13 åringen hulk gråter

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å prate rolig til hun. Men hun er ikke mottakelig.

 

Det som skjedde var at hun beslagla trampolinen. Nektet sine to mindre søsken å komme å hoppe.

Far gikk ut og pratet til henne og sa hun måtte la de få hoppe de også. I hvertfall en liten stund før de skulle inn å legge seg.

 

Dette falt ikke i god jord hos en hormonell tenåring. Hun kom trampende inn og slamret igjen døra på rommet sitt.

Vi lot henne være i fred. Men etter noen minutter kom hun heseblesende ut på stuen og nærmest ropte om hvor urettferdig det var at hun måtte la de komme på trampolinen.

Snakket rolig til henne og sa jeg kunne hente inn de små etter de hadde fått hoppe litt så skulle hun få trampolinen for seg selv. Forklarte at de også har lov å hoppe på den og hun kan ikke ta beslag på den hele tiden. Noe hun har gjort i hele dag. Småsøskene har latt henne få hoppe lenge alene. Men nå ville de også.

 

Det som er at nå hører jeg hun sitter på rommet og ræmjer, hulker og nærmest rop gråter i mangel på et bedre ord.

 

Hva ville dere gjort? Oversett? Snakket rolig til henne en gang til og forklart at trampolinen tilhører alle? Eller be hun om å skjerpe seg?

 

Anonymous poster hash: 2eb8e...bef

[Anonym bruker]

Jeg hadde bedt henne skjerpe seg og sagt at hvis hun ikke slutter å være hysterisk med en eneste gang, så får hun ikke hoppe etter at søsknene har lagt seg heller.

 

Anonymous poster hash: 0410f...93c

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg har prøvd å prate rolig til hun. Men hun er ikke mottakelig.

 

Det som skjedde var at hun beslagla trampolinen. Nektet sine to mindre søsken å komme å hoppe.

Far gikk ut og pratet til henne og sa hun måtte la de få hoppe de også. I hvertfall en liten stund før de skulle inn å legge seg.

 

Dette falt ikke i god jord hos en hormonell tenåring. Hun kom trampende inn og slamret igjen døra på rommet sitt.

Vi lot henne være i fred. Men etter noen minutter kom hun heseblesende ut på stuen og nærmest ropte om hvor urettferdig det var at hun måtte la de komme på trampolinen.

Snakket rolig til henne og sa jeg kunne hente inn de små etter de hadde fått hoppe litt så skulle hun få trampolinen for seg selv. Forklarte at de også har lov å hoppe på den og hun kan ikke ta beslag på den hele tiden. Noe hun har gjort i hele dag. Småsøskene har latt henne få hoppe lenge alene. Men nå ville de også.

 

Det som er at nå hører jeg hun sitter på rommet og ræmjer, hulker og nærmest rop gråter i mangel på et bedre ord.

 

Hva ville dere gjort? Oversett? Snakket rolig til henne en gang til og forklart at trampolinen tilhører alle? Eller be hun om å skjerpe seg?

 

Anonymous poster hash: 2eb8e...bef [/acronym

Du kjenner barnet ditt best, vil hun ha oppmerksomhet eller vil hun være i fred? Hun er jo urimelig, men du kan jo nærme deg henne og prøve å la henne sette ord på hvorfor det ble så feil. Eller la henne sitte å remje til hun er ferdig. Her hadde det vært avhengig av dagsformen min

[Anonym bruker]

Dette har vel mest sannsynlig veldig lite med trampolinen å gjøre.

 

Mest sannsynlig er det noe helt annet hun er lei seg for (vi vet alle hvor hardt det er å være 13 år), og så ble dette bare noe som fikk begeret til å renne over.

 

Kanskje sliter hun med noe på skolen, med en venninne eller med noen hun er forelsket i. Disse er jo "snille" ting å slite med i dag (med alt som finnes av digital mobbing og seksuelle overgrep), men kan være altoppslukende om du er 13. Noen ganger kan litt skjenn fra mamma eller pappa være det lille som skal til for at det blir for mye.

 

La henne få gråte i fred, så går du og snakker rolig med henne senere i dag. Ikke start med å snakke om trampolinen igjen, bare si at du ser at hun er lei seg/har det vondt, og spør om hun vil snakke om det.

 

Anonymous poster hash: 4ad99...b2b

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt til henne at hun hadde å skjerpe seg, at det ikke er et dugg synd på henne og at hun oppfører seg som en unge. Husker jeg selv prøvde meg på noe tilsvarende som tenåring, og jeg fikk så hatten passet. 

Anonymous poster hash: c8c6f...845

[Anonym bruker]

Jeg ville rett og slett oversett henne. Denne oppførselen er fullstendig uakseptabel.

Når småsøsken går inn ville jeg rett og slett ha stengt av trampolinen. Mensen oppførselen bør hun ikke godsnakkes med eller få hoppe igjen senere.

Her var det i fjor sommer en lignende episode. Eldste fikk da ikke være på trampolinen på 2 dager. Etterdethar vi innført tid hvor hun og hennes venner har trampolinen og andre tider hvor lillebroren og hans venner kan bruke den. Bruker ikke lillebroren trampolinen når det er hans tid, så kan hun brule den. Men kommer han og skal bruke den, så er den hans.

 

Anonymous poster hash: f1561...0c4

[Anonym bruker]

Dette har vel mest sannsynlig veldig lite med trampolinen å gjøre.

 

Mest sannsynlig er det noe helt annet hun er lei seg for (vi vet alle hvor hardt det er å være 13 år), og så ble dette bare noe som fikk begeret til å renne over.

 

Kanskje sliter hun med noe på skolen, med en venninne eller med noen hun er forelsket i. Disse er jo "snille" ting å slite med i dag (med alt som finnes av digital mobbing og seksuelle overgrep), men kan være altoppslukende om du er 13. Noen ganger kan litt skjenn fra mamma eller pappa være det lille som skal til for at det blir for mye.

 

La henne få gråte i fred, så går du og snakker rolig med henne senere i dag. Ikke start med å snakke om trampolinen igjen, bare si at du ser at hun er lei seg/har det vondt, og spør om hun vil snakke om det.

 

Anonymous poster hash: 4ad99...b2b

Ingen som har kjeftet. Far sa fra på en fin måte at hun måtte slippe til sine småsøsken på trampolinen.

 

Hun er litt egoistisk i tankegangen sin. Det har vi hatt litt problemer med i jevne mellomrom.

 

Vi snakker åpent om problemer og vi har alltid fått vite hvis det er noe. Men så klart kan jo dette endre seg. Men vi har ikke merket noe. Hun er lykkelig.

 

Tror nok dette var litt følelser overload. Hun har roet seg nå. Hører hun gråter litt. Men er ikke den hylingen mer.

Skal gå inn til henne straks. For nå skal småsøskene spise kvelds å legge seg snart. Så nå er trampolinen ledig resten av dagen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2eb8e...bef

[Anonym bruker]

Ingen som har kjeftet. Far sa fra på en fin måte at hun måtte slippe til sine småsøsken på trampolinen.

 

Hun er litt egoistisk i tankegangen sin. Det har vi hatt litt problemer med i jevne mellomrom.

 

Vi snakker åpent om problemer og vi har alltid fått vite hvis det er noe. Men så klart kan jo dette endre seg. Men vi har ikke merket noe. Hun er lykkelig.

 

Tror nok dette var litt følelser overload. Hun har roet seg nå. Hører hun gråter litt. Men er ikke den hylingen mer.

Skal gå inn til henne straks. For nå skal småsøskene spise kvelds å legge seg snart. Så nå er trampolinen ledig resten av dagen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2eb8e...bef

 

 

Og den tenker dere å la henne få bruke, etter en slik oppvisning i total uakseptabel oppførsel? 

 

Anonymous poster hash: c8c6f...845

[Anonym bruker]

 

Og den tenker dere å la henne få bruke, etter en slik oppvisning i total uakseptabel oppførsel?

 

Anonymous poster hash: c8c6f...845

Jeg får se det an. Hun får være i fred på rommet sitt nå.

 

Anonymous poster hash: 2eb8e...bef

[Gjest Antarctica]

Overse det i dag, og så tar du heller en liten prat og en realitetsorientering i morgen. Hvis hun vil leke primadonna får dere begynne med stoppeklokke, da blir det jo enda mer "urettferdig".

[Lektor Doppler med tillegg]

 

Og den tenker dere å la henne få bruke, etter en slik oppvisning i total uakseptabel oppførsel? 

