Vanlig med syning etter dødsfall?

[Anonym bruker]

Vanlig for oss, fin måte å si farvel på. Men aldri hørt ordet syning.

 

Anonymous poster hash: 46723...144

[Anonym bruker]

Det har jeg vært i mange ganger. Det kalles vel bisettelse? Minnestund er vel ofte noe man har en tid etter begravelse eller urnenedsettelse.

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

[Anonym bruker]

Det har jeg vært i mange ganger. Det kalles vel bisettelse? Minnestund er vel ofte noe man har en tid etter begravelse eller urnenedsettelse.

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

Hæ?

 

En bisettelse er en seremoni, som en begravelse bortsett fra st man ikke senker en kiste i jorden etterpå.

 

En minnestund er tradisjonelt sett sammenkomsten umiddelbart etter begravelse/bisettelse.

 

En syning er når avdøde ligger stelt i åpen kiste, gjerne i et kapell med lys og blomster, og pårørende kan gå inn og ta farvel.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

[Anonym bruker]

Jeg holdt svigermor i hånda da hun døde, og så henne en gang til så hun var stelt på sykehjemmet. Svigerfar døde i søvnen og han så jeg også etter stell på sykehjemmet. Så ingen av dem i kiste. Min eks-svigerfar så jeg derimot i kiste. Det har vært godt, fint å ta et siste farvel. Men må være helt opp til hver enkelt, om man velger å se dem eller ei.

 

Fra min barndom husker jeg at dette kaltes "å synge den døde ut", og var nok en tradisjon som hang igjen fra riktig gammelt, den gang det var temmelig vanlig at de gamle døde hjemme på gården. Denne utsynginga, i den gamle tradisjonen, foregikk da ved at den døde lå i åpen kiste, og alle som ønsket det, så den døde før lokket ble lagt på, og kista ble ført til kirka.

 

Anonymous poster hash: b4e26...a5a

[Anonym bruker]

Hæ?

 

En bisettelse er en seremoni, som en begravelse bortsett fra st man ikke senker en kiste i jorden etterpå.

 

En minnestund er tradisjonelt sett sammenkomsten umiddelbart etter begravelse/bisettelse.

 

En syning er når avdøde ligger stelt i åpen kiste, gjerne i et kapell med lys og blomster, og pårørende kan gå inn og ta farvel.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

Her heter det i allefall bisettelse. Det er en liten seremoni også,men begravelsen er senere.

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

[Anonym bruker]

Her heter det i allefall bisettelse. Det er en liten seremoni også,men begravelsen er senere.

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

En bisettelse er en helt spesifikk ting. Akkurat som dåp og vigsel.

Du skal ikke i en vigsel og kaller det dåp. Det er bare rart og underlig.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

[Anonym bruker]

En bisettelse er en helt spesifikk ting. Akkurat som dåp og vigsel.

Du skal ikke i en vigsel og kaller det dåp. Det er bare rart og underlig.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

Altså dette er tydeligvis vanskelig for folk. Nå kommer jeg fra ut på landet og her følger vi nok gamle tradisjoner litt mer enn andre steder i landet.

Les dette,så forstår dere litt lettere.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bisettelse

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

[Anonym bruker]

Altså dette er tydeligvis vanskelig for folk. Nå kommer jeg fra ut på landet og her følger vi nok gamle tradisjoner litt mer enn andre steder i landet.

Les dette,så forstår dere litt lettere.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bisettelse

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

Det står jo ingenting i linken om at bisettelse er å se den døde?

 

Anonymous poster hash: 31895...ad7

[Anonym bruker]

Altså dette er tydeligvis vanskelig for folk. Nå kommer jeg fra ut på landet og her følger vi nok gamle tradisjoner litt mer enn andre steder i landet.

Les dette,så forstår dere litt lettere.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bisettelse

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

Nei, det er ikke vanskelig.

En bisettelse er en helt spesifikk seremoni.

At enkelte insisterer på å kalle noe helt annet for bisettelse er underlig.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke vanskelig.

