Vanskelig situasjon..

[Anonym bruker]

har klart å bli gravid. Og det er absolutt det siste i verden jeg vil akkurat nå. Ikke sagt noe til samboer, vet han ønsker seg en til. Vi har en felles  og jeg ønsker meg ikke flere barn - ever. Spyr av livet mitt akkurat nå. Takk for at du leste.

Anonymous poster hash: d794b...835

[Anonym bruker]

Abort. Og så sterilisere seg.

 

Anonymous poster hash: 1b3a3...196

[Anonym bruker]

Abort. Og så sterilisere seg.

 

Anonymous poster hash: 1b3a3...196

 

Har tenkt akkurat samme tanke ja. Jeg er 2-barnsmor men han kun 1-barnsfar - kan jo skjønne han ønsker seg flere, men jeg blir dårlig av tanken. 

 

Anonymous poster hash: d794b...835

[Anonym bruker]

 

Har tenkt akkurat samme tanke ja. Jeg er 2-barnsmor men han kun 1-barnsfar - kan jo skjønne han ønsker seg flere, men jeg blir dårlig av tanken.

 

Anonymous poster hash: d794b...835

Hvis han ønsker seg flere står han jo fritt til å gå ut av forholdet og så finne seg ny partner som deler hans ønsker.

 

Hvis ikke må han godta at du ikke ønsker flere og at han da blir far til kun et barn.

 

Anonymous poster hash: 1b3a3...196

[Anonym bruker]

er du deprimert Hi?

Syntes du skal prate med legen din om det..

Og ikke steriliser deg, for det kan være depresjonen som snakker.

Sender deg en klem <3

Anonymous poster hash: df690...853

[Anonym bruker]

 

er du deprimert Hi?

Syntes du skal prate med legen din om det..

Og ikke steriliser deg, for det kan være depresjonen som snakker.

Sender deg en klem <3

 

Anonymous poster hash: df690...853

 

 

Deprimert fordi jeg ikke ønsker meg flere unger? 

 

Anonymous poster hash: d794b...835

[Anonym bruker]

 

er du deprimert Hi?

Syntes du skal prate med legen din om det..

Og ikke steriliser deg, for det kan være depresjonen som snakker.

Sender deg en klem <3

 

Anonymous poster hash: df690...853

Er du seriøs??

 

Anonymous poster hash: 17937...034

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE deprimert. Jeg ønsket meg ikke flere barn før jeg ble gravid heller, og vi har brukt prevensjon. Er bittelitt eldre enn grensa for å sterilisere seg og jeg har derfor ikke søkt sterilisering riktig enda. Men jeg har planlagt det ja. Ser ikke hva det vil nytte å prate med fastlegen min om. Har nettopp startet studie, og yngste barnet vårt er nettopp blitt litt større - så stor at h*n sover hele natta. Fortsatt mye sykdom fra barnehage. Jeg er dødssliten av to unger, og ser mine begrensninger. Tre stykker blir å ta vann over hodet. Så en uplanlagt graviditet ødelegger alt. 

Anonymous poster hash: d794b...835

[Anonym bruker]

Da får du ta abort da. Så søker du om sterilisering etterpå.

 

Anonymous poster hash: 8b7c7...a8b

[Anonym bruker]

Skjønner deg. Har ett barn og det holder.

 

Anonymous poster hash: 23dca...0d0

[Anonym bruker]

Om du har tenkt til å ta abort kan du jo aldri fortelle han om svangerskapet, han ønsker dette barnet og vil aldri kunne tilgi deg at du tar det bort..

 

Det er ikke alle som trives like godt med baby/småbarnstiden og du er tydeligvis en av dem, men hvordan tenker du om å beholde mot at han tar hovedansvaret første tiden da. Han tar fellesdelen av permisjonen siden du studerer? Du må ikke amme, om alternativet er flaske eller å ikke bli født er nok flaske et foretrukket alternativ...

Anonymous poster hash: 4e8cb...ad9

[Anonym bruker]

 

Om du har tenkt til å ta abort kan du jo aldri fortelle han om svangerskapet, han ønsker dette barnet og vil aldri kunne tilgi deg at du tar det bort..

 

Det er ikke alle som trives like godt med baby/småbarnstiden og du er tydeligvis en av dem, men hvordan tenker du om å beholde mot at han tar hovedansvaret første tiden da. Han tar fellesdelen av permisjonen siden du studerer? Du må ikke amme, om alternativet er flaske eller å ikke bli født er nok flaske et foretrukket alternativ...

