Om å ha snille barn, dilemma ...

[Anonym bruker]

Det blir litt vanskelig å skrive dette på rett måte, i hvert fall i korte trekk, men jeg skal prøve.

 

Jeg har fire barn og tre av dem er helt "normale" om jeg kan si det slik. De er for det meste snille, greie, hjelpsomme osv, men de kan også finne på noe tull innimellom eller i noen tilfeller være ufine, den som starter en konflikt osv. Noen ganger med vilje fordi de er frusterte el, andre ganger mer utilsiktet. Om en lærer eller trener ringer og sier at "I dag var xx i en konflikt og slo yy", så er jeg ikke i tvil om at det kan stemme. Nå skjer det ikke ofte heldigvis altså, det var bare for å få fram et poeng med at jeg ikke er en sånn naiv mor som ikke tror at barna mine kan være ugreie av og til de også.

 

Så til poenget. Det ene barnet mitt er ikke sånn som de fleste barn er, han er, i mangler på noen bedre beskrivelse, gjennomgod. Helt fra han var veldig liten har han alltid satt alle andre før seg selv, de ansatte  bhg og skole/SFO har alltid beskrevet han som helt unikt emaptisk og inkluderende. Han er den typen som kryper opp i fanget til den halvsenile og slitt "skumle" oldemoren som alle andre barna er litt redd for fordi han intuitivt forstår at hun ikke mener å være slik og gir henne kos, som gråter når andre blir lei seg fordi han lever seg sånn inn i hvordan de må føle det, som sender sms-er til tanter og onkler om hvor glad han er i dem osv. Det er faktisk slik at vi er bekymret for ham fordi han er for snill og følsom og jobber mye med at han må sette grenser for seg selv. I løpet av hele sitt 9,5-årige liv har han aldri - aldri! - vært involvert i noen konflikter med andre barn, ikke før nå.

 

Nå er det en gutt i klassen som har beskylt gutten vår for å sparke ham og slå ham med pinner og at dette har skjedd flere ganger. Gutten vår er helt knust og sverger på at han aldri ville finn på noe slikt og at det er tvert i mot, men at han ikke har sagt noe fordi han ikke ville at den andre gutten skal få kjeft. Den andre gutten har, i følge min gutt, det vanskelig hjemme nå fordi foreldrene nettopp har skilt seg og han ville derfor ikke gi ham mer trøbbel ved å sladre. I dette tilfellet tror jeg 100% på min gutt, rett og slett fordi han er den han er, men jeg synes det er vanskelig å snakke med foreldrene til den andre gutten om det. Hvordan forklarer man hvorfor man er så sikker liksom? Uten å framstå som en naiv "min engel gjør aldri noe galt"-mor?

 

Beklager at innlegget ble så langt, men det var viktig å forklare skikkelig synes jeg.

Anonymous poster hash: 5e0a4...240

[Anonym bruker]

Men kan du prate med læreren til sønnen din, forklare det for henne. Og hun er vel og klar over hvordan din sønn er, og at sannsynligheten for at han har gjort noe sånt, er ekstremt liten. Jeg har selv en sønn som er akkurat sånn, og skolen er veldig klar over hvordan han er, og jobber med han, for å få han litt tøffere, og kunne si fra, og ikke la seg bli behandlet dårlig av andre. For dette er vel en sak for skolen.

Anonymous poster hash: 0a522...d46

[Anonym bruker]

 

Men kan du prate med læreren til sønnen din, forklare det for henne. Og hun er vel og klar over hvordan din sønn er, og at sannsynligheten for at han har gjort noe sånt, er ekstremt liten. Jeg har selv en sønn som er akkurat sånn, og skolen er veldig klar over hvordan han er, og jobber med han, for å få han litt tøffere, og kunne si fra, og ikke la seg bli behandlet dårlig av andre. For dette er vel en sak for skolen.

