Hvordan forholde meg til ansatt i bhg?

[Gjest Stjerneklart]

 

Håper du holder de tankene for deg selv, og ikke deler de med dine barnløse kollegaer

 

Anonymous poster hash: 2c36b...cea

 

 

 

Nei, det gjør jeg ikke, i frykt for å tråkke på noen slik som jeg plutselig klarte å gjøre her. Men flere av dem (barnløse) sier at de også opplever det slik jeg forklarer det her, uten at det trenger å være noe negativt med det :-) 

Endret 1. april 2016 av Stjerneklart

[Gjest Antarctica]

Snakk om å lese høyt fra et manus... ja, dét blir det sikkert god omsorg av 😂😂😂

[Anonym bruker]

Barnehagene er jo full av sånne 😳

 

Anonymous poster hash: 0da03...e70

[Anonym bruker]

Be henne klappe igjen og trekke seg unna.

Og ta aldri kontakt med henne for å spørre om ting.

Hun kan ikke insistere på å stå der ved levering og henting om dere ikke vil.

Frekkhet svarer man med frekkhet er min erfaring.

 

Anonymous poster hash: 3eb23...568

[Anonym bruker]

For å fortsette avsporingen som allerede har tatt ganske av i denne diskusjonen... Hvor mange av dere som nå har blitt foreldre har ikke måtte spise i dere teorier og tanker om det med barneoppdragelse og foreldrerollen som dere hadde før dere fikk barn?

 

Jeg tror de aller fleste vil innrømme at mange av tankene, ideene og teoriene de hadde før de fikk barn er ikke like gjennomførbare som de først trodde.

 

Dette gjelder også for de som fikk rolige, føyelige barn som både spiser og sover etter boka som nr 1. I følge dei, inkludert meg selv, så er det kun rutiner som gjelder. Når nr 2 kommer som tilhører andre ytterskalaen så innser man at teoriene med nr 1 stemmer ikke alikevel.

 

Så for dere som hevder dere kan alt om barn, barnestell og barneoppdragelse uten å ha barn vil jeg med størst sansynlighet si at dette er ord dere må spise i dere. Det er milevis forskjell på å jobbe i en barnehage, ha småsøsken, være stemor annenhver helg, til å ha egne barn som man er ansvarlig for 24/7 med våkenetter, tannutbrudd, sykdom, trass, bekymringer, kos, glede og kjærlighet.

 

Jeg sier ikke de uten barn ikke er dyktige i jobben sin med barn. For det ser jeg daglig både blant lærerene til eldste og de i barnehagen til yngste. Jeg sier bare at alt er ikke så sort/hvitt som mange tror...

 

Anonymous poster hash: bf778...460

[Anonym bruker]

 

Du leste ikke resten av det jeg skrev, eller kanskje du bare ikke forstod det.

Poenget er at jeg har erfaring med (små)barn fra jeg selv var barn. Opp gjennom årene har jeg sittet mye barnevakt, også over langhelger, har avlastet venner som har trengt det, og har bodd sammen med noen med småbarn og litt større barn, vært på ferieturer med barn, omgått venner med barn flere dager i uken. Jeg har jobbet med barn i tøffe livssituasjoner og helsesituasjoner, jobbet med utviklingshemmede barn, barn utsatt for overgrep, barn med kroniske diagnoser, barn som er mobbet m.m. Et vennepar har forespurt meg om jeg er villig til å overta deres tre barn om de av en eller annen grunn begge skulle falle fra - tviler på at de ville gjort det om de mente jeg ikke var bedre skikket enn deres nærmeste familie.

 

Man kan tilegne seg god og bred erfaring på mange måter annen enn å føde barn selv.

Jeg er så godt voksen at det begynner å bli mange års erfaring på de ulike områdene.

 

Vis at du har litt større leseforståelse neste gang du svarer

 

Anonymous poster hash: ef0f2...373

Jeg føler ikke at jeg trenger noen bedre leseforståelse enn det jeg har.

Jeg har en erfaring som du ikke har, og kan derfor uttale meg minst like mye som deg i denne saken. Jeg hadde også masse erfaring med barn før jeg fikk egne. Men det er alikevel to helt forskjellige erfaringer uansett hva du måtte tro. Det tror jeg nok alle med egne barn kan fortelle deg.

 

Anonymous poster hash: 22f07...535

[Anonym bruker]

For å fortsette avsporingen som allerede har tatt ganske av i denne diskusjonen... Hvor mange av dere som nå har blitt foreldre har ikke måtte spise i dere teorier og tanker om det med barneoppdragelse og foreldrerollen som dere hadde før dere fikk barn?