 

Anonymous poster hash: c8c6f...845

 

Jeg blir snål av alle "staffe-foreldrene" her inne. Løsningen på alt er straff. Hvorfor? Halvparten av innleggene handler jo om foreldre som ikke får noen effekt av straffen. Å straffe en tenåring som kokte over er det ikke noen vits i. Hun er ikke rasjonell. Dersom handlingen var overlagt og tilsiktet bør man vurdere sanksjoner, men å skrike om straff hver eneste gang noe går galt funker ikke. 

[Mamma_til_2]

Ville nok latt det gå ikveld og heller pratet rolig med henne imorgen etter en god natt søvn, da er hun mer mottakelig for prat og hun vill selv se hvor lite smart hun var.

[Anonym bruker]

Jeg blir snål av alle "staffe-foreldrene" her inne. Løsningen på alt er straff. Hvorfor? Halvparten av innleggene handler jo om foreldre som ikke får noen effekt av straffen. Å straffe en tenåring som kokte over er det ikke noen vits i. Hun er ikke rasjonell. Dersom handlingen var overlagt og tilsiktet bør man vurdere sanksjoner, men å skrike om straff hver eneste gang noe går galt funker ikke. 

 

 

Hun er en egoistisk dramaqeen som trenger å få fortalt at nykkene hennes ikke gjør inntrykk på noen. 

 

Anonymous poster hash: c8c6f...845

[Anonym bruker]

Så lenge hun bare vræler inne på rommet sitt og ikke ødelegger noe/ skriker til dere osv ville jeg glatt oversett dette. Når hun kommer ut ville jeg latt som ingenting såfremt hun ikke tar det opp selv eller er sur.

 

I morgen ville jeg tatt en prat om hvordan vi skal ha det, enkelt og greit at en deler på trampolinen, alle får hoppe alene etter tur og om en slik hyleoppvisning skjer igjen eller hun ikke deler får hun ikke bruke trampolinen til adferden endres

 

Anonymous poster hash: fe13d...a47

[Gjest Stjerneklart]

Det første som slår meg er at jeg syns dette høres ut som en frustrert tenåring som føler at hun ikke blir hørt, og at hennes meninger alltid kommer i andre rekke. 

 

Kan det være at hun føler at småsøsknene "alltid" får viljen sin og at hennes behov må vike for deres? At hun har følt seg tilsidesatt i hverdagsbeslutninger som har gjort at det til slutt kokte over for henne og det dermed eksploderte når hun ikke fikk hoppe på trampolinen i fred? Kan det være hun føler at dere alltid tar småsøsken sin side?

 

Nå vet jeg jo ikke, det er mye mulig jeg tar feil. Men jeg tror det ligger noe mer bak enn at dette bare er en egoistisk tenåring som ville hoppe på trampolinen. 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke lagd noen big deal ut av det. La det nå renne litt over for en hormonell 13-åring en gang i blant. Spør om det går bra når hun kommer ut senere, og by henne på en kopp te. Prat om noe trivielt og la det være med en klapp på skulderen.

 

Anonymous poster hash: e94ed...57c

[Elsker livet]

Hadde ikke gjort noen ting så lenge hulking foregår på rommet. Hadde latt henne bli ferdig for seg selv.

[Anonym bruker]

 

Hun er en egoistisk dramaqeen som trenger å få fortalt at nykkene hennes ikke gjør inntrykk på noen.

 

Anonymous poster hash: c8c6f...845

En 13 åring..? Gud hjelpe meg.. Dersom du ikke lar deg påvirke av ditt eget barn som hulker, uansett alder, er du ganske ego sjæl etter mine beregninger.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51f58...d59

[Anonym bruker]

For det første: Når hun har roet seg - få i gang en samtale så du finner ut av hva dette egentlig dreier seg om

 

For det andre: Lag regler for hvem som har trampolinen når. Faste tider hver dag.

 

Anonymous poster hash: 47d6d...380

[Anonym bruker]

La henne være. Har overlevd to tenåringer. Den yngste begynte dagen etter hun ble 13 år. Har rett og slett vert pyton! I begynnelsen prøvde jeg å prate med henne, trøste og være pedagogisk riktig. 

