Krangla så voldsomt med kjæresten...

[Anonym bruker]

Det hele startet med at jeg ble bedt om å venne baby av puppen, fordi han får for mye. Baby er 3 måneder. Jeg ble så sint at jeg rett og slett skrev tre meldinger jeg angrer på. Jeg står for innholdet, men det kom frem litt VEL strengt. Poenget var at en mors privilegie ved å føde og amme barn er nærhet. Selvom far er likeverdig forelder så kan han uansett ikke sammenlignes med meg, fordi de har vært på min innside.

 

Han ble rasende, kjempelei seg, så rasende igjen. Svarer ikke på spørsmål og har grått masse.

 

Når jeg leser igjennom meldingene i ettertid så ser jeg tydelig at det virker som jeg er "bedre". Men det mener jeg jo ikke! Bare at baby er litt avhengi av meg nå og at det er litt spesielle tilstander...

 

What to do??

 

Anonymous poster hash: cf669...b24

[Anonym bruker]

Hahahhahahaha!!!! Say what??😂

 

Anonymous poster hash: 56343...65b

[Anonym bruker]

Hæ?

 

Har kjæresten din bedt deg slutte å amme?

 

 

Anonymous poster hash: cf14a...b11

[Anonym bruker]

Dette må jo være tull.

 

Selvfølgelig skal man ikke venne av en 3 mnd gammel baby

 

Anonymous poster hash: ef542...6a2

[Anonym bruker]

Men hvorfor snakker dere ikke sammen, i stedet for å melde sinnameldinger til hverandre?

Anonymous poster hash: c3fa3...0df

[Anonym bruker]

Han virker litt sjalu syns jeg. Men en så liten baby skal ikke avventes fra amming om det fungerer godt for dere.

Kan kansje være lurt å få snakket sammen på en skikkelig måte sammen, kommunikasjon via tekstmeldinger er ikke alltid det beste.

 

Håper dere får ordnet opp ☺️

 

Anonymous poster hash: 2d64d...001

[Elina]

Ikke første gang jeg har hørt det. Fedre som mener mor skal slutte å amme og heller gi flaske slik at far også får oppleve denne nærheten. Det finnes andre måter å gi nærhet på.

 

Nå har han blitt pappa så nå må han lære seg å sette babyens behov først! Fortsett med ammingen!

[the amazing spidermamma]

Kan du ikke pumpe og la ham få ansvaret for minst ett av måltidene, da? Et fast et hver dag, sånn at de har en stund som er bare deres, f.eks? Eller la ham ta bleieskiftene om kvelden?

 

Jeg har vanskelig å tro at han faktisk mener at du skal slutte å amme, men han begynner sikkert å føle veldig på at han nå har havnet bakerst i køen når det gjelder oppmerksomhet.

 

Det er en kjempestor omveltning å få barn, og det kan være ganske tøft å oppleve at det plutselig er noen som krever all oppmerksomhet og kjærlighet.

 

Jeg mistenker at du kan slippe til mannen i mye større grad enn du har gjort. På den ene siden sier du at dere er likeverdige, men på den andre ikke. Og det har du rett i på en måte, men det er faktisk bare akkurat ammingen som er den tingen far IKKE kan gjøre.

 

Altfor mange mødre slipper ikke til mannen, og så blir det til at det bare er mamma som er 'bra nok'.

 

Vi var mye mer bevisste på dette med nr 2 (nr 1 var en skikkelig mammadalt, og vi ga etter for det). Mannen begynte tidlig å ta babyen, til tross for protester. Dette har gjort at de fikk et nært forhold tidligere enn han fikk med førstemann. Men mannen måtte jobbe mye mer for dette, jeg kunne liksom bare slenge ut en pupp i ny og ne.

 

Selv om babyen mener at mamma er best, er det faktisk vår jobb som foreldre å lære barnet at det også har flere i livet sitt som bryr seg om det og som elsker det.

[Gjest Antarctica]

Er han helt frisk...?

[Isola&Lille+julegave]

Kan du ikke pumpe og la ham få ansvaret for minst ett av måltidene, da? Et fast et hver dag, sånn at de har en stund som er bare deres, f.eks? Eller la ham ta bleieskiftene om kvelden?

 

Jeg har vanskelig å tro at han faktisk mener at du skal slutte å amme, men han begynner sikkert å føle veldig på at han nå har havnet bakerst i køen når det gjelder oppmerksomhet.

 

Det er en kjempestor omveltning å få barn, og det kan være ganske tøft å oppleve at det plutselig er noen som krever all oppmerksomhet og kjærlighet.

 

Jeg mistenker at du kan slippe til mannen i mye større grad enn du har gjort. På den ene siden sier du at dere er likeverdige, men på den andre ikke. Og det har du rett i på en måte, men det er faktisk bare akkurat ammingen som er den tingen far IKKE kan gjøre.

 

Altfor mange mødre slipper ikke til mannen, og så blir det til at det bare er mamma som er 'bra nok'.

 

Vi var mye mer bevisste på dette med nr 2 (nr 1 var en skikkelig mammadalt, og vi ga etter for det). Mannen begynte tidlig å ta babyen, til tross for protester. Dette har gjort at de fikk et nært forhold tidligere enn han fikk med førstemann. Men mannen måtte jobbe mye mer for dette, jeg kunne liksom bare slenge ut en pupp i ny og ne.

 

Selv om babyen mener at mamma er best, er det faktisk vår jobb som foreldre å lære barnet at det også har flere i livet sitt som bryr seg om det og som elsker det.

Herlighet! Et glimrende eksempel på at likestillingen har gått over stokk og stein! At baby skal lære at ikke bare mamma er best fordi staaakkars pappa får litt mindreverdighetskomplekser?! Baby skal endre spisevaner for at "stakkars" pappa ikke skal føøøøle seg så utenfor...?! Det er ikke "bare" å pumpe og gi flaske. Mange klarer ikke å få til å pumpe, og mange babyer vil ikke ha flaske! Voksne mannfolk må for pokker lære seg å sette barnet først! Ikke sine egne følelser og behov!

Dagens likeverdige foreldreskap frarøver mor sin biologiske plass i forhold til barnet. Det undergraver den viktige oppgaven mor har i barnets tidlige fase i livet. Det er klart at også far er viktig, men ikke før litt senere i barnets liv. Far og barn har en hel barndom å bygge relasjonen på. Hvorfor man på død og liv skal frata mors viktige plass i denne første tiden i barnets liv, kan jeg bare ikke forstå!

Det er så feil det bare kan få blitt!!

[Anonym bruker]

Jeg klarte aldri å pumpe ut noe særlig med melk, selv om jeg hadde nok mat i puppene.

 

Men man får kjempegod kontakt med baby på stellebordet. En kamerat tok nesten all bleieskiftet pga det. Så lenge baby bare får morsmelk så er jo ikke bleieskift så ekkelt, heller.

 

Anonymous poster hash: b9423...dc7

[skjotta]

Herlighet! Et glimrende eksempel på at likestillingen har gått over stokk og stein! At baby skal lære at ikke bare mamma er best fordi staaakkars pappa får litt mindreverdighetskomplekser?! Baby skal endre spisevaner for at "stakkars" pappa ikke skal føøøøle seg så utenfor...?! Det er ikke "bare" å pumpe og gi flaske. Mange klarer ikke å få til å pumpe, og mange babyer vil ikke ha flaske! Voksne mannfolk må for pokker lære seg å sette barnet først! Ikke sine egne følelser og behov!

Dagens likeverdige foreldreskap frarøver mor sin biologiske plass i forhold til barnet. Det undergraver den viktige oppgaven mor har i barnets tidlige fase i livet. Det er klart at også far er viktig, men ikke før litt senere i barnets liv. Far og barn har en hel barndom å bygge relasjonen på. Hvorfor man på død og liv skal frata mors viktige plass i denne første tiden i barnets liv, kan jeg bare ikke forstå!

Det er så feil det bare kan få blitt!!

Og så får vi se hundreogørten tråder og hvor kjedelig det er at faren ikke engasjerer seg i barna, at han aldri skifter bleier etter tar dem med ut på noe...

 

For når babytiden er over, da skal det være likestilling da!

[Anonym bruker]

Men, da antar jeg at det er far som blir den ansvarlige for å rense og vaske flasker, se til at det er klart for nattmating, passer på at det alltid er flasker med på tur...?

 

Hvorfor gjøre babytilværelsen vanskeligere for alle parter en man må? Nå tar babyen brystet. De trenger ikke tenke på sterilisering av flasker, oppvarming til riktig temperatur, at de skal ha med nok... De har alt dette i brystet til mor.

