Du som har vært med en opptatt mann...

[Anonym bruker]

Kan du si litt om omstendighetene? Og deretter litt om hva du tenkte og følte rundt det at han faktisk var opptatt? Tenkte du på kona/barna, og hadde du dårlig samvittighet?

Og så lurer jeg på hvordan du ser på deg selv, syns du dårlig om deg selv, eller tenker du ikke noe om det?

 

Anonymous poster hash: 5c369...3f2

[Anonym bruker]

Jeg visste ikke at han var opptatt. Fant ut etter ca 6 mnd at han var gift og hadde to barn. Han pendla inn til Oslo og sov derfor alltid hos meg. Jeg føler ikke at jeg har noe ansvar eller skal ha noe skyldfølelse i akkurat den saken. Hadde jeg visst om at han hadde vært opptatt hadde jeg aldri ligget med han.

 

Anonymous poster hash: 20dd9...4ba

[Anonym bruker]

Kan du si litt om omstendighetene? Og deretter litt om hva du tenkte og følte rundt det at han faktisk var opptatt? Tenkte du på kona/barna, og hadde du dårlig samvittighet?

Og så lurer jeg på hvordan du ser på deg selv, syns du dårlig om deg selv, eller tenker du ikke noe om det?

 

Anonymous poster hash: 5c369...3f2

Nr.1 han sa de holdt på å gjøre det slutt, og for min del var det bare sex, så jeg ga blanke. Men viste seg hun var gravid, de er fortsatt sammen.

 

Nr.2 var på tur ut av forholdet med dama og gjorde det slutt pga meg

 

Nr.3 var utro mot dama, alt var hemmelig

 

Nr.4 utro mot kona, men ønsker en fremtid med meg.

 

Jeg tenker ikke på hva han gjør i forhold tiø at han er opptatt. Det får være opp til han å tenke på. Jeg har ikke dårlig samvittighet og tenker ikke på kone/barn. Jeg tenker ikke noe om meg som gjør det, for egoistisk til det.

 

Anonymous poster hash: da015...9df

[Anonym bruker]

Har hatt ett forhold til en gift mann. Jo, jeg tenkte litt på kona hans, og hadde nok litt dårlig samvittighet.

Men jeg var veldig glad i denne mannen....

Nå er det slutt, fordi han begynte å få altfor sterke følelser, og forholdet til kona var ikke så bra. Så nå skal han prøve å ordne opp i det. Jeg tror nok jeg kommer til å høre fra han igjen.

Anonymous poster hash: f953a...d3f

[Anonym bruker]

Nr.1 han sa de holdt på å gjøre det slutt, og for min del var det bare sex, så jeg ga blanke. Men viste seg hun var gravid, de er fortsatt sammen.

 

Nr.2 var på tur ut av forholdet med dama og gjorde det slutt pga meg

 

Nr.3 var utro mot dama, alt var hemmelig

 

Nr.4 utro mot kona, men ønsker en fremtid med meg.

 

Jeg tenker ikke på hva han gjør i forhold tiø at han er opptatt. Det får være opp til han å tenke på. Jeg har ikke dårlig samvittighet og tenker ikke på kone/barn. Jeg tenker ikke noe om meg som gjør det, for egoistisk til det.

 

Anonymous poster hash: da015...9df

 

 

Svært spesielt og noe sykt å bare gå etter opptatte menn. Dårlig selvtillit slik at du ikke tror noen single menn vil ha deg? Eller ønske om å ødelegge?

 

Anonymous poster hash: f392b...428

[Anonym bruker]

Hadde sex med en kompis som var opptatt da jeg var ung og dum. Var ikke noe fast, og for meg var det bare sex. Da han giftet seg var det full stopp. Fant ut at jeg burde heller ha sex med single menn. Var ikke så desperat at jeg trengte å ødelegge andres forhold. 

Kunne aldri gjort noe slikt i dag. Joda, det er jo han som var opptatt, men ville ikke ha et brudd på samvittigheten. De er i dag skilt, men det er fordi de begge var utro mot hverandre i ettertid

Anonymous poster hash: 45397...c02

[Anonym bruker]

Er han villig er han ikke opptatt egentlig.

Jeg brydde meg ikke om kona hans. Det er hans ansvar.

