Hvor mye ansvar skal barn ha, da?

[Anonym bruker]

Selvsagt inspirert av tråden om 13åringen.

 

Jeg skal ikke begi meg ut på hva jeg tenker om det, men jeg lurer litt på hvor mye ansvar man syns barn skal ha, til en hver alder?

 

Jeg har selv tre barn som jeg er alene med. Alle er i skolealder, den eldste går i fjerde. 

Hun har ansvar for: 

Lage frokost til seg og søsken, gå til skolen 0755 med søsken. De går også hjem etter sfo. Dersom en skal være med noen hjem går de resterende hjem sammen. Ingen får gå til skolen alene.

 

De har ansvar for å lage sine egne matpakker dagen før skolen.

 

I prinsipp har de også ansvar for å holde orden, men; det driter de i. 

Dersom vi er på kino eller ute har den eldste ofte ansvar for å hente inn de yngre søsknene. De yngste søsknene har samme ansvar ovenfor hverandre. Bare en har mobil. 

 

Av og til går de til butikken og handler for meg, men det er mest for kos. 

 

Selv syns jeg de har lite ansvar og lite plikter. De har i prinsipp kun ansvar for å komme seg til og fra skole alene, og matpakker. 

 

Lekser har de ansvar for å gjøre selv, jeg ser over og hjelper. Nå som det begynner å bli varmt i været må de starte å sykle til trening selv. 

 

Da jeg var på eldstes alder hadde jeg ansvar for; matpakker, rydding(gjorde jeg ikke det fikk jeg virkelig kjeft), finne frem klær, hygiene, være alene hjemme i timesvis, gå til skole, trening, osv. Hadde ikke mobil. 

 

Da jeg var 15 fikk jeg lov å være hjemme alene. Da jeg var 16 flyttet jeg ut. 

 

Men, jeg ser at vennene til barna mine har ikke ansvar for noe. Nå er det "gå selv-aksjon" på skolen, fra 1-4. Mange av barna i klassen til eldste har faktisk ALDRI gått til skolen, og foreldrene er BEKYMRET.. Mine har gått til skolen fra første klasse. Og vi bor like langt unna som mange andre.

 

Har dagens barn lite ansvar? 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Det syns jeg var veldig mye for en 4.klassing. Jeg har en 4.klassing og en 2.klassing og her er det jeg som lager frokost og gode/sunne matpakker til de hver morgen og passer på at de går sammen til skolen. Aldri i verden om jeg hadde pålagt 4.klassingen det ansvaret. Han er et barn og har ingen plikter/ansvar ovenfor de andre barna jeg har. I verste fall kunne han vært ansvarlig for sin egen frokost og matpakke. Men jeg er vokst opp med foreldre som alltid har tatt seg tid til å lage matpakker og gode frokoster om morningen, og det er noe jeg også vil gjøre for mine barn.

Mine barn må gå ut med søpla, rydde rommene sine hvis det er rotete, hjelpe med å dekke på bordet i ny og ne, ta med hunden ut på en liten luftetur i ny og ne. Jeg ønsker at de skal være barn og ansvaret dems i tillegg til å hjelpe litt hjemme (som ikke er regler) er at de skal gjøre det bra på skolen, gjøre lekser og få være barn.

Anonymous poster hash: a0656...112

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg hadde aldri latt henne ha 'ansvaret' for dette hvis søsknene var håpløse. Jeg sier i fra når klokken er 0755:)

 

Det må nesten bli sånn om vi skal klare oss. Klær har jeg lagt frem på kvelden og matpakker står i kjøleskapet. Selv syns de ikke at de har så mye ansvar, bare at det er kjipt at de ikke blir kjørt på skolen, Hehe.

 

Litt interessant å se hva andre mener og tenker og:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg hadde aldri latt henne ha 'ansvaret' for dette hvis søsknene var håpløse. Jeg sier i fra når klokken er 0755:)

 

Det må nesten bli sånn om vi skal klare oss. Klær har jeg lagt frem på kvelden og matpakker står i kjøleskapet. Selv syns de ikke at de har så mye ansvar, bare at det er kjipt at de ikke blir kjørt på skolen, Hehe.

 

Litt interessant å se hva andre mener og tenker og:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

 

Her blir ingen kjørt heller. Alle går, men ingen jeg kjenner har barn som har ansvaret for andre barn om morgenen. Slike plikter hører voksenlivet til. Mener barneskolebarn maks skal ha ansvar for seg selv om morgenen hvis ingen foreldre kan være der.

