inspirert skeptisk til muslimer

[Anonym bruker]

Hadde du vært skeptisk om din datter ble sammen en muslim?

Hvorfor?

 

Anonymous poster hash: da957...59e

[savvy]

Både ja og nei, og min datters far ( min mann ) er muslim.

 

Ja, fordi jeg selv har bodd sammen med mannen min i hans hjemland noen år. Og jeg har da selv sett og erfart hvor stor forskjell det er på muslimske menn,eksakt som det er på alle andre. Noen er helt " vanlige" ( etter våre standarder) og andre heller mot det ekstreme. Hadde hun møtt en som jeg merket var en av de som helte mot det mer ekstreme, og min datter selv ikke var så dyp i sin tro. Ja da hadde jeg vært bekymret.

 

Nei, fordi jeg vet at min datter som vokser opp med muslimsk pappa, men mamma som er troende, men ikke tilhørende en spesifikk religion, vet å være selvstendig. Selv om det ikke er noen sikkerhet mot en evt ekstrem mann. Men har troen på at siden hennes pappa er muslim, så vil hun kunne snakke med han om de forskjellige problemene som evt skulle oppstå - dersom hennes mann hadde lagt islam til grunn for sine handlinger.

[Anonym bruker]

Ja.

 

Anonymous poster hash: 9be03...765

[Anonym bruker]

Jeg ville først sett på hva slags mann han er,uansett religion. Ekstreme mennesker finnes overalt,noen er ekstrem i alkohol,noen i religion,noen i sinne. Jeg ville vært skeptisk til alle disse,muslim eller ei.

 

Anonymous poster hash: 6a7c2...768

[Anonym bruker]

Religion sier sitt

Anonymous poster hash: 344eb...65b

[Anonym bruker]

Ja, det ville vært forferdelig! Jeg ønsker et liv i frihet for min datter, uten gammel overtro og syke begrensninger.

 

Anonymous poster hash: b2126...4ac

[Anonym bruker]

Jeg er skeptisk til menn generelt, for en gjeng med annenrangs skapninger!

 

Anonymous poster hash: e38c0...e2b

[Anonym bruker]

Ja, det ville vært forferdelig! Jeg ønsker et liv i frihet for min datter, uten gammel overtro og syke begrensninger.

 

Anonymous poster hash: b2126...4ac

 

 

Selv om han ikke var troende? Ikke la begrensinger på henne?

 

 

Anonymous poster hash: da957...59e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke likt det. Hadde heller ikke likt at hun skulle vært sammen med en som var kristen. Synes det er noe tull å leve i en sånn fantasiverden med vrangforestillinger. Det er på grensen til å være syk.

 

Anonymous poster hash: 33549...cf5

[Anonym bruker]

Neida, det går helt fint.

 

Anonymous poster hash: fabc0...8fa

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke likt det. Hadde heller ikke likt at hun skulle vært sammen med en som var kristen. Synes det er noe tull å leve i en sånn fantasiverden med vrangforestillinger. Det er på grensen til å være syk.

 

Anonymous poster hash: 33549...cf5

Er kristen selv, men er da nesten aldri i kirken.

Han er muslim, men aldri vært i en moské.

Han gikk fra kona da hun begynte med hijab og ville han skulle bli en god muslim.

Han spiser også svinekjøtt, kan vel ikke da si at han har vrang forestillinger?

 

Muslimer er da like forskjellige som alle andre.

 

 

Anonymous poster hash: da957...59e

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt skeptisk om min datter ble sammen med en psykisk ustabil mann, en mann med en personlighetsforstyrrelse, en mann uten mål og mening i livet, en negativ og klagende mann som er uføretrygda uten god grunn, osv.

 

Jeg bryr meg fint lite om han heter Olav eller Ali, om han er hvit, gul, brun eller svart. Om han kommer fra et muslimsk land eller Polen. Osv. Om han er en norsk konvertitt til islam og/eller en svært religiøs muslim er det litt mer spesielt. Jeg er generelt skeptisk til veldig religiøse mennesker. Dette gjelder da også pinsevenner m.m.

