Anonym bruker Skrevet 25. april 2016 #26 Skrevet 25. april 2016 Påstander om at det er til barnas verste. Jeg lytter, jeg, men påstander uten innhold er jo lite verdt. Hvorfor får barna det så fælt? HI Anonymous poster hash: ed450...971 Du har jo fått masse svar på det Anonymous poster hash: 66e37...785
sug lut Skrevet 25. april 2016 #27 Skrevet 25. april 2016 Påstander om at det er til barnas verste. Jeg lytter, jeg, men påstander uten innhold er jo lite verdt. Hvorfor får barna det så fælt? HI Anonymous poster hash: ed450...971 Du har fått masse innhold, men har du lest det? Da finner du nemlig svar.
Anonym bruker Skrevet 25. april 2016 #28 Skrevet 25. april 2016 Påstander om at det er til barnas verste. Jeg lytter, jeg, men påstander uten innhold er jo lite verdt. Hvorfor får barna det så fælt? HI Anonymous poster hash: ed450...971 "Fælt"? Det er vel ikke noen som er så kategoriske, men hvis du bytter ordet fælt ut med vanskelig vil nok alle være enige. Prøv i det minste å se for deg at barna savner pappa, kommer i lojalitetskonflikter og interessekonflikter, må endre vaner og rutiner, må skaffe seg nye posisjoner i flokken; og kjempe for dem, må tilvennes en annen hverdag, nye omgangsformer og nye husregler, må gi opp rommet sitt og vante omgivelser, må få ny skolevei og kanskje nye klassekamerater, må lære å dele på lekene sine med flere og må finne seg i å alltid omgås mennesker de selv ikke har valgt - så kan du jo kanskje mane fram tilstrekkelig empati til å se at en langhelg er noe annet enn et helt år? Jeg flyttet sammen med "min beste" venn da hans barn var 2 og 6 år, mitt barn var 7 år. Det skulle vise seg at mange av de fine fagre ordene folk sier i forelskelsens rus ikke er noe de klarer å leve opp til i hverdagen. F eks at ungene skal ha like regler og behandles likt... Anonymous poster hash: a4139...965
Jippipippi Skrevet 26. april 2016 #29 Skrevet 26. april 2016 Jeg er gammeldags... Flytte inn med en ny mann etter 3 mnd? Det er fullstendig galskap i mitt hode! Har DU virkelig kommet over din tidligere mann/samboer så raskt? Har du forsont deg at familien din er gått i oppløsning... Jeg ville brukt tid til å reflektert litt over dette før jeg hoppet inn med armer og bein i et nytt forhold! Jeg hadde ikke gått inn i et forhold uten at intensjonen min var ekteskap. Da er tre mnd altfor lite, selv om du kjenner han fra før... Og hva lærer du barna dine? Bruk og kast?
smiia Skrevet 26. april 2016 #30 Skrevet 26. april 2016 Påstander om at det er til barnas verste. Jeg lytter, jeg, men påstander uten innhold er jo lite verdt. Hvorfor får barna det så fælt? HI Anonymous poster hash: ed450...971 Dette blir altfor ustabilt for barna dine, både fordi det bare er 3 måneder siden de ikke kjente noe annet enn kjernefamilien, og fordi du og den nye trenger å gå en del flere runder og gi det mer tid før dere tar et så stort skritt på barnas vegne. Forholdet deres er fortsatt i utprøvingsfasen, og i tillegg er jeg sikker på at du egentlig har behov for litt spillerom etter bruddet med x, for å være mentalt ferdig med det gamle og kunne konsentrere deg om det nye. Barna fortjener ro og tid til å bearbeide bruddet og det nye, samt at når de brytes opp og flyttes på ny, så har du og nye mannen gjort såpass mye forarbeid at det er ordentlig gjennomtenkt og har stor sjanse for å bli stabilt. Dere er pr nå fortsatt i nyforelsketfasen, og har derfor veldig begrensede forutsetninger for å innse alle utfordringene som vil dukke opp i forbindelse med dine/mine, samarbeid med ekser, spilleregler for de forskjellige barna i felles hus, økonomisk fordeling, arbeidsfordeling i hverdagen, pass og oppfølging av hverandres barn kontra egentid etc, etc. Råder deg til å lese litt inne på "dine, mine, våre".
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #31 Skrevet 26. april 2016 Har dere rukket å være kjærester da? Anonymous poster hash: edb56...cf8
Salomine Skrevet 26. april 2016 #32 Skrevet 26. april 2016 Tre måneder, i mine ører høres det altfor tidlig ut å flytte sammen med noen uansett om man har barn eller ikke. Har man barn og er nyskilt, venter man selvsagt.
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #33 Skrevet 26. april 2016 Jeg flyttet sammen med min mann etter 3 mnd som kjærester fordi situasjonen krevde det. Allikevel ser jeg nå at det ikke var så heldig, da jeg hadde barn fra før. Hun var bare 2 år da og sånn sett for liten til å forstå noe særlig, men hun forsto likevel at det ble brudd i rutiner, at mamma og pappa ikke var der samtidig osv. Vi fikk masse trøbbel med legging, mange oppvåkninger på natta, sur og tverr jente. Og det tok veldig lang tid før jeg forsto hvorfor. Du har fått mange svar over her. Det er en forskjell på det å være sammen med de fordi det er gøy kontra det og bo med noen permanent. Ungene klarer ikke skille det, men det bør du klare Anonymous poster hash: b8803...cd8
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #34 Skrevet 26. april 2016 Fortsatt ingen som har fortalt meg hva det er som er så trist med å flytte sammen med noen vi kjenner godt. Takker for utfyllende svar fra flere, selv om mye er påstander/meninger/fordømmelser uten grunnlag i noe håndfast. Vi har absolutt ikke bestemt oss. Men kjenner på hva det er som bremser, og vurderer hvorvidt det er verdt å ta hensyn til. Selvfølgelig er barnas beste bår førstepri. Vi bruker hele helgene våre på turer i skog og fjell med barna, hver ettermiddag på lekeplassen eller gjør noe koselig inne sammen. Hverdagen med barna er vår glede. Men bostedsadresse, den skal bestemmes av... moralpolitiet. Forstå det den som kan. HI Anonymous poster hash: ed450...971 Du virker dessverre litt enkel. Du gjentar sutringen om moralisme, men overser det du blir fortalt. Man er ikke hverken klok eller en god forelder når man avfeier det man ikke liker å høre som moralisme. Voks opp. Anonymous poster hash: 229fd...dcd
Anonym bruker Skrevet 26. april 2016 #35 Skrevet 26. april 2016 Meg og min eks bodde sammen lenge selv om det var over. Da jeg flyttet ut hadde jeg ny kjæreste og vi hadde vært sammen i 7mnd. Jeg kunne flyttet sammen med han på dagen og synes det var vanskelig og ikke skulle gjøre det for man vil jo være sammen hele tiden. Samtidig må man tenke på barna. Og jeg tenker at dersom vi fremdeles er sammen over nyttår så tar vi det steget. Da har det gått 1 år siden jeg flyttet ut og vi har vært sammen i over 1,5år Anonymous poster hash: dbbcd...12d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå