Svigermor fornærmet igjen...

[Anonym bruker]

Jeg har en svigermor som jeg er glad i, men som er en ganske egenrådig dame.

Hun har veldig sterke meninger om hvordan hun mener ting skal løses og gjøres, og evnen hennes til å godta at ikke alle har samme synspunkt som henne blir mindre og mindre.

 

Litt eksempler..

Min manns søster fikk kreft. Min svigermor har ingen tro på legevitenskapen. Hun har imidlertid et nesten religiøst forhold til helsekostprodukter.

Hun trappet opp hos min svigerinne med en koffert full av helsekostprodukter.

Min svigerinne sa nei takk til disse produktene, da hun ville holde seg til behandlingen hun fikk på sykehuset.

Resultat: svigermor fornærmet, og mente at min svigerinne ikke ikke ønsket å bli frisk.

 

Jenta vår på 4 år hadde fått fint langt hår. Svigermor på overnattingsbesøk hos oss irriterte seg over at klemmer og strikk forsvant hele tiden. Kom hjem fra jobb og møtte veslejenta med helt kort hår som en gutt. Svigermor hadde klippet henne selv og mente denne hårsveisen var mye mer praktisk.

Resultat: jeg sint, hun fornærmet og gråtende fordi jeg ble sint. Dro hjem.

 

I boden vår har jeg mange saker jeg plasserer. Min svigermor mener at ting jeg plasserer her er fritt frem for å ta med seg, for dette er saker jeg ikke bruker.

Jeg liker ikke at hun går gjennom alt jeg har liggende i kasser og hyller. Jeg liker heller ikke at hun bare tar seg til rette og plukker med seg ting herfra.

For noen mnd siden hadde jeg to bøker som jeg hadde lånt fra en venninne.

Disse lå i boden klar for tilbakelevering.

Hun var på overnatting og da hun dro var disse borte.

Jeg spurte om hun hadde lånt disse med seg, noe hun nektet for og ble fornærmet.

Ved neste besøk lå disse bøkene plutselig på plass igjen.

 

Kunne liste opp en million sånne eksempler, men regner med at dere har et lite bilde av hvordan ting er..

 

I går var vi i bryllup. I den forbindelse kom svigermor og samboeren hennes på overnatting hos oss.

Hun hadde først overnattet en dag hos min manns søster.

Min svigerinne hadde vært litt irritert fordi hun ikke hadde fått beskjed om at de skulle komme.

Min svigermor trappet overraskende opp på døren i 22:30-tiden.

Min svigerinne skulle på jobb dagen etterpå og istedet for å legge seg til vanlig tid, stod hun og klargjorde gjesterommet sent på kvelden.

Svigermor fornærmet over at hun ikke bare kunne komme uten å gi beskjed.

Så var turen kommet til å sove hos oss.

Jeg hadde ikke klart å ordne meg fri, så hadde nattevakt i forkant av bryllupet.

La meg klokken 7 og hadde planlagt å få 3 timer søvn før jeg stod opp.

Gjesterommet ligger vedsiden av soverommet vårt. Vi har gitt beskjed om at de skal benytte seg av badet oppe til å stelle seg.

Svigermor mener dagtid er dagtid. Hun liker heller ikke å bli fortalt at hun ikke kan bruke badet nede.

Dermed står min svigermor opp sammen med samboer og de går sammen på badet vi ikke ønsket de skulle bruke.

Her står de å synger og snakker og er så høylytte at det blir umulig å sove.

Jeg står opp (har sover i 1 1/2 time) og er trøtt og sint.

Jeg går ut av soverommet og da ser de meg fra badet og spør om de skal flytte seg.

Jeg svarer at jeg ønsker at de skal gå opp. Dette blir sagt i en sur tone, men jeg er så trøtt og hadde så stort ønske om å få gå i bryllup uten å være så trøtt at jeg var totalt utslitt.

Jeg sa ikke noe mer, men satt meg i stuen uten å gå ut på kjøkkenet å snakke med de.

Resultat: min svigermor så fornærmet at hun pakker kofferten og drar direkte fra bryllupet hjem igjen.

Problemet er at jeg hadde vært på nattevakt sist hun var på besøk. Da hadde jeg også avtale som gjorde at jeg i utganspunktet ville ha minimalt med søvn.

Den gang begynte de å spille musikk på soverommet, sånn at det ble umulig å sove.

Jeg var sur den gang også.