 

Anonymous poster hash: c752e...f0c

[Anonym bruker]

Hadde en flørt med en fyr, ble gravid og fant det ikke ut dør jeg var 14 uker på vei... hadde ikke mer kontakt med han etter det men en stund etter ungen var født fant jeg ut han var gift. Blir helt kvalm av tanken på det og selv om jeg ikke viste han var gift så håper jeg at jeg aldri møter på henne for jeg skammer meg så. Hun bodde på sen tiden ikke i Norge og de hadde et avstandsforhold. Han står ikke som far eller betaler bidrag men han vet om ungen...

 

Anonymous poster hash: ca1c9...c95

[Anonym bruker]

Jeg traff en opptatt mann. Vi falt for hverandre og er nå sammen. Jeg tenkte ikke så mye på den daværende kjæresten fordi han sa det var på vei til å bli over der uansett. Selvsagt fikk jeg av og til en følelse av at jeg gjorde noe moralsk feil, men det plaget meg ikke noe særlig. Jeg er overbevist om at dette er ekte kjærlighet, vi skal gifte oss og har mange planer for livet Det var ingen barn i bildet der, da hadde jeg forhåpentligvis tenkt annerledes.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1294e...c84

[Anonym bruker]

Jeg traff en for 9 år siden som var gift og hadde tre barn. Etter 1 år gikk han fra kona og flyttet inn til meg og mine barn. Han ser på oss som sin familie, og ser sine barn veldig sjeldent. Jeg har ingen negative tanker rundt dette, og har et godt samliv med mannen jeg vil leve med.

 

Anonymous poster hash: 8304b...1cf

[Anonym bruker]

Jeg var 18 år når jeg møtte han, han var gift, ingen barn selv, men 2 stebarn.

Vi jobbet på samme plass, da jeg ordnet meg sommerjobb. Vi jobbet sammen mellom 8-12 timer pr dag, han bodde i leiligheta over jobben, mens kona hans bodde og jobbet 6 mil unna. De giftet seg ene og alene for å gi han oppholdstillatelse i landet. Noe de begge var klare på, vi var sammen i 16 mnd, frem til hun kom til meg og fortalte at hun hadde forelsket seg i han, hun så hvor kjærlig han kunne være ovenfor noen han elsket, og hun håpet det en dag ville være henne han så slik på. Jeg snakket med han dagen etter, og spirte om han aktet å skille seg med henne om 2 år, da ville han ha oppholdstillatelse uten ekteskapet deres.. Han trakk på det, viste ikke, så jeg trakk meg unna, med troen på at han kanskje hadde følelser for henne også, han bare så det ikke, pga hva vi hadde.

 

Hun viste ikke om oss i starten, men fant ut om oss etter noen mnd. Hun tok det hele pent, og innrømte å ha et forhold med en venn av de også. Så nei, mitt tilfelle teller kanskje ikke likt som andre her.. Men han var utro, han var gift, deltok i å forsørge ungene hennes, betale huslånet og delte all inntekt/utgift med henne. Og vi gikk bak ryggen hennes den gangen.

Om jeg tenke så lite om meg selv, eller trodde jeg ikke kunne få noen andre? Nei, jeg slo opp med eksen min for å innlede et forhold til han, jeg gjorde det tross viten om kone og stebarn. Jeg lot meg selv lure av at de hadde giftet seg for å få han permanent i landet, at det ikke gjorde noe, at vi ikke gjorde noe galt, fordi de ikke elsket hverandre, eller noen gang hadde gjort det heller.
Men om jeg skal si noe om det nå, så er det nok så enkelt: Den gangen brydde jeg meg kun om meg selv, hva slags følelser han ga meg der og da.. Han var spennende, bra i senga og viste meg mye omsorg og kjærlighet. Hva det betydde for henne, eller for de to som ektepar, tenkte jeg ikke på.. Ikke før hun kom til meg. Det var først da jeg så at jeg hadde frarøvet de en sjanse til å prøve på ekteskapet sitt, enda de hadde vært gift noen år alt, så endret det jo ikke noe, jeg var en del av grunnen til at de ikke engang prøvde.

 

Når jeg trakk meg ut av forholdet, så flyttet han oppover til henne igjen, de holdt sammen i 3 år, så gikk de fra hverandre.. 1 år etter de var skilt, kontaktet han meg, han savnet meg, savnet oss.. Jeg besvarte det med at jeg hadde samboer, og ventet barn, jeg var sammen med en mann jeg elsker, og ville beholde det jeg hadde..

 

Nå er det gått 10 år siden jeg gikk fra han.. Å ja, jeg har barn med samboeren min, og jeg elsker samboeren min og livet vi har skapt oss, men det er dager hvor jeg tenker tilbake på tiden med han, og hva som kunne vært om jeg hadde blitt hos han, eller valgt han da han kontaktet meg.. Men jeg angrer ikke, verken forholdet til han, eller at jeg valgte samboeren min den gang. Begge deler er to av mange ting som har formet meg.

Jeg er ikke "hipp hurra" for utroskap, men jeg vet de forekommer, av ulike grunner. Når samboeren min var utro for 3 år siden, så valgte jeg å bli, vi valgte hverandre og hjelper hverandre videre fra det. Vi hadde en dårlig periode, to tette barn og minimalt med egentid eller tid til forholdet vårt, han lot seg selv lure, trodde det var bedre å innlede et forhold, enn å bli hos meg. Jeg tilga han, vi gikk videre, elskerinnen hans møter vi daglig i bhg (hun hadde ikke barn når de holdt på) og det er helt greit for min del, hun er hyggelig egentlig.. Men hadde han vært utro igjen, hadde jeg ikke tilgitt det, en gang er en dum handling, det er en "oi pokker" følelse over det, men flere ganger, så legger man jo opp til å være utro, siden man bør lære hvordan å unngå det senere, om man først har gjort det.. Holdt selv på å la meg lokke inn i utroskap når jeg og samboeren hadde problemer, men jeg husket hvor sårt det var for kona til eksen, når hun innså at jeg frarøvet henne sjansen til å oppleve det jeg og mannen hennes hadde, så jeg holder meg for god til å sette meg inn i slik situasjon igjen.

Anonymous poster hash: 780a8...990

[Luksusdyret]

Jeg traff en for 9 år siden som var gift og hadde tre barn. Etter 1 år gikk han fra kona og flyttet inn til meg og mine barn. Han ser på oss som sin familie, og ser sine barn veldig sjeldent. Jeg har ingen negative tanker rundt dette, og har et godt samliv med mannen jeg vil leve med.

 

Anonymous poster hash: 8304b...1cf

 

 

Du har ingen negative tanker om at din mann driter i sine biologiske barn og bare bryr seg om stebarna? Javel... Det hadde vært dealbreaker for meg i hvert fall.

[Anonym bruker]

Jeg traff en for 9 år siden som var gift og hadde tre barn. Etter 1 år gikk han fra kona og flyttet inn til meg og mine barn. Han ser på oss som sin familie, og ser sine barn veldig sjeldent. Jeg har ingen negative tanker rundt dette, og har et godt samliv med mannen jeg vil leve med.

 

Anonymous poster hash: 8304b...1cf

 

Jeg hadde IKKE vært sammen med en mann som ikke er interessert i sine egne barn!!!

Det er ikke en ordentlig mann.....

 

Anonymous poster hash: f953a...d3f

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg skjønner at det er like mange svar som det er mennesker. Men det overrasker meg fortsatt at voksne mennesker gjør slikt når det finnes partner og kanskje barn

 

Anonymous poster hash: 5c369...3f2

[Anonym bruker]

 

Har hatt ett forhold til en gift mann. Jo, jeg tenkte litt på kona hans, og hadde nok litt dårlig samvittighet.

Men jeg var veldig glad i denne mannen....

Nå er det slutt, fordi han begynte å få altfor sterke følelser, og forholdet til kona var ikke så bra. Så nå skal han prøve å ordne opp i det. Jeg tror nok jeg kommer til å høre fra han igjen.

 

Anonymous poster hash: f953a...d3f

Har du kjærlighetssorg?

Og kommer du til å ta han tilbake hvis det ikke blir ordning med kona?

 

Anonymous poster hash: 83ea7...f65

[Anonym bruker]

Enig ting er dårlig samvittighet og hvor ansvaret ligger, men det er jo skikkelig turn-off med menn som bedrar samboer og eventuelt barn! Hadde ikke klart å finne en slik mann tiltrekkende. 

