Du som har vært med en opptatt mann...

[Luksusdyret]

 

Er ikke Victoria Milan jeg er. Siden er ikke ment for utroskap eller lignende.

 

Jeg viste ikke den gangen at dama var gravid, jeg fikk vite det i ettertid av noen andre.

 

Det gir meg ingenting "å bidra til å ødelegge barnefamilier" som du sier. Disse mennene har ene alene lagt seg etter meg helt på egen hånd, uten at jeg har vist interesse. At jeg ga etter etterhvert er en annen sak. Jeg har det ikke bra i mitt forhold, og hvorfor jeg fortsatt er sammen med han kunne vi også diskutert, men jeg sier det bare slik det er. At slike som deg og flere andre ikke tåler å høre sannheten må jeg bare akseptere. 

 

Anonymous poster hash: da015...9df

 

 

 

Kjenner at vi har forskjellige sannheter. Din sannhet stemmer heller ikke med statistikken. Alle mennesker er ikke onde og utspekulerte, men på seg selv kjenner man nok andre... Du har vært utro mot en du lever sammen med, men ikke elsker, med FIRE forskjellige menn. Det er ikke snakk om "tabbe" eller "fylletabbe", det er snakk om et mønster. Og ut fra din logikk så har du sikkert ikke tenkt å slutte med det heller. Å unnskylde seg med at absolutt alle er utro hele tiden, er en ynkelig hersketeknikk, på lik linje med at "vi ikke tåler å høre sannheten" din.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en periode en fast elsker. Jeg var singel, han var opptatt (kjæreste, ikke samboer og ingen barn). Jeg valgte ham fordi han var "et safe ligg", aldri ville fortalt noe til noen om opplegget vårt, fordi jeg ikke hadde noen forpliktelser overfor ham og fordi vi hadde helt vanvittig god sex.

 

Jeg brøt med han da jeg merket at han ble for følelsesmessig involvert i meg, at følelsene overfor meg kom i konflikt med følelsene overfor kjæresten. Etter det fortsatte forholdet vårt som et rent vennskap, slik det hadde vært før vi begynte det seksuelle forholdet.

 

Hva jeg tenker om meg selv? Jeg har god selvtillit og har ingenting å klage på. Jeg hadde ingen dårlig samvittighet overfor kjæresten hans, det er hans ansvar. Hadde det vært barn i bildet, ville dette aldri blitt noe av. Jeg gjorde dette fordi jeg ville ha sex uten forhold og andre forpliktelser, og han var et veldig safe valg i så måte.

 

Anonymous poster hash: 16ba9...0f4

[Anonym bruker]

Jeg møtte en. Jeg ble forelsket med en gang. Alt inni meg kribblet. Vi snakket og snakket. Fikk kjempegod kontakt. Alt stemte. .

Så fortalte han meg at han var i et forhold, men var på vei ut. De hadde slutt lenge, vært til parterapi og det hadde ikke fungert.

De hadde bestemt seg for å vente til over jul med å flytte fra hverandre. Dette for sønnens skyld.

 

Jeg ble litt paff i begynnelsen, lei meg. Men han forsikret meg om at de hadde ikke forhold lenger. Han lå på sofaen hver natt.

 

Han sa at han hadde ønsket at vi hadde møtt hverandre etter jul istedet, men nå hadde vi møttes. Vi begge var stormforelsket. Vi hadde så verdens beste sex. Jeg svevde..

 

Vi drømte, og planla fremtiden sammen. Planla sommerferien sammen, planla og flytte sammen.

Alt var bare så rosa himmel... Vi snakket timesvis i tlf når vi ikke var sammen, og når vi var sammen var i ett..

Laget mat sammen, så film, gikk turer, på møbelbutikker og drømte om hvilken stil på møblene vi skulle ha... Ja, alt...

 

Så kom jula, og det ble nyttår. Jeg ventet, ble utålmodig.

Han sa at hun holdt på og lete etter passende bolig, at hun enda ikke hadde funnet en som passet. Den måtte være i nærheten av bhg og barnevennlig...

 

Jeg ventet litt til, og enda litt.

Så begynnte han og kontakte meg mindre. Ble vanskeligere å få svar fra han.

 

Jeg ble usikker og lei meg.

 

Ei venninne av meg ringte dama hans og sa at hun hadde ei leilighet å leie ut hvis hun var intr. Og da svarte hun at jeg skal da ikke ha ei leilighet. Jeg har bolig. Da sa venninna mi beklager at hun måtte ha ringt feil.

