Ny jobb og planlegger graviditet

[Anonym bruker]

Jeg har lyst på ny jobb og har sendt ut noen søknader. Jeg var nylig inne på et intervju som gikk bra og jeg venter ganske snart svaret. Men så er det slik at vi ønsker oss et barn til. Er det dårlig gjort å ta en ny jobb også bli gravid like etterpå?

 

Anonymous poster hash: 98c7f...69a

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det dårlig arbeidsmoral.

 

Anonymous poster hash: 88802...d75

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke.

Anonymous poster hash: 7b3b0...a35

[Anonym bruker]

Jeg synes det er dårlig gjort. Man ansetter fordi man trenger folk. Å måtte ansette en vikar etter kort tid er tidkrevende og dyrt.

Selvsagt kan du gjøre det men jeg hadde blitt irritert som kollega. En arbeidsplass har ikke uendelig med ressurser og penger.

Hadde nok fått et dårlig førsteinntrykk.

 

Anonymous poster hash: 9e73e...5c7

[TPK]

Du kan da ikke planlegge livet og familien din kun ut fra jobb. Her er det lov å være litt egoistisk altså.

[Anonym bruker]

Dette er en av grunnene jeg aldri ansetter jenter hvor dette kan være en stor sansynlighet. Ansetter bare de med større barn, eller studenter.

Ja har ingen garanti, men sjansene er mindre.

Nekter ingen å få barn, men å bytte jobb mens man er prøver er dyrt og slemt.

Slike tilfeller gjør at jeg selv må jobbe masse gratis for å dekke inn timer for å holde regnskapet på den rette siden.

 

Anonymous poster hash: 99af4...27e

[Anonym bruker]

hmmm...jeg mener at å få barn gjør man som regel ikke mange ganger i livet (2-4) og dermed er det relativt sett kort tid man er ute av arbeidslivet i forbindelse med graviditet og spedbarnstid. Men, jeg hadde kanskje tenkt meg om dersom jeg søkte en liten familiebedrift, for der er det gjerne begrensede ressurser og vanskelig å finne vikar. 

 

Hvilken jobb har du søkt? Om det er offentlig virksomhet - større bedrift, eller type prosjekt som kan utsettes mens du er i permisjon hadde jeg ikke tvilt ett sekund på å bli gravid med en gang etter jobbstart!

Anonymous poster hash: 9e73e...41b

[Anonym bruker]

Synes dette er et vanskelig spørsmål, fordi jeg forstår ønsket om barn, men samtidig ser jeg det fra arbeidsgivers perspektiv.

 

Jeg er selv gravid med barn nummer to nå. Jeg har vært på min arbeidsplass i ti år, og fikk første barnet for fem år siden. Jeg har i perioder vært delvis sykemeldt i begge svangerskap, pga risikosvangerskap med komplikasjoner.

 

Jeg vet at dette fører til problemer for ledelsen der jeg jobber, og for kollegaer jeg jobber tett på. Samtidig så kan jeg ikke la være å få barn bare fordi det er til ulempe for andre. Jeg føler også at det er greit, siden jeg jobbet der en del år før det første svangerskapet.

 

Der jeg jobber ble det ansatt tre nye damer i fjor høst. Når er to av de tre gravide, og begge har vært mye sykemeldt siden starten av svangerskapet.

 

Den ene er snart fødeklar, og må ha blitt gravid mer eller mindre første arbeidsdag. Den andre må ha blitt gravid etter et par måneder i den nye jobben. Selvsagt unner jeg dem barn like mye som meg selv, men samtidig så ver jeg at det er ikke lett for arbeidsgiver å først skulle lære opp disse i jobben sin, for så skulle erstatte dem i løpet av få måneder...først med midlertidige vikarer når de er sykemeldt, så med en fast vikar i ett år mens de har permisjon.

 

Jeg tenker at bare du vet hva som er rett for deg, men at om det ikke er kritisk å bli gravid med en gang (pga alder?) så kan det være greit å vente i hvertfall seks måneder før du blir gravid.

 

Anonymous poster hash: b64f5...2c1

[Celcius73]

Jeg ville ha ventet med en av delene. Ønsker du et nytt barn nå, vent med å søke ny jobb. Bytt jobb i permisjonen din. Er det drømmejobben? Da venter du et års tid før du blir gravid.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke dårlig. Vi har arbeidsmiljøloven av en grunn, det ser man tydelig i denne tråden! Spesielt hvis det er snakk om en fast stilling burde jo arbeidsgiver uansett klare å se litt lenger fram i tid enn åtte mnd.

 

Anonymous poster hash: 0a992...dd3

[Anonym bruker]

Kommer nok litt an på bedriften, tenker jeg. Men allikevel så kan man jo tenke sitt om deg (forsåvidt meg også).