 

Jeg tror de aller fleste vil innrømme at mange av tankene, ideene og teoriene de hadde før de fikk barn er ikke like gjennomførbare som de først trodde.

 

Dette gjelder også for de som fikk rolige, føyelige barn som både spiser og sover etter boka som nr 1. I følge dei, inkludert meg selv, så er det kun rutiner som gjelder. Når nr 2 kommer som tilhører andre ytterskalaen så innser man at teoriene med nr 1 stemmer ikke alikevel.

 

Så for dere som hevder dere kan alt om barn, barnestell og barneoppdragelse uten å ha barn vil jeg med størst sansynlighet si at dette er ord dere må spise i dere. Det er milevis forskjell på å jobbe i en barnehage, ha småsøsken, være stemor annenhver helg, til å ha egne barn som man er ansvarlig for 24/7 med våkenetter, tannutbrudd, sykdom, trass, bekymringer, kos, glede og kjærlighet.

 

Jeg sier ikke de uten barn ikke er dyktige i jobben sin med barn. For det ser jeg daglig både blant lærerene til eldste og de i barnehagen til yngste. Jeg sier bare at alt er ikke så sort/hvitt som mange tror...

 

Anonymous poster hash: bf778...460

Jeg kunne ikke vært mer enig.

 

Anonymous poster hash: 22f07...535

[Anonym bruker]

For å fortsette avsporingen som allerede har tatt ganske av i denne diskusjonen... Hvor mange av dere som nå har blitt foreldre har ikke måtte spise i dere teorier og tanker om det med barneoppdragelse og foreldrerollen som dere hadde før dere fikk barn?

 

Jeg tror de aller fleste vil innrømme at mange av tankene, ideene og teoriene de hadde før de fikk barn er ikke like gjennomførbare som de først trodde.

 

Dette gjelder også for de som fikk rolige, føyelige barn som både spiser og sover etter boka som nr 1. I følge dei, inkludert meg selv, så er det kun rutiner som gjelder. Når nr 2 kommer som tilhører andre ytterskalaen så innser man at teoriene med nr 1 stemmer ikke alikevel.

 

Så for dere som hevder dere kan alt om barn, barnestell og barneoppdragelse uten å ha barn vil jeg med størst sansynlighet si at dette er ord dere må spise i dere. Det er milevis forskjell på å jobbe i en barnehage, ha småsøsken, være stemor annenhver helg, til å ha egne barn som man er ansvarlig for 24/7 med våkenetter, tannutbrudd, sykdom, trass, bekymringer, kos, glede og kjærlighet.

 

Jeg sier ikke de uten barn ikke er dyktige i jobben sin med barn. For det ser jeg daglig både blant lærerene til eldste og de i barnehagen til yngste. Jeg sier bare at alt er ikke så sort/hvitt som mange tror...

 

Anonymous poster hash: bf778...460

Helt enig!!

 

Anonymous poster hash: de6e6...fe2

[Anonym bruker]

Oi, takk for svar

Hun har 15 års erfaring, myyye utdannelse, 3 egne barn (enig i at sistnevnte ikke har noen betydning).

 

Godt å se at flere reagerer. Føler det er litt vanskelig å spørre andre foreldre hva de synes om henne. Hun er ikke pedleder,men vet at hun og pedleder kommer godt overens. Pedleder (og alle andre ansatte) er forresten fantastiske, samarbeider og kommuniserer godt med de alle.

 

Tar det med styrer. Takk for deres meninger, hjelper å høre at jeg ikke er på bærtur.

 

Anonymous poster hash: 08878...519

[Anonym bruker]

Jeg føler ikke at jeg trenger noen bedre leseforståelse enn det jeg har.

Jeg har en erfaring som du ikke har, og kan derfor uttale meg minst like mye som deg i denne saken. Jeg hadde også masse erfaring med barn før jeg fikk egne. Men det er alikevel to helt forskjellige erfaringer uansett hva du måtte tro. Det tror jeg nok alle med egne barn kan fortelle deg.

 

Anonymous poster hash: 22f07...535

 

Jo, tror du trenger å se litt mer nøye etter på det du leser. Jeg har ikke hevdet å kunne "alt" om barn. Men selv om jeg ikke har barn så har jeg mye erfaring med barn. Det samme som å ha egne barn? Nei, det har jeg heller aldri ment eller skrevet.

Men jeg reagerer på at du og flere andre her inne er så raske ute og roper "hun må være barnløs" bare fordi hun har en håpløs tilnærming til både barna og foreldrene i His eksempler.

