Hvordan gjøre dette rettferdig?Penger til barna.

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å arve/få en del penger snart. Skal bruke litt på oppussing, litt på ny bil, litt på nedbetaling av lån.

Og så har jeg tre barn som er veldig spredt i alder. En er allerede flyttet hjemmefra, nummer to er 17 pg den yngste er 7.

 

Jeg har lyst til å gi dem litt hver så de kan ha litt egenkapital når de skal få seg bolig. Men det blir jo flere år mellom når hver av dem trenger å kjøpe sin første bolig. Boligprisene kan jo stige  de neste årene, så¨hvis de får like mye hver NÅ^, vil de kanksje ikke monne noe særlig for den yngste når det er hennes tur.

 

Hvordan skal man gjøre dette på en rettferdig måte?

Anonymous poster hash: 02596...cbb

[Anonym bruker]

Sett yngstes sum i fond, da vil de sannsynligvis stige en del når man sparer over lang tid.

 

Anonymous poster hash: 35996...d72

[Anonym bruker]

Ville delt på tre no, og spart i fond eller BSU. 

Anonymous poster hash: cd183...205

[Anonym bruker]

Ville delt i tre nå. Laget bsu-konto til de to eldste og boligsparekonto til barn for yngste. Eneste rettferdige måten å gjøre det på synes jeg.

 

Anonymous poster hash: f1691...40e

[Anonym bruker]

Ville delt i tre nå. Laget bsu-konto til de to eldste og boligsparekonto til barn for yngste. Eneste rettferdige måten å gjøre det på synes jeg.

 

Anonymous poster hash: f1691...40e

Ja, jeg får kanskje gjøre det sånn.

takk for svar alle sammen.

 

Anonymous poster hash: 02596...cbb

[Anonym bruker]

de kan miste skattefordelen ved bsu om du ikke passer på. 

 

 

Anonymous poster hash: d7a92...ea6

[Anonym bruker]

Ikke spar på bsu hvis barna ikke jobber og betaler skatt. Da får de ingen skattefordel nå og har mindre igjen de kan spare på bsu senere.

 

Anonymous poster hash: 14388...9ac

[Anonym bruker]

Pass på at du ikke ødelegger for de yngstes mulighet for å få stipend.

Anonymous poster hash: f918c...198

[Anonym bruker]

Behold de i hemmelighet på høyrentekonto, og gi til barna etter behov. Er veldig for å gi tilpasset etter livssituasjon. Hvis eldste kjøper bolig nå, og ting går på skinner, får en velstående ektefelle etc, trenger han/hun mindre hjelp enn yngste som gjerne må ut med dyrere boliglån, kanskje blir ufør, aleneforsørger etc. Jeg ville sett det an.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

[Anonym bruker]

Behold de i hemmelighet på høyrentekonto, og gi til barna etter behov. Er veldig for å gi tilpasset etter livssituasjon. Hvis eldste kjøper bolig nå, og ting går på skinner, får en velstående ektefelle etc, trenger han/hun mindre hjelp enn yngste som gjerne må ut med dyrere boliglån, kanskje blir ufør, aleneforsørger etc. Jeg ville sett det an.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

Ja, det er også noe jeg har tenkt på.

Jge har tre kontoer som står i mitt navn, men som jeg har satt av til hver av dem. Der er det konformasjonspenger o.lign. Kan jo sette penger inn der. Da må jeg jo skatte for dem, men det hadde jo barna måttet også, så d aslipper de jo det.

 

Anonymous poster hash: 02596...cbb

[Anonym bruker]

 

Ja, det er også noe jeg har tenkt på.

Jge har tre kontoer som står i mitt navn, men som jeg har satt av til hver av dem. Der er det konformasjonspenger o.lign. Kan jo sette penger inn der. Da må jeg jo skatte for dem, men det hadde jo barna måttet også, så d aslipper de jo det.

 

Anonymous poster hash: 02596...cbb

 

 

En annen ting er at du aldri vet når barna blir ansvarlige nok til å håndtere pengene fornuftig. Mannen min har f.eks. velstående foreldre, men de ga ham ikke en krone før han hadde passert 35 og vi skulle kjøpe bolig. Før dette hadde han masse inkassogjeld og sløste bort alle pengene han fikk tak i.

 

Vi var egentlig litt irritert på svigers for at de ikke hjalp oss da vi ikke hadde råd til mat i perioder, men det var jo selvforskyldt, og uten den erfaringen med at vi måtte ordne opp selv, så hadde vi nok ikke lært heller. Så i dag ser vi at de gjorde rett, og at det selvsagt var mye bedre at de pengene kom da vi skulle kjøpe bolig enn tidligere, da vi ikke brydde oss om sånt og levde fra hånd til munn, for da hadde de jo bare forsvunnet.