Jeg søkte på en større og bedre stilling innad i bedriften, noen uker senere fant jeg ut av at jeg var gravid. Siden det var veldig tidlig og det var hard konkurranse (trodde ikke jeg kom til å få stillingen i det hele tatt) valgte jeg ikke fortelle om det på intervjuet. Fikk stillingen og fortalte om det med en gang. Gud hvor dum jeg følte meg, men sjefen tok det bra. Sa de regnet med det en gang snart pga alder osv. Så ja, det går. Nå var jeg ikke borte fra jobb en eneste dag i graviditeten heller da.

 

Anonymous poster hash: cc47b...437

[Anonym bruker]

Jeg syns det er vanskelig. Jeg har 2 barn fra før hvor yngste er 1 år. Eldste er en del år eldre. Jeg er selv 35 og begynner å dra på åra.

 

Jeg har jobbet der jeg jobber i 10+ år. Føles litt slemt ut for dem også å bli pga en evt graviditet også finne ny jobb i permisjonen.

 

Er kanskje like greit å ikke få tilbud om jobben, selv om jeg tror jeg ville passet veldig godt i den stillingen. Er vanligvis en "flink" pike og liker ikke å gjøre "feil" ting.

 

Anonymous poster hash: 98c7f...69a

[Anonym bruker]

Jeg syns det er vanskelig. Jeg har 2 barn fra før hvor yngste er 1 år. Eldste er en del år eldre. Jeg er selv 35 og begynner å dra på åra.

 

Jeg har jobbet der jeg jobber i 10+ år. Føles litt slemt ut for dem også å bli pga en evt graviditet også finne ny jobb i permisjonen.

 

Er kanskje like greit å ikke få tilbud om jobben, selv om jeg tror jeg ville passet veldig godt i den stillingen. Er vanligvis en "flink" pike og liker ikke å gjøre "feil" ting.

 

Anonymous poster hash: 98c7f...69a

Dette er HI

 

Anonymous poster hash: 98c7f...69a

[Anonym bruker]

Dette er en av grunnene jeg aldri ansetter jenter hvor dette kan være en stor sansynlighet. Ansetter bare de med større barn, eller studenter.

Ja har ingen garanti, men sjansene er mindre.

Nekter ingen å få barn, men å bytte jobb mens man er prøver er dyrt og slemt.

Slike tilfeller gjør at jeg selv må jobbe masse gratis for å dekke inn timer for å holde regnskapet på den rette siden.

 

Anonymous poster hash: 99af4...27e

Det du gjør er diskriminering og ulovlig.

 

Anonymous poster hash: 3cc33...c44

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon. Jeg skulle ønske jeg hadde en fast jobb jeg hadde jobbet litt i, men har ikke det. Kan ikke utsette å få barn, og det passer jo aldri? Tror man alltid vil føle at det ikke passer på jobb.

 

Ønsker to tette (blir allerede ikke så tett som jeg ønsket), og det kan man aldri gjøre noe med senere. Dessuten vet man ikke om det tar tid å bli gravid, om man opplever SA osv.

 

Forstår at det ikke er ideelt, men føler at man må sette seg og familien først. Og det passer ikke nødvendigvis bedre etter et år eller to eller tre.

 

Anonymous poster hash: aaa23...00d

[Anonym bruker]

Dette er en av grunnene jeg aldri ansetter jenter hvor dette kan være en stor sansynlighet. Ansetter bare de med større barn, eller studenter.

Ja har ingen garanti, men sjansene er mindre.

Nekter ingen å få barn, men å bytte jobb mens man er prøver er dyrt og slemt.

Slike tilfeller gjør at jeg selv må jobbe masse gratis for å dekke inn timer for å holde regnskapet på den rette siden.

 

Anonymous poster hash: 99af4...27e

Men bare vikariater å få, er jo alltid i ny jobb! Og må jo ha rettigheter..

 

Anonymous poster hash: aaa23...00d

[Anonym bruker]

Jeg har vært så privilegert de to siste årene at jeg har kunnet være arbeidsledig. Har studert litt og kosa meg. Tatt en liten pause fra livet rett og slett og mannen har stått på. Vi begynte så smått å snakke om barn og ble enig om at jeg bør jobbe først for å opparbeide meg retten til foreldrepenger. Søkte på jobb og ble innkalt til intervju. Snakka om det vanlige som man gjør på intervju, men jeg sa faktisk også nettopp det at vi planlegger med tid og stunder familieforøkelse og at jeg dermed ønsker å opparbeide meg denne retten. Mannen ble gal når jeg kom hjem! Han er leder sjøl, spurte om jeg var stokke dum og at jeg nå kunne kysse denne jobben i ræva. Vel.. dagen etter ringte de å tilba meg jobben. De satt pris på ærligheten min. Svarer vel kanskje ikke på spørsmålet ditt, men jeg synes ikke det er galt. Ingen er gravid i årevis i strekk. Men jeg liker åpenhet. Jeg forventer ved å være åpen at andre er det mot meg.

 

Anonymous poster hash: 8908a...c20

[Anonym bruker]

Jeg har vært så privilegert de to siste årene at jeg har kunnet være arbeidsledig. Har studert litt og kosa meg. Tatt en liten pause fra livet rett og slett og mannen har stått på. Vi begynte så smått å snakke om barn og ble enig om at jeg bør jobbe først for å opparbeide meg retten til foreldrepenger. Søkte på jobb og ble innkalt til intervju. Snakka om det vanlige som man gjør på intervju, men jeg sa faktisk også nettopp det at vi planlegger med tid og stunder familieforøkelse og at jeg dermed ønsker å opparbeide meg denne retten. Mannen ble gal når jeg kom hjem! Han er leder sjøl, spurte om jeg var stokke dum og at jeg nå kunne kysse denne jobben i ræva. Vel.. dagen etter ringte de å tilba meg jobben. De satt pris på ærligheten min. Svarer vel kanskje ikke på spørsmålet ditt, men jeg synes ikke det er galt. Ingen er gravid i årevis i strekk. Men jeg liker åpenhet. Jeg forventer ved å være åpen at andre er det mot meg.

 

Anonymous poster hash: 8908a...c20

Jeg har tenkt tanken om å si noe sånt hvis jeg får tilbud. Samtidig blir det litt rart å si det til ukjente. Dette er da veldig privat..

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 98c7f...69a

[Guttaboys]

Jeg fikk ny jobb samtidig som vi hadde planlagt å prøve på barn nr. 2. Vi valgte å vente nesten et halvt år. Jeg ville følt på det hvis jeg startet i ny jobb som gravid. Men du har jo lov til det.

[Anonym bruker]

Det du gjør er diskriminering og ulovlig.

 

Anonymous poster hash: 3cc33...c44

I privat sektor har vi lov å ansette akkurat hvem vi vil.... og det gjør vi også...

 

Anonymous poster hash: 2436d...e21

[Anonym bruker]

Det du gjør er diskriminering og ulovlig. Anonymous poster hash: 3cc33...c44

Jeg har mange mange søkere å velge mellom. Da siler jeg masse og velger tilslutt de kandidatene som passer best. Akkurat som alle andre. Ingenting ulovlig med det.

Siling gjør jeg etter mine kriterier, og muligheten for snarlig graviditet er en av punktene. Jeg sier aldri at du får ikke jobben fordi du snart kanskje skal ha barn. Grunnen er selvfølgelig den samme som hos alle de andre som får avslag; du er desverre ikke aktuell i denne omgangen, men takk for interessen.

 

Hadde jeg tilbudt stillingen, fått vite om plan om graviditet, for så å trekke tilbake stillingen. Da hadde jeg diskriminert og gjort noe ulovlig.

 

Anonymous poster hash: 99af4...27e

[Anonym bruker]

Jeg har mange mange søkere å velge mellom. Da siler jeg masse og velger tilslutt de kandidatene som passer best. Akkurat som alle andre. Ingenting ulovlig med det.

Siling gjør jeg etter mine kriterier, og muligheten for snarlig graviditet er en av punktene. Jeg sier aldri at du får ikke jobben fordi du snart kanskje skal ha barn. Grunnen er selvfølgelig den samme som hos alle de andre som får avslag; du er desverre ikke aktuell i denne omgangen, men takk for interessen.

 

Hadde jeg tilbudt stillingen, fått vite om plan om graviditet, for så å trekke tilbake stillingen. Da hadde jeg diskriminert og gjort noe ulovlig.

 

Anonymous poster hash: 99af4...27e

Mye frekkere å diskriminere pga mulig graviditet slik du gjør (og skjuler dette bak "generelle regler")

enn å starte i jobb og så bli gravid.

Det er fullt lovlig å bli gravid i dette landet, og det du driver med er absolutt kvinnediskriminering.

Det har tatt mange år å opparbeide oss de rettighetene vi har her i landet.

 

 

 

Anonymous poster hash: ed110...0bf

[Anonym bruker]

Jeg har mange mange søkere å velge mellom. Da siler jeg masse og velger tilslutt de kandidatene som passer best. Akkurat som alle andre. Ingenting ulovlig med det.