 

Anonymous poster hash: a0656...112

[Anonym bruker]

 

Det syns jeg var veldig mye for en 4.klassing. Jeg har en 4.klassing og en 2.klassing og her er det jeg som lager frokost og gode/sunne matpakker til de hver morgen og passer på at de går sammen til skolen. Aldri i verden om jeg hadde pålagt 4.klassingen det ansvaret. Han er et barn og har ingen plikter/ansvar ovenfor de andre barna jeg har. I verste fall kunne han vært ansvarlig for sin egen frokost og matpakke. Men jeg er vokst opp med foreldre som alltid har tatt seg tid til å lage matpakker og gode frokoster om morningen, og det er noe jeg også vil gjøre for mine barn.

Mine barn må gå ut med søpla, rydde rommene sine hvis det er rotete, hjelpe med å dekke på bordet i ny og ne, ta med hunden ut på en liten luftetur i ny og ne. Jeg ønsker at de skal være barn og ansvaret dems i tillegg til å hjelpe litt hjemme (som ikke er regler) er at de skal gjøre det bra på skolen, gjøre lekser og få være barn.

 

Anonymous poster hash: a0656...112

Men er du virkelig at en 4. klassing ikke kan ha ansvar for å gå sammen med søsknene sine til skolen???

 

 

Anonymous poster hash: e7522...212

[Mamma_til_2]

Det og gå sammen til og fra skolen er fint og ingen barn tar skade av og gå litt.

Matpakker lager jeg til mine barn, eldste er hjemme alene etter skolen vi er hjemme ca kl 16.30 hun har da spist og gjort lekser som vi sammen går gjennom etter middag.

Hun tar og ut søppel nå og da samt rydder sitt eget rom og eventuelt rot hun har i resten av leiligheten.

Hun går i 3kl og er veldig moden.

Mine 2 er og ute uttafor her alene da ser hun på 9 år etter hun på 4.5år, jeg gjør husarbeid når de er ute og døren står åpne så jeg både ser og hører dem.

 

Jeg mener at man skal la barn være barn lengst mulig i dagens samfunn og man ikke skal pålegge de eldste for mye selv om barna er både store og ansvarsfulle.

 

I den tråden du snakker om så er hi på bærtur og det har hun fått høre over 160 ganger.

[Anonym bruker]

Jeg tenker vel at det ikke er spesielt mye ansvar for en jente på ti å si til yngre søsken at 'nå skal vi gå til skolen' og å kanskje hjelpe de med å hente ting de ikke når opp til av mat. Så der er vi nok uenig om hva som er 'voksen'ansvar og ikke:)

 

Jeg hadde skjønt det dersom hun måtte vekke de, kle på de, minne de på alt, men de tingene hun har ansvar for nå tenker jeg at rett og slett er rimelig:)

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Mye har forandret seg på en generasjon, det er sikkert og visst.

 

Da jeg gikk i 4.klasse og søsteren min i 1.klasse reiste mamma og pappa på jobb klokken 7 om morgenen, vi var nøkkelbarn. Vi sto opp stelte oss og gikk til skolen. Kom hjem fra skolen til tomt hus, klarte oss selv med mat og lekser. To dager i uka måtte vi "gjøre rent", en av oss måtte da ta ut alle tepper og filleryer og riste dem mens den andre støvsugde. Hver dag måtte vi sette på potetene et visst klokkeslett (de lå klare i en kjele kaldt vann så vi satte bare på varmen så de kokt opp), så kom mamma og pappa hjem og lagde resten av middagen. Lillebror på 4 år gikk i barnehagen som arbeidsplassen til mamma drev. Ingen ville jo gjort noe sånt i dag. Det gikk jo bra men jeg husker jo ting som da jeg sto opp klokken sju når foreldrene mine dro og søsteren min hadde diare, hun var på do mange mange ganger på den timen fra 7 til 8 når vi skulle gå, mamma hadde jo ikke telefon i bilen på den tiden så jeg fikk ikke tak i henne, så måtte jeg avgjøre da om lillesøster i 1.klasse måtte være hjemme fra skolen eller ikke... Og ting som at vi alltid var bustete på håret, ofte kom på skolen i møkkete klær fra dage før, ting som skolebilder ble glemt så vi så ut som skogstroll også de dagene osv. Ville jo blitt sett på som omsorgssvikt om det var i dag, men for meg som er født på 70-tallet var det helt vanlig, vi var mange nøkkelbarn i klassen (var før sfo ble oppfunnet dette)

 

Men for å svare på spørsmålet ditt, mange barn i dag har altfor lite ansvar. Putene under armene er altfor store, og det er slett ikke bra at foreldrene albuer seg frem som en bulldoser foran dem og fjerner alt som måtte være av ubehagelige utfordringer. De barna går på en kjempesmell den dagen de skal klare seg selv.