 

Anonymous poster hash: 4e8cb...ad9

 

 

Stemmer det, jeg har aldri trivdes med verken småbarnstid eller i permisjon. Glad i ungene mine ja, men jeg sverget til meg selv at den forrige permisjonen var den siste. Hadde en sutrete unge og det ble LANGE dager hjemme. Dager flest sto jeg og babyen og grein i kor. Jeg må i mitt studie reise bort siden det er deltid, og ta fly faktisk.. Og da er jeg borte 1-2 uker. Så hva er alternativet. Lempe han hjemme alene med en skoleunge, en barnehageunge som fortsatt er urolig om natta og er mye syk og en nyfødt... (hva om babyen får kolikk)? 

 

Anonymous poster hash: d794b...835

[Anonym bruker]

 

Stemmer det, jeg har aldri trivdes med verken småbarnstid eller i permisjon. Glad i ungene mine ja, men jeg sverget til meg selv at den forrige permisjonen var den siste. Hadde en sutrete unge og det ble LANGE dager hjemme. Dager flest sto jeg og babyen og grein i kor. Jeg må i mitt studie reise bort siden det er deltid, og ta fly faktisk.. Og da er jeg borte 1-2 uker. Så hva er alternativet. Lempe han hjemme alene med en skoleunge, en barnehageunge som fortsatt er urolig om natta og er mye syk og en nyfødt... (hva om babyen får kolikk)? 

 

Anonymous poster hash: d794b...835

 

Hvis han virkelig vil ha flere barn, så er svaret: Ja, det er alternativet!

 

Anonymous poster hash: 2e3e7...fcf

[Anonym bruker]

 

Hvis han virkelig vil ha flere barn, så er svaret: Ja, det er alternativet!

 

Anonymous poster hash: 2e3e7...fcf

 

 

Men det er jo på en måte litt feil å bære frem en unge til fordi EN av partene i et forhold ønsker det? 

 

Anonymous poster hash: d794b...835

[Anonym bruker]

 

Stemmer det, jeg har aldri trivdes med verken småbarnstid eller i permisjon. Glad i ungene mine ja, men jeg sverget til meg selv at den forrige permisjonen var den siste. Hadde en sutrete unge og det ble LANGE dager hjemme. Dager flest sto jeg og babyen og grein i kor. Jeg må i mitt studie reise bort siden det er deltid, og ta fly faktisk.. Og da er jeg borte 1-2 uker. Så hva er alternativet. Lempe han hjemme alene med en skoleunge, en barnehageunge som fortsatt er urolig om natta og er mye syk og en nyfødt... (hva om babyen får kolikk)? 

 

Anonymous poster hash: d794b...835

 

Om han har permisjon er da ikke det noe problem.

 

Tenk på de som har mannen i f.eks nordsjøen, de blir "lempet hjemme" hver gang mannen reiser på jobb.

 

Jeg personlig har 4 barn, og mannen måtte reise pga jobb to uker etter at jeg fødte yngste. Jeg ble da "lempet hjemme" med en nyfødt (som var tatt med keisersnitt to uker tidligere), en unge på 1,5 år, en på 4 år og en på 7 år. Er man innstilt på det så går det helt fint.

 

Samme med mannen din, vil han virkelig ha et barn til går det helt fint at han tar permisjonen og også at han tar ansvaret for barna mens du går på skolen.

 

Anonymous poster hash: 4e8cb...ad9

[Mia_73]

Uansett hva du bestemmer deg for (og du avgjører) må du ikke holde det hemmelig. Jeg syns at han har rett å få vite det.

[Anonym bruker]

Hvor mange barn man ønsker seg (klarer) er helt individuelt og ikke noe vi andre kan mene noe om. Hører mange sier "man angrer aldri på de barna man får", og det er sikkert riktig i de fleste tilfeller, det, men det har noe med at man skal ha tid, lyst, ork, kapasitet, plass og økonomien til det også.

Å hinte til at man kan være deprimert bare fordi man kjenner sine begrensninger høres rart ut for meg..

 

Hi; du er nå gravid. Aller først må du finne ut hvor langt du har kommet (mtp om du er innenfor grensa). Så må du søke om abort, evnt be om veiledning om du skulle være i den minste tvil.

Du kan velge å være ærlig med mannen din. Forklar ham tydelig hva du føler. Da vil han enten forstå, du kan skifte mening eller du kan risikere et brudd om du gjennomfører aborten.

Eller du kan "late" som du mister, selv om det kanskje ikke er helt stuerent. Men det er en mulighet.

 

Men ikke la deg overtale til å få flere barn hvis du føler du ikke har kapasitet. Verken av oss eller han. Dette er et valg man ikke får ugjort. Fjerner man så er det ingen vei tilbake. Beholder man er det ingen vei tilbake etter uke 12. Så du må virkelig tenke deg godt om.

 

Og det er ikke så enkelt som å si man bare kan overlate hovedansvaret til far. For man vet jo at sånn vil det ikke fungere i praksis. Hi skal fortsatt gjennom graviditet, fødsel og barsel, og selv om mannen tar hovedvekten så blir det jo ikke til at hun har født et barn til ham. Hun vil jo også måtte ta ansvar for det nye barnet. Og det er her hi må være klar og motivert. For det er større sjanse for depresjon om hun får et barn til mot sin vilje.

 

Nei, mitt tips er å søke om abort. Så kan du heller bruke tiden fram til datoen på å tenke deg nøye om. For man MÅ jo ikke gjennomføre selv om timen er oppsatt. Har hørt om flere tilfeller der kvinnen snur i sykehusdøra. Dette er helt og holdent opp til deg, hi! Ingen av oss kan fortelle deg hva som er rett for deg!

 

Ønsker deg lykke til med valget!

 

Anonymous poster hash: 1ea9a...52d

[Anonym bruker]

 

Om du har tenkt til å ta abort kan du jo aldri fortelle han om svangerskapet, han ønsker dette barnet og vil aldri kunne tilgi deg at du tar det bort..

 

Det er ikke alle som trives like godt med baby/småbarnstiden og du er tydeligvis en av dem, men hvordan tenker du om å beholde mot at han tar hovedansvaret første tiden da. Han tar fellesdelen av permisjonen siden du studerer? Du må ikke amme, om alternativet er flaske eller å ikke bli født er nok flaske et foretrukket alternativ...

 

Anonymous poster hash: 4e8cb...ad9

 

 

Blir mye bedre hvis han finner ut av det på annen måte. Not.

 

Anonymous poster hash: e208c...ec7

[Anonym bruker]

 

Hvis han virkelig vil ha flere barn, så er svaret: Ja, det er alternativet!

 

Anonymous poster hash: 2e3e7...fcf

 

 

Signerer. Og når vi damer klarer det, så klarer mannfolk det også. Rart hvordan man synes synd på menn som må gjøre husarbeid, ta seg av egne unger, ta foreldrepermisjon, stå opp om natta, samtidig som det forventes at kvinner gjør det samme uten å mukke.

 

Anonymous poster hash: e208c...ec7

[Anonym bruker]

Kvinner over hele verden tar abort. Ikke tenk noe mer på det; du vil ikke ha barn, så da er abort et fantastisk alternativ.

Du har ikke et barn i magen, du har et embryo. Du har et fritt valg til å fjerne det. Ingen kan holde dette mot deg! Det fødes uansett mer enn nok barn her i verden!

 

Anonymous poster hash: 2ed4f...bf8

[Anonym bruker]

Clearblue digitaltest viser 2-3 uker. Aner ikke hvilken dato jeg har blitt gravid! Husker ikke engang første dag av forrige mens. 

Anonymous poster hash: d794b...835

[Anonym bruker]

Jo tidligere du tar abort jo lettere vil det nok være.

Men du bør nevne det til mannen din

For det første, gi han ett valg, men samtidig være tydelig på hva du mener. Han bør få muligheten til å velge å være sammen med deg når han vet at du ikke ønsker flere barn.

 

Skjønner det er en kjip situasjon, kan kjenne meg veldig igjen i hvordan du tenker og føler det så vil bare ønske deg lykke til. Hvis du virkelig vet hva du vil ordner det seg og abort vil ikke være noe "problem".

 

Har tatt abort en gang selv, stod midt i ett samlivsbrudd, hadde ett barn på ett år som aldri sov, min nåværende eks var en komplett idiot og abort var det eneste naturlige valget. Siden det var slik situasjonen var har jeg heller aldri angret.

 

 

Anonymous poster hash: b9339...7ba

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke tatt et slik valg bak ryggen på mannen min. Men er jo ikke i en situasjon som du er i, der han ønsker seg flere og du ikke gjør det.

 

Anonymous poster hash: 08932...3aa

[Anonym bruker]

Kjære deg! Skjønner at du er i en vanskelig situa

 

Anonymous poster hash: c18f9...09a

[Anonym bruker]

Hei Vi har nå tenkt oss litt om og snakker om å beholde... 

Anonymous poster hash: d794b...835