårlig samvittighet for dette. Å hvem har vel ikke rabblet noen gloser på dager man er ekstra sliten og klar.

Å bare sånn for å slutte av, graviditet "kan være en unnskyldning " er ikke alle som har det like greit med graviditet. Mye hormoner som raser i kroppen da også.

Medmenneskelighet kommer man langt med.

 

Stor klem til deg Hi, dette går nok bra skal du se. Vi alle gjør feil

 

 

Anonymous poster hash: 07551...d8f

[Anonym bruker]

Det ordner seg! Rullegardiner kan gå ned av og til men ingen skade skjedd! Sett deg ned sammen henne og forklar hvordan du følte det. Foreldre er bare mennesker vi også 🙈

 

Anonymous poster hash: c04a1...022

[Anonym bruker]

Hva har telefonen hennes med dette å gjøre??

Anonymous poster hash: a1bf5...e0f

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å kalle noen en drittunge og si at man oppfører seg som en.

 

 

De få gangene jeg har gått litt over streken med vårt barn, så har jeg snakket rolig med henne om dette etterpå (har ikke brukt drittungeordet, men det har gått litt hett for seg av og til). Så har vi snakket litt om dette at det er veldig fort gjort at vi speiler hverandres oppførsel. Når hun tøyer grenser, så er det fort gjort at jeg blir irritert når hun har tøyd strikken for langt. Da kan det hende jeg blir sint. Hun har ikke ansvar for hvordan jeg reagerer, men hun har mulighet for å påvirke det.

 

Dette forstår ihvertfall 8-åringen her i huset!

 

Anonymous poster hash: e6be2...77e

[Anonym bruker]

Hun tåler nok fint å bli kalt drittunge en gang når hun oppførte seg uakseptabelt, om du forklarer henne hvorfor det skjedde, og at du ikke mente det. Det er den generelle omsorgen og tryggheten som teller. Å bli kalt drittunge har helt ulik slagkraft avhengig av kontekst, og hvor trygg barnet ellers er på at det er elsket betingelsesløst.

 

Anonymous poster hash: df27a...d98

[Hjertefru]

Skjønner godt at du reagerte. Har nok ropt "forbanna drittunge" i slike situasjoner mer enn en gang. Gravid eller ei. Ikke noe å ha dårlig samvittighet for. Barn har godt av å se at omgivelsene reagerer negativt når de oppfører seg sånn. De har også bare godt av å oppleve at foreldrene er mennesker, ikke helgener.

Hvis barn blir traumatisert og uføretrygda av at foreldre reagerer sånn de forhåpentligvis få gangene de oppfører seg ekstremt dårlig, ja da står det dårlig til.

Håper du fikk henne til å tørke opp etter seg.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du reagerte. Har nok ropt "forbanna drittunge" i slike situasjoner mer enn en gang. Gravid eller ei. Ikke noe å ha dårlig samvittighet for. Barn har godt av å se at omgivelsene reagerer negativt når de oppfører seg sånn. De har også bare godt av å oppleve at foreldrene er mennesker, ikke helgener.

Hvis barn blir traumatisert og uføretrygda av at foreldre reagerer sånn de forhåpentligvis få gangene de oppfører seg ekstremt dårlig, ja da står det dårlig til.

Håper du fikk henne til å tørke opp etter seg.

Signerer denne!

 

Anonymous poster hash: 94767...112

[Mostly Harmless]

Vel, det var jo skikkelig atal oppførsel av en tiåring, da. En liten støkk bør en tiåring med normalt godt forhold til foreldrene tåle. Jeg ville nok for ordens skyld fortalt henne at det var oppførselen og ikke hennes person du reagerte på, selv om hun mest sannsynlig har skjønt det av seg selv. Jeg ville ikke brukt tid på sjelegransking og dårlig samvittighet over dette. Går hun i kjelleren over å se en upedagogisk reaksjon på møkkaoppførsel, skal hun få det kjipt i et samfunn om stort sett består av ikke-pedagoger.

[Gjest Pusikatt]

Ville gjort det samme som deg. En tiåring kaster ikke youghurt i veggen og spytter mat utover bordet uten å være en drittunge. Der og da, vel og merke.

[Anonym bruker]

Det synes jeg faktisk var helt greit. Hun oppførte seg som en drittunge. 

Anonymous poster hash: 1511f...32c

[Anonym bruker]

Da jeg lese førse innlegg regnet jeg med dette var en unge på 2-4 år - og tenkte at det var da voldsomt til sinne i forhold til forseelsen. Når hun er TI år - himmel. Jeg hadde reagert likt. Og sikkert gjort slemme ting som "sende på rommet" og "kreve at vasker opp" og det meste annet jeg kom på i farten.

 

Jeg synes godt dere kan snakke om at det var et dumt ord å bruke, men at når man oppfører seg som en bitteliten unge om ikke vet bedre når man er ti år - så blir reaksjonene langt fra positive.

Anonymous poster hash: dc492...79c