 

Samtidig som særlig ungdommene føler de har veldig høye krav fra "samfunnet" når det kommer til hva de skal prestere. De skal gjøre det godt på skolen, de skal være gode i idrett, de skal ha mange venner, de skal være sunne og friske, de skal se bra ut, de skal ha fine klær, alle skal ha høyere utdanning osv. Mange er deprimerte fordi de ikke klarer nå opp til kravene de føler presset fra hele tiden.

 

Det er en vanskelig balansegang. Man skal være gode foreldre i en tid som er helt annerledes enn den vi selv vokste opp i.

 

Vi er ikke perfekte her i huset heller, men jeg tror vi har funnet en grei balanse. Barna er nå fra 7 til 15 år gamle og foreløbig ser det veldig greit ut

De gjør det greit på skolen, de har gode venner, de er aktive og friske, har passelig med selvtillit, er empatiske og snille. Det ser ut som de greit finner sin plass.

 

Jeg forventer at alle bidrar og hjelper til, vi er en familie som skal dra lasset sammen. Vi foreldre drar selvfølgelig det tyngste lasset, men alle må bidra etter evne. Det er en selvfølge at de holder rommene sine i orden og rydder etter seg, de yngste hjelper jeg med sengetøyskift og vask av rommet, de eldste gjør det selv. Alle hjelper til med ting som å dekke bord, rydde av, gå ut med søppel o.l. småting. Alle rydder etter seg selv i fellesrommene. De eldste passer de yngste ved behov, f.eks om en kveldsvakt kræsjer med et foreldremøte, det gjør de med glede faktisk, men jeg er veldig bevisst at det ikke skal føles som en byrde og et ork å ha småsøsken. De er mitt ansvar og de hjelper meg av og til når det trengs, det skal ikke være et slit og et irritasjonsmoment, men en hyggelig stund. Vi har klart å finne den balansen ved å ikke be om hjelp for ofte.

 

Jeg forventer også at de sykler til trening i sommerhalvåret, på treningen til 12-åringen er vi en av 4 foreldre som forventer det, de andre drøye 20 ungene blir kjørt. Det er snakk om 1,5 km på trygg sykkelvei og barna er 12 år...

Anonymous poster hash: 6f2d6...fd6

[Anonym bruker]

Det og gå sammen til og fra skolen er fint og ingen barn tar skade av og gå litt.

Matpakker lager jeg til mine barn, eldste er hjemme alene etter skolen vi er hjemme ca kl 16.30 hun har da spist og gjort lekser som vi sammen går gjennom etter middag.

Hun tar og ut søppel nå og da samt rydder sitt eget rom og eventuelt rot hun har i resten av leiligheten.

Hun går i 3kl og er veldig moden.

Mine 2 er og ute uttafor her alene da ser hun på 9 år etter hun på 4.5år, jeg gjør husarbeid når de er ute og døren står åpne så jeg både ser og hører dem.

 

Jeg mener at man skal la barn være barn lengst mulig i dagens samfunn og man ikke skal pålegge de eldste for mye selv om barna er både store og ansvarsfulle.

 

I den tråden du snakker om så er hi på bærtur og det har hun fått høre over 160 ganger.

 

Og derfor begir jeg meg ikke ut på hva jeg mener om henne, for det blir litt for søkt for meg med hele opplegget i den tråden. Jeg syns jeg er ganske dristig hvis jeg stikker på butikken når de minste er lagt

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Har to barn på  fire og 2,5 år. Fireåringen har ansvar for å dekke på bordet før middag, rydde vekk leker fra stua til lekerommet på ettermiddagen og for å rydde lekerommet når han får beskjed om det. Toåringen er med å rydder med litt hjelp.