 

Da ble jeg enda mere desperat i å finne ut hva som skjedde.

 

Jeg fikk tilslutt tak i han. Da sa han at han ikke klarte å se meg inn i øynene og si at det ikke kunne bli noe mere.

 

At de skulle prøve videre.

 

Jeg ble så lei meg og knust. Fra å være i min rosa himmel, med verdens herligste. Jeg hadde trodd på alt han sa, og jeg tror nok han også hadde vært forelsket i meg...

 

Jeg ble så sint og lei meg. Følte meg så rundlurt.

Jeg skrev melding til dama hans, der jeg fortalte hva som hadde skjedd. Det følte jeg hun hadde krav å få vite.

Han sendte meg en sinna sms etterpå om hvorfor jeg måtte si dettte til dama hans.

 

 

 

Så gikk jeg inn i en enorm kjærlighetssorg som varte i flere mnd.

Første uken gråt jeg, deretter mistet jeg all gleden over noe. Folk så det på meg. Jeg smilte ikke med øynene.. Hadde det sånn i flere mnd. Jeg eksisterte bare.

 

Dette var det tøffeste jeg hadde vært med på.

Jeg hadde blitt så lurt. Jeg trodde på han. Jeg trodde på at det var slutt med dama, trodde på at det var best å vente til over jul..

 

Huff...

 

Det er mange år siden, og hver gang jeg får høre om forhold til gifte menn, så sier jeg stopp. Dette er lureri. Ikke la deg lure. Men de lar seg lure. De tror på han...

 

Det hjelper ikke, alle tror blindt på den gifte mannen. Om at kona er på vei ut eller har flyttet...

Huff....

 

 

 

Så jeg tenkte ikke på kona, da jeg trodde forholdet var over💔

 

Jeg er ikke kald og kynisk. Var nok heller naiv.. Jeg trodde virkelig på han.

 

Heldigvis er dette over 10 år siden. Men kjenner enda på den vonde følelsen når jeg skriver dette, av at jeg ble så lurt. At det er mulig..

 

Er lykkelig med mannen i mitt liv nå, og barn nr 3 på vei💕

 

 

Anonymous poster hash: 39ce7...202

[Anonym bruker]

Jeg møtte en. Jeg ble forelsket med en gang. Alt inni meg kribblet. Vi snakket og snakket. Fikk kjempegod kontakt. Alt stemte. .

Så fortalte han meg at han var i et forhold, men var på vei ut. De hadde slutt lenge, vært til parterapi og det hadde ikke fungert.

De hadde bestemt seg for å vente til over jul med å flytte fra hverandre. Dette for sønnens skyld.

 

Jeg ble litt paff i begynnelsen, lei meg. Men han forsikret meg om at de hadde ikke forhold lenger. Han lå på sofaen hver natt.

 

Han sa at han hadde ønsket at vi hadde møtt hverandre etter jul istedet, men nå hadde vi møttes. Vi begge var stormforelsket. Vi hadde så verdens beste sex. Jeg svevde..

 

Vi drømte, og planla fremtiden sammen. Planla sommerferien sammen, planla og flytte sammen.

Alt var bare så rosa himmel... Vi snakket timesvis i tlf når vi ikke var sammen, og når vi var sammen var i ett..

Laget mat sammen, så film, gikk turer, på møbelbutikker og drømte om hvilken stil på møblene vi skulle ha... Ja, alt...

 

Så kom jula, og det ble nyttår. Jeg ventet, ble utålmodig.

Han sa at hun holdt på og lete etter passende bolig, at hun enda ikke hadde funnet en som passet. Den måtte være i nærheten av bhg og barnevennlig...

 

Jeg ventet litt til, og enda litt.

Så begynnte han og kontakte meg mindre. Ble vanskeligere å få svar fra han.

 

Jeg ble usikker og lei meg.

 

Ei venninne av meg ringte dama hans og sa at hun hadde ei leilighet å leie ut hvis hun var intr. Og da svarte hun at jeg skal da ikke ha ei leilighet. Jeg har bolig. Da sa venninna mi beklager at hun måtte ha ringt feil.

 

Da ble jeg enda mere desperat i å finne ut hva som skjedde.

 

Jeg fikk tilslutt tak i han. Da sa han at han ikke klarte å se meg inn i øynene og si at det ikke kunne bli noe mere.

 

At de skulle prøve videre.

 

Jeg ble så lei meg og knust. Fra å være i min rosa himmel, med verdens herligste. Jeg hadde trodd på alt han sa, og jeg tror nok han også hadde vært forelsket i meg...

 

Jeg ble så sint og lei meg. Følte meg så rundlurt.

Jeg skrev melding til dama hans, der jeg fortalte hva som hadde skjedd. Det følte jeg hun hadde krav å få vite.

Han sendte meg en sinna sms etterpå om hvorfor jeg måtte si dettte til dama hans.

 

 

 

Så gikk jeg inn i en enorm kjærlighetssorg som varte i flere mnd.

Første uken gråt jeg, deretter mistet jeg all gleden over noe. Folk så det på meg. Jeg smilte ikke med øynene.. Hadde det sånn i flere mnd. Jeg eksisterte bare.

 

Dette var det tøffeste jeg hadde vært med på.

Jeg hadde blitt så lurt. Jeg trodde på han. Jeg trodde på at det var slutt med dama, trodde på at det var best å vente til over jul..

 

Huff...

 

Det er mange år siden, og hver gang jeg får høre om forhold til gifte menn, så sier jeg stopp. Dette er lureri. Ikke la deg lure. Men de lar seg lure. De tror på han...

 

Det hjelper ikke, alle tror blindt på den gifte mannen. Om at kona er på vei ut eller har flyttet...

Huff....

 

 

 

Så jeg tenkte ikke på kona, da jeg trodde forholdet var over

 

Jeg er ikke kald og kynisk. Var nok heller naiv.. Jeg trodde virkelig på han.

 

Heldigvis er dette over 10 år siden. Men kjenner enda på den vonde følelsen når jeg skriver dette, av at jeg ble så lurt. At det er mulig..

 

Er lykkelig med mannen i mitt liv nå, og barn nr 3 på vei

 

 

Anonymous poster hash: 39ce7...202

 

Du planla å flytte sammen med en mann som enda var i et forhold og hadde barn? Vet du ikke at man ikke flytter sammen med ny kjæreste med en gang etter bruddet når det er barn inne i bildet? Var du veldig ung da det skjedde?

 

Anonymous poster hash: f392b...428

[Anonym bruker]

 

Svært spesielt og noe sykt å bare gå etter opptatte menn. Dårlig selvtillit slik at du ikke tror noen single menn vil ha deg? Eller ønske om å ødelegge?

 

Anonymous poster hash: f392b...428

Er du vittig eller? Tror du at siden hun har vært med fire opptatt menn så er det alle mennene hun har hatt og går spesielt etter disse?

Jeg må le. Om dere bare visste hvor utrolig mange menn som er interessert i å ligge med andre kvinner enn sin partner... Det er flust!! Det er umulig å ikke ligge med en eller annen opptatt mann dersom man er ute etter sex og ikke et forhold..

 

 

Anonymous poster hash: c00f0...b2d

[Anonym bruker]

Hvis man er så jævla dum at man ikke forstår at "vi er i ferd med å forlate hverandre" og "vi har ikke sex, men vil ikke skilles på grunn av barna" er unnskyldninger som mennesker med IQ på 50 klarer å gjennomskue, så har man seg selv å takke. De fleste koner forlater sine ektemenn som ikke ønsker sex hjemme med dem, men har seg på si, så å si at man får seg elskerinne for å unngå skilsmisse er selvmotsigende. Hvis man er i ferd med å forlate hverandre, så kan man faktisk drite i å være en jævel og ordne opp i bruddet før man har seg med noen andre. Man MÅ ikke ha sex med en man har følelser for med en gang, før man har ordnet i sitt gamle forhold.

 

Så sitter disse damene her etterpå og syter over kjærlighetssorg, de føler seg lurt, de har det så vondt og alle andre har skylda bortsett fra dem selv. Vil da si at de har lurt seg selv.

Nei, jeg har aldri sagt at jeg føler noen kjærlighetssorg.

 

Men at bitterheten fra fruen skal rette seg mot en fremmed kvinne, som altså ikke gjorde noe annet feil enn å bli glad i og tro på et menneske, det ser jeg ikke logikken i. I stedet syns jeg en del mennesker kunne stikke fingeren i jorda og finne ut om de syns det er all right å fortsette å leve med en mann som lyver til flere kvinner parallellt. Han er da virkelig en mindre moralsk person - hvis dét er et poeng å være - enn hun som lot seg lure på lik linje med ektefellen.

 

Anonymous poster hash: eb4a9...e87