 

Min mann synes situasjonen er vanskelig.

Han er fryktelig glad i moren og ønsker ikke at hun får beskjeder.

Han mener jeg har store problemer med å takle besøk fra henne, og at det hver gang ender opp i konflikter.

Jeg har fortalt at jeg synes det er vanskelig fordi hun tråkker på alle grensene mine.

Hun har oppfatning av at det er hennes måte å gjøre ting på eller den gale måten.

 

Min mann og jeg har diskutert dette tusen ganger.

Jeg har sagt at for å unngå konflikter må alle føye seg noe.

Han mener at det bare er jeg som må ta meg sammen.

Han vil ikke se noe galt fra oppførselen til moren.

Nå er det gått til det skrittet at jeg sitter og vurderer å gå fra mannen min.

Det er et så sårt punkt at han føler at jeg nå skyter pigger når vi skal få besøk hos henne.

Han bretter ut i det vide og det brede om at jeg må ha store problemer.

 

Jeg orker ikke å hele tiden få beskjed om at jeg ikke kan si noe til henne som kan fornærme henne, og i dagevis få beskjed om at jeg har problemer.

Føler jeg ikke når frem til han i det hele tatt..

 

Anonymous poster hash: b9512...160

[Anonym bruker]

Å gå fra en mann du elsker pga svigermor, virker som du overreagerer også her.

Jeg har FULL forståelse for din frustrasjon men du reagerer svært merkelig på dama.

Jeg tenker hun bare får være fornærmet og dere får leve deres liv slik dere ønsker.

Slik jeg forstår dere opplever alle henne likt så da står dere sammen på en måte.

Jeg ville vel ikke sagt ja til overnatting de nettene du har jobbet natt. Og hadde sagt det som det var, du klarer ikke ta hensyn til tross for at du har fått beskjed så da blir det slik. Da blir hun jo fornærmet selvsagt, men det hadde hun vel blitt uansett ikke sant.

 

 

Anonymous poster hash: aa5fb...211

[Anonym bruker]

Vil si mannen din er problemet. Eksentriske familiemedlemmer går fint så lenge man har felles front. Jeg hadde hatt store vanskeligheter med å takle hans unfallenhet og victimblaming.

 

Anonymous poster hash: 9dc71...8b3

[Mia_73]

Dersom hun plukker i hjemmet deres når hun er på barnevakt hadde jeg funnet en annen. Å tråkke over mine grenser i mitt eget hjem er uakseptabelt.

 

Dette hadde mannen også fått beskjed om og så kan han velge hva han syns er viktigere.

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt svar.

Problemet er at jeg har forsøkt dette de 2 siste gangene.

Resultatet var at hun tar seg ende mer tilrette for å vise at hun gjør som hun vil..

Min svigerinne orker ikke å ha besøk av moren og drar bort de gangene hun vet hun skal kommet.

Dermed blir det her hun kan komme.

Min mann mener at vi må leve etter prinsippet av der det er hjerterom er det husrom.

Jeg sa at hun denne gangen heller kunne få overnatte helgen hos søsteren hans, selv om de dro bort.

Men han sa jeg fikk ta meg sammen og ønsket de velkommen.

 

Jeg forstår ikke hvordan konflikten rundt dette skal løses.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9512...160

[Anonym bruker]

Hadde svigermor (eller hvemsomhelst) klippet datteren min sitt lange hår, hadde jeg gått bananas. Hadde aldri snakket med vedkommende igjen!

Anonymous poster hash: 05d5d...0e3

[Anonym bruker]

 

Hadde svigermor (eller hvemsomhelst) klippet datteren min sitt lange hår, hadde jeg gått bananas. Hadde aldri snakket med vedkommende igjen!

 

Anonymous poster hash: 05d5d...0e3

 

Samme her så alt det som skjer nå hadde vært en ikkesak siden hun aldri igjen hadde fått overnatte eller være alene i hjemmet mitt.

Mannen hadde da fått besøke moren sin i hennes hjem.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8f27f...c02

[Anonym bruker]

 

Samme her så alt det som skjer nå hadde vært en ikkesak siden hun aldri igjen hadde fått overnatte eller være alene i hjemmet mitt.

Mannen hadde da fått besøke moren sin i hennes hjem.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8f27f...c02

 

 

Enig! Og ungene hadde aldri fått være alene med henne...