Anonymous poster hash: d0150...d8c

[Francine71]

Jeg tenker at jeg hadde aldri latt henne ha 'ansvaret' for dette hvis søsknene var håpløse. Jeg sier i fra når klokken er 0755:)

Det må nesten bli sånn om vi skal klare oss. Klær har jeg lagt frem på kvelden og matpakker står i kjøleskapet. Selv syns de ikke at de har så mye ansvar, bare at det er kjipt at de ikke blir kjørt på skolen, Hehe.

Litt interessant å se hva andre mener og tenker og:)Anonymous poster hash: 13e7c...17b

Hvorfor spør du da????

[Anonym bruker]

 

Har to barn på fire og 2,5 år. Fireåringen har ansvar for å dekke på bordet før middag, rydde vekk leker fra stua til lekerommet på ettermiddagen og for å rydde lekerommet når han får beskjed om det. Toåringen er med å rydder med litt hjelp.

 

Anonymous poster hash: d0150...d8c

Skulle ønske jeg hadde vært flinkere til å få barna mine til å rydde!!! Jeg var altfor opptatt av å ha det 'hyggelig' og hadde støv på hjernen da de var mindre. Nå er det et pes å få de til å rydde for de regner jo med at jeg gjør det.. UFFF

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Hvorfor spør du da????

Jeg spurte fordi jeg lurer på hva folk tenker og gjør? Jeg har ikke tenkt å endre på hva vi gjør her hjemme, men jeg syns det er litt gøy å se hvordan andre gjør ting, i en litt mindre drøy skala enn å la en trettenåring dra lasset for en sliten mamma?

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke barn skal ha ansvaret for andre barn. Det er foreldrenes ansvar.

 

Anonymous poster hash: 5135d...524

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er i orden at de hjelper til, men syntes det er merkelig at eldre søsken veldig ofte har mye ansvar for mindre søsken.

 

Anonymous poster hash: 82ef7...364

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er i orden at de hjelper til, men syntes det er merkelig at eldre søsken veldig ofte har mye ansvar for mindre søsken.

 

Anonymous poster hash: 82ef7...364

 

Det er jeg ganske enig i, selv var jeg barnevakt for mine to mindre søsken over natta da jeg var 14, og det syns jeg var skikkelig dritkjipt.

 

Samtidig tror jeg nok det blir litt sånn, og derfor er jeg veldig obs på at min eldste ikke skal ha spesielt mye ansvar ovenfor sine søsken, for alle barna er mitt ansvar. Men at de går sammen til skolen tenker jeg at er nok for min del. Det er viktig at det ikke fremstår som at hun har et veldig stort ansvar for å få sine søsken på skolen. Hun sier i fra når de skal gå, og de har alle ansvar for å holde sammen. Siden hun er eldst er det som oftest hun som hanker de inn.

 

Skulle jeg brukt fjerdeklassingen som barnevakt hadde jeg fått det røft. Det hadde neppe gått bra;)

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Syns det er greit at de går til og fra skolen sammen, og at de må gjøre lekser og du ser over. 

Men jeg syns det er ditt ansvar å lage frokost og matpakker - eventuelt må du iallefall være der når det lages sånn at du har oversikt over hva de faktisk får med seg av mat. 

 

Man kan egentlig ikke sammenligne hva dagens barn/ungdom har av ansvar mot det eldre generasjon hadde, da samfunnet generelt har endret seg og blitt helt annerledes. 

 

Anonymous poster hash: d2b98...981

[Gjest Sekretøsa]

Mine to eldste er 11 og 8. Jeg forventer at de bidrar hjemme når jeg ber om det. Vi voksne lager frokost og matpakker, selvom de i prinsippet kan gjøre det selv. Mellomste går til en kompis på morran og eldste sykler til skolen. Mellomste går også hjem med denne kompisen etter Sfo. 2 dager i uka går han hjem rett etter skolen, og den ene dagen må han gå til øving selv. Det er kl 13.30 og da er jo vi på jobb...

Eldste hender henter minste i bhg (han blir 3 i sommer) og nå har hun faktisk laget middag på eget initiativ fordi hun selv ønsker. Det var ganske deilig!

Hun har ansvaret for å tømme oppvaskmaskin når hun kommer fra skolen og mellomste må gå med søpla.

