Dette med trassalder...

[Gjest Antarctica]

Som sagt, de som trenger supernannytricks, men som ikke er så interessert i barn, får ikke mer utav det enn som så. Mens de andre finner sikkert ut en hel del om hvordan de kan endre SEG SELV i prosessen.

 

Dette skrev du i innlegg #21, Pashla. Du antyder at jeg ikke er så interessert i barn. ??? Jeg kan fortelle deg at det er rimelig provoserende å få, og hadde noen sagt det til deg, tør jeg påstå at du hadde blitt ganske irritert selv.

Jeg gidder ikke å diskutere dette med deg. Jeg konkluderer bare med at du egentlig ikke vet hva du snakker om.

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

Nei, jeg vet ikke hvorfor du føler deg så innmari truffet av et innlegg som ikke var dirigert til deg.

 

Men jeg vet ganske mye om trass. Og at det som funker best er at de voksne klarer å være tilpasningsdyktige og endre sine forutinntatte ideer.

 

Du vet, selv om du føler deg truffet er det ikke sikkert noen prøver å ramme deg.

[Anonym bruker]

Du gjør helt rett, tenker jeg. Men du trenger ikke være på hugget resten av livet det gir seg nok innenfor et år. Mye går jo på rutine etter hvert.

 

 

Trassalder er ingen aldergrense på. Det kan vare lenge og den kan være i 15 år alder. Det går på kor trass ditt barn er uansett kor rett ein behandler det så vil dei alltid prøve og noen er tøffere og har kjeften på rett plass. 

 

Anonymous poster hash: d6b11...acc

[Anonym bruker]

Du gjør helt rett, tenker jeg. Men du trenger ikke være på hugget resten av livet 😁 det gir seg nok innenfor et år. Mye går jo på rutine etter hvert.

Hehe, godt å høre takk for svar til tross for så mye skrivefeil at jeg nesten ikke skjønte hva jeg selv hadde skrevet :-O

 

Anonymous poster hash: 996a4...c60

[Modesty Blaise.]

Tråden er moderert grunnet personangrep og sitering av dette. Oppfordrer dere til å diskutere sak, og ikke enkeltpersoner.

 

Modesty Blaise, moderator

[Anonym bruker]

Jeg blir faktisk ganske så provosert når det antydes at jeg er en dårlig forelder fordi barnet mitt trasser. Du snakker om det store bildet, pashla, og om supernannytriks, akkurat som om jeg er for lat til å i det hele tatt prøve å oppdra barnet mitt. Hvordan kan det være min skyld at femåringen knuser sykkelhjelmen sin med vilje fordi sykkelen står feil på gårdsplassen? Når jeg spør toåringen hva han vil drikke, melk eller biola, og han svarer som han gjør, hva har jeg gjort galt tidligere da?

Jeg har to temperamentsfulle barn. Men jeg har også en som er rolig som dagen er lang, og som bare observerer de andre uten å lage noe nummer.

 

Selv var jeg som han da jeg var liten, mens lillesøsteren min knuste og ødela både det ene og det andre i trassanfallene sine. Mamma og pappa behandlet oss likt for det. Nei, jeg mener det meste er genetisk, individuelt. Og så får man bare stå i stormen når det raser som verst. Det går over. Etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 45a3a...fa8

Det er jo synd at du blir provosert over noe som ikke var tilsiktet deg til å begynne med.

 

Det kan se ut som om du har rett angående det genetiske.

 

Anonymous poster hash: ead43...374

[Anonym bruker]

Joda, mye kan forhindres med å være i forkant osv. Men noen barn har også et større temperament enn andre. Har møtt maaaange barn gjennom jobb og har to egne. Noen tar beskjeder tvert og er runde i kantene. Andre trenger sammebeskjed mange ganger.

 

Selv har jeg to hissigpropper. Heldigvis har den største modnet litt, så har da blitt en nokså fin gutt. Den andre jobbes det med kan du si. Han er ett år, og roper og skriker.

 

Anonymous poster hash: c0179...33d