 

Anonymous poster hash: 05d5d...0e3

[Anonym bruker]

Hvis ikke mannen din ser at moren er riv ruskende gal trenger han hjelp. Du burde absolutt ikke slippe denne dama til alene i hjemet ditt. En bod er noe man har for ting man ikke bruker daglig, men heller ikke er ferdig med. Svigermora de har slett moral.

 

Jeg har f.eks julepynten i boden 11 månder i året tror de fleste skjønner at den er ønsket videre selv om jeg ikje har den i resten av huset.

 

Anonymous poster hash: 2c165...88d

[Anonym bruker]

Ja, her gir du mannen beskjed om at neste gang svigermor kommer, overnatter du på hotell. Og så får han ta alt i heimen! Vær litt smart, hold ytterdøra låst, koble fra ringeklokka, ikke ta tlf. osv.

 

Anonymous poster hash: 60a16...b18

[Anonym bruker]

Kjære alle gode dere.

Tusen takk for all støtte og alle svar.

Min mann ser nok morens problemer.

Jeg vet han har snakket med henne i forbindelse med andre i slekten som hun durer i vei på.

Men han føler vel at her i hjemmet bør hun få ha en slags.. Vet ikke hva jeg skal kalle det.. Aksept på å få gjøre som hun vil?

Han mener at hun ikke kan endres, men at jeg må ta meg sammen.

Han er nok mer sår enn han vil ut med, men å få beskjed fra han at det er jeg som har store problemer og at jeg må jobbe med meg selv og godta at hun bare er sånn - Det sliter jeg med..

 

Jeg har forsøkt med sinne mot han og tømt frustrasjonen på han.

Jeg har forsøkt å snakke med svigermor.

 

I går når jeg snakket med mannen min om dette, så spurte jeg han om det var noe han tenkte moren kunne forbedre seg på.

Han svarte bare at han er skikkelig lei at det bestandig blir konflikter, og at det bare er med moren hans jeg er sur.

Så gikk han å la seg på gjesterommet.

Jeg når overhodet ikke inn til han.. Og det er det som er vanskeligst.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9512...160

[Anonym bruker]

Du kan fortelle mannen din at han er helt på bærtur, den dama hadde jeg klikket fullstendig på tror jeg. Ikke nok med at hun tar seg til rette, tvangsklipper barnebarnet, men hun stjeler fra dere og. det er greit å ha hjerterom, men det betyr ikke at man skal la seg overkjøre og la dama gjøre hva hun vil. La mannen lese denne tråden

Anonymous poster hash: 54b2c...779

[Anonym bruker]

Å gå fra en mann du elsker pga svigermor, virker som du overreagerer også her.

Jeg har FULL forståelse for din frustrasjon men du reagerer svært merkelig på dama.

Jeg tenker hun bare får være fornærmet og dere får leve deres liv slik dere ønsker.

Slik jeg forstår dere opplever alle henne likt så da står dere sammen på en måte.

Jeg ville vel ikke sagt ja til overnatting de nettene du har jobbet natt. Og hadde sagt det som det var, du klarer ikke ta hensyn til tross for at du har fått beskjed så da blir det slik. Da blir hun jo fornærmet selvsagt, men det hadde hun vel blitt uansett ikke sant.

 

 

Anonymous poster hash: aa5fb...211

Hvordan mener du at hun reagerer merkelig?

 

Anonymous poster hash: 54b2c...779

[Anonym bruker]

Dette må mannen din ta tak i. Jeg er helt enig med deg Hi, svigermoren din tråkker over alle grenser.

 

Kanskje en time på fvk hadde vært smart, der dere får luftet frustrasjonene dere for en tredjepart. Jeg er rimelig sikker på at den dere snakker med hadde vært enig med deg i dette, og kanskje trenger mannen din å høre fra noen andre at moren hans ikke kan holde på sånn.

 

Anonymous poster hash: 3afb5...295

[Anonym bruker]

Mannen er hovedproblemet. Du får gi mannen et ultimatum: enten nekter du svigermor å komme på besøk igjen, ellers så må han begynne å støtte deg og være aktivt på ditt lag ift svigermor. Han må slutte å stikke hodet i sanden som en struts.

 

Anonymous poster hash: 826b9...f34

[Gjest Stjerneklart]

Vet du, jeg forstår deg så innmari godt. Dette her hadde jeg aldri holdt ut, og jeg hadde ikke brukt et minutt av dagen min på å prøve å please denne dama. Tror faktisk jeg hadde sagt tydelig ifra at jeg skal ha klar beskjed på forhånd hvis hun kommer, for da skal jeg bo på hotell. Herremin, for en dame! Dessverre får man nok ikke gjort så mye med svigermoren din, selv om jeg mener hun rett og slett bør skjerpe seg. Men hun er som hun er, og hun endrer seg ikke om hun ikke vil selv, noe som virker nytteløst i og med at hennes måte alltid er den "riktige".  

 

 

Her må faktisk mannen din åpne øynene og støtte deg. Moren hans tråkker over alle grenser her og må faktisk respektere deg og din familie. Sitter kanskje langt inne å innrømme til han at du har laget en tråd om dette på et forum, men kunne du ha vist han hva du har skrevet, og ikke minst svarene du får? Kanskje det hjelper han å se at det ikke er "du som er problemet" men at det faktisk ikke finnes et menneske her inne som ville funnet seg i det du må finne deg i med moren hans. 

Endret 17. april 2016 av Stjerneklart

[Anonym bruker]

Det er nok mange som vil si det er overilt å gå fra mannen pga svigermor, men jeg forstår deg. Min svigermor - tidligere - var også slik som din. Respekterte ikke meg, gjrode som hun ville, forsynte seg av ting. Nå er jeg og sønnen hennes skilt, av andre årsaker. Men jeg vurderte lenge å gå pga henne. Jeg syns ikke du overreagerer og jeg vil tro dette innlegget er et resultat av mange år med slitsom oppførsel fra henne. Mitt tips? Unngå henne så langt du kan... 

Anonymous poster hash: dc9a9...c51

[Anonym bruker]

Kjære snille dere.

Ja, jeg kommer til å vise han dette.

Jeg kommer til å si at jeg ønsker han skal lese dette, og så si at jeg ønsker å ha en samtale om dette med en gang han er klar.

Jeg er så takknemlig og hadde ikke ventet en slik støtte.

Hvis dette ikke hjelper tror jeg at rådet om å bestille en time til familieterapaut er vel anvendte penger.

 

 

Anonymous poster hash: b9512...160

[3 i april]

Du må oppdatere oss på hvordan dette gikk. Jeg skjønner deg forresten godt. Jeg hadde blitt hel gal av en slik svigermor. Heldigvis et min svigermor normal.

[Anonym bruker]

Jeg oppdatere i kveld..

Tusen takk alle dere <3

Åh jeg håper av hele mitt hjerte at jeg får en løsning på dette. Det sliter så utrolig på å ha det sånn.

 

Anonymous poster hash: b9512...160

[Morken]

Hvordan går det HI?

[Anonym bruker]

Svigermoren din høres ut som en veldig vanskelig dame som sliter med mye forskjellig. Hun har ingen respekt for dere (og kanskje ikke andre heller?) og alle skal danse etter hennes pipe ellers blir hun superfornærma.

 

Les litt om personlighetsforstyrrelser, kanskje hun har en? Moren min har narsissistiske personlighetsforstyrrelse (diagnostisert av helsepersonell..) og det er mye likt. Etter mange år kuttet vi kontakten helt og har fått det mye bedre etterpå. Hun forpestet virkelig hverdagen min med alt dramaet.

 

Om du leser det opp litt rundt det psykiske så får du kanskje noen gode argumenter når du skal snakke med mannen din. HUSK at han er kuet av henne gjennom en hel oppvekst! Det er nok veldig vanskelig for han dette

 

Anonymous poster hash: dba39...938

[Anonym bruker]

 Jeg kortet ned hovedinnlegget ditt, Hi, tok bort alle eksemplene på hvordan din svigermor oppfører seg. Din svigermor oppfører seg som en forvokst drittunge som skriker etter oppmerksomhet, hvis hun ikke får alt som hun vil og alt hun vil, da trasser hun verre enn en unge i trassalderen. Hun tøyer tydeligvis helt bevisst grensene dine/deres, hun overhører høflige anmodninger om å ta hensyn - hun gjør det med vilje. Hvorfor? En ting er at jeg tror hun prøver å vise deg at hun har mer makt enn deg, men jeg tror hun tester mannen din for å se hvor mye han tåler. Hun har nok aldri klippet navlestrengen etter at han ble født. Hun oppfører seg som om det er hun som er sjefen i sønnens hus. Og dessverre så gjør hun det med din manns velsignelse slik det er i dag :/ Når din mann ikke setter foten ned, da gir han sin mor beskjed om at han synes det er helt greit at moren tråkker på deg og hans regeler, at hun driter i å ta hensyn til deg, at hun stjeler, lyver og tar seg til rette. Hun gjør det med hans tillatelse. Og da viser han at heller ikke han respekterer deg. Og hvorfor skulle svigermor respektere deg når din mann ikke gjør det, Hi? For din mann synes det er helt greit at svigermor behandler deg med null respekt...

 

Hovedproblemet ligger, etter min mening, i det du skriver i slutten av innlegget ditt:

 

Min mann synes situasjonen er vanskelig.
Han er fryktelig glad i moren og ønsker ikke at hun får beskjeder.
Han mener jeg har store problemer med å takle besøk fra henne, og at det hver gang ender opp i konflikter.
Jeg har fortalt at jeg synes det er vanskelig fordi hun tråkker på alle grensene mine.
Hun har oppfatning av at det er hennes måte å gjøre ting på eller den gale måten.

Min mann og jeg har diskutert dette tusen ganger.
Jeg har sagt at for å unngå konflikter må alle føye seg noe.
Han mener at det bare er jeg som må ta meg sammen.
Han vil ikke se noe galt fra oppførselen til moren.
Nå er det gått til det skrittet at jeg sitter og vurderer å gå fra mannen min.
Det er et så sårt punkt at han føler at jeg nå skyter pigger når vi skal få besøk hos henne.
Han bretter ut i det vide og det brede om at jeg må ha store problemer.

Jeg orker ikke å hele tiden få beskjed om at jeg ikke kan si noe til henne som kan fornærme henne, og i dagevis få beskjed om at jeg har problemer.
Føler jeg ikke når frem til han i det hele tatt..

Anonymous poster hash: b9512...160

 

Det er ikke rart mannen din føler situasjonen er vanskelig. Selvfølgelig er han glad i henne.

Men hvorfor synes han det er så vanskelig at hun skal "få beskjed" når hun er på besøk hos dere? Mener han det er greit at hun behandler deg som en dritt innimellom og at hun gjør det som om hun var en trassig unge bare på pur f..., hun gjør det fordi hun vet det ikke får noen følger? Mener din man at det er greit at du (og dere) ikke skal respekteres i deres eget hjem?

Eller føler mannen din det er vanskelig fordi han er konfliktsky og ikke ønsker eller tør sette ned foten overfor sin mor?

Jeg tror det går på det siste...

 

Han mener at du har problemer med å takle besøk fra henne. Men synes han virkelig det er så rart når hans mor tar så null hensyn til deg, Hi? Ta eksemplet med at du høflig har bedt dem om å bruke et annet bad slik at du skulle få deg noen ytterst få timer med søvn... Synes din mann virkelig det er rart du har problemer med å takle at hun istedenfor å bruke det andre badet velger å ikke bare bruke det badet som ligger nærmest der hun vet du sover, men også at hun velger å bruke ekstra lang tid på badet OG snakke høyt og synge der? Synes din mann virkelig at det er rart du reagerer på en slik hensynsløshet??

Om han gjør det, da er han dessverre like hensynsløs som sin mor. Er det slik han ønsker å vær? Mener han ikke at du har rett til å bli behandlet med litt mer respekt og omtanke i ditt eget hjem? Ser han ikke hvilke signaler han gir deg når han aksepterer morens uakseptable oppførsel?? Han sender deg signaler om at du ikke er verdt noe. Og han gjør det til og med så tydelig at du nå har begynt å vurdere skillsmisse for å slippe å bli behandlet som en dritt i ditt eget hjem...

 

Du og mannen har snakket om det mange ganger. Han mener at det bare er du som "må ta deg sammen". Hvis han helt seriøst mener det han sier der, da viser jeg til det jeg nettopp skrev, da er mannen din akkurat like respektløs mot deg som det hans mor er.

 

Han vil ikke se noe galt i oppførselen til moren. Ville mannen synes det var greit om noen andre kom inn i deres hjem, behandlet deg som en dritt, med null omtanke og omsorg, bare full av manglende respekt? Ville han synes det var greit at andre tok seg tilrette og gjorde ting med deres hus eller dere barn som dere selv ikke ønsket? Ville han virkelig synes det var greit at andre stjal fra dere? Og løy for dere?

Om mannen din virkelig mener det, da er det vel ikke noen annen mulighet enn skillsmisse.

