Ta abort på grunn av hypermesis. Hjelp.

[Anonym bruker]

Har ingen råd, men en stor klem! For en forferdelig situasjon å være i.

 

Anonymous poster hash: d8eda...d86

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange hyggelige svar. 

Jeg tenker at jeg i såfall velger bort å noen gang forsøke på et tredje barn, og heller søke om sterilisering, for å være helt sikker på at at ikke man skulle få absurde tanker i fremtiden.

Jeg var innlagt i flere uker sammenhengende sist, første gang var det mer ut og inn for væskebehandling og medisner. Dette blir like ille som sist om ikke verre. Kjenner meg mer sliten nå enn sist, akkurat nå bærer bena meg knapt, så må ha spybøtta ved siden av meg, kan ikke komme meg på toalettet. Ligger flatet ut hele døgnet. Føler allerede jeg har sviktet som mamma. Stakkars barna jeg har fra før.

Og den vondeste tanken er at dette selvsagt kan vare i hele 9 mnd, og ikke gi seg etter 6 mnd som sist.

Da dør jeg, tror jeg. Og den nest vondeste tanken er å oppsøke et helsevesen og søke abort fordi jeg ikke klarer å holde ut. For et svakt menneske tenker de sikkert

 

Anonymous poster hash: 9c87f...655

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for mange hyggelige svar.

Jeg tenker at jeg i såfall velger bort å noen gang forsøke på et tredje barn, og heller søke om sterilisering, for å være helt sikker på at at ikke man skulle få absurde tanker i fremtiden.

Jeg var innlagt i flere uker sammenhengende sist, første gang var det mer ut og inn for væskebehandling og medisner. Dette blir like ille som sist om ikke verre. Kjenner meg mer sliten nå enn sist, akkurat nå bærer bena meg knapt, så må ha spybøtta ved siden av meg, kan ikke komme meg på toalettet. Ligger flatet ut hele døgnet. Føler allerede jeg har sviktet som mamma. Stakkars barna jeg har fra før.

Og den vondeste tanken er at dette selvsagt kan vare i hele 9 mnd, og ikke gi seg etter 6 mnd som sist.

Da dør jeg, tror jeg. Og den nest vondeste tanken er å oppsøke et helsevesen og søke abort fordi jeg ikke klarer å holde ut. For et svakt menneske tenker de sikkert

 

 

Anonymous poster hash: 9c87f...655

Du må kutte ut tanken på at du er svak! Alle her som har hatt hypermesis har forståelse for tankene dine. Dette svarer de mens de har egne barn, altså skjønner de at til tross for at barnet er planlagt og ønsket så kan man komme i en situasjon hvor det rett og slett ikke går.

 

Med ene min fikk jeg fostervannslekkasje i uke 16-17 og jeg tenkte faktisk at om jeg mistet slapp jeg ihvertfall å være så syk! Det viser hvor ille det er når man kan tenke dette når barnet er ønsket og elsket.

 

Anonymous poster hash: f5774...be9

[Anonym bruker]

Du må kutte ut tanken på at du er svak! Alle her som har hatt hypermesis har forståelse for tankene dine. Dette svarer de mens de har egne barn, altså skjønner de at til tross for at barnet er planlagt og ønsket så kan man komme i en situasjon hvor det rett og slett ikke går.

 

Med ene min fikk jeg fostervannslekkasje i uke 16-17 og jeg tenkte faktisk at om jeg mistet slapp jeg ihvertfall å være så syk! Det viser hvor ille det er når man kan tenke dette når barnet er ønsket og elsket.

 

Anonymous poster hash: f5774...be9

Nå ser det visst ut som jeg oppfordrer deg til abort. Det var ikke meningen, jeg vil bare få frem at dine følelser og tanker er helt legitime og at du ikke skal skamme deg over de.

 

Anonymous poster hash: f5774...be9

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for mange hyggelige svar.

Jeg tenker at jeg i såfall velger bort å noen gang forsøke på et tredje barn, og heller søke om sterilisering, for å være helt sikker på at at ikke man skulle få absurde tanker i fremtiden.

Jeg var innlagt i flere uker sammenhengende sist, første gang var det mer ut og inn for væskebehandling og medisner. Dette blir like ille som sist om ikke verre. Kjenner meg mer sliten nå enn sist, akkurat nå bærer bena meg knapt, så må ha spybøtta ved siden av meg, kan ikke komme meg på toalettet. Ligger flatet ut hele døgnet. Føler allerede jeg har sviktet som mamma. Stakkars barna jeg har fra før.

Og den vondeste tanken er at dette selvsagt kan vare i hele 9 mnd, og ikke gi seg etter 6 mnd som sist.

Da dør jeg, tror jeg. Og den nest vondeste tanken er å oppsøke et helsevesen og søke abort fordi jeg ikke klarer å holde ut. For et svakt menneske tenker de sikkert

 

 

Anonymous poster hash: 9c87f...655

De tenker helt sikkert ikke at du er svak! Kjære deg! *klem*

 

Jeg vet at du - dessverre - har erfaring med dette fra tidligere, så dette er kanskje unødvendig å si, men for noen kan det hjelpe at man blir innlagt og skikkelig oppvæsket. Dehydreringen gjør at man blir enda mer kvalm, kaster opp mer, blir enda mer dehydrert etc = vond sirkel. Kanskje kan du bli i alle fall litt bedre hvis du legges inn nå, heller enn å vente i en uke eller to og bli enda mer kjørt ned før du blir innlagt? Så kan du diskutere alle alternativene med legen også - inkludert abort. Svangerskap er ikke nødvendigvis like, heller. Det at en type kvalmestillende ikke har virket før, trenger ikke å bety at de ikke virker nå. Kanskje har du flaks og klarer å finne noe som fungerer denne gangen?

 

Og forsøk ikke å ha dårlig samvittighet for barna. Du er syk. Det er ikke din skyld.

 

 

Anonymous poster hash: d8eda...d86

[Anonym bruker]

Jeg tenker de i helsevesenet har bedre forståelse enn mange, da de nok har sett hvor dårlig man faktisk kan bli. Uansett skal du ikke velge dette ut i fra hva andre vil mene, men ut i fra hva som er rett for deg. Bytt fastlege etterpå om du skulle føle noe på det.

 

Når det er sagt: jeg håper du finner en måte å holde ut på, siden barnet egentlig er så ønsket og man så lett i ettertid glemmer hvor forferdelig det er når det står på. Redd du vil angre, og alltid føle at det mangler en. Du vet heller ikke om det blir like ille/varer like lenge, og risikerer å gå og tenke mye på det. Men jeg håper at verken andre eller du klandrer deg dersom du velger å avslutte, for det er ikke mye som er verre enn å være så kvalm over så lang tid. Det er helt, helt forferdelig.

 

Men det går helt over til slutt, og selv om det er omtrent umulig å se lyset så langt fremme, så kommer man dit en dag og har verdens største glede i armene (vet at det kanskje ikke nytter å tenke på).

 

Lykke til, uansett hva du velger.

 

Anonymous poster hash: 90dbe...a46