I prinsippet så mener jeg egentlig at de kan gjøre langt mer enn de gjør nå, samtidig som jeg ser de er i en alder hvor de har lyst å ha med noen hjem eller bli med noen hjem. Og de trener 3 dager i uka som og gjør det vanskelig for de å skulle ha noe særlig flere oppgaver.

[Anonym bruker]

 

Syns det er greit at de går til og fra skolen sammen, og at de må gjøre lekser og du ser over.

Men jeg syns det er ditt ansvar å lage frokost og matpakker - eventuelt må du iallefall være der når det lages sånn at du har oversikt over hva de faktisk får med seg av mat.

 

Man kan egentlig ikke sammenligne hva dagens barn/ungdom har av ansvar mot det eldre generasjon hadde, da samfunnet generelt har endret seg og blitt helt annerledes.

 

 

Anonymous poster hash: d2b98...981

Ja, altså, matpakkene lager de kvelden før - og jeg er jo ikke vekke mens de gjør det. Frokost klarer de fint å lage selv, de spiser jo ikke akkurat så veldig spennende mat, hehe.

 

Jeg tror egentlig matpakkene ble bedre etter jeg sluttet å lage de for de, ser at barna har litt større kreativitet enn meg, ha ha.

 

Det er jo ikke sånn at de lager annen mat enn jeg ville gjort, vi har den maten vi har. Det hender de tar av litt med salamien men

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Mine to eldste er 11 og 8. Jeg forventer at de bidrar hjemme når jeg ber om det. Vi voksne lager frokost og matpakker, selvom de i prinsippet kan gjøre det selv. Mellomste går til en kompis på morran og eldste sykler til skolen. Mellomste går også hjem med denne kompisen etter Sfo. 2 dager i uka går han hjem rett etter skolen, og den ene dagen må han gå til øving selv. Det er kl 13.30 og da er jo vi på jobb...

Eldste hender henter minste i bhg (han blir 3 i sommer) og nå har hun faktisk laget middag på eget initiativ fordi hun selv ønsker. Det var ganske deilig!

Hun har ansvaret for å tømme oppvaskmaskin når hun kommer fra skolen og mellomste må gå med søpla.

I prinsippet så mener jeg egentlig at de kan gjøre langt mer enn de gjør nå, samtidig som jeg ser de er i en alder hvor de har lyst å ha med noen hjem eller bli med noen hjem. Og de trener 3 dager i uka som og gjør det vanskelig for de å skulle ha noe særlig flere oppgaver.

 

Digg!!! Jeg skulle ønske mine var flinkere til å hjelpe til i hjemmet. hvis eldste skal gå ut med søpla (alle hater visst det her i huset) blir det faktisk sutring.

 

Jeg vil heller ikke pålegge mine å gjøre så mye mer enn de gjør nå fordi mine som dine har trening og venner, samtidig skulle jeg gjerne sett litt mer initiativ fra mine;)

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Vi har tre barn. 15, 13 og 10. Han på 10 går i 4 klasse.. Å er virkelig minstemann. Hahaha syntes jeg hadde sett at han hadde passet på å ha frokosten klar. Han må jeg mase på 100 ganger bare for å få opp av sengen og få i seg en brødskive. Skikkelig B menneske da.

Mens de to andre fikser i vei. De lager sine egne matpakker. Vi sitter å spiser frokost sammen så jeg ser hva de tar på nisten sin. Minstemann lager ikke nisten sin siden han er i koma om morgenen

Ellers så har de to minste ansvar for å rydde sine egne rom, og når jeg spør de om ting.. Bare småting i grunn å da har de ikke Ukelønn. Vi har prøvd litt Ukelønn men de er ikke så pliktoppfyllende enda at det blir noe av.

Eldstemann som kjenner at han trenger litt penger nå, har rom i underetasjen så han rydder og holder orden nede og vasker da alt der. Dvs rommet sitt, badet sitt, gangen og trappen. Det får han 200kr for.

Nå har vi vaskehjelp som vasker alt utenom nede der eldstemann har ansvaret. Etterhvert som de andre begynner å trenge penger så tenker jeg de vil ha litt mer jobb i huset.

Men nå blir det bare småting som å rydde opp etter seg selv.

 

Anonymous poster hash: 6b7a9...331

[Gjest Sekretøsa]

Digg!!! Jeg skulle ønske mine var flinkere til å hjelpe til i hjemmet. hvis eldste skal gå ut med søpla (alle hater visst det her i huset) blir det faktisk sutring.