En bisettelse er en helt spesifikk seremoni.

At enkelte insisterer på å kalle noe helt annet for bisettelse er underlig.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

Du kan jo mene hva du vil om at det er underlig. Det er det det en kaller det her,og ordet syning er det ingen som bruker. Og hvis du kjenner litt på ordet,så heter det BIsettelse.Poenget er jo også å de døde så nærme dødstidspunktet som mulig,samtidig som de nærmeste kan våke iver den døde.

Men du er jo åpenbart en ekspert,så da har sikkert alle prestene og begravelsesbyråene her helt feil.

 

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

[Anonym bruker]

Du kan jo mene hva du vil om at det er underlig. Det er det det en kaller det her,og ordet syning er det ingen som bruker. Og hvis du kjenner litt på ordet,så heter det BIsettelse.Poenget er jo også å de døde så nærme dødstidspunktet som mulig,samtidig som de nærmeste kan våke iver den døde.

Men du er jo åpenbart en ekspert,så da har sikkert alle prestene og begravelsesbyråene her helt feil.

 

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

Neida, prestene og begravelsesbyråene klarer fint å skjønne hva en bisettelse og en begravelse er.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

[Anonym bruker]

Jeg var på en syning for noen mnd siden, og er veldig glad for at jeg fikk se avdøde. Han var så fin, og så så fredelig ut.

Anonymous poster hash: 9fb45...bdd

[Anonym bruker]

Hæ?

 

En bisettelse er en seremoni, som en begravelse bortsett fra st man ikke senker en kiste i jorden etterpå.

 

En minnestund er tradisjonelt sett sammenkomsten umiddelbart etter begravelse/bisettelse.

 

En syning er når avdøde ligger stelt i åpen kiste, gjerne i et kapell med lys og blomster, og pårørende kan gå inn og ta farvel.

 

Anonymous poster hash: 4c6a2...2a9

 

Nemlig!

 

Anonymous poster hash: 9fb45...bdd

[HvittHus]

Du kan jo mene hva du vil om at det er underlig. Det er det det en kaller det her,og ordet syning er det ingen som bruker. Og hvis du kjenner litt på ordet,så heter det BIsettelse.Poenget er jo også å de døde så nærme dødstidspunktet som mulig,samtidig som de nærmeste kan våke iver den døde.

Men du er jo åpenbart en ekspert,så da har sikkert alle prestene og begravelsesbyråene her helt feil.

 

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

Kommer du fra indre østland? 

Fra gammelt av kalte man den lille sermonien med syning og lukking av kisten for bisettelse der vi bodde før. Regner med at dette blir brukt enda, iallefall blant den eldre garde. Da bestemor og bestefar ble lagt i kiste og sendt med bil til kirken for et par år siden, kaldte både prest og øvrige involverte dette for bisettelsen.

 

Her vi bor nå noe nærmere oslo, er ordet bisettelse forbeholdt sermonien før kremasjon. 

[Anonym bruker]

Vanlig i min familie, vi er fra Oslo

 

Anonymous poster hash: f3ebb...c0f

[Anonym bruker]

Jeg har vært med på det to ganger, altså hver gang en av de nærmeste har gått bort så her er det veldig vanlig.

 

Den første var min farmor. Husker jeg nesten ikke kjente henne igjen. Hun så så "glatt" ut der hun lå på en måte. Jeg var 20 år og husker jeg nesten ikke klarte å tro det var henne. Synes det var forferdelig trist å se henne død. Ble så virkelig da.

 

Den andre gangen var det min far. Det var jeg som fant han død. Han hadde dødd av et massivt hjerteinfarkt og hadde antageligvis store smerter og hadde et vettskremt ansiktsuttrykk da jeg fant han. Det var veldig traumatisk for meg å se han sånn.

 

I møte med begravelsesbyrået sa jeg at jeg ikke orket å se han død en gang til da spørsmålet kom opp. De ville likevel anbefale meg å gjøre det, ettersom de mente det ville hjelpe meg å se han med et litt mer fredelig uttrykk. Jeg gikk til slutt med på det.