 

Nå er vel dette et litt ekstremt tilfelle, men man vet jo aldri. Hvertfall ikke med den minste som er 7, jeg selv var mye mer fornuftig som 7-åring enn som 18-åring.

 

Anonymous poster hash: f918c...198

[Superdolly]

Behold de i hemmelighet på høyrentekonto, og gi til barna etter behov. Er veldig for å gi tilpasset etter livssituasjon. Hvis eldste kjøper bolig nå, og ting går på skinner, får en velstående ektefelle etc, trenger han/hun mindre hjelp enn yngste som gjerne må ut med dyrere boliglån, kanskje blir ufør, aleneforsørger etc. Jeg ville sett det an.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

Det er en ting hva du tenker er rettferdig, og en helt annen ting er hva barna i sin tid vil synes er rettferdig. Det er ikke få innlegg jeg har lest her inne om folk som er såret fordi økonomisk rotete søsken får mye økonomisk hjelp av foreldrene mens den som skriver her ikke får noe, eller får mindre.

 

Jeg tror at veldig ofte oppleves og føles slik forskjellsbehandling som at det er en forskjell i foreldrenes kjærlighet, og dette blir et problem både mellom barn og foreldre og mellom søsken. Den som får minst, føler seg mindre elsket og blir såret og bitter. Det kan også føles som om uansvarlige søsken blir belønnet for å rote med økonomien, mens den som jobber hardt og har alt på stell ikke får noe. 

 

Så dersom du bestemmer deg for en slik "behovsprøving" hi, tenk godt gjennom eventuelle konsekvenser på forhånd. Tenk også gjennom hvordan du skal forklare dette for barna dine.  

 

Jeg ville nok heller valgt å sette av en lik sum på en konto (eller i fond) i ditt eget navn, slik at de ikke får tilgang på alt på 18-årsdagen og bruker hele beløpet på russebuss.

[soleia]

Behold de i hemmelighet på høyrentekonto, og gi til barna etter behov. Er veldig for å gi tilpasset etter livssituasjon. Hvis eldste kjøper bolig nå, og ting går på skinner, får en velstående ektefelle etc, trenger han/hun mindre hjelp enn yngste som gjerne må ut med dyrere boliglån, kanskje blir ufør, aleneforsørger etc. Jeg ville sett det an.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

Dette har eg ikkje sansen for. Eg meiner arv skal delast likt mellom søsken.  Er mange familiar der den ein, ofte den yngste, får alt opp i hendene og hjelp til det eine og det andre medan dei ikkje tek ansvar og rotar til økonomien sin, medan dei fornuftige og sparsommelege søskena får lite og ingenting.  Det kan opplevast ganske urettferdig.  

[Anonym bruker]

Dette har eg ikkje sansen for. Eg meiner arv skal delast likt mellom søsken.  Er mange familiar der den ein, ofte den yngste, får alt opp i hendene og hjelp til det eine og det andre medan dei ikkje tek ansvar og rotar til økonomien sin, medan dei fornuftige og sparsommelege søskena får lite og ingenting.  Det kan opplevast ganske urettferdig.  

Ja, det blir nok oppfattet som mest urettferdig.

 

Tror det er best at de får det samme nå, så får jeg beholde det de to yngste får og passe på det for dem så lenge.

 

Anonymous poster hash: 02596...cbb

[Anonym bruker]

Boligprisene kan jo også synke.

 

Det mest rettferdige er å gi lik sum til alle barna.

 

Hvorfor skal man straffe den som evt jobber godt på skolen, får gode karakter og tar gode valg med å gi han mindre penger enn søsken som evt sløser penger, gidder ikke bruke tid på skolearbeid og får dårligere betalt jobb?

 

Anonymous poster hash: a93d3...2a7

[Anonym bruker]

Det er en ting hva du tenker er rettferdig, og en helt annen ting er hva barna i sin tid vil synes er rettferdig. Det er ikke få innlegg jeg har lest her inne om folk som er såret fordi økonomisk rotete søsken får mye økonomisk hjelp av foreldrene mens den som skriver her ikke får noe, eller får mindre.

 

Jeg tror at veldig ofte oppleves og føles slik forskjellsbehandling som at det er en forskjell i foreldrenes kjærlighet, og dette blir et problem både mellom barn og foreldre og mellom søsken. Den som får minst, føler seg mindre elsket og blir såret og bitter. Det kan også føles som om uansvarlige søsken blir belønnet for å rote med økonomien, mens den som jobber hardt og har alt på stell ikke får noe.