 

Jeg tror nok at alle flaskemammaer vil være enig med meg at så lenge ammingen fungerer så er det definitivt det enkleste...

 

Anonymous poster hash: 20e49...d36

[Anonym bruker]

Herlighet! Et glimrende eksempel på at likestillingen har gått over stokk og stein! At baby skal lære at ikke bare mamma er best fordi staaakkars pappa får litt mindreverdighetskomplekser?! Baby skal endre spisevaner for at "stakkars" pappa ikke skal føøøøle seg så utenfor...?! Det er ikke "bare" å pumpe og gi flaske. Mange klarer ikke å få til å pumpe, og mange babyer vil ikke ha flaske! Voksne mannfolk må for pokker lære seg å sette barnet først! Ikke sine egne følelser og behov!

Dagens likeverdige foreldreskap frarøver mor sin biologiske plass i forhold til barnet. Det undergraver den viktige oppgaven mor har i barnets tidlige fase i livet. Det er klart at også far er viktig, men ikke før litt senere i barnets liv. Far og barn har en hel barndom å bygge relasjonen på. Hvorfor man på død og liv skal frata mors viktige plass i denne første tiden i barnets liv, kan jeg bare ikke forstå!

Det er så feil det bare kan få blitt!!

Jeg er så enig med deg!!!! Blir så provosert.

Er så mange måter å gi omsorg og nærhet utenom å gi baby melk.

 

Anonymous poster hash: 0be81...baf

[Ooops I did it AGAIN]

Og så får vi se hundreogørten tråder og hvor kjedelig det er at faren ikke engasjerer seg i barna, at han aldri skifter bleier etter tar dem med ut på noe...

For når babytiden er over, da skal det være likestilling da!

Det er da tusen andre ting faren kan gjøre. Å amme ungene er det kun mor som kan, får da være grenser for 'likestilling'.

Skal han ikke skifte bleier selv om han ikke gir ungen met, liksom.

[Anonym bruker]

Fikk dere barn tidlig ? Høres ut som verdens mest barnslige krangel spør du meg

 

Anonymous poster hash: cc0c1...b87

[soleia]

Det var temmeleg spesiellt.  Far har nok fått sjokk av den store omveltinga, og at han no har hamna litt i bakleksa.

Det viktigaste de gjer no er å snakke saman, og vere åpne mot kvarandre.  Du kan byrje med å be om unnskyldning for at du svara han dårleg i ei opprørt sinnstilstand, og at du ikkje meinte at du er betre enn han, men at det sjølvsagt ikkje er aktuellt å avvenne frå amminga enno, sidan det er det beste for babyen.

Kan hende kan de sjå på om pappaen kan få meir ansvar for babyen, og tillit frå deg om at han klarar det på sin eigen måte.  Det er av og til litt vanskeleg for mor å gje frå seg seg ansvaret og godta at pappaen løyser oppgåver på ein annan (og ikkje alltid like smidig) måte enn mor.  Eg har iallefall måtta stå med hendene hardt samanfletta på ryggen og munnen attknipen for å ikkje komme med kommentarar når far skulle stelle babyen.  (men litt glapp nok ut likevel, om du spør mannen)

Mannen her hadde alltid ei god kosestund med baby då han kom frå jobb, medan eg fekk gjort litt husarbeid ol.  Han var og god på kveldsstell og leggerutiner.

 

-og i framtidige diskusjonar, så hadde eg tona ned dette med "mors privilegie" og at far ikkje kan likestillast med mor fordi babyen har vore inni deg.  Far har og ei viktig og god rolle overfor babyen, og endå større etter kvart som barnet veks til, og det er godt å vere to om ansvaret, og som diskusjonspartnarar om korleis ein skal løyse små og store problem.  Det positive i situasjonen er jo at far verkar å vere veldig engasjert i babyen

Endret 2. april 2016 av soleia

[skjotta]

Det er da tusen andre ting faren kan gjøre. Å amme ungene er det kun mor som kan, får da være grenser for 'likestilling'.

Skal han ikke skifte bleier selv om han ikke gir ungen met, liksom.

Jeg vet liksom ikke, men forventer du at far skal få samme tilknytning til barnet som mor dersom han stenges ute fra den koselige delen av babytiden og kun tillates å skifte bleier?

