Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #1 Skrevet 3. april 2016 At du av og til tenker at du burde vært fornøyd med de to første. Hvordan vet man evt at man er fornøyd med to? Anonymous poster hash: 696b4...6f4
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #2 Skrevet 3. april 2016 Nei aldri Vi fikk nr 4 også vi, men da var det definitivt stopp 😉 Anonymous poster hash: 1229e...274
Gjest Sekretøsa Skrevet 3. april 2016 #3 Skrevet 3. april 2016 Hver eneste dag. Eller,jeg angrer ikke på den måten at jeg ikke vil ha han nå. Jeg elsker han jo like høyt som de andre. Men at han veltet lasset? Definitivt!
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #4 Skrevet 3. april 2016 Absolutt ikke. Ikke nr fire eller fem heller. Nr to kan derimot teste tålmodigheten min en god del 😜 Anonymous poster hash: e9ba1...754
Meg og alle gutta Skrevet 3. april 2016 #5 Skrevet 3. april 2016 Aldri. Han er så nydelig. Og overgangen mellom 2 og 3 merket vi knapt. Nr 1 er en rolig gutt, nr 2 er en veldig aktiv gutt, så om noen veltet lasset her så var det nok han. Nr 3 er rolig. Det var allerede kaos her da nr 3 kom så han fløt liksom bare inn. Tror det har veldig mye med personligheten til barna å gjøre. Jeg klarer ikke å se for meg livet uten sistemann og det negative ved å få nr 3 for vår del blir bare bagateller. Vi hadde plass både i bilen og i huset. Ferier osv blir riktignok dyrere med et ekstra barn, men som sagt blir det bare bagateller i forhold til den gleden han gir oss. Men nå er det definitivt stopp for vår del. Det var også planen etter nr to, men nr 3 kom likevel. Dog litt uplanlagt, men Velkommen var han.
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #6 Skrevet 3. april 2016 Førstemann har alltid vært en håndfull, mellomste en fryd. Bestemte meg for å være fornøyd med de to, men så skilte vi oss. Traff en ny mann uten egne barn, og fant ut at vi ville ha et felles barn. Og jaggu er ikke 3.mann en håndfull x 10! 😂 Blitt 5 år, og har ikke blitt bedre etterhvert som hun blir eldre for å si det sånn! 🙈 Så ja, hender at tanken slår meg, men ville ikke vært foruten likevel! ❤️ Anonymous poster hash: 633fc...0dc
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #7 Skrevet 3. april 2016 Vet ikke helt hva jeg skal si. Som nr to her kanskje. Nr tre veltet lasset. Men det hadde kanskje skjedd uansett, for de to første sliter meg ut. De krangler og fører så mye støy med seg. Minste er bare søt og blid. Men jeg elsker dem alle og ville ikke vært noen foruten 😊 Anonymous poster hash: dd439...069
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #8 Skrevet 3. april 2016 Ja. Det hendte ofte. Anonymous poster hash: 6ab31...161
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #10 Skrevet 3. april 2016 Nei. Aldri. Han er hele familiens kosegutt og har i grunnen gitt familien en bedre dynamikk. Anonymous poster hash: ac19b...152
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #11 Skrevet 3. april 2016 Aldri angret ett sekund! Minstemor er bare god og søt, og det er helt grusomt å tenke på at vi i det hele tatt vurderte angrepillen, da vi ble gravide tross prevensjon! Det er hun mellomste som krever mest av oss, samt kranglingen de to største imellom. Minstemor henger bare med på lasset og lyser opp hverdagen vår med sine smil og gode babyvibber❤️ Anonymous poster hash: 58e55...36c
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #12 Skrevet 3. april 2016 At du av og til tenker at du burde vært fornøyd med de to første. Hvordan vet man evt at man er fornøyd med to? Anonymous poster hash: 696b4...6f4 Nei, for han er helt nydelig! Kan ikke se for meg livet uten den goingen😊 Anonymous poster hash: da884...c10
QueeenBeee Skrevet 3. april 2016 #13 Skrevet 3. april 2016 Nei, følte det var noe som manglet før nr 3 og nå føler oss komplett ❤❤💙
Anonym bruker Skrevet 3. april 2016 #14 Skrevet 3. april 2016 Man angrer ikke på barn som er satt til verden. Anonymous poster hash: 0c29d...198