Anonymous poster hash: 463ba...f69

[Anonym bruker]

Jeg traff en for 9 år siden som var gift og hadde tre barn. Etter 1 år gikk han fra kona og flyttet inn til meg og mine barn. Han ser på oss som sin familie, og ser sine barn veldig sjeldent. Jeg har ingen negative tanker rundt dette, og har et godt samliv med mannen jeg vil leve med.

 

Anonymous poster hash: 8304b...1cf

Ja, her har du virkelig skutt gullfuglen! 😂

 

 

Anonymous poster hash: 0a7c5...cb9

[Anonym bruker]

En del menn juger veldig mye når pikken tar kontroll. Kona tror det bare er hun som har blitt ført bak lyset. Men husk at han ikke spiller med åpne kort overfor den nye heller.

 

Her er et utvalg:

 

En jeg kjente brukte ikke giftering (allergisk eller hva det var) og deltok aktivt i en ungkarsklubb som han også snakka mye om. Det tok lang tid før det gikk opp for meg at de fleste av medlemmene i klubben hadde begynt å møtes da de var ungkarer, men bare fortsatt som venneklubb etter at de var gift... Da hadde han og jeg ligget sammen mange ganger, vært på tlf nesten hver dag og pludret osv.

 

En annen vanlig variant er at "vi er i ferd med å forlate hverandre" eller "vi lever i et platonisk forhold, fordi vi ikke vil ha en skilsmisse som går ut over barna."

 

Anonymous poster hash: eb4a9...e87

[Anonym bruker]

Har du kjærlighetssorg?

Og kommer du til å ta han tilbake hvis det ikke blir ordning med kona?

 

Anonymous poster hash: 83ea7...f65

 

Nei, jeg har ikke kjærlighetssorg.

Kanskje jeg kan ta han tilbake som elsker, men ser ikke for meg ett seriøst forhold med han. Tror jeg.

 

Anonymous poster hash: f953a...d3f

[Anonym bruker]

 

Svært spesielt og noe sykt å bare gå etter opptatte menn. Dårlig selvtillit slik at du ikke tror noen single menn vil ha deg? Eller ønske om å ødelegge?

 

Anonymous poster hash: f392b...428

 

 

Jeg har vært i et og samme samboerskapet samtidig som disse mennene. Utro mer enn en gang ja, men slik er det med de aller fleste. Ingen av disse var utro for første gang. 

Er i tillegg medlem av en gruppe (nevner ingen navn) hvor stor del av befolkningen befinner seg. Fåtallet der inne er singel, og av de som er i forhold/samboer/gift, holder nok 95% dette hemmelig for sin kjære.

 

Slik er det bare. Jeg ser jeg kan fremstå som kald, men når man ser at verden bare er sånn, kan man ikke gjøre annet enn å takle det. Jeg er sånn, de er sånn. Hva mannen min gjør kan jeg ikke legge meg opp i, jeg vil ikke vite heller, så fremt vi har det godt når vi er sammen.

 

Anonymous poster hash: da015...9df

[Anonym bruker]

Jeg traff en for 9 år siden som var gift og hadde tre barn. Etter 1 år gikk han fra kona og flyttet inn til meg og mine barn. Han ser på oss som sin familie, og ser sine barn veldig sjeldent. Jeg har ingen negative tanker rundt dette, og har et godt samliv med mannen jeg vil leve med.

 

Anonymous poster hash: 8304b...1cf

Du har ingen negative tanker om en mann som kutter ut sine egne barn ??

 

Anonymous poster hash: 2852f...3d5

[Anonym bruker]

Du har ingen negative tanker om en mann som kutter ut sine egne barn ??

 

Anonymous poster hash: 2852f...3d5

 

 

Her har man ei som bekrefter klisjeen om at elskerinner er egoistiske og lite smarte

 

Anonymous poster hash: f392b...428

[Luksusdyret]

En del menn juger veldig mye når pikken tar kontroll. Kona tror det bare er hun som har blitt ført bak lyset. Men husk at han ikke spiller med åpne kort overfor den nye heller.