 

Anonymous poster hash: 0a522...d46

 

 

Ja, det burde være det, men foreldrene, eller moren, har tatt kontakt med oss direkte. Hun vil at vi skal snakkes og ordne opp.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5e0a4...240

[Gjest Antarctica]

 

Ja, det burde være det, men foreldrene, eller moren, har tatt kontakt med oss direkte. Hun vil at vi skal snakkes og ordne opp.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5e0a4...240

Jeg tror at dere enten må snakkes bare dere voksne, der du sier at en slik atferd er så totalt "out of character" for ditt barn at du er sikker på det må være noen andre han mener.

 

Eller dere må ta det med begge guttene til stede, og du får utspørre den fornærmede part så nøye at løgnene hans sprekker? F eks nøyaktig hvor sto dere, hva var klokka, hvem andre var der, hvilken pinne hadde han, hvor traff slaget eksakt osv.

[Anonym bruker]

Jeg tror at dere enten må snakkes bare dere voksne, der du sier at en slik atferd er så totalt "out of character" for ditt barn at du er sikker på det må være noen andre han mener.

 

Eller dere må ta det med begge guttene til stede, og du får utspørre den fornærmede part så nøye at løgnene hans sprekker? F eks nøyaktig hvor sto dere, hva var klokka, hvem andre var der, hvilken pinne hadde han, hvor traff slaget eksakt osv.

 

 

Det er usannsynlig at et lite barn hadde klart å svare ordentlig på et slikt kryssforhør selv om han snakket sant, så det synes jeg var en veldig dårlig ide. Som forelder hadde jeg heller aldri tillatt at noen spurte ut barnet mitt på den måten. 

 

Anonymous poster hash: 3cdf5...878

[Anonym bruker]

Jeg tror at dere enten må snakkes bare dere voksne, der du sier at en slik atferd er så totalt "out of character" for ditt barn at du er sikker på det må være noen andre han mener.

 

Eller dere må ta det med begge guttene til stede, og du får utspørre den fornærmede part så nøye at løgnene hans sprekker? F eks nøyaktig hvor sto dere, hva var klokka, hvem andre var der, hvilken pinne hadde han, hvor traff slaget eksakt osv.

 

Men det er ikke det at det er noen andre, det er det at situasjonen er omvendt. Altså at det er den andre gutten som har gjort dette med min sønn. Og det må jeg jo forklare. Kanskje jeg burde ringe læreren likevel, for læreren kan garantert støtte oppunder at dette er noe som er helt usannsynlig at sønnen min ville gjort. Som nevnt så kunne jeg trodd det om et var ett av de ande barna mine, men ikke han.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5e0a4...240

[Gjest Antarctica]

 

Det er usannsynlig at et lite barn hadde klart å svare ordentlig på et slikt kryssforhør selv om han snakket sant, så det synes jeg var en veldig dårlig ide. Som forelder hadde jeg heller aldri tillatt at noen spurte ut barnet mitt på den måten.

 

Anonymous poster hash: 3cdf5...878

Som forelder hadde jeg ikke tillatt at noen "tok" mitt barn for faenskap deres eget barn hadde gjort.

[Gjest Antarctica]

 

Men det er ikke det at det er noen andre, det er det at situasjonen er omvendt. Altså at det er den andre gutten som har gjort dette med min sønn. Og det må jeg jo forklare. Kanskje jeg burde ringe læreren likevel, for læreren kan garantert støtte oppunder at dette er noe som er helt usannsynlig at sønnen min ville gjort. Som nevnt så kunne jeg trodd det om et var ett av de ande barna mine, men ikke han.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5e0a4...240

Skjønner dilemmaet. Har også en sånn liten regelrytter som aldri gjør noe ulovlig. Men prøv å finne når det har skjedd, kanskje? Med litt flaks har noen andre også sett det?

[Anonym bruker]

Jeg ville ringt læreren.

 

Om dette er ting som har skjedd på skolen må det også tas opp på skolen, Skal det da være noen samtaler må det være på skolen med læreren tilstede.