 

Jeg synes ikke mor skal slutte å amme, men å gjøre et iherdig forsøk på å pumpe slik at far for eksempel kan gi litt nattmat elle ta baby om morgenen gagner jo begge parter? Og ikke minst får far og barn knyttet sterkere bånd.

 

Her har far tatt stor del også i måltider når barna var babyer, og første ble fullammet til hun var drøye 6 mnd. Jeg pumpet etter hvert måltid og han gav flaske innimellom (og mens han gav flaske kunne jeg og pumpe, da utdrivningsfasen ble sparket i gang av at hun drakk av flaske) det har definitivt ikke skadet båndet mellom hverken far og barn eller mellom mor og barn at vi har delt på alle oppgavene.

[Anonym bruker]

Jeg vet liksom ikke, men forventer du at far skal få samme tilknytning til barnet som mor dersom han stenges ute fra den koselige delen av babytiden og kun tillates å skifte bleier?

 

Jeg synes ikke mor skal slutte å amme, men å gjøre et iherdig forsøk på å pumpe slik at far for eksempel kan gi litt nattmat elle ta baby om morgenen gagner jo begge parter? Og ikke minst får far og barn knyttet sterkere bånd.

 

Her har far tatt stor del også i måltider når barna var babyer, og første ble fullammet til hun var drøye 6 mnd. Jeg pumpet etter hvert måltid og han gav flaske innimellom (og mens han gav flaske kunne jeg og pumpe, da utdrivningsfasen ble sparket i gang av at hun drakk av flaske) det har definitivt ikke skadet båndet mellom hverken far og barn eller mellom mor og barn at vi har delt på alle oppgavene.

Ingen av mine to barn fikk flaske de to første månedene. Mannen min søyt ikke en eneste gang over dette, tvert imot ga han meg masse skryt for innsatsen.

Jaggu klarte han å knytte sterke bånd til begge to også.

 

Hadde mannen min syti og pressa meg til å pumpe midt i den verste kaotiske babytiden med såre brystvorter og minimalt med søvn så hadde han fått høre det noe så ettertrykkelig.

 

Anonymous poster hash: a1bbc...492

[Anonym bruker]

Ingen av mine to barn fikk flaske de to første månedene. Mannen min søyt ikke en eneste gang over dette, tvert imot ga han meg masse skryt for innsatsen.

Jaggu klarte han å knytte sterke bånd til begge to også.

 

Hadde mannen min syti og pressa meg til å pumpe midt i den verste kaotiske babytiden med såre brystvorter og minimalt med søvn så hadde han fått høre det noe så ettertrykkelig.

 

Anonymous poster hash: a1bbc...492

Mente de første seks månedene.

 

Anonymous poster hash: a1bbc...492

[Anonym bruker]

Det er her jeg tror likestillingen har gått for langt. Om pappaen virkelig skulle ha hatt likestilling får de gå til lege og be om hormonstimulering eller pumpe! De har også melkekjertler, og kan med pumping også produsere melk.

 

Her har mannen fått gitt flaske når vi likevel måtte pumpe etter måltidene når førstemann var sugesvak, men han har minst like god kontakt med andremann som ikke har fått flaske i løp av sine 11 måneder.

 

Det er mye kos man kan gi uten at det må være mat.

 

Anonymous poster hash: e2b41...55d

[the amazing spidermamma]

Herlighet! Et glimrende eksempel på at likestillingen har gått over stokk og stein! At baby skal lære at ikke bare mamma er best fordi staaakkars pappa får litt mindreverdighetskomplekser?! Baby skal endre spisevaner for at "stakkars" pappa ikke skal føøøøle seg så utenfor...?! Det er ikke "bare" å pumpe og gi flaske. Mange klarer ikke å få til å pumpe, og mange babyer vil ikke ha flaske! Voksne mannfolk må for pokker lære seg å sette barnet først! Ikke sine egne følelser og behov!

Dagens likeverdige foreldreskap frarøver mor sin biologiske plass i forhold til barnet. Det undergraver den viktige oppgaven mor har i barnets tidlige fase i livet. Det er klart at også far er viktig, men ikke før litt senere i barnets liv. Far og barn har en hel barndom å bygge relasjonen på. Hvorfor man på død og liv skal frata mors viktige plass i denne første tiden i barnets liv, kan jeg bare ikke forstå!