 

Jeg vil heller ikke pålegge mine å gjøre så mye mer enn de gjør nå fordi mine som dine har trening og venner, samtidig skulle jeg gjerne sett litt mer initiativ fra mine;)

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

Skal sies at dette skjedde 2 ganger denne uka, men jeg lever lenge på det! Luksus på høyt plan å komme hjem til dekka bord!

 

Jeg har bestilt noe på nett til henne som hun virkelig ønska seg, så mistenker at det er grunnen som regel er alt et ork! Og eldste er mye sliten pga hormoner som raser rundt, trening i uka og helgene osv osv. Og hun er 12. Jeg har jo vært det selv en gang!

[Anonym bruker]

Skal sies at dette skjedde 2 ganger denne uka, men jeg lever lenge på det! Luksus på høyt plan å komme hjem til dekka bord!

 

Jeg har bestilt noe på nett til henne som hun virkelig ønska seg, så mistenker at det er grunnen som regel er alt et ork! Og eldste er mye sliten pga hormoner som raser rundt, trening i uka og helgene osv osv. Og hun er 12. Jeg har jo vært det selv en gang!

Haha... Min var KJEMPEFLINK hjemme for et par uker siden. Jeg var veldig glad og tenkte at nå har vi fått til noe her.. Så kom det;

mamma, kan jeg være med xxxx på vinterlyd? Marcus og martinus skal synge der

 

Jeg sa jo selvsagt ja, men tror du hun har vært like flink hjemme etter det?

 

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

[Anonym bruker]

Men er du virkelig at en 4. klassing ikke kan ha ansvar for å gå sammen med søsknene sine til skolen???

 

 

Anonymous poster hash: e7522...212

Hvor skrev jeg det? Min 2.klassin oh min 4.klassing går sammen til skolen hver dag.

 

Anonymous poster hash: a0656...112

[Fandens Oldemor]

 

Selvsagt inspirert av tråden om 13åringen.

 

Jeg skal ikke begi meg ut på hva jeg tenker om det, men jeg lurer litt på hvor mye ansvar man syns barn skal ha, til en hver alder?

 

Jeg har selv tre barn som jeg er alene med. Alle er i skolealder, den eldste går i fjerde.

Hun har ansvar for:

Lage frokost til seg og søsken, gå til skolen 0755 med søsken. De går også hjem etter sfo. Dersom en skal være med noen hjem går de resterende hjem sammen. Ingen får gå til skolen alene.

 

De har ansvar for å lage sine egne matpakker dagen før skolen.

 

I prinsipp har de også ansvar for å holde orden, men; det driter de i.

Dersom vi er på kino eller ute har den eldste ofte ansvar for å hente inn de yngre søsknene. De yngste søsknene har samme ansvar ovenfor hverandre. Bare en har mobil.

 

Av og til går de til butikken og handler for meg, men det er mest for kos.

 

Selv syns jeg de har lite ansvar og lite plikter. De har i prinsipp kun ansvar for å komme seg til og fra skole alene, og matpakker.

 

Lekser har de ansvar for å gjøre selv, jeg ser over og hjelper. Nå som det begynner å bli varmt i været må de starte å sykle til trening selv.

 

Da jeg var på eldstes alder hadde jeg ansvar for; matpakker, rydding(gjorde jeg ikke det fikk jeg virkelig kjeft), finne frem klær, hygiene, være alene hjemme i timesvis, gå til skole, trening, osv. Hadde ikke mobil.

 

Da jeg var 15 fikk jeg lov å være hjemme alene. Da jeg var 16 flyttet jeg ut.

 

Men, jeg ser at vennene til barna mine har ikke ansvar for noe. Nå er det "gå selv-aksjon" på skolen, fra 1-4. Mange av barna i klassen til eldste har faktisk ALDRI gått til skolen, og foreldrene er BEKYMRET.. Mine har gått til skolen fra første klasse. Og vi bor like langt unna som mange andre.

 

Har dagens barn lite ansvar?

 

Anonymous poster hash: 13e7c...17b

Min fjerdeklassing har ansvar for eget rom, for å lage skolemat kvelden før, og for å støvsuge ca. 1/3 av huset en gang i uka. Hun kan gjøre mer hvis hun vil, mot ekstra ukelønn. Hun har ikke ansvar for lillebror annet enn at hun kan se til han mens jeg går på do.