 

Ville sagt til foreldrene at dette må tas gjennom skolens kanaler og jobbes med der siden det er friminuttene på skolen det er snakk om, læreren må ta tak i dette. 

Anonymous poster hash: a2e2c...898

[Anonym bruker]

Som forelder hadde jeg ikke tillatt at noen "tok" mitt barn for faenskap deres eget barn hadde gjort.

 

 

Enig i det, men det er en annen sak. HI kan ikke spørre ut gutten på den måten du foreslår. Dels fordi det er idiotisk og ikke vil bevise noe som helst - selv voksne mennesker tuller seg gjerne bort dersom de blir presset på å huske alle detaljer fra en hendelse litt bakover i tid. De aller færreste av oss har fotografisk hukommelse. Selv har jeg et veldig godt minne på ting som blir gjort og sagt, men helt elendig når det kommer til det visuelle. Hvis du etter et møte med to andre personer spør meg hva de hadde på seg, så ville jeg mest sannsynlig bare kunne svart helt vagt ("genser", "noe blått" etc.). Og dels fordi det er usannsynlig at foreldrene til den andre gutten vil tolerere en slik utspørring, og da vil hele møtet ende i uvennskap og større problemer enn da det startet. 

 

Og så er det lurt å huske at verken vi eller HI VET hva som faktisk har skjedd. Jeg sier ikke at jeg tror gutten hennes lyver, men hun ville i såfall ikke vært den første til å få seg en solid overraskelse når det gjelder hva barnet hennes kan gjøre mot andre. 

 

Anonymous poster hash: 3cdf5...878

[Gjest Antarctica]

 

Enig i det, men det er en annen sak. HI kan ikke spørre ut gutten på den måten du foreslår. Dels fordi det er idiotisk og ikke vil bevise noe som helst - selv voksne mennesker tuller seg gjerne bort dersom de blir presset på å huske alle detaljer fra en hendelse litt bakover i tid. De aller færreste av oss har fotografisk hukommelse. Selv har jeg et veldig godt minne på ting som blir gjort og sagt, men helt elendig når det kommer til det visuelle. Hvis du etter et møte med to andre personer spør meg hva de hadde på seg, så ville jeg mest sannsynlig bare kunne svart helt vagt ("genser", "noe blått" etc.). Og dels fordi det er usannsynlig at foreldrene til den andre gutten vil tolerere en slik utspørring, og da vil hele møtet ende i uvennskap og større problemer enn da det startet.

 

Og så er det lurt å huske at verken vi eller HI VET hva som faktisk har skjedd. Jeg sier ikke at jeg tror gutten hennes lyver, men hun ville i såfall ikke vært den første til å få seg en solid overraskelse når det gjelder hva barnet hennes kan gjøre mot andre.

 

Anonymous poster hash: 3cdf5...878

Flisespikkeri. Vi må gå ut fra at vi vet han lyver, det er HIs utgangspunkt, og den løgnen må han trekke tilbake.

[Anonym bruker]

Jeg tror at dere enten må snakkes bare dere voksne, der du sier at en slik atferd er så totalt "out of character" for ditt barn at du er sikker på det må være noen andre han mener.

 

Eller dere må ta det med begge guttene til stede, og du får utspørre den fornærmede part så nøye at løgnene hans sprekker? F eks nøyaktig hvor sto dere, hva var klokka, hvem andre var der, hvilken pinne hadde han, hvor traff slaget eksakt osv.

 

 

Er du seriøs? Du mener at dersom en niåring hadde blandet sammen etter en slik detaljutspørring, så ville det vært bevis på løgn? Ikke den helt store pedagogen, du!

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

[Anonym bruker]

Flisespikkeri. Vi må gå ut fra at vi vet han lyver, det er HIs utgangspunkt, og den løgnen må han trekke tilbake.

 

Nei, det er IKKE flisespikkeri å ha i bakhodet at man faktisk ikke vet med 100% sikkerhet hva som har skjedd. Det er sunn fornuft.