Det er så feil det bare kan få blitt!!

Du misforstår fullstendig. Eller sannsynligvis med vilje. Babyen har godt av å lære at den har flere omsorgspersoner i livet sitt. Ikke for far sin skyld, men for babyen sin skyld.

 

Hvorfor så sint? Jeg foreslo å gi ett måltid med flaske. Det kan faktisk være en kjærkommen pause for mor også, det. Kan ikke se hvordan dette skal kunne undergrave noe som helst.

[Anonym bruker]

Jeg vet liksom ikke, men forventer du at far skal få samme tilknytning til barnet som mor dersom han stenges ute fra den koselige delen av babytiden og kun tillates å skifte bleier?

 

Jeg synes ikke mor skal slutte å amme, men å gjøre et iherdig forsøk på å pumpe slik at far for eksempel kan gi litt nattmat elle ta baby om morgenen gagner jo begge parter? Og ikke minst får far og barn knyttet sterkere bånd.

 

Her har far tatt stor del også i måltider når barna var babyer, og første ble fullammet til hun var drøye 6 mnd. Jeg pumpet etter hvert måltid og han gav flaske innimellom (og mens han gav flaske kunne jeg og pumpe, da utdrivningsfasen ble sparket i gang av at hun drakk av flaske) det har definitivt ikke skadet båndet mellom hverken far og barn eller mellom mor og barn at vi har delt på alle oppgavene.

Jeg mener at far kan gjøre absolutt alt annet enn å amme.

Han kan kose, bære, dulle, synge, trille, legge, stå opp med, hjelpe til på dag og natt med alt som å være foreldre medfører. Men å amme er mors domene, og aldri i verden om jeg hadde pumpet for at far skal gi flaske om jeg er hjemme. Forøvrig har jeg aldri fått til å pumpe, ammingen har vært kronglete nok.

 

Så pålegg ikke mødre en tilleggsbelastning for å dulle med far også.

 

Kjenner jeg blir utrolig provosert over slike tåpelige forslag!

 

Anonymous poster hash: f06fe...61b

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg mener at far kan gjøre absolutt alt annet enn å amme.

Han kan kose, bære, dulle, synge, trille, legge, stå opp med, hjelpe til på dag og natt med alt som å være foreldre medfører. Men å amme er mors domene, og aldri i verden om jeg hadde pumpet for at far skal gi flaske om jeg er hjemme. Forøvrig har jeg aldri fått til å pumpe, ammingen har vært kronglete nok.

 

Så pålegg ikke mødre en tilleggsbelastning for å dulle med far også.

 

Kjenner jeg blir utrolig provosert over slike tåpelige forslag!

 

Anonymous poster hash: f06fe...61b

Ikke meningen å være anonym

[*Miss Marple*]

Jeg vet liksom ikke, men forventer du at far skal få samme tilknytning til barnet som mor dersom han stenges ute fra den koselige delen av babytiden og kun tillates å skifte bleier?

 

Jeg synes ikke mor skal slutte å amme, men å gjøre et iherdig forsøk på å pumpe slik at far for eksempel kan gi litt nattmat elle ta baby om morgenen gagner jo begge parter? Og ikke minst får far og barn knyttet sterkere bånd.

 

Her har far tatt stor del også i måltider når barna var babyer, og første ble fullammet til hun var drøye 6 mnd. Jeg pumpet etter hvert måltid og han gav flaske innimellom (og mens han gav flaske kunne jeg og pumpe, da utdrivningsfasen ble sparket i gang av at hun drakk av flaske) det har definitivt ikke skadet båndet mellom hverken far og barn eller mellom mor og barn at vi har delt på alle oppgavene.

Det er ikke meg du diskuterer med over her, men ja, jeg forventet (og har erfart) at far får like god tilknytning som meg til tross for at to av tre barn ble fullammet. Ikke de første månedene, selvsagt, da er mor (som regel) i en særstilling, men etterhvert som de vokste til ble det like naturlig for dem å ty til pappa som til meg hvis de trengte noe.

 

Det er da så mange andre måter å ha nærhet på enn å amme. Hos oss har det vært pappa som har tatt stell, bading, rapen eller rett og slett bare kost med baby på brystkassen når han var hjemme.

 

Likestilling og fars behov for å være viktig må ikke gå ut over de basale behovene en liten baby har.