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #15 Skrevet 4. april 2016 Her er det eldstemann som er mer enn en håndfull. Han er virkelig krevende.. Han hører aldri etter, han hyler oss opp i ansiktet, skriker og roper når vi sier nei til ting. Enkelte perioder har vært så ille at jeg ligger stille å griner i senga, når jeg har lagt meg for kvelden. Jeg elsker han så utrolig høyt, mennjegbhåper hele tiden at han blir litt mere lik broren sin, som alltid er rolig og blid. Huff, føler meg så dårlig som blir så utslitt og flau over min egen gutt 😞 Anonymous poster hash: fe119...cc0
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #16 Skrevet 4. april 2016 Ja, må si jeg føler det sånn av og til. Tenker på hvordan det hadde vært uten de to siste (har 4). Nummer tre var planlagt og nummer fire en overraskelse. Nummer tre har fra dag 1 vært utrolig krevende, såkalt high need baby. Og krever veldig mye nå også!! Er så utrolig sliten av han, han suger energi. Hadde selvfølgelig ikke byttet han ut og elsker han over alt på jord. Men gudbedre for et barn :-D Anonymous poster hash: e837b...3ce
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #17 Skrevet 4. april 2016 Ikke i det hele! Her er det nr 2 som er en håndfull😬😋 Anonymous poster hash: a7f8f...aa0
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #18 Skrevet 4. april 2016 nei. syns det er nr 2 som krever enormt mye. alltid gjort. Elsker barna mine over alt og ville aldr byttet de ut. Anonymous poster hash: 5d0a3...098
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #19 Skrevet 4. april 2016 Nei, men her er nr 3 en rolig baby. De to eldste på 2 og 4 er de som sliter oss ut per nå. Kanskje det blir annerledes når baby blir 1,5-2 år som er den alderen jeg synes har vært mest slitsom til nå. Jeg har alltid ønsket meg 3 barn:-) Anonymous poster hash: 0eb01...897
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #20 Skrevet 4. april 2016 Nei og tror heller ikke det kommer til å skje. Eldste her gir oss mest utfordringer. Uten to og tre hadde ikke familien føltes komplett! Anonymous poster hash: 240cf...6c1
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #21 Skrevet 4. april 2016 Tja.. Er vel for sent det. Jeg har 3 og får ikke gjort noe med det. Å angre er noe tull og jeg orker ikke bruke tiden min på å drømme om noe jeg ikke kan få eller angre på noe jeg ikke kan endre Anonymous poster hash: ccd00...e53
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #22 Skrevet 4. april 2016 Jeg angrer på at jeg ble gravid med nr.3, men håper og tror ikke jeg angrer når babyen først er her Anonymous poster hash: ab6b8...adf
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #23 Skrevet 4. april 2016 Nei, aldri. Noen dager er jeg så sliten at jeg ikke vet forskjell på opp og ned, men han er verdt hver eneste anstrengelse. Anonymous poster hash: 52c84...b5e
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #24 Skrevet 4. april 2016 Nå har ikke jeg erfart det å ha tre barn, men er gravid med nr.3. Jeg kan ikke si jeg angrer for at jeg er gravid med nr. 3 men innimellom får jeg litt panikk av tanken på enda et barn midt oppi all trass og krangling mellom de to største.... Spesielt sånn som i kveld som største helst ikke ville legge seg og somlet med ALT annet. Minste var trassig og sliten siden h*n kom fra bhg, og toppet hele kaka med skriking og hyling i en evighet etter å ha blitt lagt i senga. Alt er tull og de hører ikke på hva jeg sier. Har lyst til å rive meg i håret 🙈 Meeeen, så er det heldigvis ikke slik hele tiden. Vi har mange fine dager og jeg prøver å fokusere på de 😜 Uansett blir jo de barna vi allerede har, større og lærer seg mer før den minste blir mer krevende og aktiv. Jeg har alltid ønsket meg minst tre barn, men kjenner på at tålmodigheten stadig blir mindre, til min store fortvilelse. Så tre barn blir absolutt maks her i gården kjenner jeg 😅 Anonymous poster hash: 97431...1c1
Anonym bruker Skrevet 4. april 2016 #25 Skrevet 4. april 2016 Tredjemann er den jeg angrer minst på. Førstemann derimot.. Fikk barn så alt for tidlig, i en alt for dårligere periode i livet mitt. Ser tydelig på eldstemann nå at jeg overhodet ikke var klar for å bli mamma da. Anonymous poster hash: ab768...bf3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå