Er jentemammaer litt "redd" for smågutter?

[Anonym bruker]

Vi har en herlig gutt på tre og ei herlig jente på 1,5. Gutten er lik meg utadvendt, syngende, tenkende, følsom, gråter lett og sier 40 ganger om dagen at han elsker meg. Hsn er vilter i form av sang, prating, og motorisk aktiv.

 

Jenta er ei go jente som tuller og musser men er mer vrien å få til å kose, hun er mer stille og har satt seg å lekt alene fra 6 mnd. Hun kan sitte lenge i egen fred og ro. Faren er veldig rolig.

Hun er likevel mye mer tøff enn sin bror, mer vilje sterk, kan godt finne på å rope nei bror når han ikke engang er i nærheten. Hun synger elsker ksptein sabeltann og synes det er vanskelig å akseptere at hun bare er et år når hun tror hun kan gjøre det samme som sin bror.

 

Det jeg vil frem til er at i disse førforståelsen ville man tenkt st jenta var mer gutt og omvendt. De er slike fordi de arvet flere typiske tegn fra oss foreldrene uavhengig av deres kjønn. Og at de er så tett påvirker at hun er tøffere enn han som var først både med mer usikre foreldre og at han var alene.

Dette tenker iallfall vi

 

 

Anonymous poster hash: daf4f...77e

[<3 mine søte små<3]

De tenker vel hvis de fikk velge så tar de det som de har mest erfaring med?

[Anonym bruker]

Hæ? Hva slags jenter er det du har i omgangskretsen?! Jentene mine løper, herjer og klatrer i det som klatres i kan, og til tider kan de også være ganske så høylytte også Kan det være at du kun treffer disse jentene i "besøkssituasjoner", og ikke hjemme i deres rette element? Jentene mine er ihvertfall både sterke og aktive, og slettes ingen skjøre pyntedukker! Prinsesser på utsiden, men sjørøver på innsiden

 

 

Anonymous poster hash: a6d11...1d4

Det kan godt være at jeg har truffet på akkurat den type jenter, ja. Både familie og venners barn. Har møtt dem i flere settinger opp igjennom årene. Er jo fullstendig klar over at ikke alle jenter er slik, jeg var jo ikke slik selv. Prøver å poengtere at som mamma til ett kjønn, så kan man oppleve det andre kjønnet som uvant. Jeg vet at noen jentemammer kan oppleve gutter som bråkete og aktive. Og andre veien kan guttemammaer oppleve jenter som mer forsiktige. Tenker det er naturlig, og har ingenting med fordommer å gjøre (som noen bemerker).

 

Anonymous poster hash: f9070...f26