 

Da vi er ateister hadde det jo vært mest stas om dattera ble sammen med en som ikke er overtroisk selvfølgelig.

 

Uansett er det viktigste at det er en snill og god og stabil person

 

Anonymous poster hash: 319e2...a9c

[Anonym bruker]

Jeg ville nok vært litt skeptisk om dette var en sterkt troende muslim.

 

Jeg har selv vært sammen med en muslim, og for oss fungerte det ikke. Vi hadde i hovedsak to problemer. Religion og kultur. Jeg har venner som er muslimer, og de setter jeg enormt stor pris på å ha i livet mitt. Men jeg kommer nok aldri til å bli sammen med en muslim igjen, fordi jeg har sett utfordringene det byr på. Hovedproblemet var nok at ingen av oss var villige til å gi opp våre måter å leve på, og dermed fungerte vi ikke sammen. 

 

Noen av de største problemene vi hadde var blant annet

- Ingen sex før ekteskap (noe han brøt opptil flere ganger daglig, men da jeg ble gravid og vi ikke var gift var helvete løs i familien og han krevde abort om vi ikke giftet oss umiddelbart)

- Jeg fikk ikke drikke alkohol (mens at han røyket hasj - det var ingen problem)

- Han fastet hele ramadan, noe jeg gikk veldig lei. En hel måned måtte jeg spise alene, han tilbragte så og si hver dag og natt med familien sin og det var som at jeg ikke eksisterte hele denne perioden.

- Jul. Han ville ikke feire jul med oss. Jula har for meg alltid vært veldig spesiell, og jeg hatet tanken på å måtte feire den uten kjæresten resten av livet

- Etterhvert kom det fram at han faktisk hadde unngått å kysse meg hvis jeg nylig hadde spist svin. Da kjente jeg at jeg fikk en åpenbaring om at dette aldri kom til å fungere i lengden.

- Vi fikk et barn (som han i hovedsak ikke ønsket), men da barnet ble født ble det problemer rundt omskæring eller ikke omskjæring, norsk eller muslimsk navn, ja, lista er lang.. 

- Og til slutt, etter vi hadde slått opp, så ønsket han ikke kontakt med barnet sitt, for i hans kultur er det ikke OK med steforeldre og denne "mine,dine våre-familien", mente han. Som han selv sa, han skal gifte seg med en muslim og de skal få barn, da kan han ikke ha et barn fra tidligere forhold.

 

Så ja, jeg ville nok vært skeptisk. Men jeg er også helt klar over at jeg nok fant en av "ekstrem-tilfellene" og at langt i fra alle muslimer er slik. I tillegg syns jeg det er opp til henne å avgjøre om denne mannen er en hun kan/vil leve med. Dermed vil jeg ikke behandle verken datteren min eller kjæresten noe annerledes om han tilfeldigvis skulle være muslim. Det finnes mange gode mennesker der også, og for alt man vet så er han drømmemannen MEN, om han skulle prøve seg på noe tull og behandle datteren min som dritt, så ville jeg helt klart sagt i fra, og det gjelder alle menn, både hvite, gule eller brune. 

Anonymous poster hash: 0dd1f...1ed

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde fått litt hetta

Anonymous poster hash: ef01d...4b0

[Anonym bruker]

Det spørs jo hvordan mannen var det. Jeg hadde ikke automatisk blitt skeptisk pågrunn av at han var muslim.

 

Anonymous poster hash: 33697...e1a

[sug lut]

Ikke til en som var kulturelt muslim, men til en utøvende av hvilken som helst religion, ja. Det ville også vært et gedigent taktomslag fra min ateistdatter.

[Anonym bruker]

Ikke til en som var kulturelt muslim, men til en utøvende av hvilken som helst religion, ja. Det ville også vært et gedigent taktomslag fra min ateistdatter.

 

 

Nå vet du ikke hvilket livssyn din lille datter vil ha når hun blir voksen. At du er ateist betyr ikke at din datter blir det også. Jeg er datter til en ateist og en troende (religion var ikke diskusjonstema eller problem i mine foreldres forhold). I dag er jeg voksen og er personlig kristen, men går ikke i kirka. Et valg jeg har tatt selv etter at jeg ble voksen.