Siling gjør jeg etter mine kriterier, og muligheten for snarlig graviditet er en av punktene. Jeg sier aldri at du får ikke jobben fordi du snart kanskje skal ha barn. Grunnen er selvfølgelig den samme som hos alle de andre som får avslag; du er desverre ikke aktuell i denne omgangen, men takk for interessen.

 

Hadde jeg tilbudt stillingen, fått vite om plan om graviditet, for så å trekke tilbake stillingen. Da hadde jeg diskriminert og gjort noe ulovlig.

 

Anonymous poster hash: 99af4...27e

 

Ansetter du vikarer eller til faste stillinger? Hvis det er vikarer kan jeg forstå det, men hvis det er faste stillinger så fatter jeg ikke at du "kaster" bort søknader fra kvinner i fertil alder. Folk flest er vel gravide/ute i permisjon 1-2 ganger i løpet av en 40-50 års arbeidskarriere. Har opplevd selv å bli diskriminert flere ganger pga jeg var ung med samboer, men det tok hele 8 år før vi i det hele tatt begynte å tenke på å få barn. I disse 8 årene jobbet jeg masse overtid og var en kjemperessurs for de firmaene jeg jobbet for. Og gjett hva, nå har jeg fått barn og jeg er jammen meg en kjemperessurs nå også! Selv om jeg var borte i 1 år permisjon.

 

Husk at det faktisk går an for kommende fedre å ta lang permisjon også! På min jobb ble det ansatt en mann (siv.ing) som ble far like etter ansettelsen, og han gikk ut i permisjon i 7 mnd pga kona hadde en forskerjobb.

 

Kjenner jeg blir trist over at arbeidsgivere har slike holdninger som deg. Vi er i 2016, men vi er fortsatt langt unna likestilling. Uansett hvordan du vrir og vender på det så er du med på å opprettholde holdninger som vi strengt talt burde ha kassert for lenge siden. Det er fortsatt "a man's world"..

 

Anonymous poster hash: d0b46...5f8

[Anonym bruker]

 

Ansetter du vikarer eller til faste stillinger? Hvis det er vikarer kan jeg forstå det, men hvis det er faste stillinger så fatter jeg ikke at du "kaster" bort søknader fra kvinner i fertil alder. Folk flest er vel gravide/ute i permisjon 1-2 ganger i løpet av en 40-50 års arbeidskarriere. Har opplevd selv å bli diskriminert flere ganger pga jeg var ung med samboer, men det tok hele 8 år før vi i det hele tatt begynte å tenke på å få barn. I disse 8 årene jobbet jeg masse overtid og var en kjemperessurs for de firmaene jeg jobbet for. Og gjett hva, nå har jeg fått barn og jeg er jammen meg en kjemperessurs nå også! Selv om jeg var borte i 1 år permisjon.

 

Husk at det faktisk går an for kommende fedre å ta lang permisjon også! På min jobb ble det ansatt en mann (siv.ing) som ble far like etter ansettelsen, og han gikk ut i permisjon i 7 mnd pga kona hadde en forskerjobb.

 

Kjenner jeg blir trist over at arbeidsgivere har slike holdninger som deg. Vi er i 2016, men vi er fortsatt langt unna likestilling. Uansett hvordan du vrir og vender på det så er du med på å opprettholde holdninger som vi strengt talt burde ha kassert for lenge siden. Det er fortsatt "a man's world"..

 

Anonymous poster hash: d0b46...5f8

Leser man her inne er det en mors rett å ha mest mulig permisjon, mens far skal ha minst mulig. I tillegg hyles det høyt at man må sykemelde seg i uke 4 pga kvalme og trøtthet, og ammefri skal man selvsagt ha så lenge som mulig.

 

Jeg skjønner godt at arbeidsgiver tenker på dette nå når det er hundrevis av søkere til hver jobb. Man ansetter et menneske og etter opplæring og kursing blir hun sykemeldt og så er hun omtrent ikke på jobb på to år.

 

 

 

Anonymous poster hash: 69ef5...2ce

[Anonym bruker]

Mye frekkere å diskriminere pga mulig graviditet slik du gjør (og skjuler dette bak "generelle regler")

enn å starte i jobb og så bli gravid.

Det er fullt lovlig å bli gravid i dette landet, og det du driver med er absolutt kvinnediskriminering.

Det har tatt mange år å opparbeide oss de rettighetene vi har her i landet.

 

 

 

Anonymous poster hash: ed110...0bf

Hvis det blir innført regler om at permisjonen skal deles 50/50 mellom mor og far, skal damene som søker hos meg absolutt bli vurdert. Men det må da være veldig strenge regler for å overføre permisjonen til mannen.

 

Anonymous poster hash: 2436d...e21