Mitt poeng har hele tiden vært å få frem at, i motsetning til hva du og andre tydeligvis mener, så trenger man ikke være uten både sunn fornuft, mye erfaring når det kommer til barn selv om man ikke har barn selv. Ser man på en del tråder her inne om barnevern osv. så vil jeg påstå at det å få barn ikke er en forsikring mot å vite best.

 

Du argumenterer med fattige forsøk på hersketeknikker - da prøver du bare å hevde deg på en måte som ikke er saklig og som ikke fungerer.

 

Hva mener du nå da, om situasjonen Hi forteller om - når det viser seg at damen det gjelder har 15 års erfaring og har tre egne barn?

 

Anonymous poster hash: ef0f2...373

[Yellow Brick Road]

Måten hun uttrykker seg har ikke eller trenger i alle fall ikke ha noe med om hun er barnløs eller har 12 barn, om hun er en god eller dårlig pedagog eller hvordan hun ellers er i arbeidssituasjon.  Hun kan selvfølgelig være barnløs og / eller en dårlig pedagog (men nå her jeg lest her at hun har barn).  Men hun kan også rett og slett være en dame som ikke er best i klassen på kommunikasjon med foreldre, ikke alle er like flinke til det.  Jeg jobber selv sammen med ei veldig flink og erfaren dame, flink med ungene og kjekk med oss kolleger, men hun er bare så hjelpeløs når det kommer til kommunikasjon med foreldre at det er helt utrolig.  

 

HI, ta det opp med styrer sånn at damen kan få veiledning (det har ikke hjulpet noe særlig hos oss da, men kanskje dere er heldigere) og at barnehagen ev. kan ha (og bør ha) noe uskrevne regler om hvordan man kommuniserer med foreldre.

[Marriet]

Måten hun uttrykker seg har ikke eller trenger i alle fall ikke ha noe med om hun er barnløs eller har 12 barn, om hun er en god eller dårlig pedagog eller hvordan hun ellers er i arbeidssituasjon. Hun kan selvfølgelig være barnløs og / eller en dårlig pedagog (men nå her jeg lest her at hun har barn). Men hun kan også rett og slett være en dame som ikke er best i klassen på kommunikasjon med foreldre, ikke alle er like flinke til det. Jeg jobber selv sammen med ei veldig flink og erfaren dame, flink med ungene og kjekk med oss kolleger, men hun er bare så hjelpeløs når det kommer til kommunikasjon med foreldre at det er helt utrolig.

 

HI, ta det opp med styrer sånn at damen kan få veiledning (det har ikke hjulpet noe særlig hos oss da, men kanskje dere er heldigere) og at barnehagen ev. kan ha (og bør ha) noe uskrevne regler om hvordan man kommuniserer med foreldre.

Takk! Det var akkurat det jeg mente å si 👍 formuleringsevnen min er visst ikke helt på topp heller 😂

[Anonym bruker]

Vi har ei sånn som ped.leder i vår barnehage og. Nyutdannet og barnløs. Og helt uspiselig.

 

Anonymous poster hash: 2ba5e...1c8

[Anonym bruker]

 

Jo, tror du trenger å se litt mer nøye etter på det du leser. Jeg har ikke hevdet å kunne "alt" om barn. Men selv om jeg ikke har barn så har jeg mye erfaring med barn. Det samme som å ha egne barn? Nei, det har jeg heller aldri ment eller skrevet.

Men jeg reagerer på at du og flere andre her inne er så raske ute og roper "hun må være barnløs" bare fordi hun har en håpløs tilnærming til både barna og foreldrene i His eksempler.

Mitt poeng har hele tiden vært å få frem at, i motsetning til hva du og andre tydeligvis mener, så trenger man ikke være uten både sunn fornuft, mye erfaring når det kommer til barn selv om man ikke har barn selv. Ser man på en del tråder her inne om barnevern osv. så vil jeg påstå at det å få barn ikke er en forsikring mot å vite best.

 

Du argumenterer med fattige forsøk på hersketeknikker - da prøver du bare å hevde deg på en måte som ikke er saklig og som ikke fungerer.

 

Hva mener du nå da, om situasjonen Hi forteller om - når det viser seg at damen det gjelder har 15 års erfaring og har tre egne barn?

 

Anonymous poster hash: ef0f2...373

Det står visst ikke så bra til med leseforståelse din heller da tydeligvis, for jeg har ikke kommentert hi's sak med et ord 😉

 

Anonymous poster hash: 22f07...535