 

 

 

Anonymous poster hash: b2b8e...4eb

[sug lut]

 

Nå vet du ikke hvilket livssyn din lille datter vil ha når hun blir voksen. At du er ateist betyr ikke at din datter blir det også. Jeg er datter til en ateist og en troende (religion var ikke diskusjonstema eller problem i mine foreldres forhold). I dag er jeg voksen og er personlig kristen, men går ikke i kirka. Et valg jeg har tatt selv etter at jeg ble voksen.

 

 

 

Anonymous poster hash: b2b8e...4eb

 

Jeg har ikke en liten datter.

[Hjertefru]

Ja da hadde jeg blitt meget skeptisk, helt ærlig snakka.

Er fullt klar over at muslimer kommer i like mange varianter som andre "ismer", men islam er vel den religionen jeg har et mest negativt inntrykk av. Både pga det som fremkommer i media og egne erfaringer.

Jobber bla sammen med flere muslimer.

Bare å lese det anonym 12:58 skriver.

Endret 9. mai 2016 av Hjertefru

[*Miss Marple*]

Jeg syns det er så rart å betegne noen kun som muslim. Det er veldig sjelden noen sier at 'hun er sammen med en kristen/hindu/katolikk'. I alle andre religioner er det nasjonaliteten som blir nevnt, men er man muslim er det det samme om man kommer fra Afganistan eller Danmark.

 

Det som er viktig for meg er at ungene får partnere som respekterer dem og da er det det samme hvor de kommer fra.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er så rart å betegne noen kun som muslim. Det er veldig sjelden noen sier at 'hun er sammen med en kristen/hindu/katolikk'. I alle andre religioner er det nasjonaliteten som blir nevnt, men er man muslim er det det samme om man kommer fra Afganistan eller Danmark.

 

Det som er viktig for meg er at ungene får partnere som respekterer dem og da er det det samme hvor de kommer fra.

Så utrolig enig!!

 

Anonymous poster hash: 33697...e1a

[Anonym bruker]

Jeg syns det er så rart å betegne noen kun som muslim. Det er veldig sjelden noen sier at 'hun er sammen med en kristen/hindu/katolikk'. I alle andre religioner er det nasjonaliteten som blir nevnt, men er man muslim er det det samme om man kommer fra Afganistan eller Danmark.

 

Det som er viktig for meg er at ungene får partnere som respekterer dem og da er det det samme hvor de kommer fra.

 

Det er vel kanskje fordi det er religionen man er skeptisk til og ikke nasjonaliteten? Jeg ville vært skeptisk til en som var med i Jehovas vitner også, uansett nasjonalitet. Som du sier, det er det samme hvor de kommer fra.

 

Anonymous poster hash: 21901...389

[Fru vims]

Nei egentlig ikke. Men om han var ekstremt troende muslim ja. Da tror jeg han heller ikke hadde blitt sammen med min datter.

[Anonym bruker]

 

Det er vel kanskje fordi det er religionen man er skeptisk til og ikke nasjonaliteten? Jeg ville vært skeptisk til en som var med i Jehovas vitner også, uansett nasjonalitet. Som du sier, det er det samme hvor de kommer fra.

 

Anonymous poster hash: 21901...389

Men det er jo ikke logisk. Skriftreligionene er jo i bunn og grunn helt like, hvis man kun ser på religionen. Det er jo fortolkningen som er skummel og det kommer jo an på kulturen personene er fra.

 

Jeg er ikke skeptisk til en kristen person i seg selv, men jeg er skeptisk til Smiths-venner, Jehovas vitner og medlemmene i KKK. Skjønner?

 

 

 

Anonymous poster hash: 33697...e1a

[Fru vims]

Jeg hadde ikke likt det. Hadde heller ikke likt at hun skulle vært sammen med en som var kristen. Synes det er noe tull å leve i en sånn fantasiverden med vrangforestillinger. Det er på grensen til å være syk.

 

Anonymous poster hash: 33549...cf5

Nå er ikke alle kristne så veldig kristne heller. Jeg er døpt og konfirmert, men så veldig kristen er jeg ikke.