 

Så dersom du bestemmer deg for en slik "behovsprøving" hi, tenk godt gjennom eventuelle konsekvenser på forhånd. Tenk også gjennom hvordan du skal forklare dette for barna dine.

 

Jeg ville nok heller valgt å sette av en lik sum på en konto (eller i fond) i ditt eget navn, slik at de ikke får tilgang på alt på 18-årsdagen og bruker hele beløpet på russebuss.

Jeg er veldig enig i det som skrives her! Både mannen og jeg har tatt høyere utdannelse og tjener dermed mer enn hans søsken. Likevel føles det veldig feil når hans foreldre gir de andre store pengesummer (mange hundretusen hver), mens mannen min får lite/ingenting. Kanskje høres jeg smålig ut, men mannen min ble i alle fall veldig såret. At de gir søsken noen tusenlapper her og der til en regning osv blir noe annet. Det har han ingenting i mot, og det må de gjerne gjøre, men det er når det blir snakk om veldig store pengesummer at det føles "feil" i våre øyne. Vi kunne kanskje jobbet litt redusert nå med små barn om vi hadde fått betalt litt ned på lånet osv. Selv om det selvfølgelig på ingen måte er synd på oss heller, vi har høye inntekter, og har selv valgt å bo slik at vi har høye utgifter.

 

Så jeg tenker det korrekte blir å dele pengene i like deler nå, og så heller sette pengene til yngste i fond eller noe som har bedre avkastning enn vanlig sparekonto.

 

Anonymous poster hash: 8566e...300

[Anonym bruker]

 

Ja, det er også noe jeg har tenkt på.

Jge har tre kontoer som står i mitt navn, men som jeg har satt av til hver av dem. Der er det konformasjonspenger o.lign. Kan jo sette penger inn der. Da må jeg jo skatte for dem, men det hadde jo barna måttet også, så d aslipper de jo det.

 

Anonymous poster hash: 02596...cbb

 

Veldig lurt å ha dem i ditt navn.

 

En ting er at de ikke får stipend fra lånekassen om de har formue, men det er ganske skremmende hva selv veldig oppegående og veloppdratte 18-åringer kan finne på å bruke penger på om de plutselig får kloa i en fet konto på 18-årsdagen sin. Jeg regner ikke med disse pengene er tiltenkt russebuss og sydentur for å feire

 

Det går an å skaffe en boligsparekonto også, da står kontoen i barnets navn og det er en slags bsu-konto laget for barn som ikke trenger skattefordelen enda. Altså låser du pengene til boligkjøp men du bruker ikke opp skattefordelen på bsu før de trenger den. Men ekspertene er ikke veldig positive til denne løsningen

https://www.finansportalen.no/andre-valg/presse/boligsparing-for-barn-og-unge-et-godt-rad/

 

Vi har valgt å gjøre boliglånet om til et flexilån og har satt alle pengene inn der. Den dagen ungene skal ut på markedet er vår bolig helt eller nesten helt nedbetalt og vi kan enten låne opp på vårt hus og gi de en startkapital eller vi kan kausjonere.

 

Anonymous poster hash: f1691...40e

[Anonym bruker]

Boligprisene kan jo også synke.

 

Det mest rettferdige er å gi lik sum til alle barna.

 

Hvorfor skal man straffe den som evt jobber godt på skolen, får gode karakter og tar gode valg med å gi han mindre penger enn søsken som evt sløser penger, gidder ikke bruke tid på skolearbeid og får dårligere betalt jobb?

 

Anonymous poster hash: a93d3...2a7

Søsken kan ha veldig ulike forutsetninger for å lykkes på skolen. Så lenge alle gjør sitt beste kan man ikke forlange mer. Ikke alle kan bli leger eller advokater.

Jeg snakker ikke om folk som sløser, drikker eller spiller bort pengene sine.

Jeg snakker om situasjoner der livet er urettferdig med barna. Enten det være seg plutselig sykdom, arbeidsledighet, aleneforsørgeransvar osv.

 

Helt erlig, vi kom inn på boligmarkedet på et gunstig tidspunkt, har gode og trygge jobber, aldri opplevd noen nedturer.

Min mye yngre søster har adhd, og problemer med utdanning. Hun ble omsorgsarbeider, gravid med en mann som stakk, og sliter nå veldig med å få endene til å møtes. Leier på et overpriset leiemarked, uten mulighet til å spare opp egenandel.

