Å være steforeldre i konfirmasjon.

[Anonym bruker]

I konfirmasjonen til ste sønnen for 2 år siden gikk det bra. Alle tok på sitt største smil og vi hadde en fin dag sammen.

Neste helg skal stedatter konfirmeres og da er ikke jeg og felles barn velkommen. Dette fordi mor ikke takler å ha ett spebarn der, og nei jeg skaffer ikke barnevakt til en 12 dager gammel baby for å dra i selskapet, da blir jeg heller hjemme. Far og hans familie drar i selskapet. Jeg tenkte å møte i kirka og dra hjem etter gudstjenesten.

 

Anonymous poster hash: 00795...098

Mor ikke takler å ha et spedbarn der....? Et lite uskyldig vesen som bare sover? Det er noe av det sprøeste jeg har hørt. For det første er det direkte ufint å nekte et annet menneske adgang i et selskap den bør være en naturlig del av (uansett alder!). Det er jo søsken av konfirmanten! Og for det andre- går mannen din med på denne galskapen?

Seriøst, det er det dummeste jeg har hørt på lenge. Galskap.

 

Anonymous poster hash: 2b547...325

[Anonym bruker]

Det var et helvete. Jeg var en del år yngre enn eksen, og mor til stebarnet gjorde hele tien noe ut av det. I konfirmasjonen ble mor og far til konfirmanten plassert på hver sin side av konfirmanten, noe som er helt vanlig og naturlig. Den nye kjæresten til mor, som ikke en gang var hennes samboer, var plassert ved siden av mor. Jeg ble satt ute på plattingen ved barnebordet (for å poengtere at jeg var ung og en liten drittunge i forhold til stebarnets mor), der det satt barn mellom 3 og 14 år. Selv om jeg på det tidspunktet har vært gift med stebarnets far i 3 år og vi hadde ett felles barn. Når man lager helvete med vilje, så blir det helvete. Jeg sa ikke et eneste vondt ord i løpet av hele konfirmasjonen, men synes det var jævlig å være der.

Anonymous poster hash: 260eb...6b4

[Anonym bruker]

Aldri følt meg så utilpass før! Dere andre, hvordan opplevde dere konfirmasjonen til stebarn?

 

Anonymous poster hash: 6085f...718

Hvorfor er dette ille? Opplevde det fullstendig uproblematisk jeg.

 

Anonymous poster hash: 3c834...7d2

[Anonym bruker]

Jeg er i andre enden, jeg er mor til en som skal konfirmeres om noen år, og jeg gruer allerede fælt..Stemor har hele tiden vært et troll, bunner mye i usikkerhet og den slags tror jeg. Har skrevet om henne flere ganger her inne. Hun styrer alt, spesielt far, hun blander seg i ting som hun ikke har noe med, som "skoleting", oppdragelse, utseende, far får ikke snakke med meg alene, hun mente da de ble sammen at de skulle ha min datter, hun motarbeider meg på absolutt alt. Så det kommer til å bli en artig affære Jeg har alltid vært den voksne og har svelgt en haug med kameler opp igjennom. Jeg har invitert til samtale både privat og via fvk, jeg har virkelig jobbet for at min datter ikke skal bli påvirket av dette. Så planen er å få det til den dagen også, men jeg kan ikke komme på noe annet jeg har gruet meg så mye til..

 

Anonymous poster hash: 735cf...76e

[Anonym bruker]

Selvsagt er det bare for de voksne å ta seg sammen. Alle klarer å tilbringe en dag sammen med noen mennesker man i utgangspunktet kanskje ikke liker.

 

 

 

Anonymous poster hash: e2ab7...c13

 

Du er klar over at det ikke er alle som vil ta seg sammen, som har så mye destruktivitet i seg at de er mer opptatt av å ødelegge for en eks enn å ta hensyn til barna sine?

 

Jada, modne voksne greier fint å ta seg sammen. Umodne vil gjerne ikke. Pluss på en stor dose bitterhet og/eller psykisk sykdom hos disse i tillegg - hva tror du da er sjansen for at de vil "ta seg sammen".

 

Det er svært naivt å tro at det bare er for alle å ta seg sammen.

 

Det ideelle er jo at det er god tone både mellom mor og far og steforeldre og foreldre. Dessverre er ikke verden alltid så ideell.

 

Anonymous poster hash: 0d48d...a9f