 

Hvordan ønsker mannen din at du og han skal ha det? Skal dere føle dere elsket? Trygge? Respekterte? Synes han at dere begge fortjener omsorg? Synes han at det skal gjelde generelt, eller mener han at du/dere ikke har krav på respekt i deres eget hjem engang? Hvordan ville han ha taklet det om noen andre kom inn i huset, tok null hensyn til ham, gjorde ting med han, deg og barna som han hadde sagt ikke var greit, at noen viste null omtanke for ham og hans behov? Hadde han akseptert det? Hadde han akseptert det hvis det var noen av din familie som i overført betydning hadde kastrert ham i hans eget hjem?

 

Hvis mannen din ønsker en fremtid med deg og barna som en familie, da må han begynne å vise at du og han er et lag. Han må vise at han er glad i deg og respekterer deg ved å stå på din side og begynne å stå opp mot sin mor og stille krav til henne. Kan hun ikke oppføre seg i deres hjem, da må han gi henne beskjed om at hun ikke er ønsket der hvis hun ikke kan oppføre seg normalt høflig. Da kan dere besøke henne hjemme hos henne. Om hun også der behandler deg, Hi, respektløst, da må mannen også der være helt tydelig - han aksepterer ikke at hans mor behandler hans kone så dårlig og respektløst. Enten oppfører hun seg, ellers blir det mindre og mindre besøk også.

 

AT mannen din synes dette er forferdelig vanskelig, det er derimot ikke vanskelig å forstå. Han er selvfølgelig glad i sin mor og ønsker ingen konflikt. (Konflikskye personer ønsker gjerne ingen konflikter, men nekter i det lengste å se at de skaper mange større konflikter ved å ikke ta konfliktene før de blir for store ).

Han mor har tydeligvis en eller annen form for problemer. Om hun bare er barnslig, umoden og hensynsløs eller om det f.eks. er en personlighetsforstyrrelse, det betyr egentlig ikke noe - din mann kan likevel ikke akseptere at hun behandler hans kone slik i deres hjem (eller ellers). Det at moren har en så vanskelig personlighet, det gjør det selvfølgelig vanskeligere. Men det krever også at han blir helt tydelig. Han kan ikke pakke noe inn, han kan ikke gå om grøten!

"Mamma, i helgen ba Tone deg om å bruke badet oppe slik at hun kunne få et par times søvn. Du valgte istedenfor å bråke ekstra mye på badet nede. Det er heller ikke første gangen dette skjer. Det er uakspetabelt. Heretter forventer jeg at du respekterer de reglene som er i vårt hjem. Samme med...." og så kan han ta de andre episodene, at hun tar med seg ting uten å spørre, at hun klippet jenta uten deres tillatelse osv.

HAN må være tydelig. Han må være overtydelig slik at moren forstår at hun ikke vil komme noen vei med å bryte reglene senere. Og gjør hun likevel det, da må han være så tøff at han spør henne direkte "hvorfor respektere du ikke de reglene som gjelder i vårt hjem?"... og om hun ikke gir et ordentlig svar (dvs. legger seg flat) så er det faktisk på tide å be henne reise hjem, fordi HAN ikke aksepterer at han, du eller barna ikke blir behandlet på en ordentlig måte i deres eget hjem.

 

Mannen din må vise at han velger deg, HI. Og mener han fortsatt - etter å ha lest denne tråden - at det er du som er problemet, Hi... da er det lite trolig om parterapi vil åpne øynene hans nok til at dere vil få til ekteskapet.

 

Det mannen bør huske på, det er at han ikke velger sin mor bort ved å bli tydelig. Heller ikke om han en dag ender med å si at hun ikke er velkommen i deres hjem er det han eller dere som velger henne bort. Det eneste du og han krever av henne er at hun oppfører seg normalt høflig og at hun respekterer dere og deres hjem. Om HUN velger å ikke oppføre seg, da er det HUN som velger bort dere!

 

Det kan kanskje også være lurt å ta noen samtaler med fagpersoner for å få støtte i hvordan takle og konfrontere hans mor. Den prosessen kan være tøff for mannen din. Men er han ikke villig til å bli tydelig, da kan det bli mye tøffere i form av at han mister familien.

 

All respekt for at dette er en vanskelig situasjon for din mann - men null respekt for måten han behandler deg, Hi, i denne situasjonen!