De siste årene har jeg "oversett" all drama. Nå nærmer hun eg 17 år, og begynner å bli normal igjen

Anonymous poster hash: e9b47...e8c

[Anonym bruker]

"Du, det er greit å bli sint eller lei seg, men nå overdriver du voldsomt. Er det noe annet som plager deg? Hvis ikke så får du ta deg sammen og innse at man må ta hensyn til andre her i verden".

Dette hadde jeg sagt med relativt bestemt tone.

 

Anonymous poster hash: fd1ba...d2a

[Plutselig_gravid]

Sannsynligvis hormonoverkok. Som når jeg hulkegrein fordi samboer, i siste liten før butikken stengte, kom hjem med 5 min ris og ikke 5 min risGRØT, som jeg ba om.

La henne få belje i vei i fred. Sannsynligvis finner hun selv ut at hun følelsesutbruddet var overdrevet. Da kan du prate med henne om hvordan hun har det. :-)

[Yellow Brick Road]

Jeg ville bare pustet ut og vært glad for at det ikke er meg som er hormonell 13-åring.  Det går noen kuler varmt her også, men for det aller meste klarer jeg å holde hodet kaldt og sette det på kontoen for det å være tenåring og takk og pris for at hun tør å rase ut hjemme.  Selv om det er ubehagelig og jeg mer enn en gang trenger noen minutter for meg selv.  Er det ingen som kjenner seg selv igjen her?  Jeg var ikke så hormonell når jeg var tenåring, men jeg fikk det igjen senere, spesielt rundt mens-tider.  Fordelen med å være eldre da, var selvfølgelig at jeg da også hadde lært å beherske meg mer, i alle fall sammen med andre.

 

Nei, tenåringene skal ikke få gjøre som de vil, men vi får velge våre kamper og akkurat dette gikk nå mest utover henne selv.  Du kan være temmelig sikker på at det i alle fall ikke har noe med trampolina å gjøre.  Kanskje er hun lei seg for noe, kanskje er det rett og slett bare hormoner.  Ikke mas på henne om hva som er i veien eller hold noe foredrag om at sånn oppfører man seg ikke. Det siste vet hun sikkert godt selv uansett.  Når hun har roet seg, bank på og spør om hun vil komme å gjøre et eller annet med dere, alt etter hva dere holder på med, eller om hun er sulten, vil ha lørdagssnop eller hva som helst.  Må du absolutt snakke om dette, så vent til alt er helt sikkert over, enten det er i kveld eller i morgen.  Det fungerer i alle fall best her, for dagen etter kan vi le og tulle med det, og da kan hun også plutselig komme med hva som egentlig er galt andre ganger bare ler vi sammen.  I alle fall så lenge det som skjer er mer ubehagelig enn farlig.

 

Gud, om noen hadde sagt til meg at jeg overdrev noe voldsomt når hormonene raste for fullt og jeg skjelte ut mannen helt for bagateller da jeg var gravid, da hadde nok det vært merker i veggen ennå her hos oss. Eller noe sånn.  Det er det verste du kan si til noen i hormonrus i alle fall.  Det går over.  Hos oss begynner det å roe seg med eldste, men da er det vel ikke så lenge til neste begynner...  

[Anonym bruker]

Hei hei en liten oppdatering.

Hun kom ut av rommet etter en god stund da hun forstod jeg ikke kom til å komme.

Da var det en ny runde med gråt om hvor urettferdig alt er og at jeg hater henne. Og ingen er glad i henne.

Sa til henne rolig at jeg alltid kom til å elske henne uansett hva som skjedde. Og at jeg ble veldig lei meg når hun sa slikt.

Etter mye fram og tilbake med hvor mye jeg hatet henne sa jeg at nå var det nok. Nå hadde jeg hørt nok. Sa at denne samtalen var over og at hun måtte ta seg sammen.

Jeg gikk å puslete med hagearbeid.

 

To timer etterpå kom hun ut og beklaget seg. Og lurte på om jeg kunne ordne med bind. Hun hadde fått mensen.

Så vil nok tro det utbruddet var et forvarsel på hennes første mensen som kom nøyaktig 2 timer etter hysteri episoden hennes.

 

Sånn da har vi offisielt en tenåring i hus.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2eb8e...bef

[Hei du!]

Nå kan du glede deg til sånt en gang hver måned, minst.