Selvfølgelig unner jeg henne mer arv enn meg selv, noe annet hadde vært smålig og egoistisk av meg. Hun er snill, god og gjør så godt hun kan. Jeg synes hun og barnet fortjener å eie en bolig. Selv om hun får mer arv, vil jeg likevel stille bedre økonomisk. Målet er at vi får noenlunde like gode liv begge to.

Ikke alltid at lik behandling er mest rettferdig!

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

[Anonym bruker]

Mener dere virkelig det er rettferdig å dele arven likt mellom den uføretrygdede alenemoren og hun som bor i stor enebolig i Bærum og koser seg med 50% jobb, restaurantbesøk og turer jorda rundt?

Så skjevt kan nemlig søsken komme ut.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

[Iiiiik]

Mener dere virkelig det er rettferdig å dele arven likt mellom den uføretrygdede alenemoren og hun som bor i stor enebolig i Bærum og koser seg med 50% jobb, restaurantbesøk og turer jorda rundt?

Så skjevt kan nemlig søsken komme ut.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

 

Ja, jeg mener det. Det er helt fint at søsken som trenger det, får hjelp underveis. At hun som er alenemor og uføretrygdet får mer hjelp til regninger og ferier. Men arv bør deles likt. Dessuten er det vel ofte sånn at "vellykkete" søsken synes det er vanskelig å se at "mindre vellykkete" unnlater å prøve, at de forventer hjelp uansett og blir lært hjelpesløse. Det kan fort fortolkes som at foreldrene bryr seg mer, stiller opp mer for den ene enn for de andre.

 

Hvis den rike dama i Bærum ser denne ulikheten, må hun gjerne takke nei til deler av arven fordi søsteren trenger det mere, men jeg synes ikke foreldre skal ta det valget på vegne av sine barn. 

[soleia]

Mener dere virkelig det er rettferdig å dele arven likt mellom den uføretrygdede alenemoren og hun som bor i stor enebolig i Bærum og koser seg med 50% jobb, restaurantbesøk og turer jorda rundt?

Så skjevt kan nemlig søsken komme ut.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d

Ja, når det gjeld arv, så meiner eg faktisk at foreldre ikkje skal gjere skil på ungane sine.

[Anonym bruker]

Jeg ville beholdt pengene og fordelt de relativt likt etterhvert som deres behov kommer. Jeg mener at det skal være noenlunde likt. Men også at man tar en vurdering ut ifra livssituasjon. Den ene kan risikere å bli ufør alenemor mens den andre kanskje blir hjemmeværende vestkantfrue.

 

Jeg har ikke god råd, er student. Moren og faren min har gitt min bror mye penger opp igjennom årene da han har vært veldig uheldig i tillegg til noen dårlige valg med alt fra bolig, bil og utdanning. Det er nok noen hundretusen. Jeg er ikke bitter av den grunn. Han har trengt det og jeg har klart meg selv. Klart at jeg har jobbet hardt for alle de tingene jeg har oppnådd og har gjeld på både bolig, bil og utdanning. Men ser da heller verdien i det å klare seg selv enn at mor og far skal punge ut for meg.

 

Anonymous poster hash: 58df7...530

[Anonym bruker]

Spørsmålet om arv overrasker meg ofte... Hvorfor finnes det folk som mener de har krav på penger fra sine foreldre? Dette er penger som er tjent opp etter et langt liv. da er det vel disse menneskenes fulle rett å bestemme hvem som skal arve pengene?  

Anonymous poster hash: d6e29...c6d

[ma(G)ma med to små :)]

Hva om dere betaler ned på boliglånet deres eller investerer pengene i fond eller en utleieleilighet eller noe annet som stiger i verdi, og på den måten har mulighet til å hjelpe ungene inn på boligmarkedet?

 

Si at dere støtter dem hver med et beløp tilsvarende f.eks. 4G (folketrygdens grunnbeløp)?

 

Da tar du hensyn til inflasjon, og det blir så rettferdig som det kan bli?

[Anonym bruker]

Ser ut som det er en del her som ikke evner å se lenger enn sin egen nesetipp. Om min søster får mer arv enn meg, så er det jo nettopp fordi mine foreldre elsker barna sine like mye, og ikke vil se at den ene lider unødig. De viser jo på alle andre måter at de er like glade i oss, og det går da godt an å forklare hvorfor man velger å gjøre som man gjør. Tenk om jeg skulle blitt sjalu for noe slikt? Jeg er da et empatisk menneske som ønsker min søster like godt som meg.

 

Anonymous poster hash: 69e8e...77d