Anonymous poster hash: e83b7...e6c

[Anonym bruker]

 

 Jeg kortet ned hovedinnlegget ditt, Hi, tok bort alle eksemplene på hvordan din svigermor oppfører seg. Din svigermor oppfører seg som en forvokst drittunge som skriker etter oppmerksomhet, hvis hun ikke får alt som hun vil og alt hun vil, da trasser hun verre enn en unge i trassalderen. Hun tøyer tydeligvis helt bevisst grensene dine/deres, hun overhører høflige anmodninger om å ta hensyn - hun gjør det med vilje. Hvorfor? En ting er at jeg tror hun prøver å vise deg at hun har mer makt enn deg, men jeg tror hun tester mannen din for å se hvor mye han tåler. Hun har nok aldri klippet navlestrengen etter at han ble født. Hun oppfører seg som om det er hun som er sjefen i sønnens hus. Og dessverre så gjør hun det med din manns velsignelse slik det er i dag :/ Når din mann ikke setter foten ned, da gir han sin mor beskjed om at han synes det er helt greit at moren tråkker på deg og hans regeler, at hun driter i å ta hensyn til deg, at hun stjeler, lyver og tar seg til rette. Hun gjør det med hans tillatelse. Og da viser han at heller ikke han respekterer deg. Og hvorfor skulle svigermor respektere deg når din mann ikke gjør det, Hi? For din mann synes det er helt greit at svigermor behandler deg med null respekt...

 

Hovedproblemet ligger, etter min mening, i det du skriver i slutten av innlegget ditt:

 

 

Det er ikke rart mannen din føler situasjonen er vanskelig. Selvfølgelig er han glad i henne.

Men hvorfor synes han det er så vanskelig at hun skal "få beskjed" når hun er på besøk hos dere? Mener han det er greit at hun behandler deg som en dritt innimellom og at hun gjør det som om hun var en trassig unge bare på pur f..., hun gjør det fordi hun vet det ikke får noen følger? Mener din man at det er greit at du (og dere) ikke skal respekteres i deres eget hjem?

Eller føler mannen din det er vanskelig fordi han er konfliktsky og ikke ønsker eller tør sette ned foten overfor sin mor?

Jeg tror det går på det siste...

 

Han mener at du har problemer med å takle besøk fra henne. Men synes han virkelig det er så rart når hans mor tar så null hensyn til deg, Hi? Ta eksemplet med at du høflig har bedt dem om å bruke et annet bad slik at du skulle få deg noen ytterst få timer med søvn... Synes din mann virkelig det er rart du har problemer med å takle at hun istedenfor å bruke det andre badet velger å ikke bare bruke det badet som ligger nærmest der hun vet du sover, men også at hun velger å bruke ekstra lang tid på badet OG snakke høyt og synge der? Synes din mann virkelig at det er rart du reagerer på en slik hensynsløshet??

Om han gjør det, da er han dessverre like hensynsløs som sin mor. Er det slik han ønsker å vær? Mener han ikke at du har rett til å bli behandlet med litt mer respekt og omtanke i ditt eget hjem? Ser han ikke hvilke signaler han gir deg når han aksepterer morens uakseptable oppførsel?? Han sender deg signaler om at du ikke er verdt noe. Og han gjør det til og med så tydelig at du nå har begynt å vurdere skillsmisse for å slippe å bli behandlet som en dritt i ditt eget hjem...

 

Du og mannen har snakket om det mange ganger. Han mener at det bare er du som "må ta deg sammen". Hvis han helt seriøst mener det han sier der, da viser jeg til det jeg nettopp skrev, da er mannen din akkurat like respektløs mot deg som det hans mor er.

 

Han vil ikke se noe galt i oppførselen til moren. Ville mannen synes det var greit om noen andre kom inn i deres hjem, behandlet deg som en dritt, med null omtanke og omsorg, bare full av manglende respekt? Ville han synes det var greit at andre tok seg tilrette og gjorde ting med deres hus eller dere barn som dere selv ikke ønsket? Ville han virkelig synes det var greit at andre stjal fra dere? Og løy for dere?

Om mannen din virkelig mener det, da er det vel ikke noen annen mulighet enn skillsmisse.

 

Hvordan ønsker mannen din at du og han skal ha det? Skal dere føle dere elsket? Trygge? Respekterte? Synes han at dere begge fortjener omsorg? Synes han at det skal gjelde generelt, eller mener han at du/dere ikke har krav på respekt i deres eget hjem engang? Hvordan ville han ha taklet det om noen andre kom inn i huset, tok null hensyn til ham, gjorde ting med han, deg og barna som han hadde sagt ikke var greit, at noen viste null omtanke for ham og hans behov? Hadde han akseptert det? Hadde han akseptert det hvis det var noen av din familie som i overført betydning hadde kastrert ham i hans eget hjem?