 

Her er et utvalg:

 

En jeg kjente brukte ikke giftering (allergisk eller hva det var) og deltok aktivt i en ungkarsklubb som han også snakka mye om. Det tok lang tid før det gikk opp for meg at de fleste av medlemmene i klubben hadde begynt å møtes da de var ungkarer, men bare fortsatt som venneklubb etter at de var gift... Da hadde han og jeg ligget sammen mange ganger, vært på tlf nesten hver dag og pludret osv.

 

En annen vanlig variant er at "vi er i ferd med å forlate hverandre" eller "vi lever i et platonisk forhold, fordi vi ikke vil ha en skilsmisse som går ut over barna."

 

Anonymous poster hash: eb4a9...e87

 

 

Hvis man er så jævla dum at man ikke forstår at "vi er i ferd med å forlate hverandre" og "vi har ikke sex, men vil ikke skilles på grunn av barna" er unnskyldninger som mennesker med IQ på 50 klarer å gjennomskue, så har man seg selv å takke. De fleste koner forlater sine ektemenn som ikke ønsker sex hjemme med dem, men har seg på si, så å si at man får seg elskerinne for å unngå skilsmisse er selvmotsigende. Hvis man er i ferd med å forlate hverandre, så kan man faktisk drite i å være en jævel og ordne opp i bruddet før man har seg med noen andre. Man MÅ ikke ha sex med en man har følelser for med en gang, før man har ordnet i sitt gamle forhold.

 

Så sitter disse damene her etterpå og syter over kjærlighetssorg, de føler seg lurt, de har det så vondt og alle andre har skylda bortsett fra dem selv. Vil da si at de har lurt seg selv.

[Luksusdyret]

 

Jeg har vært i et og samme samboerskapet samtidig som disse mennene. Utro mer enn en gang ja, men slik er det med de aller fleste. Ingen av disse var utro for første gang. 

Er i tillegg medlem av en gruppe (nevner ingen navn) hvor stor del av befolkningen befinner seg. Fåtallet der inne er singel, og av de som er i forhold/samboer/gift, holder nok 95% dette hemmelig for sin kjære.

 

Slik er det bare. Jeg ser jeg kan fremstå som kald, men når man ser at verden bare er sånn, kan man ikke gjøre annet enn å takle det. Jeg er sånn, de er sånn. Hva mannen min gjør kan jeg ikke legge meg opp i, jeg vil ikke vite heller, så fremt vi har det godt når vi er sammen.

 

Anonymous poster hash: da015...9df

 

 

 

Nei, verden er ikke sånn at folk flyr rundt og puler på alt og alle. Da har du misforstått noe vesentlig. Når du ikke har skrupler som gjør at du unngår å ha sex med en mann som har en gravid samboer, så har du heller ingen moral. Og nei, det er ikke "stor del av befolkningen" som finner seg på Victoria Milan.

 

Og jeg er bare nysgjerrig, hva positivt gir det deg at du sårer din mann og bidrar til å ødelegge barnefamilier?

Endret 22. april 2016 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

Nei, verden er ikke sånn at folk flyr rundt og puler på alt og alle. Da har du misforstått noe vesentlig. Når du ikke har skrupler som gjør at du unngår å ha sex med en mann som har en gravid samboer, så har du heller ingen moral. Og nei, det er ikke "stor del av befolkningen" som finner seg på Victoria Milan.

 

Og jeg er bare nysgjerrig, hva positivt gir det deg at du sårer din mann og bidrar til å ødelegge barnefamilier?

 

Er ikke Victoria Milan jeg er. Siden er ikke ment for utroskap eller lignende.

 

Jeg viste ikke den gangen at dama var gravid, jeg fikk vite det i ettertid av noen andre.

 

Det gir meg ingenting "å bidra til å ødelegge barnefamilier" som du sier. Disse mennene har ene alene lagt seg etter meg helt på egen hånd, uten at jeg har vist interesse. At jeg ga etter etterhvert er en annen sak. Jeg har det ikke bra i mitt forhold, og hvorfor jeg fortsatt er sammen med han kunne vi også diskutert, men jeg sier det bare slik det er. At slike som deg og flere andre ikke tåler å høre sannheten må jeg bare akseptere. 

 

Anonymous poster hash: da015...9df