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

[Anonym bruker]

Det er VIKTIG for barnet å bli trodd.

Jeg var en urokråke som barn og fikk ofte skylda. Også ganger jeg ikke hadde gjort noe galt.

Det toppet seg for meg en gang noen andre barn sa jeg hadde startet brannalarmen med vilje. Jeg gikk i tredje klasse og klarte ikke forsvare meg. Beskyldningene om at det var meg kom dager etter at alarmen faktisk gikk etter press fra rektor på å finne synderen.

De ringte mine foreldre og det ble oppvask.

Mora mi var fin på møtet, hun sier, jeg synes det er merkelig at datteren min har startet den alarmen på onsdag for da lå hun hjemme på sofaen med feber. Jeg VET hun har lange armer men synes du det ser ut som de er 3 km lange.

I voksen alder har jeg fått vite det var skikkelig mye bråk i etterkant, de barna som skylte på meg hadde trykket og fikk sin straff, også for å lyve. Rektor fikk på pukkelen av kommunen da mine foreldre tok det videre.

I ettertid fikk jeg ikke skylden for ting jeg ikke hatt gjort lengre.

Hvis du tror på barnet ditt så ikke gi deg. Det er jobben din å tale hans sak.

 

Anonymous poster hash: 9708d...868

[Gjest Antarctica]

 

Er du seriøs? Du mener at dersom en niåring hadde blandet sammen etter en slik detaljutspørring, så ville det vært bevis på løgn? Ikke den helt store pedagogen, du!

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

Trenger man å være pedagog for å være mor? I dette tilfellet er det den andre morens oppgave å passe på sitt barn. Ikke HIs.

[MJ<3]

Her er det bare en ting å gjøre. Du må snakke med læreren og faktisk få vite hva som har skjedd.

 

Uansett hvor engel ditt barn er, så kan det være sånn at det tipper over og de gjør noe helt utenom det vanlige om de blir provosert nok. Synes ikke du skal stole blindt på han selv om han sier det og selv om han ellers er en snill gutt. 

 

Jeg snakker litt av erfaring, da jeg selv har en gutt som stadig har vært i konflikter, og har klart å overbevise meg om at han ikke gjorde det en rekke ganger. Og jeg er ikke en som tror at barnet mitt er en engel, for jeg vet at han har mange konflikter bak seg. Poenget er at de kan lyve så det renner i den alderen, så lenge det er til fordel for dem selv og de ikke skal havne i bråk.

 

Nå høres det sikkert ut som jeg tror sønnen din er synderen, men det er ikke det jeg mener. Jeg mener bare at du ikke kan totalt utelukke det, og at du MÅ prate med skolen og få klarhet. 

[Anonym bruker]

Trenger man å være pedagog for å være mor? I dette tilfellet er det den andre morens oppgave å passe på sitt barn. Ikke HIs.

 

 

Man bør ha visse pedagogiske egenskaper for å være mor, ja. Å anbefale en slik metode er forkastelig, både fordi den ikke ville bevist noe som helst, og fordi en slik utspørring ville vært ren trakassering. 

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

[Gjest Antarctica]

 

Man bør ha visse pedagogiske egenskaper for å være mor, ja. Å anbefale en slik metode er forkastelig, både fordi den ikke ville bevist noe som helst, og fordi en slik utspørring ville vært ren trakassering.

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

Kanskje det, men det må jo den andre moren i så fall ta ansvar for, det er jo hun som sluker sønnens påstander uten å gå dem etter i sømmene.

[Anonym bruker]

Kanskje det, men det må jo den andre moren i så fall ta ansvar for, det er jo hun som sluker sønnens påstander uten å gå dem etter i sømmene.

 

 

Vet du, deg orker jeg ikke å diskutere med. Du virker ikke helt oppegående. 

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

[Anonym bruker]

Her er det bare en ting å gjøre. Du må snakke med læreren og faktisk få vite hva som har skjedd.