 

Hvis mannen din ønsker en fremtid med deg og barna som en familie, da må han begynne å vise at du og han er et lag. Han må vise at han er glad i deg og respekterer deg ved å stå på din side og begynne å stå opp mot sin mor og stille krav til henne. Kan hun ikke oppføre seg i deres hjem, da må han gi henne beskjed om at hun ikke er ønsket der hvis hun ikke kan oppføre seg normalt høflig. Da kan dere besøke henne hjemme hos henne. Om hun også der behandler deg, Hi, respektløst, da må mannen også der være helt tydelig - han aksepterer ikke at hans mor behandler hans kone så dårlig og respektløst. Enten oppfører hun seg, ellers blir det mindre og mindre besøk også.

 

AT mannen din synes dette er forferdelig vanskelig, det er derimot ikke vanskelig å forstå. Han er selvfølgelig glad i sin mor og ønsker ingen konflikt. (Konflikskye personer ønsker gjerne ingen konflikter, men nekter i det lengste å se at de skaper mange større konflikter ved å ikke ta konfliktene før de blir for store ).

Han mor har tydeligvis en eller annen form for problemer. Om hun bare er barnslig, umoden og hensynsløs eller om det f.eks. er en personlighetsforstyrrelse, det betyr egentlig ikke noe - din mann kan likevel ikke akseptere at hun behandler hans kone slik i deres hjem (eller ellers). Det at moren har en så vanskelig personlighet, det gjør det selvfølgelig vanskeligere. Men det krever også at han blir helt tydelig. Han kan ikke pakke noe inn, han kan ikke gå om grøten!

"Mamma, i helgen ba Tone deg om å bruke badet oppe slik at hun kunne få et par times søvn. Du valgte istedenfor å bråke ekstra mye på badet nede. Det er heller ikke første gangen dette skjer. Det er uakspetabelt. Heretter forventer jeg at du respekterer de reglene som er i vårt hjem. Samme med...." og så kan han ta de andre episodene, at hun tar med seg ting uten å spørre, at hun klippet jenta uten deres tillatelse osv.

HAN må være tydelig. Han må være overtydelig slik at moren forstår at hun ikke vil komme noen vei med å bryte reglene senere. Og gjør hun likevel det, da må han være så tøff at han spør henne direkte "hvorfor respektere du ikke de reglene som gjelder i vårt hjem?"... og om hun ikke gir et ordentlig svar (dvs. legger seg flat) så er det faktisk på tide å be henne reise hjem, fordi HAN ikke aksepterer at han, du eller barna ikke blir behandlet på en ordentlig måte i deres eget hjem.

 

Mannen din må vise at han velger deg, HI. Og mener han fortsatt - etter å ha lest denne tråden - at det er du som er problemet, Hi... da er det lite trolig om parterapi vil åpne øynene hans nok til at dere vil få til ekteskapet.

 

Det mannen bør huske på, det er at han ikke velger sin mor bort ved å bli tydelig. Heller ikke om han en dag ender med å si at hun ikke er velkommen i deres hjem er det han eller dere som velger henne bort. Det eneste du og han krever av henne er at hun oppfører seg normalt høflig og at hun respekterer dere og deres hjem. Om HUN velger å ikke oppføre seg, da er det HUN som velger bort dere!

 

Det kan kanskje også være lurt å ta noen samtaler med fagpersoner for å få støtte i hvordan takle og konfrontere hans mor. Den prosessen kan være tøff for mannen din. Men er han ikke villig til å bli tydelig, da kan det bli mye tøffere i form av at han mister familien.

 

All respekt for at dette er en vanskelig situasjon for din mann - men null respekt for måten han behandler deg, Hi, i denne situasjonen!

 

Anonymous poster hash: e83b7...e6c

 

 

Hjeeelp! Hva med å fatte seg i korthet? 

 

Anonymous poster hash: f9329...2a7

[Anonym bruker]

 

Hjeeelp! Hva med å fatte seg i korthet?

 

Anonymous poster hash: f9329...2a7

Å kjære vene. Tenk om dette hjelper hi. DU må ikke lese alt om du ikke gidder.

 

Anonymous poster hash: 1be77...32a