 

Jeg gråt og gråt da jeg skulle gå inn i rommet. Knust over å ha mistet pappa, samtidig som jeg grudde meg til å nok en gang se han død. Jeg gikk inn og satt meg ned ved siden av han.. Og han var så fin! Så fredelig. Det så ut som om han bare sov. Mens jeg satt der så ga den krampaktige gråten min seg og jeg følte meg helt rolig inni meg. En ekstrem ro. Er veldig glad for at jeg likevel valgte å se han en siste gang. Det hjalp meg mye. Og ingenting føltes makabert ved det.

 

Det var godt å få tatt en siste farvel med både farmor og pappa.

 

Anonymous poster hash: 8c77f...655

[Anonym bruker]

Det er ikke vanlig her (oslo-området), men en kollega fra Bergen sier at det er vanlig der. Men han er over 60, så vet ikke om det stemmer lenger.

Jo det er vanlig i Oslo området.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5fbf7...a4b

[Anonym bruker]

Her heter det i allefall bisettelse. Det er en liten seremoni også,men begravelsen er senere.

 

Anonymous poster hash: 4f48e...01c

Det er helt feil. Enten besettes man eller begraves man. I en besettelse blir enten kisten værende i kirken eller båret ut i bil og kjørt avgårde. I begravelse blir kisten båret ut og senket i jorden.

 

Google det...er heller du som ikke har kontroll på begrepene

 

 

Anonymous poster hash: 5fbf7...a4b

[Elisun]

Mener å huske jeg så både farfar,farmor og mormor døde. De døde når jeg var mellom 15-19 år, trist å se men samtidig litt fint!

[Anonym bruker]

Her jeg bor er det først bisettelse. Hvis dem avdøde dør på sykehus for eks. kommer pårørende til kapellet i sykehuset, ofte for å se den døde. Så kjøres den døde til kapellet der hun/han skal begraves. Pårørende kjører da i følge dit med kors på taket. Dette kalles bisettelse her jeg bor.

 

Anonymous poster hash: e3c8d...7af

[Anonym bruker]

Det er vanlig både å ha det og å ikke ha det. Noen setter pris på muligheten til å se den avdøde og si farvel en siste gang, mens andre foretrekker å ikke gjøre det. Du velger selv hva du vil, men synes vi skal respektere andre sine valg uten å kalle det makabert.

For et par generasjoner siden var døden mye mer en del av livet enn det er i dag. 

Anonymous poster hash: f1b15...666

[Anonym bruker]

Trur det er ganske vanligt..dei anbefalte meg å ikkje sjå min far pgr av måten han dø på..men eg hadde open kiste men tildekka han.godt å få ta på han ogsei hade ein siste gong..eit anna famliie medlem blei skutt i hode og var ung..alle som ville kunne komme å sei hade i open kiste..dekka fint til der personen var skada....og såg min bestemor på 70 år..det er godt å få sjå dei ein siste gong..som oftest ser dei så fredlige og fine ut  

Anonymous poster hash: 8699f...f4d

[Anonym bruker]

I min familie har vi syning/likskue, men det er naturligvis helt frivillig om man vil gå på det. Du skal jo ikke gjøre det hvis du ikke vil! Jeg har vært en gang; så da min morfar. Når farmor døde ville jeg ikke gå, for ville huske henne slik hun var da hun døde. Og når farfar døde så hadde jeg allerede sett han død i sykesenga og tidspunktet for likskue passet ikke, så da stod jeg også over.

 

Anonymous poster hash: b4837...8d5

[Anonym bruker]

Det er helt feil. Enten besettes man eller begraves man. I en besettelse blir enten kisten værende i kirken eller båret ut i bil og kjørt avgårde. I begravelse blir kisten båret ut og senket i jorden.

 

Google det...er heller du som ikke har kontroll på begrepene

 

 

Anonymous poster hash: 5fbf7...a4b

Du, å "besettes" er nok noe helt annet. 😂

Du tenker vel på bisettelse?

 

Anonymous poster hash: d66da...cc4