 

Uansett hvor engel ditt barn er, så kan det være sånn at det tipper over og de gjør noe helt utenom det vanlige om de blir provosert nok. Synes ikke du skal stole blindt på han selv om han sier det og selv om han ellers er en snill gutt. 

 

Jeg snakker litt av erfaring, da jeg selv har en gutt som stadig har vært i konflikter, og har klart å overbevise meg om at han ikke gjorde det en rekke ganger. Og jeg er ikke en som tror at barnet mitt er en engel, for jeg vet at han har mange konflikter bak seg. Poenget er at de kan lyve så det renner i den alderen, så lenge det er til fordel for dem selv og de ikke skal havne i bråk.

 

Nå høres det sikkert ut som jeg tror sønnen din er synderen, men det er ikke det jeg mener. Jeg mener bare at du ikke kan totalt utelukke det, og at du MÅ prate med skolen og få klarhet. 

Jeg skal det, men må vente til læreren er ferdig med undervisningen.

 

Jeg vet at man ikke kan være 100% sikker, og som nevnt er jeg ikke noen naiv person heller, men jeg tror fullt og fast på sønnen min i dette tilfellet han har forklart ganske grundig hva som egentlig skjedde. Uff, det er vanskelig å forklare, men jeg er sikker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5e0a4...240

[MJ<3]

 

Jeg skal det, men må vente til læreren er ferdig med undervisningen.

 

Jeg vet at man ikke kan være 100% sikker, og som nevnt er jeg ikke noen naiv person heller, men jeg tror fullt og fast på sønnen min i dette tilfellet han har forklart ganske grundig hva som egentlig skjedde. Uff, det er vanskelig å forklare, men jeg er sikker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5e0a4...240

 

Forstår, håper dere finner ut av det når du kontakter skolen. Vanskelig å skulle prate med foreldrene til denne andre gutten og legge det frem med at "jeg bare vet at det ikke er han..." uten å ha noe annet konkret å forholde seg til. 

 

Heier på deg, og satser på at denne moren kanskje kjenner gutten sin og vet hva han gjennomgår for tiden. Mye som kan bunne i det her tenker jeg

[Gjest Antarctica]

 

Vet du, deg orker jeg ikke å diskutere med. Du virker ikke helt oppegående.

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

Og du virker mer opptatt av å ta meg enn av å hjelpe HI 😘

[Anonym bruker]

Og du virker mer opptatt av å ta meg enn av å hjelpe HI

 

 

Nei, jeg er ikke opptatt av deg. Jeg er opptatt av å understreke at HI virkelig, virkelig ikke bør følge ditt råd, for det var elendig på så mange måter.

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

[Gjest Antarctica]

 

Nei, jeg er ikke opptatt av deg. Jeg er opptatt av å understreke at HI virkelig, virkelig ikke bør følge ditt råd, for det var elendig på så mange måter.

 

Anonymous poster hash: c6d96...348

Jeg kan ikke se at du har kommet med noe alternativt råd? Utover at du mener HI bør mistro sitt eget barn i stedet, og holde det åpent at det er han som lyver...?

 

Tror faktisk ikke du har barn selv, engang. Å satse på mistillit er IKKE et godt råd for en mor med et litt tandert barn som dette.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se at du har kommet med noe alternativt råd? Utover at du mener HI bør mistro sitt eget barn i stedet, og holde det åpent at det er han som lyver...?

 

Tror faktisk ikke du har barn selv, engang. Å satse på mistillit er IKKE et godt råd for en mor med et litt tandert barn som dette.

 

 

Har ikke skrevet et ord om å mistro eget barn, men å ha i bakhodet at hun ikke vet 100% sikkert hva som har skjedd. 

 

Dette svaret bekreftet bare mitt tidligere inntrykk av deg. Du virker rett og slett ikke voksen - og ikke i stand til å tekke mening ut av en tekst heller.

 

Anonymous poster hash: c6d96...348